3 Utviklingen i kronekursen og rentenivå

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen og rentenivået. I omtalen er det lagt mest vekt på utviklingen de siste ti årene.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen (KKI)) er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt vektet med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen.

Den importveide kursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som industriens effektive valutakurs.

Utviklingen i de to valutakursindeksene er illustrert i figur 3.1, figur 3.2 og tabell 3.1.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond

Utviklingen i kronekursen

Fra slutten av 1990-tallet og frem til 2013 styrket kronen seg, noe som må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere. Utviklingen snudde i 2013, og kronen svekket seg markert de neste årene. Svekkelsen av kronen inntraff samtidig som oljeprisen falt markert.

Etter å ha holdt seg noe mer stabil i perioden 2016–2019, bidro pandemien og et markert fall i oljeprisen til at kronen svekket seg kraftig våren 2020. Kronen styrket seg deretter, og var ved slutten av året 14 prosent sterkere enn da den var på sitt svakeste i mars, målt ved industriens effektive valutakurs. Kronen styrket seg i 2021 og 2022, men var likevel ved utgangen av 2022 svakere enn den var før pandemien.

Våren 2023 svekket kronen seg igjen kraftig. Svekkelsen skjedde samtidig som at rentenivået ute økte mer enn i Norge, og petroleumsprisene begynte å normalisere seg etter rekordnivåene i 2022. Som årsgjennomsnitt var kronen i 2023 9,5 prosent svakere enn året før, se tabell 3.1 under.

Kronen svekket seg videre med 1,3 prosent i 2024 og 0,5 prosent i 2025. Målt som årsgjennomsnitt har kronen aldri før vært så svak som i 2025, målt ved industriens effektive valutakurs. Så langt i år har kronen styrket seg og var 25. mars 4,4 prosent sterkere enn ved nyttår og 3,6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.

I Pengepolitisk rapport 1/26, som Norges Bank publiserte 26. mars i år viste banken til at kronen hadde styrket seg siden bankens forrige pengepolitiske rapport i desember. Banken skrev blant annet:

«Styrkingen har sammenfalt med en svekkelse av amerikanske dollar tidlig i perioden, en markert økning i oljeprisen og høyere rentedifferanse mot utlandet. Økt usikkerhet i finansmarkedene har trolig dempet styrkingen.

I denne rapporten legger vi til grunn at publiseringen av rentebeslutningen og Pengepolitisk rapport ikke vil føre til endringer i kronekursen (…). Det må ses i sammenheng med at rentebanen er i tråd med styringsrenteforventningene i markedet. Etter publisering av rentebeslutningen legger vi til grunn en uendret kronekurs ut prognoseperioden.»

Figur 3.3 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen 25. mars 8,2 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen 4,5 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Figur 3.4 viser utviklingen i den norske kronen målt mot den svenske kronen de siste ti årene. Den 25. mars var den norske kronen målt mot den svenske 6,1 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i renten

Som følge av at de økonomiske utsiktene forverret seg markert, reduserte Norges Bank i løpet av tre rentemøter styringsrenten fra 1,5 til 0 prosent våren 2020. Det hadde aldri tidligere hendt at styringsrenten i Norge hadde vært så lav som dette.

På rentemøtet i september 2021 satte Norges Bank styringsrenten opp til 0,25 prosent. I forbindelse med dette uttalte banken at «Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten». De neste årene satte Norges Bank styringsrenten gradvis opp, til den nådde 4,5 prosent i desember 2023.

I 2025 reduserte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng på hvert av rentemøtene i juni og september, til den kom ned i 4 prosent.

På rentemøtet i mars i år besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret. I pressemeldingen etter rentemøtet skrev banken blant annet følgende om renteutsiktene:

«Komiteen mener det er behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Inflasjonsutsiktene tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp. Samtidig gjør den overraskende høye prisveksten de siste månedene det vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i olje- og gassprisene. Komiteen ønsker derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.

Komiteen besluttet å holde renten uendret på dette møtet. Det er stor usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, settes renten trolig opp på et av de nærmeste rentemøtene.»

Styringsrenten i Norge de siste ti årene har i gjennomsnitt vært høyere enn i euroområdet og Sverige, men lavere enn i USA og Storbritannia, jf. figur 3.5.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond