Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)

Om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til innholdsfortegnelse

6 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon

6.1 Gjeldende rett

I henhold til innskuddspensjonsloven § 2-1 skal pensjonsordning etter loven sikre arbeidstakerne alderspensjon. Uføre- og etterlattepensjon, samt innskuddsfritak ved uførhet er derimot frivillig. Alderspensjonen skal løpe i minst 10 år fra den tid medlemmet har rett til pensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 annet ledd.

Foretaket skal hvert år betale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen, jf. innskuddspensjonsloven § 5-1 annet ledd. Innskuddets størrelse kan fastsettes på ulike måter, etter reglene i innskuddspensjonsloven § 5-3. Dersom pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring etter § 7-3 første ledd bokstav b, skal det fastsettes et høyere beløp for kvinner enn for menn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd. Dette for å sikre at den årlige pensjonen innskuddene ventes å gi, er uavhengig av kjønn.

Ofte vil innskuddet fastsettes som en bestemt prosent av medlemmets lønn, jf. § 5-3 b og d. Som hovedregel skal all skattepliktig lønn opp til 12 G regnes med. Det vises til innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd. Lønn etter den sistnevnte bestemmelsen skal forstås som skattepliktig lønnsinntekt, jf. legaldefinisjonen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav i. Skattepliktig lønnsinntekt er etter skatteloven samlede skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver.

Nærmere grenser for innskuddets størrelse følger av innskuddspensjonsforskriften § 3-2:

«(1) Innskudd for et medlem et enkelt år i henhold til innskuddspensjonsloven § 5-3 første ledd bokstav a skal ikke overstige 1/5 G.

(2) Innskudd for et medlem et enkelt år i henhold til innskuddspensjonsloven § 5-3 første ledd bokstav b, c eller d skal ikke overstige 5 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 2 G og 6 G og 8 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G. Det skal ikke betales innskudd for lønn under 2 G eller for lønn over 12 G.»

Etter innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd skal det i visse tilfeller fastsettes et høyere innskudd (enten som et beløp eller som en høyere prosentsats) for kvinner. Dette gjelder dersom pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b. Dette er forsikringer som er basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. I så fall skal utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil være fastsatt i regelverket. Innskuddet skal etter § 5-3 annet ledd fastsettes slik at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi, er uavhengig av medlemmets kjønn.

Det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at arbeidstaker også skal betale innskudd. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 5-6. Innskuddet fra arbeidstaker skal ikke overstige arbeidsgivers innskudd, og heller ikke kunne utgjøre mer enn 4 prosent av lønn.

I innskuddspensjonsloven er det ikke gitt egne regler om hvordan kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes. Foretaket står derfor i utgangspunktet fritt til å velge hvordan kostnadene skal dekkes, og dette kan skje ved innskudd fra foretaket, ved å trekke på innskuddsfondet eller ved å trekke på pensjonskapitalen. Når det gjelder de maksimale innskuddsgrenser, er disse fastsatt slik at kostnadene skal dekkes innenfor disse innskuddgrenser.

Engangsbetalt alderspensjon er regulert i foretakspensjonsloven §§ 9-6 til 9-8. Engangsbetalt alderspensjon har likhetstrekk med innskuddspensjonsordninger, og flere av reglene som gjelder for innskuddspensjonsordninger gjelder tilsvarende for engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.

Innskuddspensjonsloven åpner for at pensjonskapitalen kan forvaltes på ulike måter, jf. innskuddspensjonsloven § 3-1 og §§ 3-2, 3-2a og 3-3.

6.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår at foretak som oppretter pensjonsordning med innskuddspensjon skal betale innskudd for medlemmene som minst utgjør 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Det vises til Banklovkommisjonens lovutkast § 3 første ledd.

Banklovkommisjonen foreslår også en egen bestemmelse om at det kan fastsettes at medlemmene også skal betale innskudd til pensjonsordningen. Dette følger av lovutkastet § 6, hvor det også følger at medlemmenes tilskudd i så fall ikke skal overstige grensene for slikt tilskudd som følger av innskuddspensjonsloven § 5-6.

Banklovkommisjonen viser til at innenfor en ordning med obligatorisk tjenestepensjon vil regler om ulike lønnsgrunnlag for beregning av innskudd åpne for at den økonomiske realitet som ligger i et lovfastsatt minstekrav i form av en bestemt prosent av lønn, kan komme til å variere en god del for de ulike foretak. Dette vil i seg selv være uheldig og kan dessuten føre til skjevheter som vil bli oppfattet som urimelige. Videre antas minstekravet i en lov om obligatorisk tjenestepensjon å få størst praktisk betydning for arbeidstakere med en årslønn i området 4 til 6 G. Banklovkommisjonen foreslår på denne bakgrunn at minstekravet til innskudd tilsvarende 2 prosent av lønn skal beregnes med utgangspunkt i den lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd, jf. Banklovkommisjonens lovutkast § 3 første ledd, og at det ikke skal være adgang til å begrense lønnsgrunnlaget som angitt i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd.

