10 Kontroll, tilsyn, pålegg og tvangstiltak
10.1 Gjeldende rett
Etter foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9 skal Kredittilsynet føre tilsyn med de pensjonsordninger som opprettes i henhold til pensjonslovene. Finner Kredittilsynet at en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan det gis pålegg til pensjonsinnretningen om å rette på forholdet innen fastsatt frist. Etter innskuddspensjonsloven § 2-9 kan pålegg også gis til foretaket. Bestemmelsene suppleres av bestemmelsene i kredittilsynsloven om tiltak fra Kredittilsynets side. Disse reglene gjelder generelt, og vil også gjelde de pensjonsordninger som blir opprettet som følge av en lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Etter gjeldende regnskapsregler skal det gis opplysninger om foretakets pensjonsordninger, inklusive opplysning om antall personer forpliktelsen omfatter. Det vises blant annet til NRS6 pkt. 3.3.
Regnskapspliktige foretak skal hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven, jf. regnskapsloven (lov 17. juli 1998 nr. 56) § 3-1 første ledd. Hvilke foretak som er regnskapspliktige følger av regnskapsloven § 1-2.
Regnskapsplikt etter § 1-2 har alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, finansinstitusjoner og andre foretak underlagt tilsyn etter kredittilsynsloven, verdipapirfond, boligbyggelag, borettslag, eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd, stiftelser og utenlandske foretak som driver virksomhet her i riket og som er skattepliktig til Norge. Dessuten har visse foretak regnskapslikt dersom de overstiger fastsatte grenser knyttet til eiendelers verdi, antall ansatte og/eller omsetning. Dette gjelder
selskaper som regulert i selskapsloven med mer enn fem millioner kroner i salgsinntekt og minst fem ansatte,
samvirkeforetak og økonomiske foreninger med salgsinntekt på over to millioner kroner,
foreninger som har eiendeler verdt minst 20 millioner kroner eller mer enn 20 ansatte, og
enhver som driver enkeltpersonforetak som har eiendeler verdt minst 20 millioner kroner eller mer enn 20 ansatte.
I tillegg kan andre foretak ha regnskapsplikt etter særskilt regulering i annet lovverk.
I forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 § 1-1 er visse regnskapspliktige foretak unntatt fra plikten til å sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret hvis disse faller inn under definisjonen av små foretak i regnskapsloven. Denne bestemmelsen er imidlertid opphevet med ikrafttredelse 1. januar 2006.
Fra 1. januar 2006 skal dermed alle regnskapspliktige sende inn årsregnskapet til Brønnøysundregistrene. Årsregnskapet er offentlig, jf. regnskapsloven § 8-1 første ledd.
Regnskapspliktige foretak skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor, jf. revisorloven § 2-1. Revisjonsplikt gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem mill, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd. Unntaket gjelder ikke aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, selskap som definert i selskapsloven (lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) § 1-2 første ledd bokstav a, der antallet deltakere overstiger fem, kommandittselskap, ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Unntaket gjelder heller ikke når revisjonsplikten følger av annen lov eller forskrift eller foretak som har plikt til å utarbeide konsernregnskap, jf. revisorloven § 2-1 tredje og fjerde ledd.
Alle foretak som skal levere selvangivelse, oversender samtidig en næringsoppgave til ligningsmyndighetene jf. ligningsloven § 4-4 nr. 1. Næringsoppgaven er en del av foretakets selvangivelse og er ikke offentlig tilgjengelig. Opplysningene i næringsoppgaven er taushetsbelagt, jf. ligningsloven § 3-13 med mindre de er unntatt etter bestemmelsens punkt 2.
10.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen har foreslått at det tas inn regler om at Kredittilsynet skal føre tilsyn med pensjonsordningene som opprettes i henhold til pensjonslovene, jf. lovutkastet § 12 annet ledd. I spesialmerknadene til lovutkastet fremkommer det at bestemmelsen ikke er ment å utvide Kredittilsynets tilsynsvirksomhet. Banklovkommisjonen legger til grunn at Kredittilsynets tilsynsoppgaver også vil omfatte spørsmål som gjelder hvorvidt de enkelte pensjonsordningene er i strid med lovkrav som stilles i en lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er foreslått regler om dette i lovutkastet § 2 syvende ledd. Forslaget går ut på at Kredittilsynet i tvilstilfeller avgjør om et foretak omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller minstekravene i loven.
