Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)

Om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til innholdsfortegnelse

4 Virkeområde

4.1 Gjeldende rett

Gjeldende rett inneholder ikke regler som generelt pålegger foretak å opprette tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Det er imidlertid lovregler om plikt til å ha pensjonsordning for enkelte yrkesgrupper, jf. lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere, lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.

Lov 28. juli 1949 nr. 46 om Statens Pensjonskasse innebærer plikt til å ha tjenestepensjonsordning for ansatte i statlig virksomhet. For øvrig vil foretak/arbeidsgiver i henhold til avtale (for eksempel Hovedtariffavtalen) kunne ha plikt til å ha pensjonsordning for sine arbeidstakere.

Pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er på den annen side en frivillig ordning. Det vil si at det er opp til foretaket å avgjøre om det vil opprette en slik ordning for sine ansatte. Dersom foretaket oppretter en ordning som tilfredsstiller vilkårene i de to nevnte pensjonslovene, får foretaket inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, jf. skatteloven § 6-46. Skattleggingen skjer etter det såkalte P-prinsippet, som innebærer at det gis fradrag i alminnelig inntekt for premier og innskudd mv., avkastningen skattlegges ikke løpende og utbetalingene fra ordningen skattlegges som pensjon. Det følger av ordlyden i de to pensjonslovene at loven gjelder foretak som gis eller har vært gitt inntektsfradrag. Dette er imidlertid ikke til hinder for at foretak uten skattepliktig virksomhet kan opprette pensjonsordninger for sine ansatte med tilsvarende pensjonsvilkår. Det følger av ligningspraksis at de ansatte i så fall skattlegges på samme måte som ansatte i foretak med skattepliktig virksomhet og hvor foretaket gis inntektsfradrag for innbetalingene.

Pensjonsordningen må videre omfatte enten minst to personer som begge arbeider minst 75 prosent eller mer av full stilling, eller minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som arbeider minst 75 prosent av full stilling. Dette innebærer at foretak som sysselsetter færre enn dette ikke har adgang til å opprette pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

4.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått en egen bestemmelse om virkeområde i lovutkastet § 1. I henhold til utkastet § 1 første ledd første punktum skal loven gjelde for «foretak som har arbeidstaker i sin tjeneste, og som kan ha eller har pensjonsordning i henhold til innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven». «Foretak» er nærmere definert i lovutkastet § 1 første ledd annet punktum.

Banklovkommisjonens forslag innebærer at alle foretak som har adgang til å opprette pensjonsordning etter de to pensjonslovene, i utgangspunktet vil omfattes av plikt til å ha slik ordning. Foretak uten skatteplikt, for eksempel foreninger og organisasjoner, jf. unntakene i skatteloven, omfattes etter Banklovkommisjonens lovutkast ikke av plikt til å ha pensjonsordning. Det foreslåtte vilkåret om at foretakene må ha adgang til å ha, eller allerede ha, pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven, innebærer også at det stilles enkelte krav til antall ansatte og årsverk i foretaket, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 og foretakspensjonsloven § 2-2.

Banklovkommisjonen fremhever at institusjoner som ikke er skattepliktige, og arbeidstakere i slike institusjoner, vanskelig vil kunne inkluderes i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, med mindre en ved innføringen av obligatorisk tjenestepensjon generelt utvider virkeområdet for pensjonslovene og regelverket der til også å omfatte pensjonsordninger opprettet av slike institusjoner. En slik utvidelse var imidlertid etter Banklovkommisjonens vurdering ikke en del av stortingsvedtaket, som slo fast at en obligatorisk ordning skulle etableres innenfor foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Dette ble også lagt til grunn i det mandatet Finansdepartementet ga Banklovkommisjonen. Banklovkommisjonen nevner imidlertid at skatteloven §§ 2-30 til 2-32 fritar en rekke foretak, foreninger og andre institusjoner fra skatteplikt:

