2 Lønnsutviklingen samlet og etter kjennetegn

• For alle lønnstakere viser påløpt1 årslønn fra Statistisk sentralbyrå2 at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2024 til 2025 var 4,9 prosent, mens utbetalt årslønn økte med 5,2 prosent.

• Både utbetalt årslønn og statistikken for månedslønn (november 2024–november 2025), fordelt på kjønn, næring, sektor og yrke, er påvirket av ettervirkninger av konflikten i det statlige tariffområdet i 2024. Det samme gjelder andre forsinkede utbetalinger fra 2024 som først ble utbetalt i 2025, og som kan påvirke flere av tallene i kapittel 2.

• Fra 2020 har kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med. Målt ved medianen, der lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er mindre, var utviklingen fram mot 2024 stabil. Fra 2024 til 2025 har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt.

• Gjennomsnittlig økning i lønn per år fra november 2020 til november 2025 var 5,5 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og 6,3 prosent for administrerende direktører i industrien. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 5,0 prosent i gjennomsnitt i samme periode. Fra november 2024 til november 2025 økte gjennomsnittslønnen for administrerende direktører både i privat sektor i alt og i industrien med 5,9 prosent. For ledere i offentlig forvaltning økte gjennomsnittslønnen med 5,0 prosent. I samme periode økte gjennomsnittslønnen for alle heltidsansatte med 4,7 prosent.

• Målt ved Gini-koeffisienten, økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025.

• De siste ti år har gjennomsnittslønnen økt tilnærmet like mye i alle desiler. Siden 2020 har Gini-koeffisienten økt både i privat sektor og offentlig forvaltning. Økningen i lønnsspredning har vært litt høyere i offentlig forvaltning.

2.1 Innledning

Dette og de følgende avsnittene presenterer utviklingstrekk i lønn, i hovedsak basert på statistikk fra SSB, klassifisert etter kjønn og andre kjennetegn. Lønnsstatistikken fra SSB er nærmere omtalt i vedlegg 2. Statistikken viser utviklingen i gjennomsnittsnivåer og lønnsfordeling, og sier derfor ikke noe om den individuelle lønnsutviklingen. SSBs lønnsstatistikk legger størst vekt på månedslønn som måles for november årlig, men beregner også årslønn.

Det vil alltid være noen oppgjør som kommer sent i løpet av året og ikke kommer med i lønnsstatistikken for november. Lønnsveksten fra november 2024 til november 2025 påvirkes av konflikten blant ansatte i statsforvaltningen i 2024. Utbetalingen av lønnsoppgjøret kom først i løpet av første halvår 2025, og kom derfor ikke med i lønnsstatistikken for november 2024. Dette påvirket veksten fra november 2024 til november 2025 etter kjønn, næring, sektor og yrke, blant annet fordi menn og kvinner er ulikt fordelt i arbeidslivet.3

2.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 2.1 viser årslønnsveksten, både basert på påløpt og utbetalt (bokført) lønn, fra SSBs lønnsstatistikk. Veksten i gjennomsnittlig utbetalt årslønn er også inndelt etter næring og sektor. Dette er en annen gruppering av virksomheter enn inndeling etter forhandlingsområder. Det er også andre forskjeller i avgrensning, i tillegg til forskjeller i beregningsmetoder. Forskjellene mellom årslønnsberegningene i dette kapitlet og kapittel 1, er omtalt i vedlegg 2. SSB omtaler i en artikkel forskjellene i lønnsvekst for bedrifter med og uten tariffavtale.4 I denne artikkelen finner SSB tilnærmet lik utvikling i årslønn fra 2016–2024 for bedrifter med tariffavtale i analysen, som for de største forhandlingsområdene i kapittel 1.

For lønnstakere under ett var den påløpte årslønnsveksten 4,9 prosent fra 2024 til 2025. Veksten i gjennomsnittlig utbetalt årslønn, som inkluderer etterbetalinger i forbindelse med konflikten i statsforvaltningen i 2024, for alle lønnstakere var 5,2 prosent fra 2024 til 2025. Nominell årslønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1.