Banklovkommisjonen har også foreslått at Kredittilsynet bør ha en alminnelig adgang til å gi pålegg til foretak om å rette på lovstridige forhold, og kompetanse til å ilegge foretaket løpende tvangsmulkt dersom pålegget ikke blir etterkommet, jf. lovutkastet § 13 første ledd. Kredittilsynets tilsynsoppgaver vil i første rekke gjelde pensjonsfaglige forhold. Det vil derfor være behov for ytterligere kontrollordninger.
Banklovkommisjonens utgangspunkt ved vurdering av mulige kontrollordninger er at en i første rekke tar sikte på å gjøre bruk av kontrolltiltak som er blitt benyttet for å sikre etterlevelse av annen næringsreguleringslovgivning eller arbeidsmiljølovgivning. Banklovkommisjonen antar at mye kan oppnås ved utbygging av foretakenes ordninger for internkontroll eller andre enklere kontrollordninger på foretaksnivå.
For foretak med regnskapsplikt foreslår Banklovkommisjonen at foretaket skal være pliktig til å bekrefte i årsberetningen eller årsregnskapet at foretaket har pensjonsordning i samsvar med de krav en lov om obligatorisk tjenestepensjon vil stille, jf. lovutkastet § 12 første ledd. Dette vil gi kontroll via revisors gjennomgang av årsregnskapet og årsberetningen, eventuelt også via registrering av årsregnskapet og årsberetningen i Brønnøysundregistrene. Banklovkommisjonen uttaler at det bør vurderes om et slikt krav også bør reflekteres i regnskapsloven og eventuelt i revisorloven.
For ikke-regnskapspliktige foretak foreslår Banklovkommisjonen at bekreftelsen tas inn i næringsoppgaven, jf. lovutkastet § 12 første ledd.
Banklovkommisjonen skisserer også en annen mulig kontrollordning, jf. NOU 2005: 15 avsnitt 11.4. Den innebærer at det:
«i arbeidsoppgaver som sendes inn til ligningsmyndighetene legges inn et felt for å bekrefte at foretaket, enten ikke er omfattet av regelverket eller at det har en avtale som dekker minstekravene til obligatorisk tjenestepensjon. I «årsoppgaven for arbeidsgiveravgift» (et følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver) er feltet ikke er fylt ut eller angitt med null som beløp, kan gi en indikasjon på at det allerede inntatt et felt for avgiftspliktig tilskudd og premier til pensjonsordninger. At dette foretaket ikke har opprettet pensjonsordning. En mulighet er å legge inn en tilsvarende rubrikk i lønnsoppgavene, som også sendes arbeidstakerne. Et slikt system vil ikke innebære at likningsmyndighetene foretar noen kontroll, men det vil kunne være et verktøy for andre, herunder Kredittilsynet, som skal se om foretakene har opprettet ordninger og at de er gode nok.»
Om foretakene oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med en lov om obligatorisk tjenestepensjon, vil være av direkte betydning for arbeidstakerne i foretaket. Banklovkommisjonen påpeker at en må regne med at dette er forhold som i de fleste tilfeller også blir fulgt opp av arbeidstakerne selv, eller i tilfelle av deres fagforeninger, på samme måte som andre viktige lønns- og arbeidsvilkår.
Banklovkommisjonen mener det bør komme klart til uttrykk i en lov om obligatorisk tjenestepensjon at arbeidstakerne har et krav overfor bedriften dersom bedriften ikke har opprettet tjenestepensjonsordning etter loven, se lovforslaget § 13 annet ledd. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi arbeidstakeren rett til å få dom som pålegger foretaket å opprette tjenestepensjonsordning i samsvar med en lov om obligatorisk tjenestepensjon, og dommen vil kunne tvangsfullbyrdes etter reglene i tvangsloven. I tillegg bør arbeidstakerne også kunne få dom som pålegger foretaket å betale skyldig tilskudd til den pensjonsinnretning det gjelder, eventuelt med den virkning at det i pensjonsinnretningen opprettes en pensjonsordning på grunnlag av de tilskudd det gjelder. En slik dom vil i tilfelle kunne tvangsfullbyrdes som vanlig gjeldskrav.
