7 Arbeidsmarkedet

• Sysselsettingsandelen i aldersgruppen 15–74 år falt med 0,1 prosentpoeng fra 2024 til 2025, til 69,6 prosent i 2025. Månedstall viser at det var små endringer i sysselsettingsandelen gjennom 2025.

• Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten fra 4,0 prosent i 2024 til 4,5 prosent i 2025. Etter å ha økt gjennom første halvdel av 2025, holdt den seg stabil på rundt 4,5 prosent ut året. Det var små endringer i andelen registrert som helt ledige gjennom fjoråret, og som årsgjennomsnitt utgjorde de 2,1 prosent av arbeidsstyrken i 2025. Summen av helt ledige og tiltaksdeltakere hos Nav (bruttoledigheten) endret seg lite gjennom 2025, og på årsbasis var bruttoledigheten uendret fra 2024 til 2025 på 2,6 prosent.

• Tilgang på ledige stillinger hos Nav falt samlet sett med 1,1 prosent fra 2024 til 2025, mens tall fra SSB viste en reduksjon i gjennomsnittlig beholdning av ledige stillinger på 11,5 prosent i samme periode. Både tilgangen på og beholdningen av ledige stillinger var likevel på et høyere nivå enn gjennomsnittet de siste ti årene.

7.1 Sysselsetting og befolkning

Arbeidsmarkedet gjennom 2025 og starten av 2026

Sysselsettingsandelen fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som måler andelen av befolkningen i aldersgruppen 15–74 år i jobb, var relativt uendret gjennom 2025, og var ved inngangen til 2026 på 69,3 prosent, se figur 7.1A. Andelen i arbeidsstyrken, som måler andelen av befolkningen i aldersgruppen 15–74 år som enten er i jobb eller er arbeidsledig, var relativt stabil gjennom 2025. Ifølge tall fra AKU økte den litt gjennom første halvdel av 2025 for deretter å avta noe gjennom andre halvår, og som årsgjennomsnitt økte den med 0,2 prosentpoeng til 72,9 prosent i 2025.

Tilgangen på ledige stillinger per virkedag registrert hos Nav i 2025 var om lag på samme nivå som året før, på litt over 1 900 stillinger målt som gjennomsnitt gjennom året, se figur 7.1A. Nivået ved inngangen til 2026 var noe lavere enn gjennomsnittet for de to foregående årene sett under ett, men fortsatt betydelig høyere enn i årene før koronapandemien.

Andelen registrert som helt ledige endret seg lite gjennom fjoråret og har fortsatt å holde seg stabil inn i 2026. I februar 2026 var 2,1 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, som er samme nivå som årsgjennomsnittet i fjor og 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2024. Summen av registrerte helt ledige og tiltaksdeltakere (bruttoledigheten) hos Nav endret seg også lite gjennom 2025, og lå på 2,5 prosent i februar 2026, se figur 7.1B.1^,2 Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i fjor.

Trendtall for arbeidsledigheten fra AKU viste en jevn økning i arbeidsledigheten i første halvdel av 2025, fra 4,1 prosent i januar 2025 til 4,6 prosent i juni, før den deretter lå rundt 4,5 prosent ut året og starten av 2026.3^,4 Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten med 15 000 personer fra 2024 til 2025, tilsvarende en økning fra 4,0 til 4,5 prosent.5

Økningen i AKU-arbeidsledigheten i første halvår 2025 var i stor grad preget av økt arbeidstilbud, ved at flere som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobb og dermed ble klassifisert som arbeidsledige i AKU.6 Spesielt innen aldersgruppen 15–24 år gikk AKU-arbeidsledigheten opp i første halvdel av 2025, og av økningen på 9 000 personer i denne aldersgruppen i første halvår av 2025 sammenlignet med samme periode året før var det 5 000 flere studenter og elever som ønsket å jobbe.7

