Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)

Om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Til innholdsfortegnelse

5 Foretakets plikt til å ha pensjonsordning

5.1 Gjeldende rett

I gjeldende rett finnes det som nevnt bare unntaksvis regler som pålegger foretak i privat sektor å ha pensjonsordning for sine ansatte. Opprettelse av pensjonsordning er således som hovedregel frivillig , jf. også omtalen ovenfor under avsnitt 4.1. Foretak som har pensjonsordning etter foretakspensjonsloven kan også etter nærmere regler bestemme at det skal foretas endringer i pensjonsplanen, jf. foretakspensjonsloven §§ 5-8 og 5-9. Foretak som har pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven kan endre innskuddsplanen etter de regler som gjelder endring av regelverket for ordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 5-1 tredje ledd. Foretaket kan videre vedta at pensjonsordningen skal opphøre, avvikles eller omdannes etter reglene i henholdsvis foretakspensjonsloven kapittel 15 og innskuddspensjonsloven kapittel 13 og 14.

Hovedregelen i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd er at alle arbeidstakere som har fylt 20 år, har rett til medlemskap i pensjonsordningen. Det stilles ingen krav til hvor lenge arbeidstakeren har vært ansatt i foretaket. For pensjonsordninger med foretakspensjon har imidlertid denne regelen ennå ikke trådt i kraft. Det følger av foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd at lovens § 3-3 første ledd er blant de bestemmelser som først skal tre i kraft 1. januar 2008, se Innst. O. nr. 50 (1999-2000) side 73-74. Det følger av foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd at reglene i det tidligere forskriftsverket fra 1968 § 4 gjelder inntil videre. Utgangspunktet i denne bestemmelsen var at alle arbeidstakere som var omfattet av folketrygden, skulle opptas som medlem i pensjonsordningen. Samtidig åpnet bestemmelsen for at det i regelverket kunne fastsettes krav om at arbeidstakeren «har vært i arbeidsgiverens tjeneste en viss tid, høyst fem år», men med det unntak at arbeidstakere som «har fylt 25 år skal likevel tas med i pensjonsordningen etter ett års tjeneste».

Etter innskuddspensjonsloven § 4-2 gjelder derimot kravet til minstealder for medlemskap 20 år uten tilsvarende overgangsperiode. Arbeidstakere som ansettes av foretaket og som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket, jf. innskuddspensjons­loven § 4-2 annet ledd.

Begge pensjonslovene tillater at det i regelverket fastsettes minstekrav til alder som er lavere enn i lovverket, jf. foretakspensjonsloven § 3-3 og innskuddspensjonsloven § 4-2.

Foretakspensjonsloven § 3-5 og innskuddspensjonsloven § 4-2 tredje ledd fastsetter at arbeidstakere med minst en femdels stilling skal omfattes av pensjonsordningen. Et tilsvarende krav til en femdels årsverk gjelder for sesongarbeidstakere, jf. foretakspensjonsloven § 3-6 og innskuddspensjonsloven § 4-2 fjerde ledd. De to pensjonslovene åpner for at det i regelverket for den enkelte ordning kan fastsettes lavere minstekrav til deltidsstilling/sesongarbeidstakere. Det følger av disse reglene at arbeidstakere som er sesongarbeidere, og som i løpet av et kalenderår har utført arbeid i foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av fulltidsstilling, ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Det er imidlertid åpnet for at foretaket på frivillig grunnlag kan fastsette i regelverket at disse allikevel skal være medlem. Foretaket har også adgang til å fastsette i regelverket at sesongarbeidere bare skal opptas som medlem dersom det arbeidet som er utført i løpet av de siste tre årene, utgjør minst en femdel av fulltidsstilling for hvert av de tre årene. Bestemmelsene i innskuddspensjonsloven er trådt i kraft, men for foretakspensjonsordninger trer ikke foretakspensjonsloven §§ 3-5 første ledd og 3-6 første ledd i kraft før 1. januar 2008, jf. foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd bokstav a. Inntil da gjelder bestemmelsen i 1968-forskriften § 4 nr. 2 bokstav a. For eksisterende ytelsesordninger innebærer dette at det i regelverket kan settes som vilkår for medlemskap at en deltidsansatt har minst 50 prosent av full stilling, og at en sesongarbeidstaker må ha arbeidet i foretaket i minst 130 uker i løpet av de siste fem år og ikke mindre enn 20 uker i noen av årene. På samme måte som overgangsregelen for minstealder kom bestemmelsen om overgangsregelen for deltidsansatte og sesongarbeidere inn under stortingsbehandlingen og er begrunnet i kostnadshensyn.

Foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd tillater at regelverket for en pensjonsordning fastsetter at eldre arbeidstakere (eller grupper av slike arbeidstakere) som ved ansettelsen har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, som hovedregel skal tas opp som medlem av pensjonsordningen. Det kan imidlertid i regelverket for en pensjonsordning fastsettes at slike arbeidstakere ikke skal opptas som medlem, eller bare opptas som medlem på særskilte vilkår (§ 3-9 annet ledd), for eksempel at arbeidstakeren ikke har mindre enn 5 år igjen til pensjonsalderen. I pensjonsplanen kan det i alle tilfelle fastsettes at ytelsene for slike arbeidstakere skal være lavere enn for andre medlemmer (§ 5-6 første ledd bokstav c). Det er dermed reelt sett opp til foretakene å avgjøre i hvilken utstrekning arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen skal sikres pensjonsrettigheter. Disse bestemmelsene gjelder bare for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon. Dette fremgår av § 3-9 fjerde ledd som gjør utrykkelig unntak for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon.

Heller ikke innskuddspensjonsloven inneholder tilsvarende særlige regler om arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, jf. loven § 4-2. Dette har sammenheng med at årlig innskudd/innskuddspremie som hovedregel er fastsatt i prosent av den lønn arbeidstakerne mottar fra foretaket, og at det i forhold til en slik ordning ikke er grunn til å forskjellsbehandle eldre og yngre arbeidskraft. Pensjonskostnader fastsatt til en bestemt prosent av lønn blir en del av det samlede vederlag som foretaket tilbyr sine arbeids­takere.