Boks 2.1 Lønnsutviklingen 1970–2025

¹ Vekst i nominell påløpt årslønn er deflatert med KPI der 2010=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den nominelle lønnsveksten var høy på 1970-tallet¹, med en topp på over 17 prosent i 1975, og ga samlet sett en forholdsvis sterk reallønnsvekst til tross for høy prisstigning. Lavere lønnsvekst mot slutten av tiåret skyldtes blant annet innføring av lønns- og prisstopp. På 1980-tallet varierte lønnsveksten betydelig, og ble i enkelte år påvirket av inntektsreguleringslover². Reallønnsutviklingen var samlet sett svak og negativ i flere år. Siden begynnelsen av 1990-tallet har både lønns- og prisveksten stort sett vært klart lavere enn på 1970- og 80-tallet, men reallønnsveksten har stort sett vært relativt høy. Etter et fall i reallønnen i 2016, bidro høyere nominell lønnsvekst til positiv reallønnsvekst fram til 2020. I 2021 utlignet prisstigningen veksten i nominell årslønn fullt ut. Høy prisvekst i 2022 og 2023 førte til en reallønnsnedgang på hhv.1,4 prosent og 0,3 prosent. Etter noen år med reallønnsnedgang, ble det i 2024 og 2025 en reallønnsøkning på henholdsvis 2,4 og 1,8 prosent.

¹ Utviklingen i reallønn per time har i enkelte år økt mer som følge av nedsatt ukentlig arbeidstid med lønnskompensasjon. Slike endringer fant sted både på 1970- og 1980-tallet.

² Se kapittel 6 i: Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal (2017). Modellbyggere. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 1967–2017. Pax Forlag 2017.

Ettersom lønnsnivået varierer mellom ulike grupper, vil endringer i sammensetningen av lønnstakere påvirke beregnet vekst i gjennomsnittslønn for næringene. Det vil være mange sammensetningseffekter som ikke fanges opp, framstillingen er derfor ikke uttømmende. Det kunne også vært relevant å se på andre variabler som yrke, kjønn, utdanning og alder.

I 2025 har sammensetningseffektene samlet vært svakt positive gjennom året, se vedleggstabell 4.22. Næringsfordelte tall for mai og november fra 2024 til 2025 viser ingen bidrag av betydning fra noen enkeltnæringer, se vedleggstabell 4.21.

Mer om sammensetningseffektene som virket inn på lønnsutviklingen i 2020 og 2021 er beskrevet i NOU 2021: 5.

2.3 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn målt for heltidsansatte og per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje-/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet. Ulike næringer har ulik lønnsevne og avtaledekning, og menn og kvinner har ulike stillinger på arbeidsplassene. Endringer i hvor vi finner menn og kvinner i arbeidsmarkedet over tid og endringer i fordeling på kjennemerker, påvirker lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser, se nedenfor.

Flere analyser de siste årene har sett på dette. I to forskjellige rapporter fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning (ISF)5 benyttes regresjonsmodeller for å justere for at menn og kvinner er fordelt ulikt i arbeidsmarkedet. Ved å benytte data fra lønnsstatistikken 2021, halveres den beregnede lønnsforskjellen fra 10,7 prosent til under 5,4 prosent, ifølge SSBs rapport. Siden tre av fire av de 10 prosent høyest lønte jobbene er knyttet til menn, påvirkes gjennomsnittslønnen til menn samlet betydelig mer av de høyest lønte enn kvinners gjennomsnittslønn. Når de 10 prosent høyest lønte holdes utenfor blir den samlede lønnsforskjellen redusert til 4,4 prosent. Den gjenværende uforklarte forskjellen mellom menns og kvinners lønn blir redusert til 3,4 prosent. Beregningene til ISF for lønnsstatistikken 2022 finner liknende resultat.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Det er flere måter å beregne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I tabell 2.2 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for personen i midten. Ved en slik beregningsmetode vil høye og lave lønnsnivåer være uten betydning.

Målt med månedslønn for heltidsansatte i november måned økte forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn fra 2024 til 2025. Lønnsforskjellen ble større når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn. Kvinners lønn per årsverk var 87,9 prosent av menns lønn i november 2025, mot 88,2 prosent i november 2024. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner økte også fra 2023 til 2024. Fra 2020 har imidlertid kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med.

