Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)

Om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til innholdsfortegnelse

11 Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

11.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett (foretakspensjonsloven § 2-2 og innskuddspensjonsloven § 2-3) kan ikke foretak opprette pensjonsordning med mindre det er minst én arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som utfører arbeid og mottar lønn tilsvarende minst 75 prosent av full stilling. Hvis vilkårene for å opprette pensjonsordning er oppfylt, kan også eieren av foretaket omfattes av pensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven § 3-2 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd. Bestemmelsen innebærer at foretak hvor ikke andre enn eieren er sysselsatt, ikke kan opprette foretaks- eller innskuddspensjonsordning.

I forarbeidene til foretakspensjonsloven er det påpekt at tjenestepensjonsordninger i selskaper med bare få eller ingen ansatte i realiteten vil være individuell pensjonsforsikring.

Departementet skrev følgende i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) avsnitt 4.2.1 (side 41):

«Departementet viser til at personer som driver virksomhet i form av enkeltmannsforetak vil kunne oppnå en skattemessig gunstigere posisjon ved opprettelse av en foretakspensjonsordning enn ved inngåelse av en IPA-kontrakt, dersom vedkommende er eneste ansatte i foretaket. Det samme gjelder personer som arbeider i et aksjeselskap eller ansvarlig selskap, hvor vedkommende har eierinteresser og er eneste ansatte. Dette åpner etter departementets syn for uheldig forskjellsbehandling. Departementet legger til grunn at det bør etableres klare skillelinjer mellom individuelle og kollektive pensjonsordninger. (...)

Utvalget foreslår at foretak med én ansatt skal kunne opprette foretakspensjonsordning dersom vedkommende ikke har eierinteresser i foretaket. Etter departementets syn er ikke de uheldige sider ved å la foretak med én ansatt opprette foretakspensjonsordning til stede i samme grad dersom vedkommende ikke har eierinteresser i foretaket. Det har bl a sammenheng med at forholdmessighetsprinsippet vil forhindre spekulasjoner der visse eiere ønsker å ta ut betydelige pensjoner.»

Disse vurderingene ligger fortsatt til grunn for dagens avgrensning av adgangen til å opprette skattefavorisert kollektiv pensjonsordning for en person.

11.2 Stortingets vedtak

I Stortingets vedtak punkt 2.5 «selvstendig næringsdrivende» står det blant annet følgende:

«Det arbeides videre med endringer i Lov om inn­skuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspen­sjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar nærings­inntekt.»

11.3 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår regler om heleide foretak i lovutkastet § 7. Det foreslås at foretak som er selskap eller enkeltpersonforetak, og hvor det bare er den som må anses som innehaver av foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning. Mulig innskudd er foreslått begrenset til minstekravene til alderspensjon som oppstilles i utkastet til minimumskrav til innskuddspensjon, jf. Banklovkommisjonens utkast § 3. Innskuddet skal i tilfelle beregnes ut fra lønnsinntekt som mottas fra foretaket, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav i). Det foreslås ikke å åpne for at heleide foretak skal kunne opprette ytelsesbasert ordning. Det foreslås heller ingen plikt til å etablere slik pensjonsordning.

Banklovkommisjonen foreslår i lovutkastet § 7 første ledd annet punktum at ordningen, i de tilfeller hvor foretaket benytter adgangen til å etablere pensjonsordning, skal omfatte alle personer som ved sitt arbeid i foretaket fyller vilkårene for medlemskap i innskuddspensjonsloven §§ 4-1 og 4-2. Innskudd etter § 3 skal regnes av den skattepliktige lønnsinntekt som mottas av foretaket, jf. lovutkastet § 7 annet ledd første punktum.

Reglene om medlemsinnskudd i utkastet § 6 er foreslått å gjelde tilsvarende for heleide foretak som oppretter pensjonsordning i henhold til bestemmelsen, jf. lovutkastet § 7 annet ledd annet punktum.

11.4 Høringsinstansenes merknader

Mange av høringsinstansene har uttalt seg om adgangen for selvstendig næringsdrivende til å opprette pensjonsordning. Disse høringsinstansene er i hovedsak positive til at det åpnes for at selvstendig næringsdrivende skal ha adgang til å opprette tjenestepensjonsordning, og at adgangen skal være frivillig. Blant de som gir støtte til en slik adgang er Bedriftsforbundet, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norsk Journalistlag, Norsk Skuespillerforbund, Nærings- og handelsdepartementet, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes Forening, Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO) og Norges Taxiforbund .

Flertallet av høringsinstansene er derimot uenig i at innskuddet skal være begrenset til minimumskravet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Akademikerne er sterkt uenig i Banklovkommisjonens tolkning av Stortingsvedtaket og uttaler:

«Akademikerne mener selvstendig næringsdrivende må kunne opprette pensjonsordninger innenfor samme maksimalgrenser som gjelder for andre gjennom innskuddspensjonsloven. Akademikerne mener det er dette som vil være i tråd med Stortingets vedtak. Bare en slik løsning vil gi denne gruppen mulighet til å opparbeide seg pensjonsrettigheter på linje med andre.»