Arbeidstaker som ikke er arbeidsfør på den tid arbeidstakeren ellers skulle opptas som medlem, skal først bli medlem av pensjonsordningen når arbeidstakeren begynner å arbeide i stillingen, med mindre annet er bestemt i regelverket, jf. foretakspensjonsloven § 3-8. Innskuddspensjonsloven har ikke særskilte regler om opptak av arbeids­takere som er uføre.

Foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd inneholder dessuten enkelte overgangsregler til reglene om medlemskap. I henhold til denne bestemmelsen trer bestemmelsene i § 3-3 første ledd, § 3-5 første ledd og § 3-6 først i kraft syv år etter at loven er trådt i kraft, jf. bokstav a.

5.2 Banklovkommisjonens forslag

Foretak som ikke har pensjonsordning

Banklovkommisjonen har foreslått regler for foretak som ikke har pensjonsordning for sine ansatte, jf. lovutkastet § 2 første og annet ledd. Dette vil gjelde foretak som ved lovens ikrafttreden ikke har pensjonsordning, samt foretak som etableres etter at loven er trådt i kraft.

Forutsatt at foretaket omfattes av § 1 i Banklovkommisjonens lovutkast, skal foretak som ikke har pensjonsordning for sine arbeidstakere i henhold til lovutkastet § 2 første ledd opprette pensjonsordning i henhold til innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven. På dette punktet gis således arbeidsgiver valgfrihet med hensyn til hvilken type pensjonsordning som skal opprettes. Dette presiseres også i utkastet § 2 tredje ledd første punktum. Pensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne alderspensjon , jf. utkastet § 2 første ledd. Etterlatte- og uførepensjon omfattes således ikke av Banklovkommisjonens forslag. De nærmere kravene til alderspensjonens størrelse er foreslått regulert i utkastet § 3 og § 4, jf. omtale nedenfor under kapittel 6 og 7. Dersom et foretak har parallelle pensjonsordninger, foreslår Banklovkommisjonen at hver av ordningene skal oppfylle disse minstekravene, jf. utkastet § 2 sjette ledd første punktum. Dersom et foretak har kombinerte pensjonsordninger, foreslås det i Banklovkommisjonens utkast at det er ordningen med ytelsesbasert alderspensjon som skal oppfylle minstekravene. Det vises til utkastet § 2 sjette ledd annet punktum.

I tråd med de to pensjonslovene åpnes det i utkastet for at også arbeidsgiveren eller annen person som må anses som innehaver av foretaket, kan være medlem i pensjonsordningen, jf. utkastet § 2 tredje ledd annet punktum. Forutsetningen er imidlertid at denne oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, jf. utkastet § 2 tredje ledd annet punktum.

Foretak som ikke oppfyller kravene i innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd bokstav a og foretakspensjonsloven § 2-2 første ledd bokstav a om krav til minste antall arbeidstakere og arbeidstid i foretaket, har i henhold til Banklovkommisjonens utkast også plikt til å opprette pensjonsordning. Det vises til utkastet § 2 annet ledd. Plikten oppstår imidlertid bare dersom arbeidstakerne hver har minst en femdels stilling, og de til sammen utfører arbeid som tilsvarer to årsverk eller mer, jf. utkastet § 2 annet ledd. Bestemmelsen representerer også et unntak fra de alminnelige reglene om medlemskap i innskudds- og foretakspensjonsloven.

Utover dette har Banklovkommisjonen ikke foreslått særskilte medlemskapsregler for obligatorisk tjenestepensjonsordning. Innskuddspensjonslovens og foretakspensjonslovens bestemmelser vil således gjelde.

Banklovkommisjonen har videre foreslått at det skal fastsettes et regelverk for pensjonsordningen, og at dette regelverket må oppfylle kravene i innskuddspensjonsloven § 2-5 første ledd og foretakspensjonsloven § 2-1 fjerde ledd. Det vises til lovforslaget § 2 fjerde ledd. Det skal fremgå av regelverket for ordningen at alderspensjonen minst skal tilsvare ytelsene som må antas å komme til utbetaling under en ordning som oppfyller de minstekravene som følger av utkastet § 3 og § 4, jf. utkastet § 2 femte ledd første punktum. Det følger videre av utkastet § 2 femte ledd annet punktum at foretaket ikke senere har adgang til å endre regelverket slik at minstekravene i utkastet §§ 3 og 4 ikke lenger vil være oppfylt.

Foretak som har pensjonsordning

For foretak som allerede har pensjonsordning i henhold til innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, har Banklovkommisjonen foreslått en egen bestemmelse i utkastet § 5. Foretak som har pensjonsordning skal påse at bestemmelsene om alderspensjon i ordningens regelverk, oppfyller de minstekravene som følger av utkastet § 3 og § 4, jf. utkastet § 5 første ledd første punktum. Denne plikten knytter seg til tidspunktet for iverksetting av obligatorisk tjenestepensjon. Tidspunktet for iverksetting følger av utkastet § 11, jf. omtale nedenfor under avsnitt 12.1.

Foretak som finner at minstekravene ikke er oppfylt, skal endre regelverket slik at disse kravene oppfylles. Det vises til utkastet § 5 første ledd annet punktum.

I likhet med det som følger av utkastet § 2 femte ledd annet punktum, jf. omtale ovenfor, kan foretaket ikke foreta endringer i regelverket som vil innebære at minstekravene i utkastet § 3 og § 4 ikke lenger vil være oppfylt. Dette følger av utkastet § 5 annet ledd.

Bortfall av foretakets plikt

Foretakets plikt til ha pensjonsordning faller etter Banklovkommisjonens utkast bort dersom vilkårene i utkastet § 2 første og annet ledd ikke er oppfylt, og heller ikke vil være det i løpet av et kalenderår, jf. utkastet § 8 annet ledd første punktum. Foretaket står da fritt til å la pensjonsordningen gå til opphør og avvikles etter de alminnelige reglene om dette i innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Foretaket kan også ha anledning til å videreføre ordningen etter reglene i utkastet § 7 om heleide foretak, jf. omtale av denne bestemmelsen nedenfor under kapittel 11.

