1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene

• For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2024 til 2025 til 4,7 prosent.

• Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 5,2 prosent, mens rammen ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. Årslønnsveksten er beregnet til 4,9 prosent for industriarbeidere og til 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien er trukket opp av sammensetningseffekter og høy vekst i uregelmessige tillegg i Industrioverenskomsten – Verksted, jf. boks 1.1.

• Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. I helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 4,3 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 4,5 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 4,8 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 4,6 prosent.

• Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2026 til 1,3 prosent for industriarbeidere, 1,6 prosent for industrifunksjonærer og 1,5 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,2 prosent. I Spekter-området er overhenget beregnet til 0,9 prosent i helseforetakene og til 1,1 prosent i virksomheter utenom helseforetakene. Overhenget til 2026 er beregnet til 1,7 prosent for ansatte i staten, og 1,1 prosent for ansatte i kommunene.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2024 til 2025, samt lønnsoverhenget til 2026 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2025 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2025 gis i vedlegg 1.

1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2024 til 2025 er beregnet til 4,9 prosent for industriarbeidere og 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 5,2 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagsrammen anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 4,3 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 4,5 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 4,8 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 4,6 prosent.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2024 til 2025 til 4,7 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (for noen områder er det basert på heltidsansatte) i 2024 og 2025 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 59 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2025.

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.

Tabell 1.1 viser årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene gjennom den siste ti-års perioden. I tabell 1.2 og figur 1.1 ses dette i sammenheng med frontfagsrammen. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.

¹ Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.

² Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.

³ Finanstjenester inngår fra og med 2024 i tallgrunnlaget for funksjonærer i NHO totalt. Årslønnsvekst for finanstjenester inngår derfor ikke i figur 1.1 etter 2023.

Figur 1.2 viser den gjennomsnittlig årslønnsvekst i ulike forhandlingsområder i perioden etter Holden III-utvalget utredning i 2013. Industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO i forståelse med LO, og den samlede lønnsveksten i perioden har vært relativt lik på tvers av brede grupper.

¹ Geometrisk gjennomsnitt

Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Et eksempel på en slik endring som påvirker tallene er at andelen heltidsansatte unge (under 25 år) i Virke varehandel har falt fra 13,6 prosent i 2013 til 5,6 prosent i 2023. Alt annet likt vil færre unge (med lavere lønn) trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. Sammensetningseffekter i lønn etter næringsgruppe, basert på lønnsstatistikken fra SSB, belyses i tabell 4.21 i vedlegg 4. Sammensetningseffekter basert på lønnsstatistikken omtales også kort i kapittel 2.

Betydningen av sammensetningseffekter kan også illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. Fra 2024 til 2025 økte andelen årsverk med funksjonærer relativt til arbeidere i industrien. Fordi funksjonærer har et høyere lønnsnivå enn arbeidere, bidro endringen til at lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området ble høyere enn veksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg. Se også boks 1.1 og avsnitt 1.3.4.

Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i mellomoppgjøret i 2025 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2021 til 2025 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For alle forhandlingsområdene betyr lønnsglidningen normalt mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2026 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.

Det framgår av tabell 1.3 at det gjennomgående er privat sektor som har høyest lønnsglidning. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Boks 1.1 Sammensetningseffekter og andre spesielle forhold som påvirker årslønnsveksten i forhandlingsområder

Utvalget omtaler i denne boksen det som i hovedsak er enkelte typer sammensetningseffekter i årslønnsveksten i store forhandlingsområder de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er slike effekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.

Utgangspunktet for sammensetningseffekter er at lønnsveksten måles som veksten i gjennomsnittlig lønnsnivå og at ulike grupper har et forskjellig lønnsnivå, samtidig som vekten mellom gruppene endres.

For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av næringsgruppene påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,3 prosentpoeng årlig i det siste tiåret. I 2025 trekkes veksten opp med 0,3 prosentpoeng. Industrifunksjonærene har en beregnet årslønnsvekst på 4,9 prosent i 2025. Høyere utbetaling av bonuser bidro til å øke veksten med 0,3 prosentpoeng.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter har endret sammensetning av tariffavtaleområdene det siste tiåret påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,2 prosentpoeng per år. I 2025 bidrar endringer i sammensetningen av tariffavtaleområdene til å trekke opp veksten med 0,1 prosentpoeng. I 2025 har industriarbeidere en beregnet årslønnsvekst på 4,9 prosent. Uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng.

Industrifunksjonærene har et høyere lønnsnivå enn industriarbeiderne, og hvis det blir relativt flere funksjonærer trekker det samlet lønnsnivå i industrien opp, og motsatt. Slike sammensetningseffekter kan medføre at lønnsveksten for industrien samlet i NHO blir lavere eller høyere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg, som omtalt i avsnitt 1.2. Både i 2016, 2017 og 2018 førte endret sammensetning til at lønnsveksten for gruppene under ett var lavere enn lønnsveksten for hver av gruppene. I 2020 førte endret sammensetning av gruppene til at veksten ble høyere enn for gruppene hver for seg. Fra 2024 til 2025 økte andelen årsverk med funksjonærer relativt til arbeidere i industrien. Det bidro til at lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området ble høyere enn veksten for de to gruppene hver for seg. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO er beregnet til 5,2 prosent i 2025. Lønnsveksten ville blitt 4,7 prosent for industrien samlet dersom årsverkene for hver enkelt av næringene for funksjonærene og hver enkelt av tariffavtalene for arbeiderne var lik i 2024 som i 2025 og at følgelig også at årsverkene totalt for de to gruppene var lik i 2024 som i 2025. Figur 1.3 viser avviket mellom lønnsveksten for industrien samlet og veksten dersom årsverkene er uendret fra et år til det neste, vist som samlet bidrag. Dette avviket kan dekomponeres i to. Endring i andel årsverk mellom arbeidere og funksjonærer fra et år til det neste bidrar til det ene, endring av sammensetningen av årsverk mellom de ulike tariffavtalene for arbeiderne og de ulike næringene for funksjonærene bidrar til det andre.

Kilde: NHO

For Industrioverenskomsten -Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2025 beregnet til 5,3 prosent. Økte bonusutbetalinger og uregelmessige tillegg trakk årsveksten opp med til sammen 1,0 prosentpoeng, hvorav økt bonus trakk veksten opp med 0,1 prosentpoeng og økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,9 prosentpoeng. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet i 2025 og økt bruk av skiftarbeid.

Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området har variert noe fra år til år, blant annet som følge av endringer i sammensetningen av lønnstakerne og variasjoner i bonusutbetalinger. I 2021 var årslønnsveksten 1,9 prosent, og bonus trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 1,0 prosentpoeng. I 2022 var årslønnsveksten 6,1 prosent, der bonus trakk veksten opp med 2,7 prosentpoeng og uregelmessige tillegg ytterligere opp med 0,3 prosentpoeng. I 2023 var årslønnsveksten 5,2 prosent, der bonus trakk veksten opp med 0,5 prosentpoeng og uregelmessige tillegg bidro med 0,5 prosentpoeng. I 2024 er årslønnsveksten beregnet til 3,9 prosent og lavere utbetaling av bonus trakk veksten ned med 1,7 prosentpoeng og lavere uregelmessige tillegg trakk veksten ytterligere ned med 0,8 prosentpoeng. I 2025 er årslønnsveksten beregnet til 4,9 prosent, hvor uregelmessige tillegg dro ned lønnsveksten med 0,1 prosentpoeng.

Riksavtalen – Hotell og restaurant, har en beregnet årslønnsvekst på 3,7 prosent. Det er beregnet en årslønnsvekst for ansatte som er med i tilsvarende måneder begge år i 2024 og 2025 (identiske) på 5,0 prosent. De identiske utgjør om lag 60 prosent av totalt ansatte i 2025.