Banklovkommisjonen foreslår også at arbeidstakerne gis rett til å kreve at foretaket dømmes til å utbetale de skyldige tilskuddsbeløp til arbeidstakerne selv. Denne løsningen vil kunne være aktuell dersom foretakets handlemåte fører til at arbeidsforholdet bringes til opphør. Lovutkastet § 13 annet ledd annet punktum åpner også for en slik fremgangsmåte fra arbeidstakernes side.
10.3 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene gir uttrykk for viktigheten og nødvendigheten av en effektiv kontroll og av at kontrollen blir reell. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund ( YS) og Landsorganisasjonen i Norge ( LO) har påpekt at det er viktig at virksomheter som trenerer innføringen av tjenestepensjon må møtes med sanksjoner. Blant annet LO og Brønnøysundregistrene gir stort sett støtte til de regler Banklovkommisjonen foreslår om kontroll og rapportering. Norges Bank uttaler at forslaget er ryddig og bidrar til å holde kostnadene nede.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) mener det er vesentlig at Kredittilsynets tilsynsansvar ikke blir mer omfattende enn det Banklovkommisjonen legger til grunn i sine spesialmerknader.
FNH stiller spørsmål ved hvordan utgiftene til Kredittilsynet skal finansieres dersom Kredittilsynet ender opp med vidtrekkende tilsynsoppgaver i forbindelse med lov om obligatorisk tjenestepensjon. Siden utgiftene blir dekket av institusjoner under tilsyn medfører forslaget at leverandørene av tjenestepensjon må betale for tilsynet med ordningene. Dette mener FNH er urimelig.
Kredittilsynet viser i sin høringsuttalelse til Banklovkommisjonen drøftelse i kap. 11.4 og uttaler:
«Hvor mye ressurser Kredittilsynet kan legge i kontroll med at foretakene oppretter pensjonsordninger i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon må avveies mot behovet for bruk av ressurser til overordnede mål for tilsynsarbeidet, herunder soliditetstilsyn og tilsyn med virksomhetsreglene. Kredittilsynet kan ikke se det er noen naturlig oppgave for tilsynet å treffe sanksjonerbare pålegg overfor foretak som ikke har oppfylt plikten som sådan til å opprette pensjonsordning. Det kan bli ressurskrevende hvis mange av de små foretakene viser seg å ikke oppfylle plikten. På den annen side er det grunn til å regne med at varsel om tvangsmulkt hvis pålegget ikke oppfylles vil være tilstrekkelig for å få foretaket til å opprette pensjonsordning. I vurderingen legger Kredittilsynet til grunn at det vil være ligningsmyndighetene eller andre som gjennom etablerte rapporteringssystemer i første omgang vil ha en oversikt over hvilke foretak som ikke har oppfylt sin forpliktelse til å opprette en pensjonsordning.»
Kredittilsynet legger videre til grunn at Finansdepartementet tar hensyn til det økte ressursbehovet ved utarbeidelse av budsjettforslaget for 2006 og senere. LO har tilsvarende syn og forutsetter i sin høringsuttalelse at Kredittilsynet får de nødvendige ressurser, slik at kontrollen blir reell.
Kredittilsynet uttaler videre at vurdering av og kontroll med at ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er å anse som like gode som en innskuddspensjonsordning i større grad vil være en forlengelse av de oppgaver Kredittilsynet allerede har etter pensjonslovene. Kredittilsynet presiserer at tilsynet må baseres på henvendelser fra arbeidstakere, fagforeninger, foretak eller institusjonene selv.
Dersom det blir behov for ytterligere tiltak forutsetter LO at dette følges opp av myndighetene og at arbeidslivets hovedparter gis en sentral rolle i en slik oppfølgning og evaluering. YS har samme oppfatning.
