9 Den samlede inntektsutviklingen for landet

• Ifølge foreløpig nasjonalregnskap falt disponibel realinntekt for Norge med 0,7 prosent i 2025. Det har vært en markert nedgang fra toppen i 2022, som skyldes nedgang i olje- og gassprisene fra svært høye nivåer. Disponibel realinntekt var dermed likevel fortsatt 19,2 prosent høyere enn i 2019.

• Husholdningenes samlede disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,8 prosent i 2024 og 3,2 prosent i 2025. Gjennomsnittlig årlig vekst i årene 2016–2025 var 1,8 prosent. Regnet per innbygger økte disponibel realinntekt i 2025 med 2,5 prosent. Utviklingen i aksjeutbytte betydde relativt lite for veksten i 2025.

• Industriens samlede lønnsomhet, målt ved driftsresultatet, vokste fra 2024 til 2025, men det er forskjeller mellom ulike industrigrener. Samlet produksjonsvolum økte i 2025. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 74,7 prosent i 2025, 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024. Andelen har i gjennomsnitt ligget rundt 78,7 prosent i 20-årsperioden 2006–2025 og i underkant av 81 prosent for årene 1970–2025.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 70,0 prosent i 2025, bortimot 2 prosentpoeng over gjennomsnittet de siste 20 årene.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge har økt sterkt etter pandemiåret 2020. Oppgangen var særlig sterk i 2022, jf. tabell 9.1. Den sterke veksten hadde i hovedsak sammenheng med svært sterk prisvekst på eksport av råolje og naturgass dette året. I 2023 og 2024 gikk energiprisene en del ned, og utviklingen fortsatte i 2025. Nedgang i eksportverdien av råolje og naturgass bidro dermed til at disponibel inntekt falt fra toppnivået i 2022. Nedgangen i disponibel inntekt ble dempet av vekst i BNP utenom olje- og gassutvinning og oppgang i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet, blant annet på grunn av høye netto formuesinntekter fra utlandet. Den disponible inntekten for Norge er foreløpig beregnet til 4 491 mrd. kroner i 2024 og 4 610 mrd. kroner i 2025. Det understrekes at både 2024 og 2025 er foreløpige. I 2025 ble det gjennomført en omfattende hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Dette har medført tilbakegående endringer i tidsseriene. Revisjoner i nasjonalregnskapet er nærmere omtalt i boks 9.1.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i norske produksjonsvirksomheter, renter og utbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2. Slike omvurderinger kan være betydelige, og store deler av verdiendringene i oljefondet er dermed ikke inkludert.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte uvanlig sterkt i 2021 og 2022, og har siden falt noe tilbake. Til tross for fallet er den disponible realinntekten i 2025 likevel 25,4 prosent over nivået i 2016 og 19,2 prosent over nivået i 2019. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 2,0 prosent, men i perioden 2016 til 2019 var det om lag ingen vekst.

De store svingningene i realinntektsveksten de siste årene kan i hovedsak forklares av endringene i bytteforhold på grunn av prisutviklingen på råolje og naturgass, jf. figur 9.2. Endringene i bytteforholdet trakk opp realinntektsveksten i 2022, men dette ble reversert i 2023 og 2024, i hovedsak grunnet nedgang i prisene på olje og gass. Nedgangen fortsatte i 2025. I gjennomsnitt de siste ti årene har endring i bytteforholdet bidratt til å øke realinntekten med 0,8 prosentpoeng.

I 2023 og 2024 bidro produksjonsveksten i fastlandsnæringene og utenriks sjøfart lite til realinntektsveksten. Foreløpige anslag viser at produksjonsveksten i 2025 trakk opp realinntekten med 1,3 prosentpoeng. Dette er på linje med det gjennomsnittlige bidraget fra produksjonsveksten over den siste tiårsperioden. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt til realinntektsveksten i 2024, men i 2025 ga den et negativt bidrag på 0,4 prosent. I gjennomsnitt de siste ti årene har utviklingen i petroleumsproduksjonen bidratt med 0,1 prosentpoeng til disponibel realinntekt.

Rente- og stønadsbalansen varierer mye fra år til år. Foreløpig nasjonalregnskap viser at rente- og stønadsbalansen trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 0,1 prosentpoeng i 2024 og med 0,6 prosentpoeng i 2025. Den store variasjonen i rente- og stønadsbalansen skyldes særlig utbytteinntekter og reinvestert fortjeneste knyttet til direkteinvesteringer. Disse anslagene er usikre i det foreløpige nasjonalregnskapet. Ellers trekker økende inntekter fra oljefondet opp rente- og stønadsbalansen.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren viser forholdet mellom prisindeksen for eksport og import.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. For økonomien som helhet økte den i 2025.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi og viser betydelige svingninger fra år til år. Dette gjelder ikke minst på grunn av utviklingen i produsentpriser og priser på produksjonsfaktorene.