I Virke-bedrifter i varehandelen bidro endret alderssammensetning med færre unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten opp fra 2014 til 2023. Sammensetningseffekter, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I 2021 trakk økte bonusutbetalinger opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med ¼ prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2021 bidro også til å heve gjennomsnittslønnen med ¼ prosentpoeng. I 2023 trakk lavere bonusutbetalinger årslønnsveksten ned med 1,1 prosentpoeng, mens lavere andel unge samt økte uregelmessige tillegg bidro til å trekke lønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng hver. Økte bonusutbetalinger og økte uregelmessige tillegg trakk lønnsveksten opp hhv 0,2 prosentpoeng og 0,1 prosentpoeng i 2024, mens endret sammensetning fra engroshandel til detaljhandel trekker ned med 0,1 prosentpoeng. I 2025 trakk økt bonus og uregelmessige tillegg samlet opp 0,4 prosentpoeng.

Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet var 4,8 prosent fra 2024 til 2025. Årslønnsveksten uten endring i faste og variable tillegg var 4,4 prosent.

Lønnsveksten i kommunesektoren påvirkes hvert år blant annet av endringer i kompetanse-, ansiennitets- og alderssammensetningen. For første gang på mange år var det i 2025 nedgang i antall årsverk i kommunesektoren. Endret kompetansesammensetning trakk i 2025 lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, med 0,4 prosentpoeng for undervisningsansatte og med 0,2 prosentpoeng for øvrige ansatte. Av dette utgjorde reduksjon i stillingene 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning, 6572 Assistent og 7210 Renholder 0,1 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte og 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte. Endret alderssammensetning trekker normalt lønnsveksten ned, men bidro i 2025 til høyere lønnsvekst.

Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av endringer i kompetansesammensetningen i sykehusene. Andelen ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad (hovedsakelig leger) er økt fra ca. 20 prosent i 2016 til ca. 26 prosent i 2025. Samtidig er andelen ansatte med grunnskoleutdanning og fagutdanning redusert (hovedsakelig helsefagarbeidere) fra ca. 24 prosent i 2016 til ca. 22 prosent i 2025. Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad har isolert sett ikke hatt høyere lønnsvekst enn alle ansatte, men har et gjennomsnittlig lønnsnivå som er 37,8 prosent over gjennomsnittet for alle ansatte. En høyere andel med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad har derfor økt gjennomsnittslønnen for alle ansatte over tid.

1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2024 til 2025. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av mellomoppgjøret i 2025, og av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.

1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 4,9 prosent fra 2024 til 2025, mot 5,7 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 1,3 prosentpoeng i årslønnsveksten, mens overhenget inn i 2025 var 1,6 prosent. Lønnsglidningen er beregnet å ha bidratt med 2,0 prosentpoeng.

Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2024 og 2025. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.

I beregning av overheng inn i 2024 og 2025 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2025 er beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, det samme som i 2024.

Under mekling i mellomoppgjøret ble NHO og LO, samt NHO og YS, enige om en forhandlingsløsning 31. mars 2025. Løsningen innebar et generelt tillegg på 5 kroner per time med virkning fra 1. april 2025. For ansatte på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (tilsvarer 545 963 kroner) ble det gitt et tillegg på 2 kroner for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og ytterligere 2 kroner (dvs. i alt 4 kroner) for overenskomster uten lokal forhandlingsrett.

For Industrioverenskomsten -Verksted, er årslønnsveksten beregnet til 5,3 prosent fra 2024 til 2025, mot 6,3 prosent fra 2023 til 2024. Økte bonusutbetalinger og uregelmessige tillegg trakk årsveksten opp med til sammen 1,0 prosentpoeng, hvorav økt bonus trakk veksten opp med 0,1 prosentpoeng og økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,9 prosentpoeng. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet i 2025 og økt bruk av skiftarbeid. Industrioverenskomsten -Verksted utgjør 96 prosent av hele Industrioverenskomsten, der også Teko og Teknologi og data inngår.

I 2025 er 39 prosent av årsverkene for arbeidere i industri knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør. For funksjonærer er andelen i frontfaget 53 prosent av industrifunksjonærene i NHO.

Industri i NHO-området dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, verksted, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.

