10 Inntektsutviklingen for utvalgte inntektsgrupper

• Veksten i gjennomsnittlig påløpt årslønn fra 2024 til 2025 var 4,9 prosent. Lønnstakere med en gjennomsnittlig årslønn1, har fått en økning i reallønn etter skatt på 1,7 prosent fra 2024 til 2025. Tilsvarende var reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene fra 1,4 til 1,8 prosent.

• Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen var om lag uendret fra 2023 til 2024. Sett over en 30-års periode er det en tendens til at inntektsulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen, mens ulikheten reduseres i gruppen av pensjonister/trygdede. Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre europeiske land.

10.1 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Dette avsnittet beskriver utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

10.1.1 Reallønn etter skatt fra 2024 til 2025

Skattesatsen for alminnelig inntekt var 28 prosent fra 1992 til og med 2013. Fra 2014 ble den redusert til 27 prosent kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Fra 2016 ble skattesatsen redusert til 25 prosent, kombinert med innføringen av en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Skattesatsen ble redusert til 24 prosent i 2017, 23 prosent i 2018 og ytterligere til 22 prosent fra 2019. Se nærmere omtale av skatteendringer i avsnitt 10.1.2. Tabell 10.1 viser gjennomsnittskatt for gjennomsnittslønn, marginalskatt for gjennomsnittslønn, skattesatsen for alminnelig inntekt og maksimal marginalskatt for lønnsinntekt. Marginalskatten økte fra 34 prosent i 2022 til 43,4 prosent i 2023–2025 som følge av at gjennomsnittsinntekten i disse årene lå høyere enn innslagspunktet for trinn tre i trinnskatten (725 050 kroner i 2025). Marginalskattesatsen er skatten på den siste opptjente kronen. Gjennomsnittsskatten sier hvor mye skatt en betaler samlet i prosent av lønnsinntekten. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2015 til 2026 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 10.2 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for utvalgte forhandlingsområder fra 2024 til 2025. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabell 1.1 i kapittel 1 og tabell 2.1 i kapittel 2. Det er sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standard fradrag.

Tabell 10.2 viser at for lønnstakere var veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2024 til 2025 på 4,9 prosent. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en økning i reallønn før skatt på 1,8 prosent fra 2024 til 2025, mens veksten i reallønn etter skatt var på 1,7 prosent. Veksten i reallønn etter skatt innen de store forhandlingsområdene var fra 1,4 til 1,8 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 10.3 har en beregnet utvikling i realinntekt for lønnstakere med en lønnsinntekt på henholdsvis 350 000 kroner, 600 000 kroner, 700 000 kroner, 1 200 000 og 1 800 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere uten barn, med ett barn og med to barn, og for ektepar med to barn. Resultatene er avhengige av forutsetningene som er valgt. De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 10.1.

Utvalget har i beregningene i tabell 10.3 lagt til grunn en lønnsvekst på 5,6 prosent for 2024 og 4,9 prosent for 2025, slik det framkommer i SSBs statistikk for påløpt årslønn. Sammen med prisvekst på 3,1 prosent både i 2024 og 2025, gir det en reallønnsvekst før skatt på 2,4 prosent i 2024 og 1,8 prosent i 2025. Veksten i reallønn etter skatt for typeberegningene avviker fra dette som følge av endringer i skattereglene og barnetrygden. Lavere priser for barnehager/SFO fører til redusert vekst i konsumprisindeksprisen for alle, men vil først og fremst ha betydning for de med barn i barnehage/SFO.

I 2025 ble satsene i trinnskatten på trinn 1 og 2 holdt uendret, mens innslagspunktene ble økt med 4,5 prosent. Siden veksten i innslagspunktet var lavere enn lønnsveksten på 5 prosent førte det isolert sett til økt skatt. Skattesatsen i trinn 3–5 ble økt med 0,1 prosentpoeng. Innslagspunktene ble økt med 4,1 prosent i trinn 3, 0,5 prosent i trinn 4 og 4,5 prosent i trinn 5. Lavere vekst i innslagspunktene i trinnskatten enn i lønnsveksten bidrar til økt skatt.

Øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter ble redusert med 11,9 prosent fra 2024 til 2025, noe som virker innstrammende på lønn etter skatt. Personfradraget ble derimot økt med 23 prosent fra 2024 til 2025, noe som isolert sett gir økt lønn etter skatt.