Tvister knyttet til praktiseringen av minstekravet kan bli krevende. LO og YS foreslår at det kan vurderes å for eksempel opprette en tvistenemnd.
Den norske Revisorforening støtter forslaget om at foretaket må bekrefte at det har pensjonsordning som er i samsvar med minstekravene i loven. Den norske Revisorforening mener at en slik bekreftelse må gjøres i noter til årsregnskapet, og ikke i årsberetningen. Angående endringer i regnskapsloven uttaler Den norske Revisorforening:
«Etter regnskapsloven § 7-11 skal det opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse. Opplysninger om at kravet til obligatorisk pensjonsordning er oppfylt, kan muligens innfortolkes som en del av dette opplysningskravet. Når det gjelder små foretak, har de ikke noe notekrav tilsvarende § 7-11. Siden denne bekreftelsen antas å bli spesielt viktig i små foretak, mener vi at et tilsvarende krav for helhets skyld bør tas inn i regnskapsloven».
Den norske Revisorforening tar også opp forholdet til regnskapspliktige som avlegger et IFRS-regnskap og uttaler:
«Etter regnskapsloven § 3-9 kan de regnskapspliktige velge å avlegge et IFRS-regnskap eller et forenklet IFRS-regnskap. Opplysningskravet i § 7-11 vil etter § 3-1 tredje ledd a ikke gjelde for IFRS-rapporterende. Når kravet tas inn spesielt i lov om obligatorisk tjenestepensjon, antar vi at det tolkes som dette kravet gjelder alle regnskapspliktige utover de som avlegger IFRS-regnskap. For dem som avlegger IFRS-regnskap bestemmes noteopplysningene av IFRS, og det kan ikke i IFRS-regnskap bestemmes noteopplysningene av IFRS, og det kan ikke i regnskapsloven stilles ytterligere krav.»
FNH og Kredittilsynet mener også at regnskapsloven bør endres slik at plikten til å tegne tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon fremgår av denne. Dette sikrer også oppfølgning fra revisor.
Den norske Revisorforening uttaler at en innføring av obligatorisk tjenestepensjon etter deres oppfatning ikke medfører behov for endring i revisorloven for at plikten skal omfattes av revisors kontroll.
NTL-Skatt mener den alternative kontrollordningen Banklovkommisjonen har foreslått, en kontrollordning bygget på arbeidsoppgavene som sendes inn til ligningsmyndighetene, vil være en bedre løsning enn den som er foreslått i lovutkastet § 12. FNH mener det bør vurderes om ikke likningsmyndighetene skal ha en rolle i forhold til å kontrollere om foretakene oppretter de obligatoriske tjenestepensjonene.
Skattedirektoratet redegjør i sin høringsuttalelse for hvilke lovendringer som må gjøres, hvis man går inn for en kontrollordning som bygger på arbeidsoppgavene som sendes inn til likningsmyndighetene, uten å ta stilling til om det bør være en slik kontrollordning.
LO mener at tillitsvalgte, gjennom sine organisasjoner, må ha rett til innsyn i forsikringsavtaler for å kontrollere at disse er i henhold til minstekravene. Dette vil også kunne forhindre unødige og ressurskrevende klagesaker til Kredittilsynet.
Rikstrygdeverket mener at Banklovkommisjonens forslag medfører at det er viktig med informasjon til de ansatte om hvilke rettigheter de har. Rikstrygdeverket tilbyr seg å bistå i en slik informasjonsrolle.
NTL-Skatt mener at det bør etableres en straffebestemmelse for å forhindre at foretak unnlater å opprette tjenestepensjonsordning.
Etter Sparebankforeningens syn vil en lov om at alle bedrifter må innbetale til en pensjonsordning i stor grad virke selvregulerende. Bedriftene vil, i følge Sparebankforeningen, opprette ordninger så lenge det legges opp til en straffereaksjon ved manglende pensjonsordning.