Banklovkommisjonen foreslår i utkastet § 8 første ledd at spørsmålet om vilkårene i utkastet § 2 første og annet ledd er oppfylt, skal avgjøres ut fra de arbeidstakere som var ansatt i foretaket ved utgangen av siste kalenderår.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Enkelte høringsinstanser har kommentert at utkastet legger opp til at foretaket kan velge å opprette enten en innskuddspensjonsordning eller en foretakspensjonsordning:

ALT uttrykker skepsis til at plikten tar utgangspunkt i innskuddsbasert pensjon. De er av den oppfatning at ytelsesbasert tjenestepensjon er å foretrekke både når det gjelder selve ytelsen man får ved oppnådd pensjonsalder og varigheten av ytelsen.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler at de er særlig opptatt av at en del lavtlønnsgrupper kan bli avspist med lite eller ingenting i ytelsesordninger og mener at de ansatte skal gis en absolutt rett til å kreve at lovens minimumsordning i lovutkastet § 3 innføres dersom de mener seg bedre tjent med det enn en ytelsesordning.

Norsk skuespillerforbund mener det er viktig at utformingen av tjenestepensjonsordning skjer gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det bør etter Norsk skuespillerforbunds oppfatning fremkomme av en lov om obligatorisk tjenestepensjon at arbeidsgiver og arbeidstaker skal slutte avtale om hvordan pensjonsordningen skal være.

For øvrig dreier høringsuttalelsene seg i hovedsak om hvor omfattende foretakets plikt bør være:

Landsforeningen for trafikkskadde og Norsk Journalistlag mener at obligatorisk tjenestepensjon også bør omfatte uførepensjon i tillegg til alderspensjon.

Norges Rederiforbund er av den oppfatning av sjømenn i utenriksfart bør holdes utenfor. Rederiforbundet uttaler også blant annet:

«Det er et problem at gjeldende regler for innskudds- og ytelsesordninger forutsetter at alle som omfattes av folketrygdlovens regler skal omfattes. Etter at folketrygdloven for få år siden ble utvidet til å omfatte alle ansatte på offshore entreprenørfartøyer i virksomhet på norsk sokkel, uansett bosted, har det vært nødvendig å medta også ansatte bosatt i utlandet på meget kortvarig tjeneste på norsk sokkel. Det er påkrevet at man i forbindelse med innføring av en ny obligatorisk alderspensjonsordning innfører bestemmelser som unntar arbeidstakere bosatt i utlandet fra norske trygd- og pensjonsregler dersom de er midlertidig ansatt eller bare har kortvarig tjeneste på entreprenørfartøy i virksomhet på norsk sokkel.»

For øvrig går Norges Rederiforbund inn for at plikten må gjelde innskuddsbaserte, og ikke ytelsesbaserte ordninger.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Likestillingsombudet og Norges Taxiforbund støtter Banklovkommisjonens forslag til avgrensning av plikten, jf. utkastet § 2 annet ledd. Verdipapirfondenes Forening gir uttrykk for at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet representerer en fornuftig avgrensning, og uttaler videre:

«Vi vil imidlertid bemerke at vi finner det noe besynderlig at et foretak vil kunne ha plikt til å opprette en tjenestepensjon (fordi antall årsverk overstiger 2), men samtidig ikke ha rett til å opprette en ordning etter innskuddspensjonsloven (fordi ingen ansatt arbeider mer enn 75 prosent av full stilling). Etter vår oppfatning bør det ikke legges noen beskrankninger når det gjelder foretaks muligheter til å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Vi kan ikke se hvorfor en person som har deltidsjobb hos flere arbeidsgivere, generelt skal være avskåret fra å inngå i en pensjonsordning. Vi vil derfor tilrå at innskuddspensjonsloven endres slik at den gir adgang for alle foretak som ønsker det å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte - uavhengig av hvilken stillingsbrøk de måtte ha.»

UNIO, Norsk Journalistlag og Norsk Skuespillerforbund mener på sin side at terskelen for foretakets plikt er satt for høyt, jf. utkastet § 2 annet ledd.

Bedriftsforbundet, COOP NKL BA (Coop) og Norges Bondelag er imidlertid av den oppfatning at de foreslåtte grensene på en femdels stilling og til sammen to årsverk, er en for lav grense og vil omfatte uforholdsmessig mange.

Nærings- og Handelsdepartementet tilrår at innskuddspensjonsloven endres slik at alle foretak som ønsker det, gis adgang til å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte, uavhengig av stillingsbrøk.

En stor andel av merknadene til dette punktet er knyttet til de nærmere medlemskapsbestemmelsene i de to pensjonslovene:

Rikstrygdeverket uttaler:

«Medlemskapsbestemmelsene i Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon er i dag ulike. Banklovkommisjons forslag legger ikke opp til å harmonisere disse ved innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Bedriftens valg av type pensjonsordning, eller det forhold om ordningen er opprettet før eller etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil kunne være førende for i hvilken grad eldre/yngre/deltidsansatte arbeidstakere omfattes av ordningen. Dette er etter Rikstrygdeverkets oppfatning en svakhet ved banklovkommisjonens forslag, fordi det på denne måten ikke tas høyde for at Stortinget vedtak i realiteten også innebærer at dagens eksisterende pensjonsavtaler etter de to pensjonslovene går fra å være frivillige for den enkelte bedrift til å bli obligatoriske.

Det kan stilles spørsmål om hvorvidt medlemmene (dvs. arbeidstakerne) vil se en slik forskjellsbehandling som rimelig, spesielt fordi den kan gi noen av arbeidstakerene i bedrifter som allerede har avtale om tjenestepensjon en svakere stilling enn de som får tjenestepensjon med hjemmel i den nye loven. Vi mener at det nøye bør vurderes om en slik forskjellsbehandling er formålstjenlig, sett i forhold til befolkningens tillit til pensjonssystemet generelt, og til de kommende reformene spesielt. Etter vår oppfatning bør medlemskapsbestemmelsene innenfor Lov om obligatorisk tjenestepensjon harmoniseres fra innføring av ordningen.

