Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)

Om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til innholdsfortegnelse

14 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til § 1 Virkeområde

Bestemmelsen angir lovforslagets virkeområde og er nærmere omtalt i avsnitt 4.4 ovenfor.

Første ledd angir hvilke foretak loven vil gjelde for, og som derfor vil ha plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon, jf. § 2 og omtale av denne bestemmelsen nedenfor. Bestemmelsen fastsetter at loven gjelder for foretak som oppfyller nærmere angitte vilkår. For det første gjelder loven for foretak som har minst to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, jf. første ledd bokstav a. For det andre gjelder loven foretak med minst én arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, jf. første ledd bokstav b. For det tredje gjelder loven foretak som har personer i foretaket som har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk, jf. første ledd bokstav c. Etter bokstav a og c vil arbeidstid og lønn for alle personer i et foretak, både med og uten eierinteresser i foretaket, inngå i beregningen av om foretaket faller inn under virkeområdet for loven og dermed har plikt til å ha tjenestepensjon. Etter bokstav b er det tilstrekkelig at én arbeidstaker har en arbeidstid og lønn som angitt i bestemmelsen for at foretaket faller inn under lovens virkeområde, men det er et vilkår at arbeidstakeren ikke har eierinteresser i foretaket. Det vises for øvrig til omtalen av § 2-2 første ledd i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon. Tilsvarende krav følger også av innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd og foretakspensjonsloven § 2-2 første ledd, jf. omtale av § 10 nr. 4 og nr. 5 nedenfor.

Annet ledd definerer «foretak». Definisjonen er den samme som den som følger av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak samt ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste, skal etter bestemmelsen regnes som foretak.

Tredje ledd fastsetter at loven ikke skal gjelde for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Plikten til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten, kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses mot såkalte fristilte foretak, dvs. foretak som har hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike foretak, uten å være bundet til det, faktisk har en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her.

I henhold til fjerde ledd har Kongen kompetanse til ved forskrift å fastsette nærmere regler. Dette gjelder regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven. I tillegg kan Kongen ved forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra loven. Slike unntak kan gjelde for enkelte eller bestemte grupper av enten foretak eller arbeidstakere. Spørsmål om det skal gjøres slike unntak må avgjøres ut fra en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Til § 2 Plikt til å ha tjenestepensjonsordning

Bestemmelsen pålegger foretak som oppfyller vilkårene i § 1 første ledd, plikt til å ha tjenestepensjonsordning. Bestemmelsens første til fjerde ledd er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.4, mens bestemmelsens femte ledd er omtalt i avsnitt 10.4.

Første ledd pålegger foretak som oppfyller vilkårene i § 1 første ledd, å ha pensjonsordning etter enten foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Pensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven her. Det vises til §§ 4 og 5 som angir minstekravene til henholdsvis innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger, og omtalen av disse bestemmelsene nedenfor. Foretaket står således fritt til å velge om det skal opprettes en foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning. Plikten er begrenset til å opprette en pensjonsordning med alderspensjon. Uførepensjon og etterlattepensjon er således ikke omfattet av plikten. «Arbeidstaker» skal forøvrig forstås som personer som er pliktig medlem i folketrygden, med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Dette er samme forståelse av begrepet arbeidstaker som det som følger av innskudds- og foretakspensjonsloven. Foretakets plikt etter denne bestemmelsen motsvares av en rettighet for de arbeidstakere som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, jf. § 3 og omtale av denne bestemmelsen nedenfor.

Annet ledd fastsetter at foretaket har en frist på seks måneder til å opprette pensjonsordninger i samsvar med kravene i loven. Fristen regnes fra det tidspunkt vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt.

