6 Lønn og lønnskostnader

I dette vedlegget beskrives sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader og utviklingen i disse, jf. omtale i Holden IV-utvalgets utredning NOU 2023: 30.

Begreper

Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid, sluttvederlag og opsjoner knyttet til individuelle avtaler. Lønn utbetalt under sykdom, permisjon eller permittering inngår imidlertid ikke. Feriepenger føres til året de er påløpt.

Lønnskostnadene er summen av direkte og indirekte lønnskostnader. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, permisjoner mv. som arbeidsgiver er forpliktet til å finansiere) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonskostnader). I tabellene i dette vedlegget vises lønnskostnader regnet per årsverk, se definisjon av årsverk i nasjonalregnskapet i vedlegg 2.

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 8, utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Antall utførte timeverk inkluderer overtid, mens fravær som ferie, permisjon og sykefravær holdes utenom. Dersom sykefravær i arbeidsgiverperioden øker, vil det trekke opp timelønnskostnadene. Tilsvarende vil mer permanente endringer i arbeidstids- og feriebestemmelser påvirke timelønnskostnadene. Arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger er, i tillegg til arbeidstid, av størst betydning for forskjellen mellom lønn og lønnskostnad per utførte timeverk.

Nærmere om sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn (påløpt)

T.o.m. 2021 utarbeidet nasjonalregnskapet påløpt årslønn etter næring. Årslønnen i nasjonalregnskapet omfattet da avtalt lønn med faste tillegg inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke var inkludert. For en lønnstaker er dette lønnen en normalt vil motta i løpet av kalenderåret hvis det arbeides fulltid uten fravær og betalt overtid.

Etter 2021 har påløpt årslønn bare blitt beregnet samlet for alle næringer, og basert på korrigering av utbetalt årslønn i forhold til når etterbetalinger påløper, se vedlegg 2. Gitt denne metodeendringen, er ikke lenger den påløpte årslønnen direkte sammenlignbar med nasjonalregnskapets lønn- og lønnskostnader per årsverk. Dette har å gjøre med at populasjonen bak tallene har noe ulik definisjon, blant annet inkluderes rekrutter i førstegangstjeneste som lønnsmottakere i nasjonalregnskapet, mens disse ikke inngår i beregningen av utbetalt årslønn. Samlet sett omfatter nasjonalregnskapet i overkant av 100 000 flere årsverk enn lønnsstatistikken (heltidsekvivalente) i 2025. Om lag en tredel av disse ligger i offentlig administrasjon og forsvar. Andre næringsgrupperinger med avvik er varehandel, overnatting og servering, samt helse- og sosialtjenester (inkludert offentlig drift av helse- og sosialtjenester). Følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

• endringer i overtid

• endringer i sykefravær

• endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

• endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader

• endret sats for feriepenger

• forskjeller i populasjon

Tabell 6.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk i Norge siden 2015. I 2025 var forskjellen knyttet til avviklingen av den midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften dette året, men også reduksjon i pensjonskostnader spilte inn. Antall virkedager var uendret fra året før. Tallene for 2024 og 2025 er imidlertid beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader bygger på et foreløpig kildemateriale.

Utviklingen i lønn og lønnskostnader per årsverk i 2025

Tabell 6.3 og 6.4 viser henholdsvis nivå og prosentvis vekst fra året før i lønn og lønnskostnader per årsverk samlet for alle næringer og for utvalgte næringer slik det framkommer i nasjonalregnskapet. Påløpt årslønn slik den ble beregnet i nasjonalregnskapet vises t.o.m. med 2021. Som sammenligningsgrunnlag vises også påløpt årslønn beregnet etter ny metode samlet for alle næringer, mens utbetalt årslønn er lagt inn for de respektive næringene. Tallene for utbetalt årslønn i statsforvaltningen er påvirket av at lønnsoppgjøret i staten for 2024, som endte i konflikt, ikke er inkludert i tallgrunnlaget for 2024, men i tallgrunnlaget for 2025. I tallene for påløpt årslønn, lønn og lønnskostnader per årsverk er oppgjøret innarbeidet i tallene for 2024. Dette bidrar til avvik mellom vekst i utbetalt årslønn og lønnsbegrepene i nasjonalregnskapet for årene 2024 og 2025. Når vi sammenlikner veksten i utbetalt årslønn og lønn per årsverk finner vi også mindre forskjeller innenfor næringer i markedsrettet virksomhet. Av områdene som er omfattet av tabellene framkommer det at veksten i lønn per årsverk i 2025 var lavere enn veksten i utbetalt årslønn i samtlige områder med unntak av overnatting og servering, der veksten i lønn per årsverk var størst. For kommuneforvaltningen var veksten i utbetalt årslønn og lønn per årsverk identisk. Avvikene kan delvis forklares med at lønn per årsverk følger prinsippene i nasjonalregnskapet, at populasjonen er litt forskjellig, og at veksten påvirkes av endringer i for eksempel overtid, sykefravær og permisjoner.

Veksten i lønnskostnader per årsverk utvikler seg gjennomgående i takt med veksten i lønn per årsverk. Avviklingen i 2025 av den midlertidige arbeidsgiveravgiften som ble innført for lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023, og som ble videreført for 2024 for lønnsinntekter over 850 000 kroner, bidro til at lønnskostnader per årsverk vokste mindre enn lønn per årsverk dette året. Tabell 6.4 viser også gjennomsnittlig vekst over den siste ti-årsperioden. Den viser at det er forholdsvis liten forskjell på veksten i de tre lønnsbegrepene. Forskjellene fra år til år, som kan være forholdsvis store, jevnes dermed noe ut over tid.

I tabell 6.5 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt for 2025 utgjorde lønnen 79 prosent, arbeidsgiveravgiften i overkant av 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I industrien utgjorde lønnen 80,5 prosent og pensjonskostnadene mv. 8,1 prosent i 2025. I offentlig forvaltning utgjorde lønnen 75,8 prosent av samlede lønnskostnader, og pensjonskostnader mv. 13,1 prosent. I alle områder med unntak av statsforvaltningen var andelen til pensjonskostnader noe høyere i slutten enn i begynnelsen av den siste tiårsperioden.

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

I figur 6.1 sammenlignes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Lønn per årsverk i offentlig forvaltning relativt til industrien var 87,6 prosent i 2025, litt lavere enn i 2024. Til sammenlikning utgjorde lønn per årsverk i 2016 også 87,6 prosent av industriens. Det relative forholdet er altså uendret fra 10 år tilbake. Regnet per timeverk var offentlig forvaltnings lønn 96 prosent av lønnen i industrien i 2025, 0,2 prosentpoeng lavere enn året før. Både lønn per årsverk og lønn per timeverk i offentlig forvaltning økte marginalt mindre enn i industrien fra 2024 til 2025.

En tilsvarende sammenligning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 6.2. Lønnskostnader per timeverk har vært litt høyere i offentlig forvaltning enn i industrien etter 2016. Den relative forskjellen avtok noe i 2025, men offentlig forvaltning ligger fortsatt klart over industrien. Regnet per årsverk, utgjorde lønnskostnadene i forvaltningen 93 prosent av industriens lønnskostnader i 2025. Andelen har steget med 0,5 prosentpoeng siden 2016.