Foreløpige tall viser at driftsresultatet samlet for alle næringer falt med 31 mrd. kroner fra 2024 til 2025, fra 1 714 mrd. kroner til 1 684 mrd. kroner. Bak dette ligger nedgang i driftsresultatet i petroleumsutvinning på 88 mrd. kroner, mens næringsvirksomhet økte driftsresultatet med 44 mrd. kroner.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 647 mrd. kroner i 2025, om lag 44 mrd. kroner høyere enn året før. For fastlandsnæringene utenom elektrisitet- og varmtvannforsyning vokste driftsresultatet med 30 mrd. kroner fra 2024 til 2025.

Industriens samlede driftsresultat var 71 mrd. kroner ifølge de foreløpige beregningene. Samlet produksjonsvolum i industrien økte, jf. kap. 6. Det er imidlertid forskjeller mellom industrigrenene, der petroleumsrettet leverandørindustri hadde god vekst. Verksted- og skipsbyggingsindustri hadde et historisk høyt driftsresultat, med en økning på 14 mrd. kroner fra 2024. Utviklingen må ses i sammenheng med sterk vekst i produksjonsvolumet i tillegg til god vekst i produsentprisene.

I råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.) tok produksjonsvolumet seg opp i 2025. En svakere utvikling i produsentprisene enn i prisene på produktinnsats bidro til å dempe veksten i driftsresultatet.

Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» – blant annet næringsmiddelindustri – hadde en betydelig nedgang i driftsresultatet. For næringsmiddelindustrien var driftsresultatet om lag 5,6 mrd. kroner lavere i 2025 enn i 2024. Også næringer som leverer til bygg- og anlegg utviklet seg svakt, og trelast- og trevareindustri hadde negativt driftsresultat. Produksjonsvolumet for «øvrig industrivirksomhet» økte noe, men produsentprisene økte mindre enn prisene på produksjonsfaktorene.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2025 viser at de samlede lønnskostnadene var 2 359 mrd. kroner mot 2 252 mrd. kroner året før. Av dette utgjorde lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet 1 574 mrd. kroner, som er 4,6 prosent høyere enn i 2024.

Lønnskostnader omfatter både direkte og indirekte kostnader, jf. vedlegg 6. De indirekte kostnadene inkluderer arbeidsgiveravgift samt faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver. Fra 1. januar 2025 ble ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift avviklet. I 2024 anslås påløpt ekstra arbeidsgiveravgift til 9,8 mrd. kroner, hvorav 8,9 mrd. kroner fra arbeidsgivere i privat sektor.

Lønnskostnadsandelen – dvs. lønnskostnadenes andel av faktorinntekten1 – for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 70 prosent i 2025. Det er noe høyere enn andelen de siste ti årene.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 beskrives lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til «arbeidskraftkostnader» også for selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 74,7 prosent i 2025, men det er store variasjoner mellom ulike industrigrener. Det vises til kapittel 4.2 for en gjennomgang av lønnskostnadsandeler i industrien.

Lønnskostnadene svinger mindre fra år til år enn driftsresultatet, og lønnskostnadsandelen går normalt ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. For både 20-årsperioden 2006–2025 og 10-årsperioden 2016–2025 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i industrien i underkant av 78,8 prosent.

Fra 2006 dro verksted- og skipsbyggingsindustrien opp industriens samlede lønnskostnadsandel, med en gjennomsnittlig andel for 20-årsperioden på om lag 85 prosent. De siste ti årene har den i gjennomsnitt vært rundt 89 prosent. I 2025 er andelen betydelig lavere og er foreløpig beregnet til 72,1 prosent. Til sammenlikning har gjennomsnittet for perioden 1970–2025 vært 87,2 prosent.

Lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri var historisk lav i 2022 med 51,2 prosent, mens den ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 67,6 prosent i 2025. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet for perioden 1970–2025 som ligger på 76,1 prosent, og det trekker ned snittet de siste ti årene til 66,7 prosent, mot 70, 9 prosent i siste 20-årsperiode.