Tredje ledd regulerer tilfeller hvor et foretak har parallelle eller kombinerte pensjonsordninger. Dersom foretaket har parallelle pensjonsordninger, skal begge ordningene oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. bestemmelsens første punktum. Dersom foretaket har kombinert pensjonsordning, er det den ytelsesbaserte alderspensjonen som skal oppfylle kravene, jf. bestemmelsens annet punktum. En parallell pensjonsordning innebærer at foretaket kan ha to pensjonsordninger, en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven og en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller engangsbetalt foretakspensjon. I så fall kan ingen arbeidstaker på samme tid være medlem av mer enn én av ordningene. Arbeidstakerne skal videre ha rett til å velge hvilken pensjonsordning vedkommende skal være medlem av. Parallelle pensjonsordninger er regulert i henholdsvis foretakspensjonsloven § 2-9 til § 2-11 og innskuddspensjonsloven § 2-10 til § 2-12. Kombinerte pensjonsordninger innebærer at et foretak som har ytelsesbasert alderspensjon, kan supplere denne med en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller en engangsbetalt foretakspensjon. Kombinerte pensjonsordninger er regulert i foretakspensjonsloven § 2-12 og innskuddspensjonsloven § 2-13. I en kombinert pensjonsordning skal begge ordningene omfatte alle de arbeidstakerne som oppfyller medlemsvilkårene.

Fjerde ledd inneholder en bestemmelse om at Kredittilsynet ved enkeltvedtak kan avgjøre om et foretak omfattes av loven. Kredittilsynet skal også etter bestemmelsen kunne avgjøre om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven.

Til § 3 Rettigheter for arbeidstakere

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 10.4.

Første ledd første punktum fastsetter at arbeidstakere har rett til tjenestepensjonsordning dersom foretaket har plikt til å ha dette, jf. § 2. Som en følge av at de ansatte gis et materielt rettskrav, vil de ansatte i henhold til alminnelige sivilprosessuelle regler og tvangsfullbyrdelsesloven kunne kreve dom for og gjennomføring av krav på tjenestepensjon overfor foretaket. De alminnelige foreldelsesreglene vil gjelde. Annet punktum fastsetter at arbeidstakeren likevel ikke har rett på tjenestepensjonsordning dersom vedkommende kan holdes utenfor tjenestepensjonsordningen etter reglene i henholdsvis foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Foretakspensjonsloven kapittel 3 og innskuddspensjons­loven kapittel 4 har regler om hvem som skal være medlem av pensjonsordningen. Dette innebærer at ikke nødvendigvis alle arbeidstakere i et foretak med plikt til å opprette tjenestepensjonsordning har en rett på å bli omfattet.

Annet ledd fastsetter at dersom foretaket forsømmer sin plikt til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker krav på tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning oppsto. Foretaket må eventuelt innbetale tilskuddet til pensjonsordningen, opprette en pensjonsordning og innbetale til denne, eller hvis arbeidsforholdet er opphørt, utbetale tilskuddet til arbeidstakeren selv. Innskudds- og premiefritak ved uførhet som foreslått i henholdsvis § 4 annet ledd og § 5 første ledd, er en risikodekning som ikke vil kunne tegnes med tilbakevirkende kraft. Det er derfor mulig at foretaket kan komme i erstatningsmessig ansvar om det er inntrådt uføretilfelle i den perioden foretaket har hatt plikt til å ha tjenestepensjonsordning uten å oppfylle denne plikten. Det legges til grunn at et slikt krav vil være et privatrettslig krav som skal behandles av domstolene. I det tilfelle at foretaket går konkurs, omfattes pensjonsinnskudd av Statens lønnsgarantiordning, jf. lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. § 1 annet ledd.

Til § 4 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon

Bestemmelsen angir hvilke minstekrav som gjelder for en obligatorisk pensjonsordning med innskuddspensjon, og er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 6.4.