Målt ved medianlønn har den relative lønnsforskjellen mellom kvinner og menn også økt fra 2024 til 2025. Heltidsansatte kvinners medianlønn som andel av menns var på 94,9 prosent i 2025, en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra 2024. Ved å sammenligne medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavere lønnsnivå og omkring median. I beregningene av gjennomsnittslønn betyr høye enkeltlønninger blant menn mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner.

Kvinner og menn fordeler seg ulikt på næringer med ulikt lønnsnivå, og dette bidrar til forskjellen i lønnsnivå mellom kvinner og menn sett under ett. Mellom november 2024 og 2025 var lønnsveksten noe høyere for menn enn for kvinner. Menns lønn økte med 4,7 prosent og kvinners lønn økte med 4,4 prosent. Utviklingen må ses i sammenheng med ulik lønnsvekst på tvers av næringer og yrker. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring vises det til tabell 4.11 (heltidsansatte) og tabell 4.12 (heltids- og deltidsansatte) i vedlegg 4.

Lønnsveksten fra november 2024 til november 2025 påvirkes av at lønnsoppgjøret etter konflikten for ansatte i statsforvaltningen i 2024 ble utbetalt første halvår 2025. Dermed vil lønnsstatistikken for november 2025 fange opp hele effekten av lønnsoppgjøret fra 2024.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 2.3 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningsnivå for heltidsansatte. I et lengre perspektiv har økningen i andelen kvinner med universitets- og høgskoleutdanning i arbeidslivet bidratt til mindre lønnsforskjeller både totalt og innen enkelte utdanningsnivå. I gruppen med lengst utdanning, universitets- eller høyskoleutdanning lengre enn 4 år, har andelen kvinner økt med 8 prosentpoeng fra 2015–2025.

Fra 2024 til 2025 økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for de fleste utdanningsnivåer, utenom for universitets- og høyskoleutdanning lengre enn 4 år, der forskjellen ble marginalt mindre.

For alle utdanningsnivåer i tabell 2.3 er kvinners lønn som andel av menns lavere enn totalen på 89,9 prosent. Kvinner utgjør nå mer enn halvparten av alle med universitets- og høyskoleutdanning, som har høyere gjennomsnittslønn enn øvrige utdanningsgrupper. Tilførselen av mange unge nyutdannede kvinner de siste 20 årene har imidlertid bidratt til en lavere gjennomsnittsalder blant kvinner enn menn i denne gruppen, noe som isolert sett trekker kvinners lønnsnivå ned. Kvinners store og stadig økende andel av lønnstakere med høyere utdanningsnivå bidrar til en sammensetningseffekt. Kvinners andel av menns lønn for alle heltidsansatte holdes oppe av høyt utdannede kvinner, mens lønnsgapet er større i hvert enkelt utdanningsnivå.

Lønnsforskjellen er minst for dem med grunnskoleutdanning. Størst lønnsforskjell er det for ansatte med fullført videregående skole med fagutdanning og universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år, men dette varierer mellom næringene, se vedleggstabell 4.13. For utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.14 i vedlegg 4.

Kvinner står for fire av ti arbeidsforhold med heltid og over halvparten av deltidsjobbene. Deltidsarbeid er altså langt mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Figur 2.2 viser kvinners lønn som andel av menns for heltidsansatte fordelt etter alder, se også tabell 4.15 i vedlegg 4. Lønnsforskjellen øker med alder, og for arbeidstakere over 40 år ligger kvinners lønn som andel av menns gjennomgående lavere enn gjennomsnittet for alle heltidsansatte. Figur 2.3 viser gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder i 2025, basert på et tverrsnitt av alle fødselskohorter. Figuren kan ikke alene og uten nærmere analyse slås fast om bildet av økende lønnsforskjeller i eldre aldersgrupper skyldes mindre forskjeller i yngre generasjoner eller at forskjellene øker gjennom kvinners og menns yrkesløp.

¹ Brudd i statistikken i 2015. Nytt tellingstidspunkt fra 2019 (ny serie).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

2.4 Lønn etter yrke

I tabell 2.4 er det tatt utgangspunkt i heltidsansatte etter firesifret yrkeskode. For å begrense datamengden er kun yrker med minst 15 000 arbeidsforhold med heltid tatt med. I tabellen er yrkene sortert etter antall arbeidsforhold.