Av lovutkastet § 3 annet ledd følger det at Banklovkommisjonen har foreslått å presisere at utbetalingsperioden skal være på minst ti år, og at utbetaling av pensjonen skal skje etter reglene i innskuddspensjonsloven §§ 7-2 til 7-4.

I tillegg til alderspensjon, jf. utkastet § 3 første jf. annet ledd og § 2 første ledd, skal pensjonsordningen også omfatte innskuddsfritak for uførhet. Det vises til utkastet § 3 tredje ledd første punktum. Innskuddsfritak for uførhet skal gjelde dersom uføregraden er 20 prosent eller mer, og uføregraden skal fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven § 6-2. I tråd med § 6-1 fjerde ledd i foretakspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd, løper innskuddsfritaket så lenge uføregraden er så høy som regelverket krever (dvs. 20 prosent eller mer), men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra ordningen. Det vises til utkastet § 3 tredje ledd annet punktum. Banklovkommisjonen foreslår at kostnadene til dekning av premie for innskuddsfritak ved uførhet skal dekkes av foretaket, og at disse kostnadene kommer i tillegg til innskuddet etter første ledd, jf. utkastet § 3 tredje ledd tredje punktum.

Kostnadene for øvrig foreslås av Banklovkommisjonen også dekket av foretaket. Det vises til utkastet § 3 fjerde ledd første punktum. Dette gjelder likevel ikke kostnader ved endringer av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd. Disse skal dekkes av kontohaveren, jf. utkastet 3 fjerde ledd annet punktum.

I utkastet § 3 femte ledd foreslår Banklovkommisjonen at paragrafen også skal gjelde engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.

6.3 Høringsinstansenes merknader

Generelt har det kommet få innvendinger til Banklovkommisjonens forslag til minstekrav på 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Akademikerne mener imidlertid at det generelt bør være krav til en høyere prosentsats for kvinner enn for menn.

Norges Bondelag uttaler at det er riktig å begynne på et så lavt sparenivå som 2 prosent av lønn i den obligatoriske ordningen. Noen høringsinstanser har imidlertid gitt uttrykk for at nivået bør være høyere enn forslaget fra Banklovkommisjonen. Økonomiforbundet mener minstekravet bør settes til 3 prosent av lønn. Norsk Journalistlag foreslår at samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen minst må være på 66 prosent av sluttlønn. Økonomiforbundet viser til at de fleste eksisterende ordninger, både offentlige og private, er om lag på dette nivået. Økonomiforbundet peker på at mange eksisterende ordninger har lenger utbetalingstid enn minstekravet på 10 år, og at de inneholder andre ytelser enn alderspensjon (uførepensjon og etterlattepensjon). Etter Økonomiforbundets syn vil det derfor være betydelig forskjell på eksisterende ordninger og de krav som er foreslått til obligatorisk tjenestepensjon.

Norges Rederiforbund mener at ansatte i utenriksfart og ansatte på offshore entreprenørfartøy, dersom den obligatoriske ordningen skal omfatte disse arbeidstakere, bør kunne unntas fra minstekravet til innskudd. Bakgrunnen er at disse arbeidstakere allerede er omfattet av gunstige ordninger som gjelder fra 60 til 67 år.

Økonomiforbundet støtter forslaget om at det skal være en felles prosentsats for pensjonsgivende lønn. Akademikerne og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener imidlertid man bør ha ulike prosentsatser for ulike lønnsintervaller, og ikke en ensartet prosentsats, og viser til at kompensasjonsgraden for inntekter en del over gjennomsnittet blir vesentlig lavere enn hva som anses som et rimelig minstenivå.

Høringsinstansene støtter i hovedsak Banklovkommisjonens forslag om at minstekravet til innskudd beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Kredittilsynet, Norske Pensjonskassers Forening, Nærings- og handelsdepartementet og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbun d ( YS) peker imidlertid på at Banklovkommisjonen ikke har foreslått tilsvarende endringer i forskriften til innskuddspensjonsloven, der det fremgår at det bare er anledning til å betale innskudd for lønn mellom 2 G og 12 G. Disse høringsinstanser mener forskriften bør endres i tråd med forslaget om at det skal beregnes innskudd for lønn mellom 1 G og 12 G.