Første ledd første punktum fastsetter at foretak som oppretter en pensjonsordning med innskuddspensjon, skal betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. «Medlemmene» omfatter de arbeidstakerne i foretaket som oppfyller vilkårene for pliktig medlemskap i innskuddspensjonsloven. Innskuddene skal betales i henhold til innskuddsplanen, som etter innskuddspensjonsloven § 5-1 skal fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av innskuddspensjonsloven. Videre følger det av bestemmelsens annet punktum at innskuddet minst skal utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Den lønn som omfattes, er den lønn som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Innskuddspensjonsloven § 5-5 har regler om den nærmere beregning av lønnsbegrepet, og denne bestemmelsen gjelder også i innskuddspensjonsordning som opprettes i samsvar med minstekravene som er angitt i denne bestemmelsen, jf. henvisningen til innskuddspensjonsloven § 5-5 i annet punktum. Forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven har regler om innskuddsgrenser. Av forskriften § 3-2 annet ledd annet punktum fremgår det at det ikke skal betales innskudd for lønn under 2 G og lønn over 12 G. Det er lagt opp til at denne forskriften endres, slik at nedre innskuddsgrense senkes til lønn fra 1 G.

Innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b åpner for at pensjonskapitalen kan konverteres til en forsikring basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. I så fall følger det av innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd at innskuddet for kvinner skal fastsettes som et høyere beløp eller beregnes etter en høyere prosentsats enn for menn, slik at den årlige pensjonen innskuddene forventes å gi, er uavhengig av medlemmets kjønn. Dersom det i en obligatorisk tjenestepensjonsordning med innskuddspensjon fastsettes slik konvertering til forsikring, kan det oppstå spørsmål om minstekravet på 2 prosent skal gjelde for innskuddet for kvinner eller for innskuddet for menn. Det følger av tredje punktum at Kongen kan fastsette nærmere regler for beregning av slike innskudd.

Annet ledd første punktum fastsetter at det i regelverket for pensjonsordningen skal fastsettes at ordningen skal omfatte innskuddsfritak ved uførhet. Innskuddsfritak reguleres i innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd som henviser til bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 6-7 om premiefritak ved uførhet. Innskuddsfritak etter bestemmelsen i loven her skal være i samsvar med uføregraden, og det er en forutsetning at uføregraden overstiger 20 prosent. Uføregraden skal i henhold til annet punktum fastsettes etter reglene i § 6-2 i foretakspensjonsloven. Etter tredje punktum skal slikt innskuddsfritak løpe så lenge uføregraden er 20 prosent eller mer, men uansett ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra ordningen. Det er foretaket som skal dekke premiekostnadene ved innskuddsfritak ved uførhet, jf. fjerde punktum. Disse kostnadene kommer i tillegg til innskuddet etter bestemmelsens første ledd.

Tredje ledd første punktum fastsetter at det er foretaket som skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen. Slike kostnader vil i likhet med premiekostnadene knyttet til innskuddsfritak ved uførhet, måtte dekkes i tillegg til innskuddet som skal betales etter bestemmelsens første ledd. Kontohaver – dvs. arbeidstaker – vil imidlertid etter annet punktum måtte dekke kostnader ved endring av investeringsporteføljen etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd. Innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd regulerer pensjonsordninger hvor det er opprettet en egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen. I samsvar med bestemmelse i regelverket kan det etter denne bestemmelsen også avtales at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje, som kontohaveren skal ha adgang til å endre.

Fjerde ledd fastsetter at paragrafen skal gjelde tilsvarende for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven. Pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon er regulert i foretakspensjonsloven § 9-6 til § 9-8.

Etter femte ledd kan Kongen ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen.

Til § 5 Minstekrav til pensjonsordning med ytelses- basert foretakspensjon

Bestemmelsen angir hvilke minstekrav som gjelder for en obligatorisk pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 7.4.

Første ledd første punktum fastsetter at pensjonsplanen i en ytelsesbasert foretakspensjon skal være utformet slik at den minst gir alderspensjon i samsvar med det minstekravet som følger av bestemmelsens annet eller tredje ledd. Videre følger det av annet punktum at § 4 tredje ledd om innskuddsfritak ved uførhet skal gjelde tilsvarende for premiefritak ved uførhet. Premiefritak ved uførhet reguleres i foretakspensjonsloven § 6-7. Dersom pensjonsordningen også omfatter uførepensjon, kan det imidlertid benyttes samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon. Det vises for øvrig til omtale av § 4 annet ledd ovenfor.