«En god del av disse institusjonene hører hjemme i offentlig sektor og omfattes av de statlige og kommunale tjenestepensjonsordninger. En del hører imidlertid også hjemme i privat sektor, og i forhold til disse vil begrensningene i pensjonslovenes virkeområde kunne få betydning. Dette gjelder blant annet foretak, organisasjoner og andre institusjoner «som ikke har erverv til formål», unntatt for så vidt institusjonen driver økonomisk virksomhet og har inntekt av slik virksomhet (skatteloven § 2-32 annet ledd). I forhold til en ordning med obligatorisk tjenestepensjon, utformet innenfor pensjonslovene i samsvar med Stortingets vedtak, innebærer unntakene i skatteloven at foretak, foreninger, organisasjoner og andre institusjoner uten skatteplikt, og arbeidstakere i slike institusjoner, ikke vil bli omfattet. Slike institusjoner og arbeidstakere i slike institusjoner vil imidlertid vanskelig kunne inkluderes i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon med mindre en ved innføringen av obligatorisk tjenestepensjon generelt utvider virkeområdet for pensjonslovene og regelverket der til også å omfatte pensjonsordninger opprettet av slike institusjoner. Det dreier seg her om pensjonsordninger som hittil ikke har vært særskilt lovregulert, og de spørsmål som en slik generell utvidelse av pensjonslovenes rekkevidde vil reise, krever i tilfelle omfattende utredninger av til dels mangeartede og vanskelige problemområder. En legger derfor til grunn at slike spørsmål ligger utenfor rammen for dette utredningsoppdraget. Et annen sak er i og for seg at de som oppretter pensjonsordning utenfor pensjonslovene velger å benytte bestemmelser i pensjonslovene som modell ved utforming av pensjonsordningen.» (NOU 2005: 15 side 60-61).

Banklovkommisjonen foreslår videre i utkastet § 1 første ledd annet punktum at utenlandske foretak med skattepliktig virksomhet her i landet skal omfattes av en lov om obligatorisk tjenestepensjon, såfremt foretaket har arbeidstaker ved fast driftssted her i riket.

Banklovkommisjonen har dessuten foreslått at enkelte foretak som ikke har adgang til å opprette pensjonsordning i henhold til de to pensjonslovene, også skal omfattes av lovutkastet, jf. § 1 annet ledd. Dette gjelder foretak hvor adgangen avskjæres fordi alt arbeidet i foretaket enten blir utført av én eller flere personer som har deltidsstilling eller som har eierinteresser i foretaket. Bestemmelsen representerer et unntak fra minstekravene til foretak som kan opprette pensjonsordning etter pensjonslovene, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 og foretakspensjonsloven § 2-2. Disse bestemmelsene inneholder to alternative vilkår for å kunne opprette pensjonsordning:

  1. enten at det er minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, uavhengig av om disse har eierinteresser i foretaket eller ikke,

  2. eller at foretaket har minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.

Disse minstekravene ble utformet med henblikk på enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eneeier, først og fremst for å trekke grensen mellom kollektiv pensjonsforsikring og individuell pensjonsforsikring (IPA) i tilfeller hvor det meste av arbeidet i foretaket ble utført av eieren, se Ot.prp. nr. 47 (1998-99) side 41.

Banklovkommisjonen foreslår at en lov om obligatorisk tjenestepensjon utformes slik at det gjøres unntak for staten, kommunene og statlige og kommunale foretak som ikke er skattepliktige og derfor ikke kan ha pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven (lovutkastet § 1 tredje ledd). Unntaket følger også av virkeområdet for pensjonslovene, og har sitt grunnlag i at det for stat og kommune er egne pensjonsordninger. Kommisjonen uttaler videre:

«En del statlig- eller kommunaleide foretak vil imidlertid ha skatteplikt (skatteloven § 2-2), blant annet statsaksjeselskaper, statlige særlovselskaper og statsforetak, samt kommunaleide selskaper og foretak som driver inntektsbringende virksomhet. Slike foretak vil således ha adgang til å ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. I praksis krever imidlertid dette at foretakene er «fristilt», dvs. ikke bundet av krav som måtte være følge av lov eller tariffavtale.»

Banklovkommisjonen uttaler videre:

«Statlige og kommunale arbeidsgivere og foretak vil så å si uten unntak, ha pensjonsordninger som vil være bedre enn pensjonsordninger som oppfyller de minimumsstandarder som vil kunne inngå i en ordning for obligatorisk tjenestepensjon. I forhold til ny lovgivning om obligatorisk tjenestepensjon skulle det derfor ikke være noe direkte behov for noe særskilt unntak for skattepliktige statlige eller kommunale foretak. Rent formelt kan det likevel være grunn til å gjøre unntak for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale, se lovutkastet § 1 tredje ledd.»