Noen av høringsinstansene har gitt kommentarer til Banklovkommisjonens forslag om hvordan eksisterende pensjonsordninger skal forholde seg til lovforslaget om at innskudd skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Kredittilsynet deler Banklovkommisjonens vurderinger av at eksisterende innskuddsordninger kan videreføre gjeldende innskuddsplan dersom innskuddssatsen for lønn mellom 2 G og 12 G er så høy at den tilfredsstiller minstekravet i Banklovkommisjonens forslag. Kredittilsynet mener innskuddsplanen må endres dersom kravet ikke tilfredstilles. Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Nærings- og handelsdepartementet mener at det for eksisterende innskuddspensjonsordninger bør være frivillig å senke bunnfradraget til 1 G, men at det ikke bør være en plikt. FNH mener imidlertid at kravet om at det bør være en plikt til å betale innskudd for lønn over 1 G, og uttaler at dette må gjelde både eksisterende og nye pensjonsordninger. I motsatt fall mener FNH en vil kunne få problemer med å vurdere om de eksisterende ordninger er «gode nok» og gi ulike konkurransevilkår for foretak som har opprettet pensjonsordning før og etter at krav om obligatorisk tjenestepensjon trer i kraft. FNH viser til at en innføring av en grense på innskudd ned til 1 G, slik FNH foreslår, vil medføre at alle innskuddsordninger må endres, og mener det bør gis en overgangsperiode frem til 1. januar 2007 for å få gjort disse endringene.

Når det gjelder kostnader, mener FNH at reglene bør endres slik at det blir mulig å foreta innbetaling av kostnader utenfor maksimalgrensene for innskudd, og at disse får den samme skattemessige behandling som innskuddet.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) , Norges Bondelag og Norsk Journalistlag støtter forslaget om at minstekravet til innskudd på 2 prosent skal beregnes av den lønn arbeidstakeren mottar fra foretaket mellom 1 G og 12 G, jf. Banklovkommisjonens utkast § 3 første ledd og henvisningen til innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd. Det er imidlertid flere høringsinstanser, herunder Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak (SAMFO), Coop NLK BA (Coop), Den Norske Aktuarforening , Finansnæringens arbeidsgiverforening, FNH og Norske Pensjonskassers Forening , som gir uttrykk for at Banklovkommisjonens forslag om at pensjonsgivende lønn skal beregnes med utgangspunkt i innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd bør endres, slik at pensjonsgivende lønn kan beregnes med utgangspunkt i hele innskuddspensjonsloven § 5-5. Det vises blant annet til at det er uheldig om lønnsbegrepet i obligatorisk tjenestepensjon begrenses i forhold til de muligheter som innskuddspensjonsloven åpner for. Mange eksisterende innskuddsordninger benytter innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd til å fastsette lønnsgrunnlaget i pensjonsordningen. Det pekes på at ulike lønnsgrunnlag i ordningens regelverk og i krav til obligatorisk tjenestepensjon vil kunne innebære at det blir en omfattende og krevende oppgave å kontrollere at alle eksisterende pensjonsordninger oppfyller minstekravet. For øvrig gir FNH uttrykk for at lønnsbegrepet i foretaks- og innskuddspensjonsloven er uklart og lite hensiktsmessig og ber departementet vurdere en forenkling.

Den Norske Aktuarforening, FNH og Norske Pensjonskassers Forening viser til at Banklovkommisjonen ikke har vurdert minimumsgrensene for innskudd ut fra de andre alternative måtene å fastsette innskudd på i innskuddspensjonsloven § 5-3. Det pekes blant annet på at det bør gis bestemmelser om hvordan innskuddsplaner der innskuddet er definert som et fast beløp, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 første ledd bokstav a, skal måles mot minstekravet til innskudd.

HSH mener at Banklovkommisjonen, av hensynet til foretakenes kostnader, burde ha vurdert et minstekrav hvor lønnstaket er lavere enn 12 G og/eller bruk av lavere minimumssats for lønn over 6 G. HSH peker på at alternativer til minimumskrav kan være 1) 2 prosent av lønn mellom 1 G og 8 G, og 2) 2 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 1 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G.

Ingen av høringsinstansene har gått i mot forslag om at det i obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal kunne fastsettes at medlemmene skal betale innskudd. Bedriftsforbundet , LO og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) støtter Banklovkommisjonens forslag.

Høringsinstansene Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon ( KS) , Økonomiforbundet og Norges Rederiforbund mener at arbeidstakerne bør ha plikt til å betale tilskudd i en obligatorisk tjenestepensjonsordning. KS anfører at dette vil øke legitimiteten og følelsen av eierskap til pensjonsløsningene blant de ansatte. Økonomiforbundet uttaler at:

«De fleste andre som har tjenestepensjonsordninger, har en regel om at ansatte skal betale 2 prosent av lønn i egenandel. Ved lovfesting kunne man fått en likebehandling.»

Norges Rederiforbund mener det bør vurderes pålegg om at de ansatte i utenrikssjøfart skal betale halvparten av premien, dersom obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde disse arbeidstakere. LO ønsker at det skal:

«vurderes om det er mulig å innføre mer forpliktende bestemmelser om arbeidstakers medfinansiering og partssamarbeid i ordningene. Dette betyr ikke at bidrag fra arbeidstaker skal erstatte arbeidsgivers bidrag. Ansattes bidrag kommer på toppen av arbeidsgiverpremien der arbeidsgiver av økonomiske grunner ikke kan øke bidragene, eller der slike ikke er avtalt».