Tidligere har enslige forsørgere fått støtte både gjennom et skattefradrag og gjennom utvidet barnetrygd fra Nav. Skattefradraget for enslige forsørgere var i 2022 på 52 746 kroner. Fra mars 2023 ble støtten til enslige forsørgere lagt om ved å erstatte skattefradraget med en økning i satsen for utvidet barnetrygd. Fra september 2024 ble den ordinære barnetrygden for barn over 6 år økt slik at det nå er samme sats for barn under og over 6 år. Samlet økte barnetrygden for barn over 6 år med 19,1 prosent og for barn under 6 år med 7,6 prosent fra 2024 til 2025. Husholdningstypene med lav lønn og barn over 6 år får størst inntektsvekst som følge av økt barnetrygd, fordi barnetrygden utgjør en større del av inntekten jo lavere lønnen er og jo flere barn husholdningen har.

10.1.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2025 til 2026

Skattesatsene i trinnskattens trinn 1–3 er holdt uendret på hhv. 1,7 prosent og 4,0 og 13,7 prosent fra 2025 til 2026. Innslagspunktene i trinn 1–3 ble økt med 5 prosent. Trinnskattesatsene i trinn 4–5 er satt opp med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 16,8 og 17,8 prosent i 2026. Innslagspunktene for trinn 4 og 5 er økt med 4 prosent fra 2025 til 2026.

For trygdeavgiften er satsen for lønnsinntekt redusert med 0,1 prosentpoeng, fra 7,7 til 7,6 prosent. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er holdt uendret på 99 650 kroner. Personfradraget er økt fra 108 550 kroner i 2025 til 114 540 kroner i 2026. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd er økt fra 92 000 kroner i 2025 til 95 700 kroner i 2026.

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. er økt fra 8 250 kroner i 2025 til 8 700 kroner i 2026. Satsen for reisefradraget økte fra 1,83 kroner per kilometer i 2025 til 1,9 kroner per kilometer i 2026. Nedre grense for fradraget ble redusert fra 15 250 kroner per kilometer i 2025 til 12 000 kroner i 2026, mens øvre beløpsgrense ble økt fra 100 880 kroner til 120 000 kroner. Beløpsgrensene i foreldrefradraget ble redusert fra 25 000 kroner til 15 000 kroner for ett barn og tillegget per barn utover det første ble redusert fra 15 000 kroner til 10 000 kroner. Satsen for skattefradrag for boligsparing for ungdom ble videreført på 10 prosent og det maksimale årlige sparebeløpet på 27 500 kroner ble nominelt videreført. Satsene for barnetrygd var fra 1. januar 2026 på 1 766 kroner per måned både for barn under 6 år og barn over 6 år. Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms ble økt fra 30 000 kroner til 45 000 kroner.

Det vises til tabell 4.1 i vedlegg 4 for en oversikt over skattesatser, grenser og fradrag for årene 2015–2026.

10.2 Inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede

Pensjonssystemets hovedformål er å sikre den enkelte et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. I tillegg skal pensjonssystemet gi en akseptabel grunnsikring for personer uten eller med liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen har gjort det mulig å velge selv når uttaket av alderspensjon fra folketrygden skal starte i intervallet 62–75 år. Uttaksbeslutningen kan i langt større grad enn tidligere nå ses på som en ren finansiell beslutning. Dette har gitt den enkelte større mulighet til å bestemme fordelingen av pensjonsutbetalingene over livsløpet etter 62 år.

I dette avsnittet redegjøres det nærmere for inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede før og etter skatt med hovedvekt på utviklingen i pensjon. Samlede pensjons- og trygdeytelser består av pensjon og trygd fra folketrygden, ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP og individuelle pensjonsordninger.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige uføre de siste ti årene framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

I kapittel 6 i rapporten «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen»2 fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe er det en grundig omtale av utviklingen i samlet inntektsnivå, endringer i samlet inntekt over tid, lavinntekt for ulike aldersgrupper og sammensetningen av samlet inntekt i den eldre befolkningen. Omtalen av inntektsutviklingen for trygdede og pensjonister er derfor mer kortfattet her. På noen områder er det likevel vist til og gitt en kort omtale av hovedpoeng i rapporten fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe.

10.2.1 Utviklingen i pensjons- og trygdeytelser

Tabell 10.4 viser nominell og reell årlig vekst i samlede overføringer for personer som har hovedinntekt fra pensjon eller trygd. Overføringer inkluderer både ytelser fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv.) og andre ytelser, herunder fra tjenestepensjonsordninger og AFP. Overføringer utgjorde 84,9 prosent av gruppens samlede inntekt i 2024.

Tabell 10.5 viser utvikling i grunnbeløpet, minstepensjonene, gjennomsnittlig alderspensjon og uføretrygd, samt reguleringen av løpende alderspensjon fra folketrygden.

Tabell 10.6 viser utviklingen i samlede lønns- og pensjonsinntekter for ulike aldersgrupper, og for henholdsvis alle og for mottakere av alderspensjon. I aldersgruppene 67 år og over mottar nesten alle alderspensjon, og utviklingen er dermed ganske parallell for de to gruppene. Over tid har veksten i samlede lønns- og pensjonsinntekter for aldersgruppene over 67 år vært noe høyere enn årslønnsveksten i økonomien, blant annet som en følge av stadig høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonister.

For gruppen «alle» i aldersgruppen 62–66 år har veksten vært høyere enn for de som er mottakere av alderspensjon fra folketrygden. Utviklingen har sammenheng med at stadig flere i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og alderspensjon.

Figur 10.1 viser prosentvis realvekst i gjennomsnittlig samlet inntekt og inntektskomponentenes del av endringen i perioden 2014–2024.

For aldersgruppen 62–66 år er det økt yrkesinntekt som har bidratt sterkest til økningen i samlet inntekt. Også for aldersgruppen 67–69 år har yrkesinntekt i stor grad bidratt til økningen i samlet inntekt. For de mellom 70 og 79 år er det kapitalinntekter som har bidratt mest til veksten i samlet inntekt. Det er gruppen 80–84 år som har hatt den høyeste inntektsveksten med 19 prosent i perioden 2014–2024. Det er alderstrygd som har bidratt mest, men også kapitalinntekter har bidratt mye til inntektsveksten.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 10.7 viser veksten i gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon og uføretrygd som ikke har yrkesinntekt i tillegg til pensjon/trygd. I gjennomsnitt over perioden 2014–2024 har veksten i alderspensjon vært høyest, mens veksten i uføretrygd har vært noe høyere enn årslønnsveksten. Det er da sett bort fra 2015 hvor uførereformen gav en svært høy vekst i utbetalt uføretrygd.

Tabell 10.8 viser gjennomsnittlig nivå og nominell vekst i alderspensjon fra folketrygden for ulike aldersgrupper de siste ti årene. Tabellen viser at den nominelle veksten i gjennomsnittlig alderspensjon avtok i årene 2012–2017. I årene 2018–2021 økte den, med unntak av i 2020, hvor veksten var den laveste i tiårsperioden. Nye alderspensjonister har gjennomgående høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra. Nye uttaksregler trekker isolert sett pensjonene ned. Økt innslag av pensjonister med kort botid og yrkeskarriere i Norge som har tjent opp lavere pensjoner trekker også ned pensjonsnivået. For nye alderspensjonister bidrar levealdersjusteringen isolert sett til lavere alderspensjon og denne effekten øker for nye årskull.

Etter pensjonsreformen i 2011 og fram til 2019 var veksten i gjennomsnittlig alderspensjon lavere i aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år enn for gruppen 70–74 år. Denne utviklingen må ses i sammenheng med innfasingen av mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. 1949-kullet var 61 år ved inngangen til 2011, og dermed første årskull som kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år.

I årene 2016–2018 (da 1949-kullet var i alderen 67–69 år) var veksten særlig lav i gruppen 67–69 år. Det må ses i sammenheng med at denne kohorten erstattet en kohort som ikke hadde hatt mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. Veksten i alderspensjon for gruppen 70–74 år lå over gjennomsnittet for alle i perioden 2012–2016, men har vært lavere de senere årene. De som mottar alderspensjon i aldersgruppen 62–66 år har betydelige yrkesinntekter, og mange fortsetter i arbeid samtidig som de tar ut alderspensjon. Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var 59,3 prosent av alderspensjonister 62–66 år registrert med et arbeidsforhold ved slutten av 2024. Denne andelen har ligget i underkant av 60 prosent siden 2016.