Ser vi på antall arbeidsledige i AKU delt etter ønsket arbeidstid, utgjør personer som ønsker fulltidsarbeid om lag halvparten av de arbeidsledige i AKU. Om lag 71 000 arbeidsledige personer i AKU ønsket å arbeide 37 timer eller mer i 2025, en økning på 7 000 personer fra 2024. Det var nesten halvparten av den samlede oppgangen i arbeidsledigheten.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Kilder: Statistisk sentralbyrå

Figur 7.2 gir en oversikt over personer etter arbeidsmarkedsstatus i 2025. Om lag 4,2 millioner bosatte personer var i arbeidsfør alder (15–74 år), hvorav 72,9 prosent var i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er definert som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Sysselsatte utgjorde 69,6 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 4,5 prosent av arbeidsstyrken. 24,6 prosent av de sysselsatte jobbet deltid i 2025. Dette tilsvarer 713 000 personer, herunder 402 000 personer som jobbet kort deltid og 302 000 personer som jobbet lang deltid.8 Av deltidssysselsatte var 66 000 delvis arbeidsledige i 2025, om lag samme nivå som året før. De delvis arbeidsledige utgjorde 9,3 prosent av de deltidssysselsatte i 2025.

Sysselsettingsandelen, andelen i arbeidsstyrken og befolkningen

Ifølge tall fra AKU økte befolkningen i yrkesaktiv alder (15–74 år) med 28 000 personer fra 2024 til 2025. Sysselsettingen av bosatte i Norge økte ifølge AKU med 14 000 personer som årsgjennomsnitt i 2025, mens antall arbeidsledige økte med 15 000 personer. Sammenlignet med 2024 var 2 000 færre personer utenfor arbeidsstyrken i 2025.

Både sysselsettingsandelen og andelen i arbeidsstyrken påvirkes av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen.9 Finanskrisen i 2008–2009 og oljeprisfallet i 2014 bidro til et fall i sysselsettingsandelen og andelen i arbeidsstyrken, før gjeninnhenting og noen år med oppgang i sysselsettingsandelen. Virkningene av koronapandemien i 2020 ga en ny nedgang i både sysselsettingsandelen og andelen i arbeidsstyrken. Endret sammensetning av befolkningen påvirker også andelen i arbeidsstyrken. I en analyse av perioden 2000–2017 trakk flere eldre og økt innvandring sysselsettingen og andelen i arbeidsstyrken ned, mens økt utdanningsnivå trakk i motsatt retning.10^,11^,12

Figur 7.3A viser at andelen i arbeidsstyrken økte fra 72,7 prosent i 2024 til 72,9 prosent i 2025, mens sysselsettingsandelen var 69,6 prosent i 2025, 0,1 prosentpoeng lavere enn i 2024.13 For personer i aldersgruppen 15–24 år var økningen i andelen i arbeidsstyrken betydelig større enn gjennomsnittet. Det var også oppgang i sysselsettingsandelen i denne gruppen i fjor, men økningen var mer moderat enn oppgangen i andelen i arbeidsstyrken.

I figur 7.3B er sysselsettingsandelen i 2015 og 2025 fordelt på kjønn og alder. Både i 2015 og 2025 var sysselsettingsandelen for de over 24 år høyere for menn enn for kvinner. Profilen over livsløpet er om lag den samme for begge kjønn. Figur 7.3C viser differansen mellom sysselsettingsandelen i 2025 og 2015 for menn og kvinner, fordelt på alder. For de yngre aldersgruppene var sysselsettingsandelen i 2025 høyere enn i 2015, og spesielt for personer som var 20 år eller yngre. For denne aldersgruppen, som inkluderer mange som kombinerer jobb og utdanning, økte sysselsettingsandelen med 8,5 prosentpoeng.14 Blant personer 62 år og eldre har andelen sysselsatte også økt de siste ti årene, og noe av dette kan blant annet skyldes bedre helse, økt utdanningsnivå og virkninger av pensjonsreformen i 2011.15^,16^,17 For personer i slutten av 30-årene og opp til fylte 50 år var det derimot en nedgang i sysselsettingsandelen over samme tiårsperiode.