Den norske Aktuarforening mener det ikke fremgår klart av Banklovkommisjonens forslag hvordan tilskudd fra arbeidstakerne skal behandles i forhold til vurderingen av om pensjonsordningen tilfredsstiller minstekravene. Den norske Aktuarforeningen foreslår at minstegrensene bør måles mot foretakets tilskudd, slik at medlemstilskuddene medfører at ytelsesplanen blir bedre enn minstegrensene. Også FNH og LO gir uttrykk for at innskudd fra arbeidstaker skal komme i tillegg til minstekravet som arbeidsgiver skal betale.

Etter Bedriftsforbundets syn bør det åpnes for skattemessig likhet mellom bedriftens og arbeidstakerens innskudd.

Enkelte av høringsinstansene har hatt innvendinger til Banklovkommisjonens forslag om å videreføre gjeldende minstekrav til utbetalingsperioden på 10 år i de to pensjonslovene. Økonomiforbundet peker på at mange av de eksisterende pensjonsordninger har lenger utbetalingstid enn 10 år. Landsforeningen for trafikkskadde og Norsk Journalistlag mener at den obligatoriske tjenestepensjonen bør være en livsvarig ytelse. Det vises blant annet til at mange eldre har et aktivt liv etter fylte 77 år.

LO og Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede ( UNIO) støtter at bedriften skal dekke de administrative kostnadene knyttet til pensjonsordningen. HSH er enig i at foretaket bør dekke sine interne kostnader knyttet til å administrere pensjonsordningen, men er uenig i Banklovkommisjonens forslag om at foretaket skal dekke øvrige kostnader i tillegg til minstekravet. HSH mener således at kostnader knyttet til ekstern forvaltning av pensjonsordningen må dekkes innenfor rammen av minstekravet til innskudd.

FNH viser til at hvordan kostnadene dekkes i en innskuddsbasert pensjonsordning avhenger av hvilken investeringsstruktur som velges for ordningen. I ordninger hvor foretaket har investeringsvalget, eller hvor det ikke er investeringsvalg, vil kostnadene typisk bli belastet som i en tradisjonell ytelsesordning. Kostnadene vil ikke kunne belastes det enkelte medlems konto, fordi slike konti ikke er opprettet. I ordninger med individuelt investeringsvalg mener FNH at det bør presiseres at det kun er administrasjonskostnader som skal belastes foretaket og at forvaltningskostnader må dekkes av det enkelte medlem, i tillegg til kostnader ved endring av investeringsportefølje. Noe annet vil være meget kostbart å administrere.

Den norske Aktuarforeningen mener at reglene for dekning av kostnader i obligatorisk tjenestepensjon bør være «lik reglene for øvrig innskuddspensjon, slik at kostnadene alltid skal dekkes i tillegg til innskuddet. Den norske Aktuarforeningen vil også påpeke at det må være de administrative kostnadene som skal faktureres bedriften, og at forvaltningskostnader i forbindelse med fondsporteføljer må dekkes av medlemmet da vi vanskelig kan se noen enkel måte for beregning og fakturering av forvaltningskostnadene.»

Norges Bank mener at Banklovkommisjonens forslag om at foretaket skal dekke administrasjonskostnadene fører til at foretaket vil ha interesse av en passiv forvaltningsstrategi. Etter Norges Banks syn kan et alternativ til Banklovkommisjonens forslag være at foretaket får ansvar for en fast administrasjonskostnad til dekning av standardisert porteføljeforvaltning og ansvar for kostnader som ikke er avhengig av forvaltningsstrategi, og at en samtidig gir pensjonærenes representanter bestemmende myndighet ved valg av investeringsprofil.

Mange av høringsinstansene, herunder FNH, UNIO, LO og YS støtter forslaget om at det skal være pliktig innskudds- og premiefritak ved uførhet. Det vises til at dette vil være en viktig sikring for de arbeidstakere som blir uføre. FNH og YS gir uttrykk for at det i loven må fremgå klart at en slik plikt skal gjelde alle pensjonsordninger som faller inn under kravet til obligatorisk tjenestepensjon, herunder eksisterende ordninger. Videre peker FNH på at Banklovkommisjonens forslag ikke innebærer en plikt til å tegne innskudds- eller premiefritak for den delen av innskuddet som overstiger det foreslåtte minstekravet. YS og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon mener kravet om slikt fritak ved uførhet bør gjelde også for den delen av innskudd som overstiger minstekravet. YS mener videre at arbeidsgiverne bør kompenseres for denne kostnadsøkningen ved at denne del av premie unntas for arbeidsgiveravgift.