På denne bakgrunn støtter Rikstrygdeverket Banklovkommisjonens konklusjon om at overgangsbestemmelsene i dagens Lov om foretakspensjon i forhold til yngre og deltidsansatte arbeidstakeres rett til medlemskap i ytelsespensjonsordninger ikke skal gjelde for ordninger opprettet etter innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Rikstrygdeverket mener at dette også bør gjelde for de ytelsesordninger som er opprettet før innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

På den annen side mener vi at man bør oppheve den adgangen bedriftene i dag har til å holde eldre arbeidstakere (personer med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder) utenfor ordninger etter Lov om foretakspensjon. Som et minimum bør disse arbeidstakerne sikres rett til minimumsnivået i den foreslåtte Lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Begrunnelsen for at bedriftene har hatt anledning til å holde eldre arbeidstakere utenfor har vært kostnadshensyn, og frykt for at disse gruppene dermed støtes ut av arbeidslivet. Slik vi leser Banklovkommisjonens utredning er ikke denne kostnadsproblematikken like aktuell i dag som tidligere. Man kan like gjerne snu argumentasjonen, og si at en tjenestepensjonsordning kan fungere som et incentiv for eldre arbeidstagerne til å stå lenger i arbeidslivet. En endring i denne retning vil dermed støtte opp under målene for pensjonsreformen, og også målene for avtalene om et mer inkluderende arbeidsliv.

Vi vil også anføre at de eldre arbeidstakerne det her er snakk om arbeider i bedrifter som allerede har ytelsesbasert tjenestepensjon, alternativt vil de bli ansatt i slike bedrifter. Rikstrygdeverket formoder at disse bedriftene har like god eller bedre mulighet til å kunne innføre minimumskravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon for denne gruppen enn mange av de bedriftene som fra 2006 skal innføre obligatorisk tjenestepensjon for alle sine ansatte.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Coop, Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), HSH og Sparebankforeningen er alle av den oppfatning at det bør innføres en bestemmelse om karantenetid på 12 måneders ansettelse før man opptas i ordningen. NHO uttaler dessuten:

«Etablering av tjenestepensjon har hittil vært frivillig. Dersom regelverket ble oppfattet som for vanskelig å håndtere, kunne bedriftene bare la være å etablere en ordning, eller nøye seg med å etablere en kollektiv livrente for særlige grupper av ansatte. Nå blir tilpasning til LOF og LOI problematisk fordi en betydelig andel av de bedrifter som må opprette ordning etter OTP sysselsetter personer hvor arbeidsforholdet er kortvarig, dvs. under 12 måneder. Dette gjelder særlig bedrifter innen tjenesteyting. Fra lønnsstatistikken som NHO innhenter for hotell- og restaurantområdet, som så godt som i sin helhet vil bli omfattet av OTP, finner vi at bortimot halvparten av arbeidsstokken i ett års lønnsstatistikk ikke finnes igjen i neste års statistikk. Og da har vi korrigert for at en del av bedriftene faller ut på grunn av at det er utvalgstelling. Det er særlig to bestemmelser i LOF/LOI som sammen vil gi problemer for foretakene som faller inn under OTP. Det gjelder (vi bruker LOI som utgangspunkt) §4-2 (2): En arbeidstaker som ansettes av foretaket og fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen opptas som medlem fra første dag i foretaket og LOI §6-1 (2):Ved opphør av medlemskap beholder medlemmet sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratreden, med mindre medlemskapet da har vart i kortere enn 12måneder.

For mange av de bedrifter som nå blir omfattet av OTP, vil det dermed på grunn av stor gjennomstrømming av ansatte hvert år oppstå den situasjon at de først må betale innskudd til forsikringsselskapet for så å få dette tilbakeført til premiefond/innskuddsfond for den betydelige andelen ansatte som slutter i løpet av året. Ikke bare er dette en svært ineffektiv betalingsmåte, men medfører også en betydelig administrativ belastning for bedrifter med små administrative ressurser. NHO mener derfor at det er svært viktig at det innføres en bestemmelse som betyr at det må gå en viss tid, for eksempel et år, før en arbeidstaker blir medlem i pensjonsordningen. Premien for det første året betales da i ettertid. Jfr. i den forbindelse LOI § 4-2 (4) hvor det blant annet heter at: «i regelverket kan det fastsettes at en sesongarbeider bare skal opptas som medlem dersom det arbeidet som er utført i løpet av de tre siste år, for hvert år minst utgjør en femdel av full stilling». Det er altså presedens for å utsette opptak i en pensjonsordning. Jfr. også § 1 fjerde ledd i lovutkastet hvor det heter at «Kongen kan…... gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere». Risikopremien for uførhet forutsettes da innført fra det tidspunkt arbeidstakeren blir medlem i pensjonsordningen.

En slik risikodekning vil det være vanskelig å tegne med virkning bakover i tid. I utredningen (kap.13) skrives det derfor at « Det er derfor mulig at foretaket kan komme i erstatningsmessig ansvar om det er inntrådt uføretilfelle i den perioden foretaket har hatt plikt til å ha pensjonsordning uten å oppfylle denne plikten». Det er en risiko, særlig i innføringsfasen, for at bedrifter i god tro fortolker loven feil og ikke tegner innskudds/premiefritak for en eller flere ansatte fra første dag. Et erstatningskrav ved eventuell uførhet kan i slike tilfeller bli relativt dramatisk, særlig for mindre bedrifter som vil utgjøre det store flertall av de bedrifter som blir omfattet av loven. NHO kan ikke godta at en obligatorisk tjenestepensjon skal kunne innebære en slik økonomisk felle for bedriftene. Det bør derfor gjelde samme regler for innskudds/premiefritak som for innskudd/premie til alderspensjon, og at innskudds/premiefritaket dermed først gjelder fra det tidspunktet vedkommende blir medlem av pensjonsordningen, etter vårt forslag ett år fra ansettelse, og fremover. Under enhver omstendighet bør reglene utformes slik at bedriftene ikke risikerer å ende opp med et tyngende erstatningsansvar, men kun være ansvarlig for eventuelt ubetalt premie.