¹ AKU-tall for sysselsettingsandel og andel i arbeidsstyrken (figur 7.3A) er bruddjustert, mens AKU-tall for arbeidsledige (figur 7.3D) er målt som bruddjusterte trendtall. Se boks 7.2 i NOU 2024: 6 for detaljer om bruddjusteringen av AKU. Sysselsettingsandel og endring i sysselsettingsandel i henholdsvis figur 7.3B og figur 7.3C er målt ved tall fra registerbasert sysselsetting.

² Helt ledige og tiltaksdeltakere hos Nav (bruttoledigheten) er definert annerledes enn den tidligere definisjonen av bruttoledighet (helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav), og de nye tidsseriene kan ikke sammenlignes med tidligere publiserte tidsserier grunnet at de nye seriene inneholder noen grupper tiltaksdeltakere som ikke er registrert som arbeidssøkere. Tidsseriene som vises i figur 7.3D, er derimot sammenlignbare over tid. Se boks 7.1 for mer om de nye tidsseriene.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Innvandring og ikke-bosatte lønnstakere

Nettoinnvandringen til Norge i 2025 var lavere enn året før. Det må ses i sammenheng med redusert nettoinnvandring fra Ukraina. I 1.–4. kvartal 2025 var nettoinnvandringen fra Ukraina i gjennomsnitt om lag 1 500 personer per kvartal, mot 3 700 personer i samme periode i 2024. Det bidro til at samlet nettoinnvandring til Norge i 1.–4. kvartal 2025 var 35 prosent lavere enn i 1.–4. kvartal 2024.18^,19 Av alle ukrainere bosatt i Norge som innvandret etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 var 39,5 prosent i jobb i januar 2026 ifølge foreløpige tall.20 Det er en økning fra januar 2025, da tilsvarende andel var 30,0 prosent. Den lave andelen som var i jobb må ses i sammenheng med at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, og ved utgangen av juni 2025 var om lag 58 prosent av flyktninger fra Ukraina med endt introduksjonsprogram sysselsatt.21^,22^,23

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2025 var det i gjennomsnitt 87 200 ikke-bosatte lønnstakere (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), en oppgang på 1,2 prosent fra 2024. Det var likevel 5,8 prosent færre enn i 2019, året før koronapandemien. Figur 7.4 viser at antall ikke-bosatte lønnstakere fortsatt er under trenden fra før koronapandemien ifølge sesongjusterte månedstall. Innen industrien i alt var oppgangen i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2024 til 2025 på 0,7 prosent. Bygge- og anleggsvirksomheten, hvor det gjennom 2025 har vært en aktivitetsnedgang innen byggenæringen, sysselsetter nesten hver fjerde ikke-bosatte lønnstaker.24 I denne næringen var det en nedgang i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2024 til 2025 på 5,5 prosent.

7.2 Sysselsetting i ulike næringer

Ifølge foreløpig nasjonalregnskap økte antall sysselsatte med 0,7 prosent fra 2024 til 2025, med høyest vekst i 1. kvartal 2025. Veksten i antall timeverk var også høyest i 1. kvartal 2025. På årsbasis økte antall timeverk med 0,5 prosent fra 2024 til 2025.

Sysselsettingsutviklingen etter næring er vist i tabell 7.2 og figur 7.5.25 Antall sysselsatte og timeverk innen utvinning av råolje og naturgass økte jevnt gjennom 2023, men veksten avtok noe gjennom 2024 og 2025. Innen verfts- og verkstedindustrien dempet også veksten seg fra 2024 til 2025, men her var veksten i både sysselsetting og antall timeverk generelt mer moderat enn innen utvinning av råolje og naturgass. I industrien samlet var det noe tiltakende sysselsettingsvekst i 2025 sammenlignet med 2023 og 2024. Dette er vist i figur 7.5A.