HSH er ikke enig i Banklovkommisjonens forslag om at det skal være en plikt til å tegne slik risikodekning, og mener hensynet til foretakenes kostnader taler for at det må være opp til det enkelte foretak om de ønsker å tegne slik risikodekning for sine arbeidstakere.

FNH legger til grunn at Banklovkommisjonens forslag, jf. lovutkastet § 3 tredje ledd åpner for å benytte en høyere grense enn 20 prosent uførhet dersom uførepensjonen er satt til et høyere nivå, typisk krav om 25 prosent arbeidsuførhet eller høyere.

Sparebankforeningen mener plikten til innskudds- og premiefritak bør avventes inntil det er utredet hvordan uførepensjon skal utformes i fremtiden, og det pekes på at en mulig løsning for obligatorisk tjenestepensjon er å videreføre gjeldende bestemmelser i de to pensjonslovene om at innskudds- og premiefritak er frivillig. Etter Sparebankforeningens syn vil et slikt obligatorisk forsikringselement kunne virke kompliserende for bedriftene og svekke pensjonsmarkedets funksjonsmåte som følge av at det blir vanskeligere for pensjonstilbydere uten forsikringsselskap å tilby produktet. Det pekes på at forskjellige typer finansinstitusjoner må sikres like konkurransevilkår.

Bedriftsforbundet støtter ikke Banklovkommisjonens forslag om at foretakene må dekke kostnader til innskuddfritak i tillegg til minstekravet til innskudd, og anfører at hensynet til kostnadene for mindre bedrifter taler for at utgifter til risikodekning for innskuddsfritak ved uførhet dekkes innen rammen av det årlige innskudd foretakene plikter å foreta.

Flere høringsinstanser viser til at en plikt til innskuddsfritak vil kunne påvirke konkurransen i pensjonsmarkedet. Den Norske Aktuarforening peker på at obligatorisk innskuddsfritak vil kunne virke konkurransevridene til fordel for livs- og fondsforsikringsselskaper. Konkurransetilsynet peker på at for at andre leverandører av innskuddspensjon enn livselskapene skal kunne tilby innskuddspensjon som tilfredsstiller minstekravene, er det av stor betydning at disse leverandørene kan skaffe risikodekning for innskuddsfritak ved uførhet ved særskilt forsikring i et livselskap. Dette for å sikre at innføringen av innskuddsfritak ikke skal virke konkurransevridende for potensielle leverandører. Konkurransetilsynet viser i denne sammenheng til at det er viktig at forslaget om endringer i produktpakkeforskriften fra Kredittilsynet til Finansdepartementet av 31. mai 2005, som innebærer at livselskapene ikke kan kreve at tegning av uførepensjonsprodukter krever tegning av alderspensjonsprodukter, blir fulgt opp slik at de foreslåtte endringer også vil omfatte innskuddsfritak ved uførhet. Også Kredittilsynet har gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter.

Noen høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om plikten til innskuddsfritak også skal gjelde personer som ikke er 100 prosent arbeidsdyktige på tidspunktet for tegning av innskuddsfritaket. Den norske Aktuarforening viser til at gjeldende praksis er at en person må være 100 prosent arbeidsdyktig for å bli tatt opp i slike risikodekninger. Dersom innskuddsfritaksdekningen også skal gjelde delvis uføre, vil premietariffene måtte settes opp. FNH viser til at en forutsetning, etter dagens vilkår, for å få tegnet en slik risikodekning som innskudds- og premiefritak er at arbeidstaker er 100 prosent arbeidsdyktig på tegningstidspunktet. FNH antar at forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon ikke er til hinder for at dagens praksis videreføres. Også Kredittilsynet uttaler at sykemeldte/uføre bør kunne holdes utenfor i nyetablerte foretakspensjonsordninger. Kredittilsynet mener for øvrig at en bør presisere at det ikke er adgang til å melde ut arbeidstakere som er helt eller delvis uføre.

Kredittilsynet mener det er behov for nærmere utredning dersom det åpnes for at forsikringsplikten ved uførhet skal kunne oppfylles ved tegning av uførekapital i et skadeforsikringsselskap. Når det gjelder premiefritak ved uførhet etter foretakspensjonsloven, mener Kredittilsynet at Finansdepartementet bør avklare i hvilken grad det bør være avtalefrihet med hensyn til starttidspunktet for premiefritaket.

FNH støtter Banklovkommisjonens forslag om at det ikke skal være spesielle regler, utover det som følger av innskudds- og foretakspensjonsloven, vedrørende hvem som skal ha investeringsvalget i pensjonsordninger med investeringsvalg inngått etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Norges Bank mener at det bør vurderes om beslutningen om forvaltningsprofil (og kostnader) skal overlates til pensjonærkollektivet i pensjonsordningen.