Gjennomsnittlig samlet inntekt for de som kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon er høy. På den annen side får de som tar ut alderspensjon før 67 år en lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet til 67 år.

Pensjonsforliket

Regjeringen la 15. desember 2023 fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. I meldingen sluttet regjeringen seg i all hovedsak til forslagene fra flertallet i Pensjonsutvalget i NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem. Hovedformålet med forslagene i meldingen var å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon.

29. februar 2024 ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne om pensjonssystemet. Hovedelementene i avtalen er bl.a.:

• Aldersgrensene i folketrygden skal økes i tråd med forslaget i Meld. St. 6 (2023–2024). Dette innebærer en gradvis økning av aldersgrensene fra og med 1964-kullet.

• Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og AAP utvides i tråd med endringen av normert pensjonsalder, dvs. at den øvre alderen slike ytelser kan mottas til økes i takt med økningen av aldersgrensene i folketrygden.

• Det skal etableres en sliterordning i folketrygden. Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. - Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.

• Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess, som avtalt med partene.

• Den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år

• Det skal også utredes tiltak for å gjøre det lettere å stå videre i arbeid utover de ordinære aldergrensene i aldersgrenseloven (staten) og arbeidsmiljøloven, herunder vurdere bedriftsinterne aldersgrenser.

• Alderspensjonen til uføre skal styrkes i tråd med forslaget i Meld. St. 6 (2023–2024). Dette innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.

• Det skal etableres en overgangsordning for uføre i kullene 1954–1962. Overgangsordningen skal ivareta kullene som ikke har skjermingstillegg i den delen av pensjon som utmåles etter gamle regler.

• Minsteytelsene skal reguleres i tråd med forslaget i Meld. St. 6 (2023–2024). Dette innebærer at minstesatsene skal G-reguleres, samtidig som alle løpende ytelser skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Regulering med snitt av lønns- og prisvekst etter uttak, sikrer at de som mottar minsteytelsene i likhet med andre pensjonister, får økt kjøpekraft når lønnsmottagerne får det.

• Det skal utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet.

• Grensen for individuell sparing til pensjon med skattefradrag, IPS, skal økes til minst 25 000 kroner.

• Pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år, for å følge med på utviklingen i systemets sosiale og økonomiske bærekraft. Dette inkluderer bl.a. en evaluering av levealdersjustering av aldersgrensene sett opp mot reell avgangsalder.

10.2.2 Realvekst etter skatt i pensjon og trygd

Husholdninger med eldre personer har hatt en sterk samlet realvekst i inntekt etter skatt de siste tiårene. Figur 10.2 viser at den reelle medianinntekten etter skatt økte mer for husholdninger med personer over 65 år enn for husholdninger samlet i perioden 1990–2024. Endringer i sammensetningen av gruppen er en viktig forklaring på dette. Stadig flere alderspensjonister har opptjent rettigheter til tilleggspensjon. I tillegg er det etter pensjonsreformen blitt mer vanlig med yrkesinntekt blant mottakere av alderspensjon. For alle husholdninger under ett økte median realinntekt etter skatt med 3,0 prosent fra 2023 til 2024. For par uten barn hvor eldste person var 65 år eller eldre og aleneboende 65 år og eldre økte median realinntekt etter skatt med hhv. 3,8 prosent og 3,2 prosent fra 2023 til 2024.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

En måte å måle inntektsfordeling på er å dele befolkningen inn i ulike grupper basert på størrelsen på inntekten, og måle hvordan inntekten i de forskjellige gruppene har utviklet seg. En ofte brukt grupperingsenhet er en desilfordeling. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 grupper, slik at hver gruppe inneholder like mange personer. Desil 1 referer da til den gruppen med de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 refererer til de 10 prosentene med nest lavest inntekt, osv.