1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 4,8 prosent fra 2024 til 2025, mot 5,6 prosent fra 2023 til 2024. Økte utbetalinger av bonus og uregelmessige tillegg trakk veksten opp hver for seg med 0,1 prosentpoeng og til sammen 0,2 prosentpoeng. Byggevirksomhet, som er den klart største næringen målt i antall årsverk innenfor Bygg- og anleggsvirksomhet, består av to hovedgrupper arbeidere innen elektrofag (⅓) og andre byggfag (⅔) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent fra 2024 til 2025, mot 5,0 prosent året før. Det er beregnet en årslønnsvekst for ansatte som er med i tilsvarende måneder begge år i 2024 og 2025 (identiske) på 5,0 prosent. De identiske utgjør om lag 60 prosent av totalt ansatte i 2025.

I mellomoppgjøret i 2025 ga forhandlingsresultatet under mekling et generelt tillegg på til sammen 7 kroner per time for Riksavtalen fra 1. april 2025. Tillegget er beregnet å bidra med 2,2 prosentenheter til årslønnsveksten i 2025. Det ble ikke utløst garantitillegg for 2025.

For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 3,8 prosent, fra 2024 til 2025, og i 2024 var veksten 5,0 prosent.

Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.

Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i overkant av 50 prosent av årsverkene til transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 4,2 prosent fra 2024 til 2025, mot 5,2 prosent fra 2023 til 2024.

I mellomoppgjøret i 2025 ble det gitt et generelt tillegg på 5 kroner per time fra 1. april, som er beregnet å bidra med 1,3 prosentenheter i årslønnsveksten til 2025. For rutebussjåfører er det fra 1. april 2025 også gitt et tillegg på kr 4,50 per time, som var avtalt ved hovedoppgjøret i 2024.

For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 4,9 prosent fra 2024 til 2025, mot 3,9 prosent året før. Uregelmessige tillegg dro veksten ned med 0,1 prosentpoeng.

1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 22 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 4,9 prosent fra 2024 til 2025, mot 4,7 prosent året før. I 2025 trakk bonusutbetalinger årslønnsveksten opp med 0,3 prosentpoeng.

Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.

Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2025 er beregnet til 1,6 prosent.

I mellomoppgjøret for 2025 mellom Finansforbundet og Finans Norge ble det fra 1. mai gitt et generelt tillegg på lønnsregulativets satser på 1,7 prosent til alle som omfattes av lønnsbestemmelsene i Sentralavtalen. Tillegget ble ved forhandlingene anslått å bidra med 1,1 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2024 til 2025. Tillegget ble også gjort gjeldende for medlemmene av LO ved Handel og Kontor i Norge og Fagforbundet. Lønnsveksten for finansnæringen i 2025 er beregnet til 4,2 prosent. Økt bonus trekker veksten opp med 0,1 prosentpoeng, mens lavere utbetalt uregelmessige tillegg drar ned veksten med 0,2 prosentpoeng. Overhenget inn i 2026 er beregnet til 1,5 prosent.

Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 9 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 4,5 prosent i 2025, mot 4,7 prosent i 2024. Tallene ovenfor er inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med, og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 9 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter samlet er beregnet til 5,2 prosent fra 2024 til 2025, det samme som året før. Overhenget for industrien samlet inn i 2026 er beregnet til 1,5 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025.

1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

Meklingsresultatet mellom YS og NHO i mellomoppgjøret for 2025 ble som mellom LO og NHO.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten, Kontoroverenskomsten og Avtale for reiselivsbransjen mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsens øverste trinn fikk et tillegg fra 1. februar 2025 på 3,57 kroner per time.

I mellomoppgjøret for 2025 mellom LO og Virke ble det gitt et generelt tillegg på 5 kroner per time. Minstelønnssatsene (unntatt ungdomstrinnene) ble økt med til sammen 7 kroner per time fra 1. april 2025 og minstelønnssatsen på Grossistoverenskomsten Fellesforbundet ble økt med til sammen 6 kroner per time fra 1. april 2025.