Som nevnt ovenfor er det i tjenestepensjonslovene en særlig bestemmelse om utsatt medlemskap for sesongarbeidere. Det er vårt inntrykk at det ikke foreligger noen praksis for hva begrepet sesongarbeider omfatter. Det har sin bakgrunn i at denne bestemmelsen også ble omfattet av overgangsreglene i 2001 og dermed ikke er blitt utprøvd i faktiske situasjoner. Jfr. våre merknader i forbindelse med lærlinger under pkt. A ovenfor. Her må det vises fleksibilitet i gjennomføringen av loven og gis prioritet til avklaring av tvilstilfelle. Jfr. også våre anførsler ovenfor om mulig erstatningsansvar for bedrifter som kan ha feiltolket bestemmelsene i loven.»

NHO, Coop, SAMFO og HSH er også av den oppfatning at lærlinger (som ikke har fullført læretiden før fylte 20 år) bør unntas fra en obligatorisk tjenestepensjon. NHO uttaler blant annet:

«Lærlinger som ikke har fullført læretiden før fylte 20 år bør unntas, jfr. §1-4. De er elever i videregående skole som på grunnlag av en utdanningskontrakt, ikke en ansettelseskontrakt, gjennomfører deler av utdannelsen på videregående nivå gjennom arbeid i bedrift. Innmelding i pensjonsordning for denne gruppen vil bety en særbehandling av denne gruppen innenfor videregående utdanning som er helt fremmed i forhold til intensjonene bak Reform-94. Når forholdet til lærlinger ikke er tatt opp før skyldes det sannsynligvis at man innenfor TPESordningene før 2001 kunne unnta personer under 25 år og fordi man fikk overgangsregler i 2001 for ytelsesordningene som forlenget dette unntaket til 1.januar 2008. Disse overgangsreglene gjelder ikke OTP, og dermed kommer spørsmål om medlemskap i pensjonsordningen for lærlinger over 20 år opp fra 1.juli 2006.»

I tillegg til Rikstrygdeverket, jf. den siterte høringsuttalelsen ovenfor, har Kredittilsynet tatt opp spørsmålet om foretakspensjonslovens adgang til å holde eldre arbeidstakere (med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder) utenfor pensjonsordningen skal gjelde i en obligatorisk tjenestepensjonsordning:

«Kredittilsynet vil peke på at det er lite rimelig at en så vidt stor gruppe av arbeidstakerne kan holdes utenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Vi vil i denne sammenheng minne om at reglene i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd er utformet for en type pensjonsordninger som er frivillige. Vi ser imidlertid at det reises betydelige problemstillinger i forhold til å endre denne bestemmelsen for eksisterende foretakspensjonsordninger, og er enig i at dette bør gjennomgås i en bredere sammenheng. Det bør imidlertid vurderes om det bør gis en viss kompensasjon til disse arbeidstakerne allerede fra innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. Et hensiktsmessig nivå på kompensasjonen kan være tilføring av midler tilsvarende minstekravet i lovutkastet § 3, slik Banklovkommisjonen er inne på. Midlene kan for eksempel benyttes som premie til en individuell pensjonsavtale (IPA) for den enkelte arbeidstaker inntil problemstillingen er gjennomgått i en bredere sammenheng.»

Den norske Aktuarforening tar opp problemstillingen knyttet til arbeidstakere som er uføre ved pensjonsordningens opprettelse:

«Innføringen av obligatorisk innskuddsfritak reiser en del problemstillinger knyttet til personer som allerede er ufør ved opprettelsen av pensjonsordningen. I dag er det slik at en person må være 100 % arbeidsdyktig for å bli tatt opp som medlem i en avtale som omfatter risikodekninger. For sparing til alderspensjon er det ikke et slikt krav. Dersom innskuddsfritaksdekningen også skal gjelde personer som er delvis uføre ved innmeldingstidspunktet, vil dette medføre at premietariffene må settes opp. Dette vil kunne få virkning for alle nye ordninger og også for eksisterende ordninger hvis delvis uføre heretter må behandles annerledes enn tidligere.»

Også Kredittilsynet tar opp enkelte problemstillinger knyttet til arbeidstakere som ikke er arbeidsføre:

«Innmelding av sykemeldte/uføre ved opprettelse av en innskuddspensjonsordning som bare omfatter alderspensjon er uproblematisk, siden innskuddspensjonsloven ikke har bestemmelser som gir rett til å kreve at arbeidstakeren er arbeidsfør ved innmelding i ordningen.

Kredittilsynet vil peke på at i en foretakspensjonsordning stilles det normalt krav om arbeidsdyktighet for å bli innmeldt. Dersom dette kravet stilles ved etablering av en pensjonsordning i medhold av ny lov om obligatorisk tjenestepensjonsordning, vil sykemeldte/uføre ikke bli omfattet av pensjonsordningen. Kredittilsynet legger til grum at Banklovkommisjonens intensjon har vært at sykemeldte/uføre kan holdes utenfor i nyetablerte foretakspensjonsordninger. Vi finner at det er rimelig ikke å kreve at denne persongruppen tas opp i pensjonsordningen.

Det følger av foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c at uførepensjonist som har blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste, skal regnes som medlem. Banklovkommisjonen foreslår at premiefritak skal være pliktig i en obligatorisk tjenestepensjon. Dette er strengere krav enn i lovens § 6- 7 første ledd annet punktum, hvor det er plikt til å ha premiefritak bare hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon. I medhold av ny lov om obligatorisk tjenestepensjon, vil det med sikkerhet bli etablert mange pensjonsordninger uten uførepensjon, men med pliktig premiefritak. Det kan reises spørsmål om personer som er uføre, men som ikke mottar uførepensjon fra pensjonsordningen (pga. at ordningen ikke omfatter uførepensjon), er omfattet av medlemsdefinisjonen i lovens § 1-2 annet ledd bokstav c. Verken lovens ordlyd eller forarbeidene gir en klar anvisning på om denne persongruppen er omfattet av medlemsdefinisjonen. Bestemmelsen bruker begrepet «uførepensjonist», noe som kan bli oppfattet som en person som mottar uførepensjon fra pensjonsordningen. Etter Kredittilsynets vurdering bør det være opplagt at denne persongruppen er inkludert i pensjonsordningen, all den tid det løper premiefritak for dem, og det derfor fortsatt opptjenes pensjonsrettigheter. Vi vil understreke viktigheten av at dette forholdet avklares, slik at det ikke er tvil om hvilke persongrupper som skal regnes som medlem. Det bør således fremgå, i det minste av forarbeidene til ny lov om obligatorisk tjenestepensjon, at det i en obligatorisk tjenestepensjonsordning ikke er adgang til å melde ut arbeidstakere som er (helt eller delvis) uføre.»