I figur 10.3 nedenfor er den eldre befolkningen desilfordelt etter inntekt etter skatt i 2014 og 2024, og det er derfor ulike personer i hvert desil i 2014 og 2024. Figuren viser hvordan inntektsveksten er fordelt på ulike desiler. Økningen i inntekt etter skatt har vært sterkest i de fem nederste desilene. At realveksten har vært sterkest for de med lavest samlet inntekt, reflekterer trolig en økning i minstepensjonen i perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 10.9 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst etter skatt for ulike husholdningstyper som mottar alderspensjon eller uføretrygd. Minste pensjonsnivå økte med 4,9 prosent for enslige med minste pensjonsnivå og med 3,4 prosent for pensjonistektepar med minste pensjonsnivå i 2025. Realvekst i pensjonsinntekt etter skatt var hhv. 1,8 og 0,3 prosent.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. Tabellen inneholder derfor også beregninger for enslige alderspensjonister med pensjon på henholdsvis 300 000 kroner og 600 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på 650 000 kroner og 850 000 kroner. I beregningene forutsettes det at disse husholdningene kun har alderspensjon (inkludert tjenestepensjon) som inntekt og ikke betaler skatt på formue. Dette tilsvarer forutsetningene som ligger til grunn i tabell 10.3, jf. boks 10.1.

Den nominelle veksten i alderspensjonene svarer til den årlige reguleringen av alderspensjon fra folketrygden. Fra 2022 blir alderspensjon under utbetaling regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Etter skatt var det en reell vekst i pensjonsinntekt i 2025 på 1,1 prosent for enslige med 300 000 kroner i alderspensjon.

For enslige uføre økte realverdien av minsteytelsen med 2,4 prosent etter skatt, mens den økte med 2,5 prosent for ektepar/samboende der begge har minsteytelse i 2025.

10.2.3 Endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2025 til 2026

AFP- og alderspensjonister får et skattefradrag, som i 2026 utgjør maksimalt 37 100 kroner, mens det i 2025 var på 36 000 kroner. Størrelsen på skattefradraget justeres årlig slik at personer som kun har minstepensjon som inntekt, ikke betaler inntektsskatt. Skattefradraget trappes ned mot pensjonsinntekt over to trinn. I 2026 er innslagspunktet på det første trinnet 284 950 kroner, og nedtrappingssatsen er 16,7 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 16,7 øre per pensjonskrone som mottas over 284 950 kroner. På det andre trinnet er innslagspunktet 436 050 kroner i 2026, og nedtrappingssatsen er 6,0 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 6 øre per pensjonskrone som mottas over 436 050 kroner. Disse satsene gjør at skattefradraget fases helt ut ved en pensjonsinntekt på 633 000 kroner (forutsatt at skattyter har standard fradrag). Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

Trygdeavgift på pensjon har vært 5,1 prosent siden 2014. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt er 40 prosent i 2026, uendret fra 2025. Den øvre grensen i minstefradraget for pensjonsinntekt er økt fra 73 150 kroner i 2025 til 75 400 kroner i 2026.

10.3 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som belyser fordelingen av inntekt for personer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. I boks 10.4 beskrives inntektsbegrepene som legges til grunn nærmere.

10.3.1 Fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av inntekt for personer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på fulltid, er det nødvendig å skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker som for eksempel studenter med deltidsjobb. Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 2,3 mill. personer i 2024. Til sammenligning var det om lag 2,9 mill. sysselsatte personer i 2024.

Tabell 10.10 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2014 og 2024 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 10.4. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 10. Lønn er den viktigste inntektskilden også i desil 10, men lønnsandelen utgjør klart mindre del av inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. Dette trekket er mer framtredende i 2024 enn i 2014.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 5,4 prosent i 2014 til 4,8 prosent i 2024. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4 og 5. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt atskillig mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn. Kapital- og næringsinntekter svinger mer fra år til år enn andre inntekter vanligvis gjør. Det gjør at sammensetningen av inntekt gjerne svinger mer for 10. desil enn for andre inntektsgrupper. Svingninger i kapital- og næringsinntekter kan også skyldes skattetilpasninger. I 2015 og 2021 ble det gjort store uttak av utbytte som må ses i sammenheng med økt utbytteskatt fra 2016 og fra 2022.

Tabell 10.11 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2014 og 2024.

Den øverste persentilens andel av inntekt etter skatt er økt fra 25,3 prosent i 2014 til 25,9 prosent i 2024. Samlet sett har inntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 5,5 prosent fra 2014 til 2024. Veksten har vært høyest i desil 1–7, mens desil 8–10 har hatt lavere vekst enn gjennomsnittet for yrkestilknyttede. I den øverste persentilen var imidlertid veksten i inntekt etter skatt på 6,3 prosent.

I vedleggstabell 4.17 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

10.3.2 Fordelingen av inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 10.12 viser ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede fordelt etter desiler. Inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1–5 fra 2014 til 2024.