6.4 Departementets vurdering

Minstekrav til innskudd

Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til minstekrav til innskudd er i samsvar med Stortingets vedtak 26. mai 2005. Departementet legger til grunn at et minstekrav til innskudd fastsatt til 2 prosent av lønn over 1 G vil representere en rimelig avveining av hensynet til henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet følges opp. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd første og annet punktum.

Innskuddet skal etter lovforslaget beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Banklovkommisjonens forslag innebærer at minstekravet til innskudd vil gjelde uavhengig av hvordan lønnsgrunnlaget er fastsatt i den enkelte pensjonsordning. Minstekrav vil således gjelde likt for alle arbeidstakere som omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Etter departementets vurdering er dette et viktig hensyn. På den annen side har flere høringsinstanser påpekt at Banklovkommisjonens forslag innebærer at det blir vanskeligere å kontrollere om ordningen oppfyller minstekravet, dersom de velger å fortsette med et av de alternative lønnsgrunnlagene i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd som avviker fra det som foreslås i lov om obligatorisk tjenestepensjon. En del høringsinstanser er derfor av den oppfatning at bestemmelsene om lønnsgrunnlag bør være den samme i en obligatorisk tjenestepensjon som i innskuddspensjonsloven.

Departementet viser til at innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd kan brukes til å redusere grunnlaget for beregning av innskuddet, slik at sparing til alderspensjonen blir lavere sammenlignet med det grunnlag som følger av § 5-5 første ledd. Bestemmelsen kan reise enkelte tolkningsspørsmål. Arbeidsgivers muligheter til å minimere en pliktig pensjonsordning blir redusert dersom det ikke er adgang til å justere lønnsgrunnlaget ved bruk av § 5-5 annet ledd.

På den annen side vil det kunne oppstå uklarhet dersom lønnsbegrepet for beregning av innskudd etter en lov om obligatorisk tjenestepensjon kan avvike fra lønnsbegrepet det er adgang til å benytte etter lov om innskuddpensjon. I forhold til eksisterende innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven vil det, for eksempel, ikke være mulig å konstatere om ordningen oppfyller minimumskravet bare ved å se på innskuddsprosenten. Man vil også måtte vurdere lønnsgrunnlaget, og se om den aktuelle prosent av et lønnsgrunnlag redusert i henhold til § 5-5 annet ledd er lik eller større enn 2 prosent av et høyere lønnsgrunnlag etter § 5-5 første ledd.

Samme beregning av lønn som grunnlag for beregning av innskudd i de to lovene kan oppnås på to måter, enten ved å oppheve innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd, eller ved å henvise til hele § 5-5 i lovforslaget § 4 første ledd. Opphevelse av innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd er ikke utredet, og departementet legger derfor til grunn at det ikke er aktuelt å foreslå en slik opphevelse i denne sammenheng. Det er generelt lagt til grunn at en i så stor grad som mulig skal bygge på de eksisterende pensjonslovene, og det bør man etter departementets vurdering også gjøre her.

Det foreslås på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 4 første ledd annet punktum henvises til innskuddspensjonsloven § 5-5.

Departementet viser til at en del høringsinstanser har påpekt at det bør fastsettes bestemmelser for pensjonsordninger der innskuddet er fastsatt som et bestemt beløp per arbeidstaker uavhengig av lønn. I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet, som det fremgår av lovforslaget § 4 første ledd, at minstekravet angis i prosent av lønn. Innskuddspensjonsloven åpner imidlertid for at innskuddet kan beregnes på andre måter, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3. Foretak som velger å benytte en av disse måtene å beregne innskuddene på, må i tilfelle påse at minstekravet etter lovforslaget her er oppfylt.

Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til Banklovkommisjonens forslag som, i tråd med stortingsvedtaket, innebærer at minstekrav til innskudd skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å følge HSHs forslag om at øvre grense for pensjonsgivende lønn i en minimumsordning bør senkes fra 12 G til 6 G. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at minstekrav til innskudd i obligatorisk tjenestepensjon skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G, jf. lovforslaget § 4 første ledd. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag. Departementet vil i tråd med merknadene fra høringsinstansene, endre innskuddspensjonsforskriften slik at også lønn mellom 1 G og 2 G omfattes av innskuddspensjonsloven. Forslaget om redusert «bunnfradrag» fra 2 G til 1 G vil isolert sett føre til at innskuddsgrensene økes.

Departementet legger til grunn at eksisterende pensjonsordninger også må endre sine innskuddsplaner slik at lønn mellom 1 G og 2 G omfattes. Innskuddet for denne delen av lønnen skal tilsvare minstekravet i lovforslaget § 4 første ledd. Foretaket vil imidlertid ha adgang til frivillig å fastsette et innskudd som er høyere enn minstekravet. Etter departementets vurdering vil det ikke være behov for særskilte overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger på dette området. Innskuddsplanen må senest være endret innen utløpet av 2006, med økonomisk virkning senest fra 1. juli 2006, jf. lovforslaget § 9 annet og tredje ledd.