Innen bygge- og anleggsvirksomhet falt både sysselsettingen og antall timeverk jevnt gjennom 2023 og 2024, og fallet fortsatte gjennom 2025, se figur 7.5B. Innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting vokste både sysselsettingen og antall timeverk gjennom 2023 og 2024, men veksttakten var mer moderat gjennom 2025.

Etter en kraftig vekst i sysselsettingen innen overnattings- og serveringsvirksomhet etter koronapandemien var utviklingen gjennom 2023 og 2024 mer moderat, mens den har tatt seg noe mer opp igjen gjennom 2025. Antall timeverk innen denne næringen økte også gjennom 2024 og 2025.

Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, falt kraftig gjennom 2023. Noe av dette må ses i sammenheng med nye regler for innleie av arbeidskraft iverksatt fra og med april 2023. Nedgangen i sysselsettingen i næringen utleie av arbeidskraft var derimot ikke like kraftig i 2024, og stabiliserte seg i løpet av 2025.26 Sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner hadde en flat utvikling gjennom både 2024 og 2025, mens antall timeverk falt noe i løpet av de to årene sett under ett.

Utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning er vist i figur 7.5C. Veksten i sysselsettingen i statsforvaltningen gjennom 2025 var noe høyere enn i 2023 og 2024, og for antall timeverk tok veksten seg ytterligere opp i 2025, spesielt i 3. kvartal. Sysselsettingen i kommuneforvaltningen var om lag uendret som årsgjennomsnitt fra 2024 til 2025, mens veksten i antall timeverk økte noe fra 2024 til 2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7.3 Arbeidsledighet

AKU-arbeidsledigheten sett under ett var 4,5 prosent i 2025, opp fra 4,0 prosent i 2024. Målt som trendtall økte arbeidsledigheten gjennom første halvår 2025, for deretter å stabilisere seg på i underkant av 140 000 personer i andre halvår 2025, se figur 7.3D. Arbeidsledigheten målt som andel av arbeidsstyrken var 0,4 prosentpoeng over gjennomsnittet for tiårsperioden før koronapandemien.

Økningen i AKU-arbeidsledigheten i første halvår 2025 var i stor grad preget av økt arbeidstilbud, ved at flere som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobb og dermed ble klassifisert som arbeidsledige i AKU. Spesielt innen aldersgruppen 15–24 år gikk AKU-arbeidsledigheten opp i første halvdel av 2025, hvor mye var drevet av at flere studenter og elever (definert som personer under utdanning siste fire uker) i denne aldersgruppen ønsket å jobbe. Fra 2024 til 2025 økte ledigheten blant personer under 25 år med 11 000 personer, tilsvarende mer enn 70 prosent av den samlede veksten i AKU-ledigheten. Det var også en økning i AKU-ledigheten blant personer i aldersgruppen 25–39 år i 2025. I denne aldersgruppen gikk antall sysselsatte, ifølge AKU, ned fra 2024 til 2025 samtidig som antall i arbeidsstyrken forble uendret, som medførte økt arbeidsledighet i denne gruppen.27

Ser vi på antall arbeidsledige i AKU delt etter ønsket arbeidstid utgjør personer som ønsker fulltidsarbeid om lag halvparten av de arbeidsledige i AKU. Om lag 71 000 arbeidsledige personer i AKU ønsket å arbeide 37 timer eller mer i 2025, som var en økning på 7 000 personer fra 2024. Det var nesten halvparten av den samlede oppgangen i arbeidsledigheten.

Tall fra AKU viser at det i 2025 i gjennomsnitt var 58 000 arbeidsledige kvinner og 78 000 arbeidsledige menn, se tabell 7.3. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer (som for eksempel bygg og anlegg), noe som tilsier at arbeidsledigheten kan øke mer for menn enn for kvinner i en nedgangskonjunktur.28

Langtidsledige regnes hos Nav som helt ledige personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26 eller minst 53 uker.29 Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. I februar 2026 viste tallene fra Nav at 19 800 personer var langtidsledige i minst 26 uker, og for 2025 som gjennomsnitt var 17 700 personer langtidsledige, se tabell 7.4.30 Tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2025 var 11 000 personer med lange arbeidsledighetsperioder (her definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år).31 For 2025 sett under ett var antall personer med lange arbeidsledighetsperioder uendret fra 2024.