For de fleste andre overenskomster mellom LO og Virke ble det gitt et generelt tillegg på 5 kroner per time per 1. april 2025. På enkelte overenskomster ble det gitt ytterligere 2 eller 4 krone per time avhengig av lønnsnivå for området og hvorvidt det er avtale om lokale forhandlinger.

Funksjonæravtalene mellom Virke og YS forbundene Negotia og Parat fikk ved mellomoppgjøret for 2025 samme resultat som Kontoroverenskomsten mellom HK/LO og Virke. Reiselivsavtalen mellom Virke og YS/Parat fikk et sentralt tillegg på 5 kroner per time og minstelønnssatsene ble økt med ytterligere 2 kroner per time. Garantiordningen på Reiselivsavtalen mellom Parat og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 3 fikk et tillegg fra 1. februar 2025 på 3,57 kroner per time.

Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent.

Mellomoppgjøret 2025 på HUK-området ble gjennomført 17. juni. Det ble enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene. Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende offentlige tariffområdene.

1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I avtalene mellom staten og Akademikerne og Unio ble hele den økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger. Med virkning fra 1. mai 2025 ble det avsatt det 3,30 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. I rammen for avtalene med Akademikerne og Unio ble det lagt til grunn et overheng uten streik.

I avtalen mellom staten og YS Stat ble det gitt et generelt tillegg på 1,05 prosent av fastlønnen. Det ble avsatt 2,70 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. De generelle og lokale tilleggene fikk virkning fra 1. mai.

Avtalen mellom staten og LO Stat hadde følgende økonomiske hovedpunkter (alle tillegg med virkning fra 1. mai):

• Et generelt tillegg på 6 600 kroner.

• Et generelt tillegg på 1,50 prosent av fastlønnen.

• Det ble avsatt 1,35 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i det statlige tariffområdet er beregnet til 4,8 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I tariffoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2025 på 14 500 og 21 200 kroner per år, som vist i tabell 1.1. Ledere i HTA kapittel 4 får et generelt tillegg på 2,8 prosent fra 1. mai 2025. For stillingsgruppen «Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning» ble garantilønnsnivået hevet med 20 000 kroner ut over det sentrale tillegget, med virkning fra 1. mai 2025.

For medlemmer av LO kommune og YS kommune ble det avtalt ytterligere lønnstillegg med virkning fra 1.1.2026. For stillinger uten særskilt krav til utdanning gis et tillegg på 1 200 kroner, mens øvrige stillingsgrupper i HTA kapittel 4 gis et tillegg på 1 300 kroner.

KS og Unio ble senere enige om at de samme kronetilleggene også skulle gis til medlemmer av Unios forbund, fra samme dato. Akademikerne kommune valgte å ikke godta tilleggene fra 1.1.2026.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

I mellomoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,62 prosent, minimum 20 100 kroner med virkning fra 1. mai 2025.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2025 og tarifftilleggene i 2025, er årslønnsveksten fra 2024 til 2025 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1 beregnet til 4,6 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2025 og tarifftilleggene i 2025 er årslønnsveksten fra 2024 til 2025 for undervisningsansatte beregnet til 4,8 prosent.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2025 og tarifftilleggene i 2025, er årslønnsveksten fra 2024 til 2025 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 4,6 prosent.

1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I mellomoppgjøret i 2025 ble det på A-dels nivå for medlemmene i LO og YS avtalt et generelt tillegg på 9 750 kroner per år. Det ble gitt et ytterligere tillegg på 3 900 kroner per år til arbeidstakere med en årslønn på 545 964 kroner eller lavere. Tilleggene har virkning fra 1. april 2025. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. Basert på de oppgjørene som er avsluttet gir de avtalte tilleggene på A-dels nivå i Spekter-bedrifter eksklusive helseforetakene et bidrag til årslønnsveksten i 2025 på 0,8 prosentpoeng. Lønnstillegg avtalt på den enkelte virksomhet (B-nivå) anslås i gjennomsnitt å gi et bidrag på 2,2 prosentpoeng. Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 4,5 prosent.

Helseforetakene

Spekter og Akademikerne Helse ble enige om at det ikke skulle forhandles om sentrale tillegg i 2025 til medlemmer av Den norske Legeforening. Oppgjøret ble gjennomført i sin helhet lokalt.