Pensjonstrygd for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7. Slik pensjonstrygd utbetales i perioden 60 til 67 år, og det er rederiene som betaler inn til ordningen. Departementet har fått opplyst at rederiene også har opprettet en tilleggspensjonsordning, som utbetales i samme periode som pensjonstrygden for sjømenn, dvs. fra 60 til 67 år. Hvorvidt en slik tilleggspensjonsordning vil oppfylle de foreslåtte kravene til en obligatorisk tjenestepensjonsordning, vil blant annet avhenge av om ordningen faller inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. I så fall blir spørsmålet om ordningen oppfyller minstekravene til enten innskudd eller ytelse, jf. lovforslaget § 4 og § 5.

Stortinget har som nevnt forutsatt at obligatorisk tjenestepensjon skal bygge på gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven. Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd om høyere innskudd for kvinner enn for menn vil derfor komme til anvendelse dersom pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b skal konverteres til forsikring i utbetalingsperioden. Departementet viser til at kravet om slike høyere innskudd for kvinner kan reise spørsmål i forhold til det foreslåtte minstekravet til innskudd på 2 prosent. Departementet foreslår at det tas inn en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere bestemmelser om beregning av minstekrav til slike innskudd kan fastsettes i forskrift. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd tredje punktum.

Banklovkommisjonen har foreslått lovfesting av enkelte regler som allerede følger av pensjonslovene. Dette gjelder blant annet regler om minstekrav til utbetalingsperiode på 10 år og medlemstilskudd. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å ta inn slike regler i lovforslaget når reglene uansett vil følge av innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.

Innskuddsfritak ved uførhet

Både Banklovkommisjonen og flere av høringsinstansene peker på at siden obligatorisk tjenestepensjon skal sikre arbeidstakere alderspensjon er det viktig at opptjening av alderspensjon sikres også ved eventuell uførhet. Banklovkommisjonen har derfor foreslått at en obligatorisk tjenestepensjon skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Innskudds- eller premiefritak ved uførhet er, etter det departementet er kjent med, vanlig i mange tjenestepensjonsordninger. Kostnadene til et slikt element vil innebære at pensjonssparingen blir noe lavere enn om hele tilskuddet ble brukt til alderspensjon. Spørsmålet om i hvilken grad det skal være krav om slik dekning har også sammenheng med mer generelle spørsmål knyttet til økonomiske rettigheter ved uførhet og incentivene til å være i arbeid. Incentivene for arbeidstaker og arbeidsgiver vil påvirkes i forskjellig retning og ha økonomiske virkning på ulikt tidspunkt. Innføring av innskuddsfritak ved uførhet vil kunne påvirke arbeidstakers tilskyndelse til å stå i arbeid fordi det innebærer krav om en viss opptjening av alderspensjon for personer som er uføre. På den annen side kan innskuddsfritak tegnet som forsikring, styrke arbeidsgivers incentiver til å forebygge uførhet, ettersom redusert sannsynlighet for uførhet blant arbeidstakerne kan gi lavere forsikringskostnader. Både kostnadene og de økonomiske fordeler, for henholdsvis foretak og ansatte, ved innskudds- og premiefritak er imidlertid anslått å være relativt beskjedne, jf. omtale i kapittel 13.3. Departementet legger derfor til grunn at de samlede incentivvirkningene av innskuddsfritaket for arbeidstaker og arbeidsgiver vil være av begrenset betydning.

Departementet har lagt vekt på hensynet til å sikre en viss opptjening av alderspensjon også ved uførhet, og foreslår at det i en obligatorisk tjenestepensjon bør stilles krav om at pensjonsordningen skal omfatte innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Departementet foreslår en bestemmelse om at innskuddspensjonsordningen skal omfatte innskuddsfritak i lovforslaget § 4 annet ledd. Premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger behandles nedenfor i avsnitt 7.4. Plikt til å ha innskuddsfritak ved uførhet vil gjelde både eksisterende og nye pensjonsordninger. Plikten vil innebære å tegne innskuddsfritak for innskudd lik minstekravet. Departementet legger for øvrig til grunn at gjeldende regler om adgangen til å tilby innskuddsfritak ved uførhet videreføres. Foretakene kan frivillig tegne innskuddsfritak også for den delen av innskuddet som eventuelt overstiger minstekravet. Departementet slutter seg for øvrig også til Banklovkommisjonens utkast til § 3 tredje ledd annet og tredje punktum, jf. lovforslaget § 4 annet ledd annet og tredje punktum.