Desilene 1–6 fikk en lik eller større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) i 2024 sammenlignet med 2014. Veksten i overføringene i de lavere desilene må ses i sammenheng med økt minste pensjonsnivå. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 5,6 prosent fra 2014 til 2024. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.18.

Tabell 10.13 viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister og trygdede fra 2014 til 2024 for de ulike inntektsdesilene. Tabellen viser at i gjennomsnitt utgjør overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) 84,9 prosent av pensjonister og trygdedes samlede inntekt i 2024. Den akkumulerte veksten i overføringer var størst for desil 2 (15,0 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (-1,0 prosent).

Tabell 10.14 viser at i gjennomsnitt utgjør overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) 85,6 prosent av samlet inntekt før skatt for uføretrygdede i alderen 62–67 år, noe høyere enn blant alle pensjonister og trygdede. Tabellen viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for uføretrygdede i alderen 62–67 år fra 2014 til 2024 for de ulike inntektsdesilene. Den akkumulerte veksten i overføringene var størst for desil 1 (24,4 prosent), mens det var en nedgang for desil 10 (-1,8 prosent). Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 2014 for alle desiler unntatt desil 10.

10.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en sammenligner inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Gini-koeffisienter måler inntektskonsentrasjon på en skala mellom 0 og 1. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient på 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 10.4 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2024 for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede for inntekt etter skatt. Figuren viser at fordelingen av inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006, 2015 og 2021. Dette skyldes i hovedsak tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer), at skattesatsen på skattepliktige aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte aksjegevinster) økte fra 27 til 31,68 prosent fra 2015 til 2019 og økt utbytteskatt i 2022.

Gini-koeffisientene for både yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede var i 2024 på om lag samme nivå som i 2023 etter å ha falt fra 2021. Økningen i Gini-koeffisienten i 2021 skyldes i stor grad at aksjeutbytte økte mye fra 2020 til 2021. Økningen i aksjeutbytte i 2021 må ses i sammenheng med økt skatt på utbytte fra 1. januar 2022. Over tid har det vært en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister/trygdede har blitt jevnere.

I en studie av Holm, Paul, og Tischbirek (2021)3 analyseres effekten av pengepolitikk på husholdningers forbruk, med en inndeling av husholdningene etter størrelsen på deres likvide midler, som omfatter bankinnskudd, statsobligasjoner, bedriftsobligasjoner, børsnoterte aksjer, og aksjefondsandeler. Ved innstramming i pengepolitikken opplever husholdninger med lav likviditet et fall i realdisponibel inntekt og reduserer derfor forbruket. De med middels likviditet responderer ved å øke låneopptak eller redusere sparing, mens husholdninger med høy likviditet øker forbruket, drevet av økte renteinntekter.

¹ Yrkestilknyttede omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Pensjonister/trygdede omfatter personer med sosioøkonomisk status pensjonist/trygdet. Det gjelder alle personer som ikke er yrkesaktive og mottar trygde-/pensjonsytelser, og yrkesaktive personer som har større inntekt fra trygde-/pensjonsytelser enn lønn (inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) eller næringsinntekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 10.5 viser utviklingen i samlet inntekt før skatt med og uten utbytte, inntekt etter skatt og inntekt etter skatt uten barnetrygd i perioden 1993–2024. Figuren viser en betydelig variasjon i Gini-koeffisienten for inntekt før og etter skatt i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av ny utbytteskatt fra 2006, økt skattesats på utbytte fra 2016 og 2022. Figuren viser at utbytte trekker ulikheten opp, mens skatt reduserer ulikheten. Utbyttene har bidratt til å gjøre inntektsfordelingen skjevere i tiårsperioden. Forskjellen mellom Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og i samlet inntekt uten utbytte før skatt var på om lag 0,02 prosentpoeng i årene 2020, 2022, 2023 og 2024, mens forskjellen i 2021 var på 0,044 prosentpoeng. Særlig i forkant av innføringen av skatt på aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte gevinster) fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Målt ved forskjell i Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og inntekt etter skatt har skattesystemet blitt noe mer omfordelende over tid.

Barnetrygd virker utjevnende og målt ved endring av Gini-koeffisienten var barnetrygdens bidrag til utjevning på 0,003 prosentpoeng i de siste årene. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt per forbruksenhet) viser at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, blant annet som følge av nominell videreføring mellom 1996 og 2019. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt. Siden 2019 er barnetrygden økt flere ganger.