Veksten i gjennomsnittslønnen for heltidsansatte fra november 2024 til november 2025 var 4,7 prosent. Blant yrkene i tabell 2.4 var det i denne perioden størst lønnsvekst for finansanalytikere med 6,9 prosent etterfulgt av administrerende direktører og andre administrative ledere begge med 5,9 prosent. Lavest lønnsvekst hadde flere yrker i helsetjenester som spesialsykepleiere og sykepleiere med 2,6 prosent og 2,8 prosent. Andre yrker med lav lønnsvekst fra 2024 til 2025 var lektorer mv. (videregående skole) med 3,3 prosent og grunnskolelærere og barnehage- og skolefritidsassistenter, begge yrker med 3,5 prosent.

Merk at det kan være stor forskjell på lønnsveksten fra november til november, og årslønnsveksten, slik den framkommer av tabell 1.1. I 2024 ble det gitt lønnstillegg sent på året i kommunesektoren og i helseforetakene, som førte til et høyt overheng til 2025. Et høyt overheng innebærer at lønnsveksten fra november til november kan bli lav, selv om årslønnsveksten kan bli høy. Når en sammenligner lønnsvekst fra november til november for ulike yrker på tvers av tariffområder, er det derfor viktig å se flere år i sammenheng.

Tilgang til og avgang fra et yrke gjennom året kan påvirke gjennomsnittslønnen i yrket. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er små for yrker innen undervisning og barnehage, helsefagarbeidere og for renholdere, mens forskjellene er størst for varehandelssjefer.

2.5 Lønn etter utdanning

Det er store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre eller kortere utdanning i de forskjellige næringene, jf. figur 2.4 og vedleggstabell 4.16. For eksempel har 10 prosent av de ansatte i industrien universitets- eller høgskoleutdanning utover 4 år i 2025, mens det i staten (eksklusiv helseforetakene) er 40 prosent. Andelen med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år er 50 prosent i kommune/fylkeskommune, mens den er 16 prosent i industrien. Mens andelen med fagutdanning er 43 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet, 35 prosent i industrien og 26 prosent i varehandel, er andelen 8 prosent både i staten og i helseforetakene.

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningsnivåene ganske liten. For eksempel innenfor skoleverket er det 2 prosent av de ansatte som kun har grunnskoleutdanning. I bygg og anlegg og i varehandel er det henholdsvis 3 og 7 prosent som har universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år. Det er i tillegg en del lønnstakere med uoppgitt utdanning, og denne andelen er særlig høy i bygge- og anleggsvirksomhet. Det er viktig å poengtere at statistikk for lønn etter næring og utdanningsnivå ikke synliggjør særtrekk ved enkelte næringer med hensyn til blant annet kompetansekrav i yrker og lederansvar. I privat sektor utgjør høyt utdannede en mindre andel av de ansatte enn i offentlig sektor, og de er i større grad representert i lederstillinger.

Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning over 4 år har økt mest som andel av de ansatte siden 2015, jf. figur 2.4. Andelen med videregående skole uten fagutdanning og andelen med grunnskole som høyeste utdanning er redusert i samme periode. Figuren viser kun utviklingen for heltidsansatte i noen næringer. Hadde vi inkludert deltidsansatte og tatt med flere næringer ville fordelingen mellom de ulike utdanningsnivåene blitt noe annerledes.

Lønnstakere med lang utdanning har i gjennomsnitt høyere lønnsnivå enn lønnstakere med kort utdanning. Figur 2.5 viser lønnsnivåer (målt i faste 2025-kroner) for perioden 2015–2025 etter utdanningsnivå innen enkelte næringer. Lønnsforskjellene mellom de ulike utdanningsnivåene er størst i helseforetakene for næringene inkludert her. Lønnsforskjellene er ellers større i privat enn i statlig og kommunal sektor. I helseforetakene, staten og i industrien er lønnsnivået for fagutdannede høyere enn for lønnstakere med videregående skole uten fagutdanning, mens det motsatte er tilfelle i varehandel, finanstjenester og kommune/fylkeskommune. I industri og varehandel er fagutdannedes lønn nær gjennomsnittet, mens fagutdannede i det offentlige og i finanstjenester har lønn lavere enn gjennomsnittet.

¹ Personer med fagutdanning og uten fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

² For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS t.o.m. 2019. For nye 2019-tall og 2020 er tallene fra Statistisk sentralbyrå.