Øvrig industri har hatt relativt stabile lønnskostnadsandeler over tid. I gjennomsnitt var den 77 prosent i årene 2006–2025. I 2025 er andelen betydelig høyere og er foreløpig anslått til 86,7 prosent. Det er 8,6 prosentpoeng over snittet for perioden 1970–2025.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostnadsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av pandemien, og lønnskostnadene var høyere enn verdiskapingen i 2020. Etter dette har lønnsomheten bedret seg, og i 2025 var lønnskostnadsandelen 75,6 prosent. Andelen i 2025 var 7,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste tiårsperiode, og 4,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for årene 2006–2025.

Informasjon og kommunikasjon har over tid hatt en relativt stabil lønnskostnadsandel, men andelen har vært høy i de tre foregående årene. I 2025 er lønnskostnadsandelen derimot lavere, den er foreløpig anslått til 77,4 prosent. Utviklingen kan blant annet ha sammenheng med endringer i næringssammensetningen, der økt aktivitet innen datasenterdrift og programvare kan ha bidratt til å trekke lønnskostnadsandelen ned.

Nedgangen i bygg og anlegg de siste tre årene har medført en markert økning i lønnskostnadsandelen. Den økte til 81,5 prosent i 2024 og er omtrent uendret i 2025. Det er 9,7 prosentpoeng over gjennomsnittet for årene etter 2006. Lønnskostnadsandelen i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet, har også gått noe opp de siste årene. Den var i gjennomsnitt 75,1 prosent fra 2006 til 2025, og 77,4 prosent fra 2016 til 2025. For 2025 er andelen 79,3 prosent.

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at husholdningssektorens2 disponible realinntekt3 økte 3,2 prosent i 2025. Det kommer etter en uvanlig sterk nedgang i 2022 og 2023 jf. figur 9.5.

Målt i løpende priser var husholdningenes disponible inntekt i 2025 6,6 prosent høyere enn året før. Norges samlede disponible inntekt varierer mye med inntektene fra petroleumsvirksomheten, mens husholdningenes inntekt ikke varierer like mye. Husholdningenes andel av nasjonalinntekten svinger derfor. Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har de fleste årene fram til 2021 vært over 50 prosent. I takt med de økende prisene på petroleumsprodukter og dermed høyt driftsresultatet i næringen, falt husholdningenes andel i 2021 og 2022. Deretter har den steget, og er i 2024 og 2025 foreløpig beregnet til henholdsvis 45,2 prosent og 46,9 prosent. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsvirksomhet varierer mindre og lå rundt 58 prosent fram til 2020. Den økte til om lag 60 prosent i 2020 og 2021 for deretter å avta til i rundt 55 prosent i 2022 og 2023. I 2025 steg den til 57 prosent.

Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2025 økte samlet utbetalt lønn med 5,5 prosent, etter en økning i antall sysselsatte personer på 0,7 prosent. Lønn bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt med 1,8 prosentpoeng i 2025. Det gjennomsnittlige bidrag til realinntektsveksten for årene 2016–2025 er på 1,0 prosentpoeng.

Bidraget fra skatt på inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto høyere bidraget fra lønn er. De foreløpige tallene viser at skatt på inntekt og formue bidro til å trekke ned realinntekten med 0,7 prosentpoeng i 2025. I gjennomsnitt for årene 2016–2025 har skatt på inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekten med 0,6 prosentpoeng.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Etter de ekstraordinære utbetalingene av stønader i forbindelse med pandemien i 2020 og flere har kommet i lønnet arbeid, trakk stønadene ned veksten i disponibel realinntekt i 2022, mens de trakk opp i 2025 med 0,9 prosentpoeng. De siste ti årene har offentlige stønader økt veksten i realinntekten med 1,0 prosentpoeng i gjennomsnitt per år.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Renteoppgangen har gitt økte renter på innskudd, og det har trukket opp veksten i den disponible realinntekten. Høyere lånerente førte samtidig til at formuesutgifter trakk veksten i disponibel realinntekt ned. I tiårsperioden 2016–2025 har gjennomsnittlig årlig bidrag fra samlede formuesinntekter vært på 0,2 prosentpoeng, mens formuesutgiftene (renteutgifter) i gjennomsnitt har trukket veksten ned med 0,6 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til om lag 368 000 kroner i 2024 og 388 000 kroner i 2025. Justert for prisstigning tilsvarer dette en økning i realinntekten per innbygger på 1,8 prosent i 2024 og 2,5 prosent i 2025. Justert for aksjeutbytte var disponibel realinntekt per innbygger 283 000 kroner i 2025, som er 6 000 kroner mer enn året før.