Når det gjelder såkalte tverrgående pensjonsordninger for arbeidstakere i statlige og kommunale foretak samt «fristilte» virksomheter, foreslår Banklovkommisjonen at i den utstrekning slike pensjonsordninger også dekker arbeidstakere i skattepliktige statlige eller kommunale foretak, kan det være grunn til å gjøre unntak for arbeidstakere som omfattes av slike pensjonsordninger. Foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd har en bestemmelse som også vil dekke slike tilfeller. Det er der gjort unntak for «arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning som foretaket betaler premier eller avgift til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi». En tilsvarende bestemmelse er ikke inntatt i innskuddspensjonsloven. Banklovkommisjonen foreslår at det inntas en tilsvarende bestemmelse for innskuddspensjonsordninger i en lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. lovutkastet § 1 tredje ledd annet punktum.

Banklovkommisjonen foreslår også en generell hjemmel for Kongen til å gi forskrifter «til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her», jf. lovutkastet § 1 fjerde ledd. I tillegg foreslår Banklovkommisjonen at det kan gjøres unntak fra loven enten for enkelte eller bestemte grupper av foretak, eller arbeidstakere.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Flere høringsinstanser har kommentert Banklovkommisjonens forslag om at bare skattepliktige foretak skal omfattes av lovutkastets virkeområde.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Norske Pensjonskassers Forening, Nærings- og handelsdepartementet og Verdipapirfondenes Forening går imot Banklovkommisjonens forslag, og mener at også ikke-skattepliktige foretak må omfattes av lovutkastets virkeområde. Verdipapirfondenes Forening uttaler blant annet:

«Vi vil videre anta at det er et betydelig antall arbeidstakere som er ansatt i institusjoner som ikke er skattepliktig. Vi har svært vanskelig for å se at en utelukkelse av alle disse kan være i tråd med Stortingets vedtak om at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere. Vi synes derfor kommisjonens tekniske fortolkning av Stortingsvedtaket harmonerer dårlig med hva vi oppfatter som intensjonen bak vedtaket, nemlig å sikre at flest mulig av dem som i dag ikke har tjenestepensjon skal omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Kommisjonen uttaler at en utvidelse av pensjonslovene til også å gjelde for virksomheter som ikke er skattepliktige, krever «omfattende utredninger av til dels mangeartede og vanskelige problemområder», og mener at dette ligger utenfor kommisjonens mandat. Vi stiller oss noe undrende til at dette kan være så veldig vanskelig. Etter vår oppfatning vil virksomheter som ikke er skattepliktige nokså enkelt kunne inkluderes i den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon. Vi kan vanskelig se hvilke problemer dette skulle reise, jf. dagens etablerte praksis om at også virksomheter uten skatteplikt kan etablere tjenestepensjonsordninger og der de ansatte nyter godt av den samme skattemessige behandlingen som ansatte i skattepliktige foretak.

På denne bakgrunn vil vi tilrå at obligatorisk tjenestepensjon også gjøres gjeldende for institusjoner uten skatteplikt.»

Akademikerne mener at det bør ligge incentiver eller krav om oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon også for foretak som ikke er skattepliktige, slik at arbeidstakerne sikres obligatorisk tjenestepensjon.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) uttaler:

«Vi er imidlertid klar over at slike virksomheter [ikke-skattepliktige foretak] vanskelig vil kunne inkluderes i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon med mindre en ved innføringen av obligatorisk tjenestepensjon generelt utvider virkeområdet for pensjonslovene. Banklovkommisjonen har derfor vurdert slike spørsmål til å ligge utenfor kommisjonens mandat. HSH vil derfor be om at de spørsmål som en slik generell utvidelse av pensjonslovenes rekkevidde vil reise, utredes nærmere.»