³ Brudd i statistikken for kommune/fylkeskommune i 2020. Omlegging av statistikken i 2019/2020.

⁴ Med unntak av tall fra kommune/fylkeskommune t.o.m. 2019 er månedslønnen basert på utdanningsnivå fra året før.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og KS

¹ Deflatert med konsumprisindeksen.

² Personer med fagutdanning og uten fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

³ For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS t.o.m. 2019. For nye 2019-tall og 2020 er tallene fra Statistisk sentralbyrå.

⁴ Brudd i statistikken for kommune/fylkeskommune i 2020. Omlegging av statistikken i 2019/2020.

⁵ Med unntak av tall fra kommune/fylkeskommune t.o.m. 2019 er månedslønnen basert på utdanningsnivå fra året før.

Kilder: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.5 viser lønnsnivå i 2025 og samlet lønnsvekst de seneste fem årene etter næring og utdanningsnivå. For små grupper vil veksten i gjennomsnittslønnen lett påvirkes av endringer i sammensetningen av gruppen, jf. vedleggstabell 4.16. Lønnsveksten for uoppgitt utdanning viser stor variasjon mellom de ulike næringene og må tolkes med forsiktighet. Tabell 4.16 i vedlegg 4 viser også årlig lønnsvekst 2015–2025.

2.6 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 2.6 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2024 til 2025. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte, og andel arbeidsforhold med deltid i lønnsstatistikken.

Forskjellen i lønn mellom deltidsansatte og heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel kan en stor andel unge deltidsansatte bidra til forskjellen i gjennomsnittslønn mellom heltids- og deltidsansatte. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte næringer har høyere gjennomstrømning enn heltidsansatte og dermed lavere ansiennitet. I overnattings- og serveringsvirksomhet er det en høy andel deltidsansatte både under og over 25 år. I helseforetakene dominerer heltid blant dem over 25 år, mens det i pleie- og omsorgstjenester er deltid som dominerer for dem over 25 år. Bak det samlede bildet av lik fordeling på heltid og deltid blant dem over 25 år i næringen helse- og sosialtjenester, ligger altså ulikheter næringsgruppene imellom.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

2.7 Lønnsutviklingen for ledere

Dette delkapitlet omhandler lønnsstatistikk for heltidsansatte administrerende direktører i privat sektor, offentlig forvaltning inklusive helseforetakene og toppledere i offentlig administrasjon. Administrerende direktører er ansatte med yrkeskode 1120 Administrerende direktør og statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

Lønnsutviklingen uten opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.7 viser at veksten i gjennomsnittslønn fra november 2024 til november 2025 var 5,9 prosent for både administrerende direktører i privat sektor i alt og i industrien, og 5,0 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,7 prosent i samme periode.

Lønnsveksten for ledergruppene i tabellen varierer noe fra år til år. Det gjelder særlig i små grupper, der endringer i sammensetning lett kan slå ut i endret gjennomsnittslønn, og i grupper med stort innslag av bonusutbetalinger som kan variere noe. Et eksempel er direktører i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting, der gjennomsnittslønnen falt i 2016 og 2017, men økte betydelig i 2018 og 2019, drevet av økte bonusutbetalinger. Antallet direktører i denne næringen falt med 16 prosent fra 2015 til 2017, og økte med 15 prosent fra 2018 til 2020. I 2021 falt gjennomsnittslønnen med 0,9 prosent for direktører i denne næringen, men økte med 21,3 prosent i 2022 og skyldes i stor grad at bonusene økte mye.

For administrerende direktører i privat sektor under ett steg gjennomsnittslønnen fra 2020 til 2025 med 5,5 prosent per år. Den høyeste veksten blant gruppene i tabellen i denne perioden finner vi i transport og lagring med en gjennomsnittlig lønnsvekst på 7,1 prosent, sterkt påvirket av en vekst på over 10 prosent fra november 2024 til november 2025. Varehandel hadde en vekst på 4,8 prosent i gjennomsnitt fra 2020 til 2025, mens toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning hadde en vekst på 4,6 prosent.6 I samme periode økte lønningene for administrerende direktører i industrien med 6,3 prosent i gjennomsnitt per år. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 5,0 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Blant administrerende direktører i privat sektor i 2025 utgjorde gjennomsnittslønnen for kvinner 84,7 prosent av gjennomsnittslønnen for menn, 0,3 prosentpoeng mindre enn i 2024. Lønnsforskjellen var størst i varehandelen, etterfulgt av forretningsmessig tjenesteyting. I informasjon og kommunikasjon var derimot gjennomsnittslønnen for kvinner noe høyere enn for menn, mens i transport og lagring og bygge- og anleggsvirksomhet var den klart høyere for kvinner. I de sistnevnte næringene er imidlertid andelen og antallet kvinnelige administrerende direktører lave.