Brønnøysundregistrene opplyser i sin høringsuttalelse at Regnskapsregisteret per i dag kun har en arkivfunksjon, jf. lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. § 8-2. Kontroll av om et foretak har opprettet tjenestepensjonsordning gjennom Regnskapsregisteret krever innholdsmessig kontroll, og Brønnøysundregistrene anser en slik grunnleggende funksjonsendring som lite hensiktsmessig. Brønnøysundregistrene mener kontrollen av om foretak har opprettet tjenestepensjonsordning bør ligge hos revisor. Videre uttaler Brønnøysundregistrene:
«Når det gjelder eventuelle innrapporteringsplikter til det offentlige i forbindelse med tilsyn og kontroll av tjenestepensjonsordningen antas at Kredittilsynet kommer til å innhente selv tilgjengelige opplysninger fra Enhetsregisteret ved å bruke organisasjonsnummer som identifikator, jf. lov av 3. juni 1995 nr. 15 om Enhetsregisteret § 1 nytt andre ledd».
Brønnøysundregistrene minner om at nye og endrede oppgaveplikter skal meldes Oppgaveregisteret som bistår med informasjon om samordningsmuligheter.
10.4 Departementets vurdering
Departementet er enig i at Kredittilsynets oppgave med å føre tilsyn med pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven bør ligge fast, og i at en videreføring av denne plikten vil innebære at Kredittilsynet vil måtte føre tilsyn etter reglene i foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9 med pensjonsordninger opprettet som følge av en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Flere av høringsinstansene har påpekt at Kredittilsynets tilsynsoppgaver må begrenses til pensjonsfaglige spørsmål og at Kredittilsynet ikke bør pålegges å drive oppsøkende virksomhet. Departementet viser, som nevnt ovenfor, til at Kredittilsynet etter gjeldende rett har tilsyn med pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9. På denne bakgrunn antar departementet at det ikke er behov for nye lovregler om Kredittilsynets tilsynsansvar på dette området.
Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at Kredittilsynet i tvilstilfeller skal kunne avgjøre om et foretak omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og i tilfelle om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven, men foreslår enkelte språklige endringer. Dette dreier seg om tolkningsspørsmål som Kredittilsynet som tilsynsmyndighet vil ha gode forutsetninger for å ta stilling til. Det vises til lovforslaget § 2 fjerde ledd.
Departementet slutter seg til at Kredittilsynet, i forlengelse av tilsynets eksisterende oppgaver, skal kunne gi pålegg til foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med kravene i loven, om å rette på lovstridige forhold innen en fastsatt frist, samt skal kunne ilegge foretaket en løpende mulkt. Kredittilsynets kompetanse er begrenset til å pålegge foretaket å opprette pensjonsordning. Kredittilsynet kan ikke pålegge foretaket å betale manglende innskudd til pensjonsordningen for tiden som har passert. Hvis ikke foretaket betaler inn pliktig innskudd tilbake i tid, kan arbeidstakeren kreve dom for kravet, jf. lovforslaget § 3. Ordningen innebærer ingen plikt for Kredittilsynet til å drive oppsøkende tilsyn med om foretakene overholder plikten, men gir Kredittilsynet grunnlag for å reagere dersom Kredittilsynet mottar informasjon som tilsier at et foretak ikke overholder sine plikter etter loven. Det vises til lovforslaget § 8.
Departementet antar at det hensyn Banklovkommisjonen ønsker å ivareta gjennom lovutkastet § 13 annet ledd, også kan ivaretas ved å gi de ansatte i de aktuelle foretakene en eksplisitt rett til tjenestepensjonsordning. Dette må avgrenses i forhold til adgang til å holde arbeidstakere utenfor pensjonsordning etter foretakspensjons- og innskuddspensjonsloven. Dette innebærer at ikke nødvendigvis alle arbeidstakere i et foretak med plikt til å ha pensjonsordning, har en rett til å bli omfattet. En rett for arbeidstaker til at foretaket foretar de nødvendige tilskudd, gir etter departementets vurdering det nødvendige grunnlag for eventuelt søksmål og dom som angitt i Banklovkommisjonens utkast til lovtekst, herunder at foretaket kan dømmes til å utbetale de skyldige tilskuddsbeløp til arbeidstakerne selv. Det vises til lovforslaget § 3.