Også Statens Pensjonskasse er kritiske til at ikke-skattepliktige foretak ikke omfattes av utkastet. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sin side usikker på om avgrensningen til skattepliktige foretak er tilstrekkelig presist til å avgjøre om et foretak skal omfattes av plikten til å opprette pensjonsordning, og viser til at et foretak kan være delvis skattepliktig og at det for eksempel innenfor idretten kontinuerlig vurderes om det foreligger skatteplikt eller ikke.

FNH forutsetter at dagens praksis med hensyn til ikke-skattepliktige foretaks adgang til å opprette pensjonsordning er i tråd med pensjonslovene:

«Banklovkommisjonen går inn for å begrense plikten til å opprette pensjonsordning til de foretak som har adgang til å opprette pensjonsordning etter pensjonslovene. Banklovkommisjonen ser ut til å mene at et foretaks adgang til å opprette en pensjonsordning i henhold til lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon er betinget av at foretaket er skattepliktig i Norge.

FNH stiller seg kritisk til Banklovkommisjonens vurderinger i forhold til hvilke foretak som har anledning til å opprette pensjonsordning etter pensjonslovene. FNH mener kommisjonens standpunkt ikke kan sies å være i tråd med etablert likningspraksis gjennom lang tid (over 30 år) ettersom det lenge har vært akseptert fra skattemyndighetene at foretak uten skatteplikt har opprettet ordninger etter pensjonslovene, samtidig som premieinnbetalingene behandles etter samme skatteregler som etter pensjonslovene for de ansatte. En annen tolkning vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser for ansatte i slike foretak. FNH forutsetter at Banklovkommisjonens vurderinger på dette punktet ikke medfører at eksisterende tjenestepensjonsordninger for foretak uten skatteplikt må legges om.

Det kan i denne sammenheng for øvrig vises til at Kredittilsynet i brev til Gjensidige NOR Spareforsikring av 29.05.00 om krav til kollektiv pensjonsordning for skattefri institusjon hvor medlemmene betaler medlemsinnskudd, synes å støtte at ikke skattepliktige virksomheter har anledning til å opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. I brevet heter det blant annet:

«Kredittilsynet forstår den nye loven og departementets uttalelser slik at foretak som ikke driver skattepliktig virksomhet står fritt med hensyn til om de vil tilpasse sin pensjonsordning til den nye loven. [...] I de tilfelle hvor medlemmene betaler deler av premien vil medlemmene normalt kreve inntektsfradrag for dette medlemsinnskuddet. Dersom medlemmene skal ha krav på slikt inntektsfradrag vil pensjonsordningen måtte tilpasses lov om foretakspensjon.»

FNH mener videre at den avgrensning Banklovkommisjonen foretar i forhold til hvilke foretak som er omfattet neppe kan sies å være i tråd med Stortingets intensjon. FNH mener det ut fra behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsmeldingen synes å være klart at intensjonen med lov om obligatorisk tjenestepensjon skal være å sikre at flest mulig ansatte som pr. i dag ikke har tjenestepensjon skal omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Dette tilsier etter FNHs oppfatning at lov om obligatorisk tjenestepensjon også bør gjøres gjeldende for foretak uten skatteplikt. Ettersom hovedformålet med innføringen av en obligatorisk tjenestepensjon i første rekke har vært å gi tjenestepensjon til alle arbeidstakere som i dag kun vil få pensjonsytelser fra folketrygden, mener FNH det er uheldig dersom foretakets status som ikke skattepliktig skal ekskludere en stor gruppe arbeidstakere fra obligatorisk tjenestepensjon.

FNH forutsetter at foretak som ikke har skatteplikt, men som har pensjonsordninger som følger reglene i lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon, kan videreføre disse med samme skattevirkninger for de ansatte som i dag. Videre bør lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres gjeldende også for foretak som ikke har skatteplikt.»

Skattedirektoratet har tatt opp enkelte problemstillinger knyttet til utenlandske foretak:

«I punkt 7.1.2 vurderes det om utenlandske foretak med skattepliktig virksomhet her i riket bør være omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon selv om virksomheten ikke drives via et norsk datterselskap. Det fremgår her at dette i stor grad vil omfatte utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge gjennom filial/fast driftssted og hvor de ansatte er hjemmehørende i Norge og pliktige medlemmer av folketrygden.