For alle næringer i privat sektor var 23,8 prosent av de administrerende direktørene kvinner. Andelen kvinner var lavest i bygge- og anleggsvirksomhet og høyest i overnattings- og serveringsvirksomhet, blant næringene i privat sektor i tabellen. Andelen kvinnelige toppledere og administrerende direktører er betydelig høyere i offentlig forvaltning enn i privat sektor, og forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn er mindre.

Lønnsutviklingen med opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.8 viser at gjennomsnittslønnen inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører økte med 5,8 prosent fra november 2024 til november 2025.

Mange som telles som administrerende direktør i statistikken leder forholdsvis små foretak og utfører antagelig ikke de oppgavene eller har det ansvaret en vanligvis forbinder med en administrerende direktør. Tabell 2.10 viser lønnsnivå og lønnsvekst for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det inngår omtrent 31 000 administrerende direktører i statistikken. Av disse er 13 159 direktører i foretak med 1–9 ansatte, mens knapt 1 900 er direktører i foretak med 100–249 ansatte og nær 3 600 er direktører i de aller største foretakene med 250 eller flere ansatte.

I tabell 2.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå og inndelt i desiler. Tabellen viser at lederne i desil 10 hadde en gjennomsnittslønn på 3 839 200 kroner per november 2025, en lønnsvekst på 7 prosent fra året før. I de øvrige desilene var lønnsveksten mellom 4,9 og 5,6 prosent. Opsjons- og naturalytelser for ledere i desil 10 utgjorde 160 000 kroner i 2025.

Lønnsnivået er lavest i de minste foretakene. Det kan være flere årsaker til dette, herunder næringsvise forskjeller i foretaksstørrelser og forskjeller i sammensetningen av lederne, blant annet gjennom at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Fra november 2024 til 2025 økte gjennomsnittslønnen mest i foretakene med mellom 100 og 249 ansatte.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per november 2025 84,7 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører. Den relative gjennomsnittslønnen var 79,6 prosent i 2016 og økte hvert år til og med 2023. Fra 2023 til 2024 var det derimot en nedgang i andelen på 0,5 prosentpoeng. Nedgangen har fortsatt til november 2025 med ytterligere 0,4 prosentpoeng, slik at kvinnelige administrerende direktørers gjennomsnittslønn i november 2025 er på 84,7 prosent av mannlige administrerende direktører. Lønnsforskjellen er størst i foretakene med mellom 100–249 ansatte. For kvinnelige administrerende direktører i alt økte gjennomsnittslønnen fra november 2024 til november 2025 med 5,5 prosent, mens økningen for menn var 5,9 prosent.

Andelen kvinner blant administrerende direktører har økt fra 19,1 prosent i 2016 til 23,8 prosent i 2025, som også var en økning fra 2024. Andelen kvinner er størst i de aller største foretakene.

Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning

Statistikken for toppledere i offentlig forvaltning er delt opp på følgende måte, som presentert i tabell 2.11:

• Kommuner og fylkeskommuner: Øverste administrative leder (kommunedirektør).

• Staten: Øverste leder i virksomheter i det statlige tariffområdet (angitt som virksomhet i hovedtariffavtalen i staten).

• Offentlig forvaltning i alt: Kommuner og fylkeskommuner, staten og administrerende direktør i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen (før 2016 de regionale helseforetakene, herunder også de forskjellige helseforetakene) vektet sammen.

Det er små grupper det er beregnet lønnsvekst for. Endringer i antallet som er med i gruppene, kan derfor gi forholdsvis store utslag i beregnet lønnsvekst.