Etter departementets vurdering er det ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå en straffebestemmelse i tillegg til at foretakene pålegges en plikt og at de ansatte får en rettighet til tjenestepensjon som tilfredsstiller minimumsvilkårene.
Departementet slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens forslag om at regnskapspliktige foretak skal bekrefte at foretaket har pensjonsordning i samsvar med lovens krav, men foreslår at bekreftelsen må gis i noter til årsregnskapet. Departementet mener at det både bør kreves opplyst om foretaket er pliktig til å opprette pensjonsordning og at pensjonsordningen i så fall oppfyller kravene i loven. Det vises til lovforslaget § 7. Departementet mener opplysningskravet også bør plasseres i regnskapsloven. Det vises til forslag til ny § 7-30a og ny § 7-43a i regnskapsloven, jf. lovforslaget § 10 nr. 3.
Det er i avsnitt 10.1 redegjort for hvilke regnskapspliktige foretak som skal påse at årsregnskapet revideres av en revisor.
Forslaget sikrer offentlige, og i de fleste tilfelle revisorgodkjente, opplysninger om hvorvidt regnskapspliktige foretak har obligatorisk tjenestepensjonsordning.
For ikke-regnskapspliktige foretak foreslår departementet, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, lovkrav om at foretaket må gi opplysninger om det er pliktig til å opprette tjenestepensjonsordning og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter loven. Opplysningene i næringsoppgaven er taushetsbelagt, jf. ligningsloven § 3-13, med mindre det er unntatt etter bestemmelsens punkt 2. Departementet foreslår at Kredittilsynet gis adgang til å få utlevert opplysninger fra ligningsmyndighetene til bruk i tilsynsvirksomhet. Det vises til lovforslaget § 10 nr. 2. Ved å ha en slik post i næringsoppgaven tvinges foretakene til å ta stilling til om de er pliktige til å ha tjenestepensjonsordning eller ikke, og om ordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Den norske Revisorforening tar opp spørsmålet om foretak som utarbeider et IFRS-regnskap, jf. regnskapsloven § 3-9 og EØS-regler etter forordning nr. 1602/2002, kan pålegges å oppfylle opplysningskravet i noter til årsregnskapet. Departementet legger til grunn at dette opplysningskravet faller utenfor virkeområdet til forordning nr. 1602/2002, og at EØS-reglene etter forordningen dermed ikke er til hinder for at også foretak som utarbeider IFRS-regnskap pålegges opplysningskravet.
Departementet har vurdert om det bør foretas endringer i ligningsloven i forbindelse med forslaget om at ikke-regnskapspliktige foretak må foreta en bekreftelse i den årlig næringsoppgave til skattemyndighetene, men har kommet til at det ikke er nødvendig.
Brønnøysundregistrene gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på at Regnskapsregisteret kun har en arkivfunksjon og ikke er en kontrollordning. Departementet har ikke lagt til grunn at Regnskapsregisteret skal kontrollere de nevnte opplysningene. Det er revisor som først og fremst skal kontrollere årsregnskapet før det sendes til Regnskapsregisteret for arkivering.
Den kontrollordning som foreslås, vil ikke nødvendigvis omfatte alle foretak som etter forslaget får plikt til å ha tjenestepensjonsordning. For enkelte foretak vil det for eksempel ikke være regnskapsplikt og ikke plikt til å levere næringsoppgave. Som nevnt foran er det også enkelte foretak med regnskapsplikt som ikke har revisjonsplikt. Banklovkommisjonen har, som nevnt i avsnitt 10.2 foran, skissert et alternativt kontrolltiltak der bekreftelsen tas inn i lønnsoppgaven. Departementet går ikke inn for en slik kontroll i denne omgang. Det vil eventuelt på et senere tidspunkt kunne vurderes om det er behov for å bygge ut kontrollen med at de foreslåtte lovreglene overholdes.
Departementet foreslår at Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjonene som kan tilby pensjonsordning etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 10 nr. 1.