Utenlandske selskaper som driver midlertidig virksomhet i Norge gjennom et fast driftssted (skatteplikt i Norge) og som har utenlandske ansatte som er pliktige medlemmer i folketrygden er ikke omtalt. Vi antar at det er en betydelig mengde utenlandske arbeidstakere som er trygdet i Norge under sitt arbeidsopphold her selv om mange utenlandske arbeidstakere vil være unntatt fra norsk trygd etter reglene i Rådsforordning 1408/71 og trygdeavtaler med andre land.

I punkt 7.1.3 omhandles i hvilken grad personlige næringsdrivende skal kunne være omfattet av en ordning med obligatorisk tjenestepensjon. Her savnes en omtale av utenlandske personlige næringsdrivende som driver virksomhet i Norge gjennom et fast driftssted (skatteplikt i Norge) og som er pliktige medlemmer i folketrygden.

Utenlandske foretak som har en utenlandsk pensjonsordning som er minst like god som de norske, skal unntas fra plikten til å ha en norsk tjenestepensjonsordning. Det bør i den forbindelse avklares hvem som skal foreta en vurdering av de utenlandske pensjonsordningene. Vi antar at dette vil kunne bli særlig problematisk i forhold til utenlandske foretak som i en relativt kort periode har fast driftssted i Norge.»

Norsk Sjøoffisersforbund mener at virkeområdet bør utvides til også å omfatte EØS-borgere som er ansatt på skip med utenlandsk flagg, og ansatt gjennom et kontor i Norge.

Arbeidsgiverforeningen NAVO er av den oppfatning at det ikke foreligger noen entydig definisjon av begrepet «offentlig eller kommunalt ansatte», og at dette bør presiseres nærmere i forhold til lovutkastet § 1 tredje ledd.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har også kommentarer til lovutkastets anvendelse i forhold til kommunale pensjonsordninger:

«KS registrerer at utredningens forslag til ny lov om obligatorisk tjenestepensjon direkte ikke vil gis anvendelse på kommunene og kommunale foretak, kfr. unntaket etter lovforslagets § 1, nr. 3. KS bekrefter at kommunene/fylkeskommunene og kommunale/fylkeskommunale foretak eller andre bedrifter som er medlem i KS, enten de er skattepliktige eller ikke, har fastsatt tjenestepensjonsordninger gjennom Hovedtariffavtalen og Energiavtalen i KS" tariffområder. Disse gir vesentlig bedre ytelser, og er således unntatt etter forslaget.»

For øvrig har Kredittilsynet i sin høringsuttalelse vist til at det vil kunne være behov for forskriftshjemler på ulike områder.

4.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om en egen bestemmelse som angir lovforslagets virkeområde.

Et viktig spørsmål, som også flere høringsinstanser har vært opptatt av, er hvorvidt plikten bare skal legges på foretak som gis inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, eller om også skattefrie foretak skal pålegges plikt til å ha tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har i forhold til dette spørsmålet, som nevnt foran, foreslått å bygge avgrensningen av plikten på de gjeldende reglene om virkeområdet for pensjonslovene. Både foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 bestemmer at loven gjelder ordninger «hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning». Mange av høringsinstansene er kritiske til denne delen av forslaget, og har gått inn for en utvidelse av plikten slik at denne også skal gjelde skattefrie foretak.

«Skattefri sektor» omfatter blant annet virksomhet som ikke har erverv til formål, som for eksempel foreninger, stiftelser, frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og politiske partier, samt foretak som er eksplisitt unntatt fra skatteplikt. En utredning av plikten til å ha tjenestepensjonsordning for skattefrie foretak lå ikke innenfor Banklovkommisjonens mandat. En avgrensning av plikt til å ha tjenestepensjon til foretak med skatteplikt ville innebære at foretak uten skatteplikt, og ansatte i slike foretak, ikke ville bli omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. En avgrensning av plikten basert på om foretaket er skattepliktig eller ikke ville også kunne lede til vanskelige avgrensningsspørsmål. Departementet har lagt avgjørende vekt på dette, samt innvendingene i høringen, og har kommet til at en ikke vil avgrense virkeområdet til foretak med skatteplikt.