Veksten i gjennomsnittlig lønn for toppledere i offentlig forvaltning under ett var 4,1 prosent fra 2024 til 2025. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 4,4 prosent fra 2024 til 2025. For toppledere i staten var veksten 4,1 prosent. For tiårsperioden fra 2015 til 2025 var gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for toppledere 3,7 prosent i staten, 4,3 prosent i kommuner/fylkeskommuner og 4,0 prosent i offentlig forvaltning under ett.

Toppledere i offentlig forvaltning omfatter også en mindre gruppe av administrerende direktører i helsetjenester i statsforvaltningen. Lønnsnivået for denne gruppen var i november 2025 2 110 560 kroner, en vekst på 0,7 prosent fra året før. Lønnsveksten for denne gruppen var 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for perioden fra 2015 til 2025.

Per desember 2025 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner 1 455 000 kroner. I staten tjente toppledere i gjennomsnitt 1 706 340 kroner per 31. desember 2025.

2.8 Lønnsfordelingen

Tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter en samveiing av månedslønnen i november for alle lønnstakere omregnet til årslønn. Det gis et bilde av lønnsfordelingen på et gitt tidspunkt, mens lønn for den enkelte varierer over yrkesløpet.

Lønnsfordeling kan presenteres ved å fordele alle jobber i ti like store grupper (desiler), fra høyest til lavest månedslønn. Tabell 2.12 viser hvor stor del av samlet lønnssum for alle ansatte de ulike lønnsgruppene mottar. I 2025 mottok de 10 prosentene med lavest lønn (desil 1) 5,2 prosent av samlet lønnssum. Det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra 2024. De 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20,1 prosent. I perioden fra 2020 til 2025 var det små endringer i disse andelene. Gjennomsnittslønnen i den laveste desilen og veksten for alle har begge økt med 3,8 prosent målt som årlig rate i perioden. I samme periode har gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen vært 3,2 prosent. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte. For kvinner har veksten i den øverste desilen vært sterkere enn for menn.

Figur 2.8 viser fordelingen av samlet lønn for ansatte uten lærlinger i 2025. Lærlinger tjener typisk mellom 30 og 80 prosent av begynnerlønnen for faglærte i samme yrke, i henhold til en avtalt lønnsstige. Det kan gi et skjevt bilde av lønningene nederst i fordelingen når lærlinger er inkludert. Gjennomsnittlig lønn blir høyere i alle desiler når lærlinger holdes utenfor, men øker mest i laveste desil. Vedleggstabell 4.19 viser fordelingen i årene 2020–2025 når lærlinger holdes utenfor datagrunnlaget.

Figur 2.8 viser en inndeling av desil 10 i persentiler. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde en gjennomsnittslønn på 2 768 640 kroner og mottok 3,7 prosent av samlet lønn i 2025, uendret fra 2024. Andelen av samlet lønn som de øverste persentilene mottar har vært stort sett uendret de ti årene.

Gini-koeffisienten er et summarisk mål på ulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at én person mottar all inntekt. I 2025 var Gini-koeffisienten 0,211 (inkludert lærlinger), opp fra 0,209 i 2024.

¹ Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per november. Per heltidsekvivalent.

² Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 2.9 viser utviklingen i Gini-koeffisienten (uten lærlinger) over tid. Lønnsspredningen for kvinner og menn under ett økte gjennomgående på 2000-tallet til 2015. Fra 2017 til 2025 var Gini-koeffisienten for menn preget av mindre endringer fra år til år uten noen tydelig trend. Blant kvinner økte lønnsspredningen noe i den samme perioden7.

Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten (uten lærlinger) er større blant menn enn kvinner; 0,220 for menn og 0,176 for kvinner i 2024. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn blant menn over tid. Dette ser en ved at veksten i gjennomsnittslønn i de øverste desilene blant kvinner har vært større enn tilsvarende blant menn over de siste ti årene.

Note: Brutto månedslønn for alle ansatte (heltidsekvivalenter). Brudd i statistikken i 2015 og 2017. Statistikken er basert på a-ordningen fra 2015 og fra 2017 benyttes tall uten lærlinger, samt nytt tellingstidspunkt i november.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.13 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat sektor og i offentlig forvaltning. Det er større lønnsspredning i privat sektor enn i offentlig sektor. I offentlig sektor er gjennomsnittlig lønnsnivå for de lavest lønte høyere enn i privat sektor, mens de høyest lønte har høyere lønnsnivå i privat sektor. I offentlig forvaltning i 2025 mottok desil 1 6,0 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 16,8 prosent (inklusive lærlinger). I privat sektor mottok desil 1 4,9 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 21,2 prosent. At lønnsspredningen er større i privat sektor enn i offentlig forvaltning ses også ved at Gini-koeffisienten er 0,234 i privat sektor og 0,155 i offentlig forvaltning. Virkningen av å holde lærlinger utenfor materialet er om lag den samme for offentlig forvaltning og privat sektor.