Ifølge Nav økte antall registrert helt ledige (sesongjustert) i første halvår 2025 for deretter å holde seg på et stabilt nivå gjennom andre halvår, se figur 7.3D. Antall registrert helt ledige har avtatt de første månedene i år. I februar i år var 62 000 personer registrert som helt ledige, som er litt lavere enn gjennomsnittet i 2025, se tabell 7.4. Summen av helt ledige og tiltaksdeltakere økte også noe gjennom første halvår i fjor, men ble noe redusert gjennom andre halvår. Det har fortsatt inn i 2026. I februar i år var 76 000 personer enten helt ledige eller tiltaksdeltakere, sesongjustert. Det er lavere enn årsgjennomsnittet på 79 000 for 2025 (målt med sesongjusterte tall). Tall fra Nav viser at andelen av de helt ledige (ikke sesongjustert) som var permitterte i februar 2026 var på 7,4 prosent, se figur 7.6. Dette tilsvarte 4 900 personer. Av de 9 200 helt og delvis permitterte i februar 2026 var 3 600 personer fra bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag, to konjunktursensitive yrkesgrupper, mens om lag 2 200 personer var fra industriarbeid.

I januar 2025 var andelen helt ledige og tiltaksdeltakere (sesongjustert) høyest innen reiseliv og transport, med 3,7 prosent, og lå om lag på dette nivået gjennom 2025 og starten av 2026, se figur 7.7.32 Målt i antall var reduksjonen i helt ledige og tiltaksdeltakere fra februar 2025 til februar 2026 størst innen bygg og anlegg, med 940 færre helt ledige og tiltaksdeltakere.

¹ Stiplet vertikal linje viser tidspunkt for brudd i tidsserien for antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i april 2025 som følge av endringer i Navs systemer, se boks 7.1.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Beregningsutvalget

7.4 Ledige stillinger

Årlig er det store strømmer i arbeidsmarkedet. Tilgang og beholdning av ledige stillinger brukes som indikatorer for etterspørsel etter arbeidskraft, for eksempel for å si noe om konjunktursvingninger. Flere ledige stillinger kan imidlertid også være et uttrykk for økt mangel på arbeidskraft, mismatch i arbeidsmarkedet (kompetansemessig eller geografisk) eller at flere bytter jobb.

Navs bedriftsundersøkelse fra våren 2025 viser at det var utfordringer med å rekruttere arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, hvor 29,0 prosent av virksomheter i undersøkelsen svarte at de hadde alvorlige rekrutteringsproblemer. Tilsvarende gjennomsnitt for alle virksomheter i undersøkelsen var 16,9 prosent. Dette er vist i figur 7.8. Andelen virksomheter innen helse- og sosialtjenester med alvorlige rekrutteringsproblemer falt sammenlignet med 2024, da andelen var på 36,2 prosent, og peker i retning av noe mindre rekrutteringsproblemer i denne næringen.

Norges Banks Regionalt nettverk 1/2026 fra mars 2026 viste at 21 prosent av bedrifter i undersøkelsen rapporterte at knapphet på arbeidskraft begrenset deres produksjon.33 Det var lavere enn nivåene i foregående runder i september og desember 2025 (Regionalt nettverk 3/2025 og Regionalt nettverk 4/2025). Som tidligere rapporterte oljeleverandører i større grad om knapphet enn gjennomsnittet, men her har andelen mer enn halvert seg fra starten av 2025.