Videre har Kredittilsynet uttalt følgende om forholdet til overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd:

«Det er gitt overgangsregler i foretakspensjonsloven § 16-2. I § 16-2 tredje ledd er det gitt særskilte overgangsregler i forhold til reglene om medlemskap i lovens §§ 3-3 til 3-11, Banklovkommisjonen forholder seg i avsnitt 7.3 til lovens § 16-2 tredje ledd på en måte som gir inntrykk av disse overgangsbestemmelsene gjelder for alle foretakspensjonsordninger, også de som er etablert etter lovens ikrafttreden. Kredittilsynet vil vise til at det også tidligere var usikkerhet knyttet til virkeområdet for disse overgangsbestemmelsene, og at tilsynet derfor sendte et likelydende brev datert 4. september 2002 til alle livsforsikringsselskaper og private pensjonskasser (med kopi til Finansdepartementet). I brevet uttales følgende:

«Kredittilsynet er kjent med at flere livsforsikringsselskaper har lagt til grunn at overgangsfristene i § 16- 2 tredje ledd også gjelder for avtaler inngått etter lovens ikrafttreden. Bestemmelsens ordlyd er uklar. Imidlertid kan Kredittilsynet ikke se at selskapenes tolkning av bestemmelsene har holdepunkter i lovens motiver og forarbeider, En slik tolkning vil videre få store konsekvenser for en rekke personer som ikke vil bli meldt inn i foretakspensjonsordningene før overgangsfristen er utløpt på tross av at avtalene er inngått etter lovens ikrafttreden.

Kredittilsynet forstår loven slik at lovgiver ikke, med å unnlate å presisere at § 16-2 tredje ledd kun gjelder for avtaler inngått før lovens ikrafttreden, har ment å åpne for at overgangsbestemmelsene gjelder alle avtaler som inngås før overgangsfristenes utløp. Kredittilsynet er tvert imot av den oppfatning at i likhet med § 16-2 første annet og fjerde ledd gjelder overgangsfristene i § 16-2 tredje ledd kun for pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2001.»

Det er denne forståelsen av foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd som legges til grunn i merknadene nedenfor om de enkelte persongrupper som omfattes av bestemmelsen.

Krav til antall arbeidstakere

Foretakspensjonsordninger som er opprettet før foretakspensjonslovens ikrafttredelse og som ikke fyller minstekravene i foretakspensjonsloven § 2-2 første og annet ledd, skal avvikles senest 1. januar 2006, jf . lovens § 16-2 annet ledd.

Selv om pensjonsordningen ikke oppfyller minstekravene til en foretakspensjonsordning, vil foretaket likevel kunne ha plikt til å opprette en ordning etter reglene om obligatorisk tjenestepensjon, jf. lovutkastet § 2 annet ledd.

Kredittilsynet antar at det for denne gruppen kan være hensiktsmessig å åpne for videreføring av den eksisterende pensjonsordningen (og tilknyttede ytelser). Dette for å unngå en situasjon der foretakets eksisterende ordning avvikles og det kort tid etter må opprettes en ny pensjonsordning etter reglene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Opptakstidspunkt og minstealder i foretakspensjonsordninger

Hovedregelen i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd er at alle arbeidstakere som har fylt 20 år har rett til medlemskap, men bestemmelsen har ennå ikke trådt i kraft, jf. lovens § 16-2 tredje ledd. Banklovkommisjonen uttaler at reglene om tidspunkt for medlemskap i pensjonsordningen har en viss betydning i sammenheng med ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er derfor vurdert om foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd burde settes i kraft samtidig med gjennomføringen av en ordning med obligatorisk tjenestepensjon, dvs. i 2006. Det er også reist spørsmål om lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a må forstås slik at en arbeidstaker skal opptas som medlem fra den dag arbeidstakeren fylte 25 år, og at en arbeidstaker som har fylt 25 år ved ansettelsen skal opptas som medlem fra første arbeidsdag, siden § 3-4 første ledd ikke uttrykkelig omfattes av bestemmelsen om utsatt ikrafttreden i lovens § 16-2 tredje ledd.

Kredittilsynet vil peke på at lovens § 3-4 omhandler to forhold, for det første krav om ansettelse i foretaket for å kunne bli medlem i pensjonsordningen og for det andre krav om å fylle vilkårene for medlemskap. Når det gjelder krav om ansettelse antar vi at arbeidsmiljølovens krav normalt skal legges til grunn. Lovens § 3-3 første ledd angir vilkårene for medlemskap (og unntak fra vilkårene). Overgangsreglene i lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a gjelder etter sin ordlyd i forhold til § 3-3 første ledd, og fastsetter at 1968-reglene § 4 nr. 2 bokstav b gjelder i stedet for lovens § 3-3 første ledd i overgangsperioden frem til 1. januar 2008. Kredittilsynet har således lagt til grunn at i overgangsperioden kan 1968-reglene § 4 nr. 2 bokstav b benyttes som vilkår for medlemskap. Dette innebærer at det ikke kan kreves at opptak skjer fra første arbeidsdag i de pensjonsordninger som har valgt å benytte overgangsreglene. Denne praksis er blant annet nedfelt i Kredittilsynets standardvedtekter for pensjonskasser. Det vil være svært uheldig å endre praksis mot slutten av overgangsperioden.