Etter det departementet er kjent med, har mange skattefrie foretak valgt å opprette pensjonsordning for sine ansatte, men departementet har ikke kunnet skaffe full oversikt over antall foretak eller antall ansatte som vil bli omfattet av en utvidelse av plikten til alle foretak. Departementet kjenner heller ikke til i hvilken grad ordninger i skattefrie foretak er utformet i samsvar med foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet antar imidlertid at mange av ordningene vil ha et økonomisk innhold som vil tilfredsstille minstekravene i lovforslaget.

Departementet slutter seg samtidig til forslaget fra Banklovkommisjonen om at plikten, og adgangen til å ha tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, utvides noe i forhold til de gjeldende krav om minste antall årsverk og antall ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3 og foretakspensjonsloven § 2-2. Departementet foreslår i tråd med dette at plikten til å opprette pensjonsordning skal gjelde for foretak som har:

  1. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

  2. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

  3. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Det vises til lovforslaget § 1.

Departementet foreslår også en endring i foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 som innebærer at vilkåret om inntektsfradrag i disse to lovene tas ut. Dette innebærer igjen at virkeområdet for de to pensjonslovene utvides til også å omfatte «skattefri sektor». Det er ikke behov for endringer i skattereglene på grunn av dette. Departementet foreslår videre som nevnt endringer i de to pensjonslovene som åpner for adgang til å ha tjenestepensjonsordning når foretaket har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid i foretaket som minst tilsvarer to årsverk. Det vises til lovforslaget § 10 om endringer i andre lover.

Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte, ikke skal omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Plikten til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten, kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses mot såkalte fristilte foretak, det vil si foretak som har hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike foretak, uten å være bundet til det, faktisk har en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 1 tredje ledd. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast. En nærmere avgrensning av plikten til å ha pensjonsordning etter loven her, vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget § 1 fjerde ledd.

Etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd skal henholdsvis en foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift. Dette reiser spørsmål i forhold til foretak hvor noen arbeidstakere er medlemmer av en annen pensjonsordning. Dette kan være såkalte «tverrgående» ordninger, dvs. ordninger som gjelder for en bestemt yrkesgruppe uavhengig av hvor arbeidstakeren er ansatt. Pensjonsordningen for sykepleiere er et eksempel på en slik ordning. Det kan også være andre lovfestede eller tariffestede pensjonsordninger. Spørsmålet er hvordan plikten til å ha pensjonsordning etter loven her skal utformes for disse foretakene. Departementet sendte 2. juli 2004 på høring et forslag til forskrift som gir adgang til å gjøre unntak fra kravet om at alle arbeidstakere skal være med i en foretakspensjonsordning når arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning som ikke er foretakspensjonsordning. Departementet tar sikte på å fastsette en forskrift om dette med hjemmel i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd, jf. § 1 fjerde ledd i lovforslaget her, som kan tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av loven om obligatorisk tjenestepensjon. Det legges opp til at foretaket i henhold til en slik forskrift ikke vil få plikt til å la en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning omfatte arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning.

Etter departementets vurdering løses dette spørsmålet ikke av foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd fordi bestemmelsen kun gjelder for arbeidstakere som er medlem av en annen foretakspensjonsordning . Departementet ser etter dette ikke behov for nå å følge opp Banklovkommisjonens forslag om at foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd skal gjelde tilsvarende for innskuddspensjonsordninger. En bestemmelse med tilsvarende innhold vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift som nevnt over, med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd.

Departementet foreslår å bruke samme definisjon av «foretak» som i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 1 annet ledd. Etter departementets vurdering vil utenlandske foretak omfattes i den grad de oppfyller vilkårene i lovforslaget § 1 første ledd og § 2 første ledd.

Departementet slutter seg til forslaget fra høringsinstansene om at det bør tas inn en mer generell forskriftshjemmel i lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 1 fjerde ledd. Lovforslaget § 1 fjerde ledd gir også Kongen adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gjøre unntak fra loven. Slikt unntak kan i så fall gjøres for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.

Det vil også kunne være aktuelt å gjøre unntak fra plikten til å ha pensjonsordning etter reglene som foreslås i denne proposisjonen for foretak der alle er omfattet av en pensjonsordning som er etablert ved lov, som for eksempel pensjonsordning for apotekere og ansatte ved apoteker.

Til dokumentets forside