Annet ledd angir minstekravet i en ytelsesordning som har utbetalingstid på 10 år. I en slik ordning skal en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning som oppfyller minstekravene i § 4. Ved å knytte minstekravet til «en klart overveiende del av arbeidstakerne», skal det ses bort fra at enkelte arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette innebærer at kravet om at ordningen skal være minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret. Bestemmelsen angir ikke et konkret minstekrav til ytelsesordninger, men vil kunne gi veiledning til hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille kravet. Som det fremgår av omtalen ovenfor under avsnitt 7.4, tar departementet sikte på å fastsette enkelte «sjablonmessige» regler for sammenligning av ytelses- og innskuddsordninger i forskrift.

Tredje ledd regulerer minstekrav til ytelsesordninger med en utbetalingstid som er lenger enn 10 år. I slike ordninger skal det ved sammenligningen med en innskuddsordning som oppfyller minstekravene i § 4, legges vekt på den verdien det representerer at utbetalingstiden er lenger enn 10 år. Det fremgår av avsnitt 7.4 ovenfor at departementet tar sikte på å fastsette nærmere regler i forskrift om sammenligning også for ordninger med utbetalingstid på mer enn 10 år.

Fjerde ledd fastsetter en særlig regel for ytelsesordninger hvor foretaket har valgt å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen utenfor pensjonsordningen. En slik adgang følger av foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd. I slike tilfeller skal foretaket opprette en innskuddspensjonsordning for disse arbeidstakerne. Denne innskuddspensjonsordningen må oppfylle minstekravene i § 4. Bestemmelsen sikrer at arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder omfattes av en obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Femte ledd gir Kongen kompetanse til ved forskrift å fastsette nærmere regler. Slike regler kan gis til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen. Dette omfatter også regler om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i § 4.

Til § 6 Innkjøpsordning

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 8.4.

Bestemmelsen fastsetter at selv om foretaket overlater til en interesseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning, beholder foretaket styringsretten med pensjonsordningen. Dette innebærer at det er det enkelte foretaket som beholder innflytelsen og bestemmer over sin egen pensjonsordning. Det er således det enkelte foretaket som bestemmer ytelses- og innskuddsnivå, om ordningen i tillegg til alderspensjon for eksempel skal omfatte uføre- eller etterlattepensjon, hvilken investerings- og avkastningsrisiko ordningen skal ha, osv. Foretaket er også ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd.

Interesseorganisasjoner eller flere foretak kan etter gjeldende rett gå sammen om å etablere en felles innkjøpsordning som har til hensikt å inngå avtale med en pensjonsinnretning om etablering av pensjonsordninger som fyller kravene i lovforslaget. Forholdet mellom innkjøpsforening og forsikringsformidling er behandlet ovenfor i avsnitt 8.4.

Til § 7 Opplysninger i årsregnskap eller nærings­oppgave

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 10.4.

Bestemmelsen fastsetter at regnskapspliktige foretak skal bekrefte i note til årsregnskapet om de har plikt til å ha pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg skal foretakene opplyse om ordningen er i samsvar med kravene i loven. Dersom foretak har revisjonsplikt, skal revisor kontrollere opplysningene. Opplysningene vil være offentlig tilgjengelige gjennom Regnskapsregisteret. Det følger av bestemmelsens annet punktum at foretak som ikke er regnskapspliktige, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven. Næringsoppgaven sendes ligningsmyndighetene hvert år som vedlegg til selvangivelsen, jf. ligningsloven § 4-4.

Til § 8 Pålegg og tvangstiltak

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 10.4.

Bestemmelsen gir Kredittilsynet hjemmel til å pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp dette forholdet. Kredittilsynet kan sette en frist for slik retting. Oversitter foretaket fristen, kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt frem til forholdet er rettet. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilskudd til pensjonsordning som skulle ha vært innbetalt, anses som et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kredittilsynet kan ikke pålegge et foretak å innbetale dette, men hvis foretaket ikke oppfyller denne plikten, kan arbeidstakeren kreve dom for kravet, jf. § 3 annet ledd.

Til § 9 Ikrafttreden og overgangsregler

Første ledd bestemmer at loven gjelder fra 1. januar 2006. For foretakene og pensjonsinnretningene lar det seg imidlertid ikke gjøre å få inngått avtaler om pensjonsordninger innen en så kort frist. Annet ledd gir derfor foretak som ved lovens ikrafttredelse har plikt til å ha pensjonsordning etter § 2 første ledd, en frist til utløpet av 2006 med å opprette pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Har foretaket allerede en pensjonsordning, må denne tilpasses til minst å oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon innen utløpet av 2006.

Tredje ledd gjelder for foretak som omfattes av annet ledd, og fastsetter at opptjening av pensjonsrettigheter for arbeidstakere og de økonomiske virkningene for foretakene skal inntre fra 1. juli 2006. Dette innebærer at dersom et foretak oppretter pensjonsordning 31. desember 2006, skal foretaket innbetale et innskudd på 2 prosent av lønn fra foretaket i annet halvår av 2006. Dette foreslås ikke å gjelde for kostnader for innskuddsfritak for uførhet, da forsikringsselskaper ikke kan tegne en risikoytelse med tilbakevirkende kraft. Iverksetting av ordning med innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet foreslås som en følge av dette, å gjelde fra senest 1. januar 2007.

Fjerde ledd gjelder foretak som ikke omfattes av annet ledd, men som i løpet av 2006 får plikt til å ha pensjonsordning i henhold til § 2 første ledd. Slike foretak skal etter første punktum opprette pensjonsordning i henhold til den fristen som følger av § 2 annet ledd, jf. nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor. Dersom fristen imidlertid løper ut i 2006, skal fristen forskyves til utløpet av 2006, jf. annet punktum. Bakgrunnen for bestemmelsen er at slike foretak ellers ville kunne få en kortere frist for oppretting av pensjonsordning enn foretak som allerede ved lovens ikrafttreden oppfyller vilkårene for plikt til å ha pensjonsordning.

Til § 10 Endringer i andre lover

Til nr. 1

Endringen er omtalt ovenfor under avsnitt 10.4, og innebærer at det tas inn et nytt syvende punktum i kredittilsynsloven § 9 første ledd.

Bestemmelsen innebærer at utgifter til Kredittilsynets håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på institusjonene som kan tilby pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Slike institusjoner vil være livsforsikringsselskaper, banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og pensjonsforetak (pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak). Reglene om pensjonsforetak er vedtatt og sanksjonert, men ennå ikke trådt kraft. Det vises til Ot.prp. nr. 68 (2004- 2005) og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.

Til nr. 2

Endringen er omtalt ovenfor under avsnitt 10.4 og innebærer at det foretas endringer i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b. Endringen gir Kredittilsynet eller annen offentlig myndighet tilgang til opplysninger fra ligningsmyndighetene til bruk i tilsynsvirksomhet. For regnskapspliktige foretak er opplysningene om foretaket er pliktig til å ha pensjonsordning og bekreftelsen på at ordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon offentlig tilgjengelig via Regnskapsregisteret. Er foretaket ikke regnskapspliktig, skal foretaket foreta tilsvarende bekreftelse i næringsoppgaven, jf. lovforslaget § 8 og omtalen av denne bestemmelsen ovenfor.

Til nr. 3

Endringene er omtalt ovenfor under avsnitt 10.4 og innebærer at det inntas en ny § 7-30a. og ny § 7-43a. i regnskapsloven. Bestemmelsene er likelydende og gjelder henholdsvis noteopplysninger for store og små foretak. Bestemmelsen medfører at regnskapspliktige foretak må opplyse i noter til årsregnskapet om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning og bekrefte om foretaket har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene etter loven. Dersom foretaket har revisjonsplikt, skal revisor kontrollere opplysningene, jf. revisorloven § 5-1. Det vises til lovforslaget § 7 og omtalen av denne bestemmelsen ovenfor.