Banklovkommisjonen foreslår at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd ikke skal gjelde pensjonsordninger opprettet etter innføringen av ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Kredittilsynet er enig i at dette er en hensiktsmessig løsning, som heller ikke gir urimelige resultater for eksisterende foretakspensjonsordninger. Vi legger til grunn at gjeldende praksis mht. opptak etter minst ett års ansettelse i foretaket i henhold til 1968-reglene § 4 nr. 2 bokstav b fortsatt kan benyttes, j f omtalen av lovens § 3-4 foran.

Deltidsansatte og sesongarbeidere

Foretakspensjonsloven § 3-5 (arbeidstakere i deltidsstilling) fastsetter at arbeidstakere med minst en femdel av full stilling i foretaket, skal omfattes av pensjonsordningen. Et tilsvarende krav (dvs. femdel av full stilling) gjelder for sesongarbeidere, jf. § 3-6. Bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2008, j f. § 16-2 tredje ledd bokstav a. Inntil da gjelder de tilsvarende bestemmelser i 1968-reglene § 4 nr. 2 bokstav a, hvor kravet til stillingsandel er minst 50 prosent av full stilling (tilsvarende for sesongarbeidere).

Banklovkommisjonen foreslår at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd ikke skal gjelde for nye pensjonsordninger opprettet etter innføringen av en lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Kredittilsynet anser det som uheldig at et betydelig antall deltidsansatte med lav stillingsandel, som er medlem av en pensjonsordning opprettet før 1, januar 2001, blir uten pensjonsordning frem til 1. januar 2008. Vi har likevel merket oss kommisjonens argumentasjon, og er ut fra en samlet vurdering enig i at forslaget gir en hensiktsmessig løsning for eksisterende foretakspensjonsordninger i den gjenstående del av overgangsperioden.

Sjømenn

Utfyllende forskrift til 1968-reglene § 4 punkt 2 åpnet for at rederier på visse vilkår kunne holde medlemmer av Pensjonstrygden for sjømenn utenfor tjenestepensjonsordningen. Denne adgangen er ikke videreført i lov om foretakspensjon, men det er i overgangsreglene i lovens § 16-2 tredje ledd bokstav b gitt frist til 1. januar 2011 for å ta sjømenn opp i pensjonsordningen.

Banklovkommisjonen foreslår at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd ikke skal gjelde for nye pensjonsordninger opprettet etter innføringen av en lov om obligatorisk tjenestepensjon. De særskilte reglene for sjømenn er ikke omtalt. Det må derfor legges til grunn at overgangsperioden på ti år skal opprettholdes for eksisterende pensjonsordninger, men at nye pensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon må inkludere sjømenn fra etableringen av pensjonsordningen. Kredittilsynet vil peke på at en gruppe arbeidstakere da vil falle utenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i perioden frem til 1. januar 2011. Denne gruppen er riktignok medlem i Pensjonstrygden for sjømenn, men mottar bare pensjon fra 60 år til 67 år derfra.»

Når det gjelder eksisterende ordninger (jf. utkastet § 5) uttaler Akademikerne :

«Akademikerne frykter at lovforslaget vil medføre at bedrifter i økende grad vil svekke sine eksisterende pensjonsordninger ved å redusere ytelsen eller å konvertere ytelsesordninger til innskuddsordninger.

Akademikerne vil vise til Stortingets vedtak som bla. sier:

«2

De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.»

Blant Akademikernes medlemmer har de fleste arbeidstakere i privat sektor som kan ha tjenestepensjon etter gjeldende lovverk ordninger i bedriften. Akademikerne vil derfor legge vekt på at det er viktig at disse kan videreføres uten for mye arbeid.

For eksisterende ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven vil § 5, slik den lyder i forslaget, medføre at alle bedrifter må sjekke om deres ordninger er gode nok i forhold til kravene i § 4. For mange bedrifter (med noe under 64% ytelsesnivå) kan dette ikke generelt besvares uten å gå inn i detaljer i ordningens ytelsesplan. Dette er etter Akademikernes syn et helt unødvendig ekstraarbeid.

Sammenligningsnivået i § 4 er også satt til 4G. For mange bedrifter som allerede har tjenestepensjon ligger lønnsnivået godt over dette nivået. At disse ordningene skal behøve å vurdere og måtte gjøre endringer på f.eks. en 60 % ytelsesordning (kollektiv ordning) pga. at det ikke vil gi god nok ytelse for et lønnsnivå som knapt er til stede i bedriften finner Akademikerne lite logisk. Sammenligningsnivået burde i så fall gjenspeile sammensetningen i den aktuelle bedriften. Det enkleste er å slippe å gjøre en slik vurdering.

Akademikerne foreslår at § 5, 1. ledd endres slik at eksisterende ordninger etter foretakspensjonsloven kan videreføres slik de er. Dette vil også være å følge stortingets vedtak der det legges vekt på videreføring av eksisterende ordninger.»

Landbrukets arbeidsgiverforening mener at alle eksisterende pensjonsordninger bør kunne fortsette uforandret selv om de ikke tilfredsstiller de foreslåtte minstekravene.

5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår at alle foretak som omfattes av lovforslaget § 1 første ledd, skal omfattes av plikten til å ha pensjonsordning.

Departementet slutter seg til at plikten til å ha pensjonsordning skal avgrenses til alderspensjon med tillegg av innskudds- eller premiefritak ved uførhet, og at foretaket kan velge å opprette en pensjonsordning enten etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Uføre- og etterlattepensjon faller således utenfor foretakets plikt, men det vil være fullt mulig å opprette en pensjonsordning for sine ansatte som også omfatter slik pensjon, på frivillig grunnlag .

Foretakets plikt motsvares av en rettighet for arbeidstakerne, jf. lovforslaget § 3. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen nedenfor i avsnitt 10.4.

I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslås det egne bestemmelser om minstekrav til ordningene. Utover dette vil det etter lovforslaget være opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt det skal tilbys pensjonsordninger som er bedre enn disse minstekravene. Departementet viser for øvrig til at innskuddspensjonsloven § 2-6 og foretakspensjonsloven § 2-4 regulerer i hvilke tilfeller pensjonsordningen skal ha styringsgrupper. Minst ett av medlemmene i slike styringsgrupper skal velges av og blant medlemmene i pensjonsordningen.