Spekter og forbundene i LO og YS kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene den 15. mai 2025. Det ble gitt et generelt tillegg til medlemmer i stillingsgruppe 1 på 15 400 kroner. Medlemmer i stillingsgruppe 2 og 3 fikk et generelt tillegg på 16 000 kroner med et ytterligere tillegg på 1 000 kroner til de med 16 års ansiennitet eller mer. Medlemmer i stillingsgruppe 4 og 5 fikk et generelt tillegg i størrelsesordenen 16 000–20 500 kroner. For medlemmer i stillinger som ikke er omfattet av ansiennitetsstigen ble det gitt et generelt tillegg på 3,1 prosent, dog ikke mindre enn 18 000 kroner. Alle tillegg ble gitt med virkning fra 1. juni 2025. Minstelønnssatsene ble hevet slik det framgår av tabell 1.5. Det ble avtalt at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger i 2025.

I de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund kom partene til enighet 6. mai 2025. Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund omfattet av ansiennitetsstigen i størrelsesordenen 16 000 – 20 500 kroner. For medlemmer i stillinger som ikke er omfattet av ansiennitetsstigen ble det gitt et generelt tillegg på 3,1 prosent, dog ikke mindre enn 18 000 kroner. For alle medlemmer av Norsk sykepleierforbund ble de generelle tilleggene gitt med virkning fra 1. mai 2025. Minstelønnssatsene ble hevet slik det framgår av tabell 1.6. Det ble avtalt at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger i 2025.

Spekter og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet kom til enighet i forbundsvise sentrale forhandlinger 12. mai 2025.

Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund omfattet av ansiennitetsstigen i størrelsesordenen 16 000 – 19 000 kroner. For medlemmer i stillinger som ikke er omfattet av ansiennitetsstigen ble det gitt et generelt tillegg på 3,1 prosent, dog ikke mindre enn 18 000 kroner. For ledere ble det gitt et tillegg på 3,5 prosent, dog ikke mindre enn 20 000 kroner. For alle medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund ble de generelle tilleggene gitt med virkning fra 1. juni 2025 med unntak av ledere hvor det generelle tillegget ble gitt med virkning 1. mai. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,97 prosent til alle medlemmer av Utdanningsforbundet, dog minimum 16 000 kroner. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2025. Minstelønnssatsene ble hevet slik det framgår av tabell 1.6. Det ble avtalt at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger i 2025.

På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2025 og avtalte tillegg i 2025, er årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i helseforetakene beregnet til 4,3 prosent.

1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder

Tabell 1.7 viser forholdet mellom kvinners og menns lønn i enkelte tariffområder. Fra 2024 til 2025 ble forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn redusert for industrifunksjonærer, i varehandel, i staten og i Spekter-området utenom helseforetakene. Det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.

I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2025

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

• Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

• Fordelingen av de lokale tilleggene.

• De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og -næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

De ekstra lønnstilleggene på 2 kroner og 4 kroner per time fra 1. april 2025 i LO-NHO-området til arbeidstakere på overenskomster med lavere gjennomsnittslønn enn 90 prosent av industriarbeidergjennomsnittet har likelønnsprofil. Kvinner står for over 40 prosent av årsverkene på avtalene med lavlønnstillegg, mens for arbeidere i alt i NHO-bedrifter var kvinneandelen på om lag 20 prosent i 2025.

Både garantitillegg på satser og heving av minstelønnssatser i mellomoppgjøret er resultater for Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor (LO) og Virke, som særlig tilgodeser kvinner.

1.4 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.

Lønnsoverhenget til 2026 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,5 prosent. For områdene i tabell 1.7 varierer lønnsoverhenget til 2026 fra 0,9 til 1,7 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket, enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

I KS-området ble det etter mekling avtalt tillegg med virkning fra 1. januar 2026. For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse er disse tilleggene beregnet å gi et bidrag til årslønnsveksten på 0,2 prosent.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klar før endelig statistikk foreligger.