Til nr. 4

Endringen i foretakspensjonsloven § 1-1 innebærer at også foretak som ikke gis inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, omfattes av loven.

Endringen i foretakspensjonsloven § 2-2 første ledd er omtalt ovenfor under avsnitt 4.4, og endringen i foretakspensjonsloven tredje ledd er omtalt ovenfor under avsnitt 5.4.

Endringen i bestemmelsens første ledd innebærer en utvidelse av adgangen til å opprette pensjonsordning etter foretakspensjonsloven. Endringen består i at også foretak med personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, har adgang til å opprette foretakspensjonsordning, dersom disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Slike foretak pålegges også plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. § 1 første ledd og § 2 og omtalen av disse bestemmelsene ovenfor. En tilsvarende endring av innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd er nærmere omtalt nedenfor, jf. nr. 5.

I bestemmelsens tredje ledd første punktum foreslås at pensjonsordningen må opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15 dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i bestemmelsens første ledd, og heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene. Etter gjeldende bestemmelse skal pensjonsordningen opphøre og avvikles dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt i en periode på seks måneder. Bakgrunnen for at denne fristen forlenges, er at det i en ordning med obligatorisk tjenestepensjon er ønskelig med noe større stabilitet i arbeidstakernes pensjonsforhold.

Bestemmelsens tredje ledd annet punktum tar sikte på å videreføre gjeldende bestemmelse om opphør og avvikling, eller eventuelt videreføring, av pensjonskasse som ikke oppfyller vilkårene i annet ledd.

Til nr. 5

Endringen i innskuddspensjonsloven § 1-1 innebærer at også foretak som ikke gis inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, omfattes av loven.

Endringene i innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd gjelder, foruten enkelte mindre språklige endringer, adgangen til å ha innskuddspensjonsordning etter loven. Denne endringen er omtalt ovenfor under avsnitt 4.4. Endringen som består i et nytt annet ledd i § 2-3 gjelder adgang for selvstendig næringsdrivende til å ha pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Denne endringen er omtalt ovenfor under avsnitt 11.4. Endringen som består i at tidligere annet ledd, med enkelte endringer, blir nytt tredje ledd, gjelder opphør og avvikling av ordninger som ikke oppfyller vilkårene etter bestemmelsens første og annet ledd. Endringen er omtalt ovenfor under avsnitt 5.4.

Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i første ledd, i tillegg til ny bokstav c. Denne endringen innebærer at innskuddspensjonsloven endres, slik at adgangen til å opprette pensjonsordning etter loven utvides til også å omfatte foretak som har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som til sammen utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Disse foretakene pålegges plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. § 1 første ledd og § 2 og omtale av disse bestemmelsene ovenfor. En tilsvarende endring i foretakspensjonsloven er omtalt ovenfor, jf. nr. 4.

Paragraf 2-3 annet ledd omfatter foretak som ikke faller inn under første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Slike foretak har adgang til å opprette pensjonsordning etter loven, men det følger av annet punktum at adgangen er begrenset til minstekravene som følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4. Det vises til omtalen av denne bestemmelsen ovenfor. Begrensningen innebærer at innskuddet ikke kan overstige 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.

Nytt tredje ledd innebærer at pensjonsordningen skal opphøre og avvikles etter reglene i innskuddspensjonsloven kapittel 13 dersom ordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd og ordningen heller ikke i løpet av et kalenderår oppfyller vilkårene igjen. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises til merknadene til den tilsvarende endringen i foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd, se nr. 4 ovenfor. Pensjonsordning etter bestemmelsens annet ledd – det vil si pensjonsordning for foretak som ikke omfattes av første ledd, men hvor eier/innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling – må allikevel opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13 dersom ordningen i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i bestemmelsens annet ledd.

Til dokumentets forside