Departementet foreslår at pensjonsordning i samsvar med kravene i loven skal opprettes innen seks måneder etter at vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning er oppfylt. Bestemmelsen vil både gjelde for nye foretak som etableres etter lovens ikrafttredelse, og for foretak som er etablert ved lovens ikrafttredelse, men som ikke oppfyller vilkårene for plikt til å ha tjenestepensjon før på et senere tidspunkt. Det vises til lovforslaget § 2 annet ledd og til omtale i avsnitt 12.2.3.

Departementet foreslår egne regler for foretak som oppfyller vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon på tidspunktet for lovens ikrafttredelse eller i løpet av 2006, se lovforslaget § 9 om ikrafttredelse og overgangsregler. Det vises til omtale nedenfor i avsnitt 12.1.3.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at plikten til å ha pensjonsordning bortfaller dersom vilkårene for å ha slik ordning ikke er oppfylt ved utløpet av et kalenderår, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av det påfølgende kalenderår igjen oppfyller vilkårene for å opprette tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen skal da opphøre og avvikles etter regler om avvikling i henholdsvis foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Innskuddsordninger kan likevel videreføres på nærmere angitte vilkår, jf. forslaget om adgang for selvstendig næringsdrivende til å opprette innskuddspensjonsordning. Reglene foreslås tatt inn i innskuddspensjonsloven § 2-3 tredje ledd og foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd, se lovforslaget § 10.

Departementet viser videre til at arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket i henhold til gjeldende rett kan omfattes av pensjonsordningen, dersom denne personen fyller vilkårene for opptak. Departementet foreslår derfor ikke en egen bestemmelse om dette i lovforslaget.

Departementet viser til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utkastet § 2 sjette ledd om parallelle og kombinerte pensjonsordninger. Departementet slutter seg til denne bestemmelsen, jf. lovforslaget § 2 tredje ledd.

Når det gjelder foretak som har pensjonsordning (eksisterende pensjonsordninger), er departementet enig i at det også for disse foretakene må være en plikt til å sikre at ordningen oppfyller kravene i loven. Etter departementets vurdering vil imidlertid denne plikten allerede følge av hovedregelen i lovforslaget § 2. Departementet vil derfor ikke foreslå en egen bestemmelse for eksisterende pensjonsordninger.

Etter foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd åpnes det for at foretaket kan velge å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen utenfor foretakspensjonsordningen. Slik både Rikstrygdeverket og Kredittilsynet har påpekt, vil en slik adgang kunne virke urimelig i en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Departementet viser til at de hensyn (kostnadshensyn) unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven er begrunnet ut fra, også vil gjøre seg gjeldende i en obligatorisk tjenestepensjonsordning opprettet i henhold til foretakspensjonsloven. Dette kan etter departementets syn tale for at adgangen til å holde disse arbeidstakerne utenfor, videreføres. På den annen side legger departementet til grunn at det vil være rimelig å stille krav til foretaket om at disse arbeidstakerne, dersom de holdes utenfor foretakspensjonsordningen, skal tilbys en form for kompensasjon. Etter departementets vurdering vil et krav om at disse arbeidstakerne skal sikres pensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning i tråd med minstekravene i lovforslaget her, være tilstrekkelig. Departementet foreslår at en slik bestemmelse tas inn lovforslaget § 5 om minstekrav til pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon. Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd, og til omtale under avsnitt 7.4.

Departementet vil før øvrig kort kommentere forholdet til arbeidstakere som ikke er arbeidsføre ved opprettelsen av pensjonsordningen. I henhold til foretakspensjonsloven § 3-8 skal arbeidstaker som ikke er arbeidsfør på opptakstidspunktet, først bli medlem i ordningen når arbeidstakeren begynner å arbeide i stillingen. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for den del av en innskuddspensjonsordning som gjelder innskuddsfritak ved uførhet, jf. innskuddspensjonsloven § 2-7 som viser til foretakspensjonsloven § 6-7. Departementet viser, i tråd med Aktuarforeningens og Kredittilsynets høringsuttalelser, til at arbeidstakere som er uføre på tidspunktet for vurdering av opptak, ikke skal omfattes av pensjonsordningen. Dette vil også gjelde ved opprettelse av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i henhold til det foreliggende lovforslaget.

Banklovkommisjonens utkast innebærer at de gjeldende medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven videreføres. Departementet slutter seg til dette. Dette betyr blant annet at reglene for sesongarbeidere i foretakspensjonsloven § 3-6 og innskuddspensjonsloven § 4-2 fjerde ledd foreslås å gjelde i ordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget. Det vises til omtalen av gjeldende rett i avsnitt 5.1 foran.

Departementet viser videre til at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd, gjelder for pensjonsordninger opprettet før foretakspensjonsloven trådte i kraft (1. januar 2001). Overgangsreglene i denne bestemmelsen vil således ikke få anvendelse på pensjonsordninger som opprettes i samsvar med dette lovforslaget. Dette innebærer at det i en periode fremover vil kunne være forskjeller i medlemskapsreglene mellom eksisterende ordninger opprettet før 1. januar 2001 (da foretakspensjonsloven trådte i kraft), og ordninger opprettet etter dette tidspunktet. Eksisterende ordninger som omfattes av overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd vil således kunne holde utenfor enkelte grupper av arbeidstakere, mens det for pensjonsordninger som opprettes i forbindelse med innføring av en obligatorisk tjenestepensjon, ikke vil være tilsvarende adgang til å holde slike arbeidstakere utenfor. Bestemmelsen i § 16-2 tredje ledd gjelder kun i en overgangsperiode, slik at disse forskjellene vil forsvinne etter hvert.

Bestemmelsen i Banklovkommisjonens utkast § 14 annet ledd er uansett overflødig, ettersom anvendelsesområdet for de omtalte overgangsbestemmelsene fremkommer av foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd. Departementet har derfor ikke tatt med forslag til slik bestemmelse.

Til dokumentets forside