¹ Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Personer med negativ inntekt har fått nullstilt denne i alle tidsseriene. Det er også gjort ved negativ inntekt etter fratrekk av utbytte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I bl.a. Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle pekes det på at Gini-indeksen for disponibel husholdningsinntekt4 ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste pga. store svingninger i utbetaling av utbytte og at man ideelt sett burde tatt hensyn til både utbetalt og tilbakeholdt utbytte i inntektsbegrepet. Det vises videre til at det i SSB arbeides med å inkludere tilbakeholdt utbytte i et slikt inntektsbegrep. Meldingen gjengir foreløpige tall som indikerer at en slik inntektsdefinisjon vil øke den målte ulikheten i inntekt etter skatt vesentlig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) viser til at indikatorer for ulikhet og omfordeling er svært sensitive til hvilket inntektsbegrep som legges til grunn.

Aaberge mfl. (2021)5 beskriver utviklingen av ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen i Norge ved å sammenlikne målene for inntekt, formue og skatt som benyttes i offisiell statistikk med mer fullstendige mål for inntekt og formue. I målingen av inntekt inkluderes følgende tre inntektskomponenter som ikke er med i inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk: (i) personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper; (ii) verdien av boligtjenester for boligeierhushold; og (iii) kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). I målingen av formue benyttes et mål for boligformue som er basert på faktiske markedsverdier (observert i transaksjonsdata) i stedet for beregnede verdier fra skattemeldingen. Ifølge rapporten øker ulikheten når en tar med disse inntektskomponentene.

Vestad (2024)6 har oppdatert beregningene gjort av Aaberge m.fl. (2020) for perioden 2016–2022. Rapporten sammenlikner mål for bl.a. inntekt etter skatt som benyttes i offisiell statistikk med mål for inntekt som inkluderer personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i aksjeselskaper. Beregningene viser at Gini-koeffisienten for inntektsmålet som inkluderer personlige eieres andeler av tilbakeholdt overskudd i selskaper har økt med 1,8 prosentpoeng fra 2016 til 2022, fra 0,358 til 0,375, en økning på 5 prosent. Tilsvarende tall for inntektsmålet hvor alle komponentene er målt på samme måte som i offisiell statistikk er hhv. 0,05 prosentpoeng og 0,2 prosent. Forskjellene mellom de to Gini-koeffisientene varierer mellom 37 og 50 prosent, med minst og størst forskjell i hhv. 2018 og 2021. Ulikheten i ekvivalensjustert inntekt etter skatt var på sitt høyeste i 2021 for begge inntektsmålene. Ekvivalensjustert inntekt er et mål på husholdningers økonomiske velferd som justerer samlet inntekt etter antall personer i husholdningen. Dette gjør det mulig å sammenligne levestandard mellom ulike husholdningstyper.

Ulikhetene i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 10.6 viser Gini-koeffisienten i EU-27 og for enkelte land i Europa for årene 2014 og 2024. Figuren viser at ulikheten i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienten er lavere i Norge enn i mange av de andre europeiske landene, men at ulikheten i Norge har økt fra 2014 til 2024. Gini-koeffisientene er regnet ut fra husholdningenes disponible inntekt per forbruksenhet, istedenfor inntekt per person. Forbruksenhet er en kategorisering som forsøker å fange opp stordriftsfordelene i en husholdning. Dette gjør at figur 10.6 ikke er direkte sammenlignbare med tallene i figur 10.5.

En svakhet ved målene på ulikhet er at de ikke tar i betraktning gratis eller subsidierte offentlige tjenester som husholdningene mottar. Offentlige tjenester endres over tid og er av ulikt omfang mellom land. I Aaberge m.fl. (2018) er det vist at kommunale tjenester bidrar til å redusere økonomisk ulikhet7.

¹ Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

Kilde: Eurostat.

10.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Ved siden av at kapitalinntekter er skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, er kapitalinntekter også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 10.7 viser fordelingen av brutto kapitalinntekter mellom kvinner og menn. Menn eier kapital særlig i form av aksjer i større grad enn kvinner. I 2024 økte kvinners andel av kapitalinntektene til 30,8 prosent. Det er bare i årene 2001 og 2008 at kvinners andel av kapitalinntektene har vært like høy eller høyere.

¹ Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.