Når det gjelder hvordan kostnaden (premien) ved å tegne forsikring for innskuddsfritak, skal dekkes, viser departementet til at Banklovkommisjonen har foreslått at foretaket skal dekke kostnadene i tillegg til det foreslåtte minstekravet, mens noen representanter fra arbeidsgiversiden mener kostnadene må dekkes innenfor rammen av minstekrav til innskudd. Departementet viser til at foretakets kostnader knyttet til en obligatorisk tjenestepensjon vil bli høyere enn minstekravet knyttet til 2 prosent av lønn, dersom kostnadene knyttet til et slikt fritak skal dekkes i tillegg til dette minsteinnskuddet. På den annen side vil arbeidstakers pensjonsopptjening i en pensjonsordning basert på minstekravene bli redusert dersom også slike kostnader for å sikre innskuddsfritak ved uførhet skulle være dekket innenfor rammen av minstekravet. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at dette hensyn taler for at kostnadene ved innskuddsfritaket må dekkes i tillegg til minstekravet til innskudd, jf. lovforslaget § 4 annet ledd fjerde punktum. Dette kan også bidra til større oppmerksomhet, og dermed mulig kostnadspress, for prisen (kostnaden) for en slik forsikring.

Departementet finner ikke å kunne imøtekomme forslaget fra YS om unntak fra arbeidsgiveravgift for premie til innskudds- eller premiefritak.

Når det gjelder personer som ikke er 100 prosent arbeidsdyktige på tidspunktet plikten til å tegne innskuddsfritak inntrer, viser departementet til at Aktuarforeningen, FNH og Kredittilsynet har anført at det ikke bør være en plikt til å tegne innskuddsfritak for disse arbeidstakere, blant annet fordi dette vil øke kostnadene. Departementet viser til at medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven vil gjelde ved opprettelse av innskuddsfritak ved uførhet. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og henvisningen til foretakspensjonsloven § 6-7. Foretakspensjonslovens medlemskapsbestemmelser stiller krav om at arbeidstakeren må være arbeidsdyktig. Det vises til foretakspensjonsloven § 3-8. Departementet vil ikke foreslå endringer i denne bestemmelsen.

Konkurransetilsynet har i sin høringsuttalelse vist til at det er viktig at leverandører som ikke kan tilby risikodekninger, ikke stenges ute av markedet for oppsparing av pensjonsmidler. Både Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har vist til at det derfor vil være viktig at Kredittilsynets forslag til endring i den såkalte produktpakkeforskriften gjennomføres. Forslaget fra Kredittilsynet innebærer at forskriftens virkeområde utvides, slik at den også gjelder livsforsikringsselskapers adgang til å sette vilkår for levering av uføre- og etterlattepensjon i henhold til foretakspensjonsloven. Departementet sendte 4. juli 2005 Kredittilsynets forslag på høring. Departementet foreslår i sitt høringsbrev at forskriften utvides ytterligere, slik at den gjelder et livsforsikringsselskaps adgang til å sette vilkår for levering av kollektive livsforsikringer, og ikke bare uføre- og etterlattepensjon. Forslaget innebærer blant annet at et livsforsikringsselskap som gir tilbud om både alderspensjonsordning og uføre- og/eller etterlatteforsikring (risikodekninger) ved henvendelser om slike risikodekninger, ikke kan sette vilkår om at alderspensjon skal tegnes hos bestemt leverandør. Forbudet gjelder tilsvarende mot bruk av særlig gunstige vilkår. Høringen ble avsluttet 4. oktober 2005. Forslaget er for tiden til behandling i departementet.

Administrative kostnader mv.

Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at de administrative kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes av foretaket, og at disse, på samme måte som nevnt ovenfor når det gjaldt premie for innskuddsfritak ved uførhet, kommer i tillegg til minstekravet etter lovforslaget § 4 første ledd, og dermed skal dekkes utenfor rammen for minimumstilskudd. Dette kan bidra til et høyere nivå på pensjonsopptjeningen for arbeidstakerne enn om kostnadene skulle kunne dekkes innenfor rammen. En slik løsning vil også kunne bidra til å styrke foretakets og pensjonsinnretningens incentiver til å holde kostnadene nede.

Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens forslag om at kostnadene ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren. Det vises til lovforslaget § 4 tredje ledd annet punktum. Arbeidstaker som i slike tilfeller endrer investeringsporteføljen bør selv bære kostnadene.

Departementet foreslår ikke egne bestemmelser om forvaltning av pensjonskapitalen, utover de som allerede følger av innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår også, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, at lovforslaget § 4 skal gjelde for engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven, jf. lovforslaget § 4 fjerde ledd.

Det kan oppstå behov for å foreta nærmere avgrensninger og å gi utfyllende bestemmelser i tilknytning til bestemmelsen om minstekrav til pensjonsordninger med innskuddspensjon. Dette gjelder blant annet belastningen av ulike kostnader knyttet til pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår departementet i lovforslaget § 4 femte ledd en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen, herunder spørsmål knyttet til forvaltningskostnader.

Til dokumentets forside