Lønnsspredningen økte fra 2008 til 2015 i både privat og offentlig sektor, målt ved Gini-koeffisienten. Siden 2020 har Gini-koeffisienten økt både i privat sektor og offentlig forvaltning. Økningen i lønnsspredning har relativt sett vært litt høyere i offentlig forvaltning.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene av lønnsfordelingen, se tabell 2.14. Her er fordelingen først beregnet for heltidsekvivalenter for kvinner og menn under ett, og deretter er det telt opp hvordan henholdsvis kvinner og menn fordeler seg på desilene. I 2025 var 61,9 prosent av kvinnene og 51,1 prosent av mennene i desilene 1–5. Samtidig var 11,2 prosent av kvinnene og 22,4 prosent av mennene i de to øverste desilene. Det er en liten nedgang i disse andelene fra 2024 til 2025.

Nesten tre av fire lærlinger er menn. Det medvirker til at det er flere kvinner og færre menn nederst i fordelingen når lærlinger holdes utenom. Tall inkludert lærlinger i tabell 2.11 viser at kvinner er underrepresentert i de øverste desilene i lønnsfordelingen, og overrepresentert i de nederste. For menn er det motsatt.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

Begrepet lavlønn er ikke entydig definert, og det kan være utfordrende å fastsette en bestemt grense for hvem som skal regnes som lavlønte.8 Derfor kan det være hensiktsmessig å ha et sett med ulike indikatorer for å følge utviklingen over tid og belyse ulike spørsmål knyttet til lavlønn.

Et vanlig mål for lavlønn i forbindelse med inntektsoppgjørene har vært 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i LO-NHO-området. Beregningsutvalget inkluderer også grenseverdien og andelen månedsverk for to tredeler av medianlønn (⅔M) for personer kun i jobb og for heltidsansatte uten lærlinger. Alle målene er i tråd med anbefalingene fra Lavlønnsutvalget. ⅔M er også en mye brukt indikator i forskning og internasjonale sammenligninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 2.10 viser at alle grensene for lavlønn har utviklet seg ganske parallelt de siste årene fram til 2024. I 2025 var 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 541 790 kroner, som ligger nær grenseverdien mellom desil 2 og 3, se vedleggstabell 4.20. Målt med utgangspunkt i 85 prosent av industriarbeiderlønn i 2025 var 19 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2025, se tabell 2.16. For kvinner var andelen 20 prosent og for menn 17 prosent. Disse andelene har vært relativt stabile senere år, men har de siste to årene økt til samme nivå som i 2022.

I vedleggstabell 4.20 gjengis desilgrensene for perioden 2020–2025. Den gjennomsnittlige veksten i desilgrensene har vært relativt jevn i perioden. Vedleggstabell 4.19 viser gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for samme periode innad i de ulike desilene. Denne tabellen viser at for perioden 2020–2025 har veksten vært høyest i de øverste desilene. Tabellene omfatter ikke lærlinger.

Figur 2.11 viser utviklingen fra 1997 til 2021 i andelen lønnstakere under lavlønnsgrensenene 2/3M og 85 prosent av industriarbeiderlønn i LO/NHO-området. Andelene under 2/3M økte fram til om lag 2015 og har deretter vært relativt stabil. Den samme gjelder for andelen under 85 prosent av industriarbeiderlønn. Utviklingene i de to indikatorene følger i stor grad hverandre.

¹ Det er brudd i tidsserien i 2015 grunnet overgang til a-ordningen, men det er ikke indikasjoner på at det påvirker tidsserien. Tall for «kun i jobb» er foreløpig ikke tilgjengelige for 2023 eller senere. Lærlinger er inkludert da de ikke er mulig å skille ut før 2017.

Kilde: Statistisk sentralbyrå