Bedriftsforbundet støtter forslaget om at selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning, og at dette gjøres frivillig, men er, i likhet med Akademikerne, ikke enig i begrensningene knyttet til innskuddenes størrelse. Bedriftsforbundet mener at selvstendig næringsdrivende bør få samme adgang til å innbetale premie til egen pensjon innen de samme pensjonsnivåer som lønnstakere etter innskuddspensjonsloven. Norsk Journalistlag, Norske Pensjonskassers forening, Skogbrukets Landsforening og Verdipapirfondenes Forening har tilsvarende syn.

FNH kan ikke se vektige grunner til at pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende kun skal utformes innenfor minimumskravene til innskudd. FNH skriver videre at:

«Dersom det ikke blir gjort tilpasninger som sikrer at selvstendig næringsdrivende får anledning til å benytte samme innskuddsgrenser som foretak i innskuddspensjonsordninger, mener FNH det i stedet bør gjøres tilpasninger i skattereglene for individuelle pensjonsavtaler (IPA), som blant annet sikrer symmetriske skatteregler ved inn- og utbetaling til slike avtaler. Det vil forenkle ordningene vesentlig om skattereglene for inn- og utbetalinger var symmetriske, med fradrag i, og beskatning som alminnelig inntekt. FNH mener for øvrig at denne endringen bør foretas uansett.»

Nærings- og handelsdepartementet har tilsvarende syn.

HSH slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det gis adgang for selvstendig næringsdrivende som arbeider i sitt foretak alene eller sammen med enkelte deltidsansatte, til å opprette tjenestepensjonsordning. De støtter også forslaget om at adgangen begrenses til å gjelde innskuddsordninger og at det stilles krav til eierens arbeidsinnsats. HSH er derimot også uenig i at ordningen må utformes i samsvar med minimumskravene i lovutkastet.

Skogbrukets Landsforening mener kriteriene for å etablere pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende må gjøres mindre rigid. De viser særlig til kravet om arbeidstid og mener at kravet til 75 prosent stilling bør fjernes. Bedriftsforbundet har samme oppfatning.

Norsk Journalistlag og Norsk skuespillerforbund tar opp spørsmål angående ikke-ansatte (frilansere). De mener at også ikke-ansatte bør ha adgang til å opprette pensjonsordning. Norsk Journalistlag uttaler:

«Spørsmålet er om man må være registrert som foretak for å tilfredsstille lovens ord. I mediebransjen går alle disse under betegnelsen frilansere. De deler seg i hovedsak i to kategorier. Den ene kategorien er registrerte enkeltpersonsforetak, som hovedsaklig leverer etter regning. Den andre kategorien er ikke-ansatte lønnstakere (utenfor tjenesteforhold), som får lønnsinntekt for sitt arbeid, hos flere arbeidsgivere. Det er ingen forskjell på disse to kategoriene med hensyn til arbeidsmengde, måten å arbeide på eller forholdet til egen risiko og ansvar. Forskjellen er utelukkende teknisk/administrativ.

Hensynet til de registrerte enkeltpersonforetakene er ivaretatt ved forslaget til lovtekst. Hensynet til de ikke-ansatte lønnstakerne må presiseres bedre. Det ville være i strid med intensjonen ved innføringen av tjenestepensjon for næringsdrivende, dersom denne gruppen skulle falle utenfor.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler at det i forbindelse med at det åpnes for at selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning som fyller minstekravene for alderspensjon, også må vurderes om det i slike tilfeller kan betales medlemsinnskudd.

Sparebankforeningen mener at Banklovkommisjonen kunne gått enda lenger i å sikre selvstendig næringsdrivende pensjon utover fremtidens folketrygd.

Norske pensjonskassers forening mener at det også bør åpnes for at selvstendig næringsdrivende kan opprette ytelsesordninger.

11.5 Departementets vurdering

Stortinget har i forbindelse med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven trukket klare grenser mellom adgangen til å ha kollektive skatteskattefavoriserte pensjonsordninger, og adgangen til å ha individuelle ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette har blant annet vært begrunnet med at det vil være vanskelig å skille mellom personlig sparing og opparbeiding av kapital i næringsvirksomheten. På bakgrunn av Stortingets vedtak 26. mai 2005, og den brede støtten til utvidet adgang for selvstendig næringsdrivende til å etablere skattefavorisert tjenestepensjonsordning, vil departementet likevel nå foreslå regler i tråd med Banklovkommisjonens forslag. De tidligere vurderingene av dette tilsier etter departementets syn at en ikke nå bør gå lengre enn Banklovkommisjonens forslag med hensyn til å åpne for selvstendig næringsdrivendes adgang til kollektiv skattefavorisert pensjonssparing. Departementet slutter seg derfor til Banklovkommisjonens forslag om at adgang til å ha innskuddspensjonsordning begrenses oppad til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning. Det vises til forslaget til endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd hvor det fremgår at selvstendig næringsdrivende skal kunne opprette ordning, men at ordningen ikke kan gå utover minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4. Bestemmelsen er tatt inn i lovforslaget § 10 nr. 5.

Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag til skattemessig behandling av denne gruppen selvstendig næringsdrivende.

Til dokumentets forside