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse 2025, Arbeids- og velferdsdirektoratet

I 2025 var det en nedgang i tilgangen på ledige stillinger registrert hos Nav (målt som sum av tilgang på ledige stillinger per år) på 5 600 (tilsvarende en reduksjon på 1,1 prosent), se tabell 7.5. Nivået på tilgangen på ledige stillinger i 2025 var fortsatt høyt, med 82 000 flere ledige stillinger enn gjennomsnittet de foregående ti årene. Nedgangen i tilgangen på ledige stillinger fra 2024 til 2025 var spesielt stor innen akademiske yrker (-56,8 prosent), meglere og konsulenter (-8,0 prosent) og helse, pleie og omsorg (-5,6 prosent). Målt i antall var tilgangen på ledige stillinger i 2025 størst i helse, pleie og omsorg med 113 400, til tross for nedgangen fra 2024.

SSBs tall for gjennomsnittlig beholdning av ledige stillinger falt med 11 600 eller 11,5 prosent fra 2024 til 2025. Sesongjusterte tall viser at antall ledige stillinger utviklet seg svakest i 2. kvartal 2025, med en nedgang på 8,9 prosent i forhold til foregående kvartal. Nedgangen var særlig stor for bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Gjennom året har antall ledige stillinger variert, men nivået er fortsatt gjennomgående høyt sammenliknet med årene før koronapandemien.

Sesongjusterte tall for ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger (sum av antall stillinger og arbeidsforhold) lå på 3,0 prosent i 1. kvartal 2025, før den falt til 2,7 prosent i 4. kvartal. Selv om omfanget av ledige stillinger har gått klart tilbake etter toppen i 2023, var nivået i 4. kvartal fortsatt over gjennomsnittet før koronapandemien. I 4. kvartal hadde næringene pleie- og omsorgstjenester i institusjon og forretningsmessig tjenesteyting høyere forholdstall enn gjennomsnittet, mens undervisning og industri hadde færre ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger. Forholdstallene for hver næring i 4. kvartal 2025 er vist i figur 7.9.

¹ Stiplet vertikal linje viser gjennomsnittlig ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7.5 Midlertidig ansatte og deltid

Midlertidig ansatte utgjorde ifølge AKU 8,3 prosent av alle ansatte i 2025, hvor 10,2 prosent av kvinner var midlertidig ansatte og 6,5 prosent av menn var midlertidig ansatt. Den samlede andelen var uendret fra 2024 til 2025. Flere personer som tidligere ville vært klassifisert som selvstendig næringsdrivende ble fra 2021 definert som ansatte etter omleggingen av AKU. Det kan forklare noe av økningen fra 2020 til 2021.34 Tallene fra og med 2021 er dermed ikke sammenlignbare med de tidligere årene, se figur 7.10.

¹ Tidsserien er ikke bruddjustert for bruddet fra 2020 til 2021 (markert med stiplet linje), og dermed er nivåene i 2021–2025 ikke sammenlignbare med tidligere år og endring fra 2020 til 2021 er ikke sammenlignbar.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Heltidssysselsatte lønnstakere utgjorde ifølge AKU 75,4 prosent av de sysselsatte i 2025. Innslaget av deltid var 0,1 prosentpoeng ned fra året før, på 24,6 prosent. Andelen deltidssysselsatte med kort deltid (1–19 timer per uke) økte, mens andelen med lang deltid over 20 timer avtok. 106 000 personer i gruppen deltidssysselsatte lønnstakere i 2025 ønsket å kunne jobbe mer, noe som tilsvarte 2,5 prosent av befolkningen og 14,9 prosent av alle deltidssysselsatte.35^,36 Det var en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2024.

SSB publiserer tall for et utvidet arbeidsledighetsbegrep. I tillegg til arbeidsledige personer inkluderes deltidssysselsatte som ønsket og kunne jobbe mer, personer utenfor arbeidsstyrken som har søkt jobb, men ikke er tilgjengelig, og personer utenfor arbeidsstyrken som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelig. Denne utvidede arbeidsledigheten utgjorde 8,5 prosent av befolkningen i 2025, en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2024.37

7.6 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger

Tabell 7.6 viser at det i 2024 var 69,9 prosent av lønnstakerne som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 13,9 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Sistnevnte andel har økt fra 11,9 prosent i 2016.