Ot.prp. nr. 12 (2004-2005)

Om lov om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover (gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til lov om endringer i verdipapirhandelloven. Lovforslaget er utformet for å gjennomføre EØS-regler som svarer til det nylig vedtatte direktiv 2003/6/EF om markedsmisbruk og dets utfyllende rettsakter. Lovforslaget bygger på utkast til lovendringer som foreslått av Kredittilsynet i et høringsnotat av 1. mars 2004. I tillegg foreslås nye regler om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak, enkelte endringer i revisorloven og en hjemmel for regulering av handel i verdipapirer for ansatte i Kredittilsynet.

Verdipapirmarkedets hovedoppgave er å formidle kreditt og egenkapital. Dette bidrar til at samfunnets kapital kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i anvendelsen av samfunnets ressurser. Verdipapirmarkedet kan bare fungere etter hensikten hvis deltakerne har den nødvendige tillit til dets virkemåte.

1.2 Sammendrag

1.2.1 Gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet

Lovforslaget legger opp til å videreføre gjeldende innsidehandelforbud i norsk rett, jf. lovforslaget § 2-2 og § 2-3. Det foreslås imidlertid enkelte språklige endringer. Etter departementets syn er en mest mulig fullstendig gjennomføring basert på direktivets ordbruk å foretrekke fremfor å videreføre dagens bestemmelser i den språkdrakt de nå har. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.

Det legges videre opp til å videreføre dagens regler om taushetsplikt og krav om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. lovforslaget § 2-4. Det foreslås enkelte mindre justeringer, se nærmere omtale i kapittel 5.

Etter gjeldende rett har utsteder av aksjer mv. plikt til å føre innsidelister, dvs. lister over rådgivere mv. som gis tilgang til innsideinformasjon. Dette har bl.a. betydning ved etterforskning av mulig innsidehandel. Det foreslås å videreføre disse reglene, men i samsvar med direktivet foreslås å pålegge utsteder å føre slike lister også over personer internt i foretaket som har tilgang til innsideinformasjon. Det vises til lovforslaget § 2-5 og omtale i kapittel 6.

Det foreslås også å videreføre hovedtrekkene i dagens regler om undersøkelsesplikt og rådgivningsforbud, jf. nærmere omtale i kapittel 7 og 8.

Direktivet nødvendiggjør endringer i de norske reglene om utsteders plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon. Etter gjeldende rett plikter utsteder å offentliggjøre all informasjon av «ikke uvesentlig betydning» for kursen, og det er alminnelig antatt at dette er informasjon av en mer kvalifisert art enn innsideinformasjon omtalt i innsidehandelforbudet. Endringsforslaget innebærer at utsteder som hovedregel vil måtte offentliggjøre all innsideinformasjon i foretaket, jf. nærmere omtale i kapittel 9. De nærmere reglene om dette vil imidlertid kunne gis i forskrift.

Det sentrale markedsmanipulasjonsforbudet drøftes nærmere i kapittel 10. Direktivet innebærer at det må inntas til dels svært tekniske og kompliserte regler i norsk rett, men de fleste reglene vil kunne gis i forskrift. Etter omstendighetene kan en rekke transaksjoner som utad fremstår som legitime og akseptert i markedet, utgjøre markedsmanipulasjon. I samsvar med direktivet foreslås å lovfeste at tilbakekjøpsprogrammer (dvs. at et selskap kjøper egne aksjer) og kursstabilisering (f.eks. at en tilrettelegger forsøker å stabilisere kursen på en aksje etter børsnotering) som oppfyller nærmere bestemte vilkår ikke skal rammes av forbudet mot markedsmanipulasjon. Dette omtales i kapittel 11.

Det foreslås å videreføre gjeldende forbud mot urimelige forretningsmetoder, selv om direktivet ikke har regler om dette, jf. omtale i kapittel 12.

I gjeldende rett er det ingen spesifikk regulering av utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger. Direktivet inneholder imidlertid en rekke regler om dette som må gjennomføres i norsk rett. Det sentrale innholdet i disse reglene er at den som utarbeider eller formidler slike anbefalinger må gjøre rede for eventuelle interessekonflikter (f.eks. at vedkommende eier aksjer i samme selskap som omtales i anbefalingen). I tillegg gjelder enkelte krav til anbefalingens innhold. Etter direktivet kan en her erstatte lov- og forskriftsregler med selvregulering i den aktuelle bransje, forutsatt at selvregulering gir tilsvarende virkninger som offentligrettslig regulering. Departementet foreslår at offentligrettslig regulering i utgangspunktet bør kreves i denne sammenheng. Det foreslås imidlertid et unntak for presse som er underlagt tilfredsstillende selvregulering. Det vises til nærmere drøftelse i kapittel 13.

Direktivet inneholder også nye regler om rapporteringsplikt ved mistenkelige transaksjoner, dvs. transaksjoner som reiser mistanke om at innsidehandel eller markedsmanipulasjon har funnet sted. I samsvar med direktivet foreslås at den som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter, skal rapportere slik mistanke til Kredittilsynet, jf. lovforslaget § 2-11. Direktivreglene synes i stor grad å være basert på rapporteringsplikten som gjelder ved mistanke om hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, jf. nærmere omtale i kapittel 14.

Det foreslås enkelte unntak fra lovreglenes anvendelsesområde for visse sentralbankdisposisjoner mv., i samsvar med direktivet. Det vises til lovforslaget § 2-13 og omtale i kapittel 15.

Direktivet innebærer også nye EØS-regler om meldeplikt for visse ansattes (hos utsteder) personlige transaksjoner. I norsk rett har vi allerede regler om dette, og direktivet nødvendiggjør kun enkelte justeringer i disse, jf. lovforslaget § 3-1 og omtale i kapittel 16.

En vesentlig nyskapning i direktivet er dets fokus på effektive håndhevelsesmuligheter og administrative sanksjoner. Direktivet krever som utgangspunkt at tilsynsmyndigheten skal inneha vid kompetanse for å sikre en effektiv håndhevelse av reglene, herunder kompetanse til å foreta bevissikring og til å innhente historikk om telefonbruk mv. Kredittilsynet har etter norsk rett på mange punkter den kompetanse direktivet krever at tilsynsmyndigheten skal ha, men det er nødvendig med visse endringer. Departementet foreslår at Kredittilsynet får samme bevissikringsmuligheter som Konkurransetilsynet. Bestemmelsen om bevissikring foreslås etter modell av konkurranseloven § 25. Departementet foreslår videre å gi Kredittilsynet adgang til å anmode om fritak fra taushetsplikten i lov om elektronisk kommunikasjon med hensyn til trafikkdata, dvs. historikk om telefonbruk mv. Dette er hovedsakelig begrunnet i hensynet til å unngå bevisforspillelse fordi teletilbydere bare oppbevarer slik informasjon i begrenset tid. Direktivet krever at det skal innføres effektive sanksjoner mot brudd på direktivets bestemmelser. Det er en særlig fokus på administrative sanksjoner. Etter departementets vurdering er allerede norsk rett i samsvar med direktivet på dette punktet, og det synes uansett hensiktsmessig å avvente den nærmere oppfølgingen av forslagene i NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, før en går nærmere inn på disse spørsmålene. Det vises til nærmere omtale i kapittel 17.

Det foreslås en ny lovbestemmelse om saklig og stedlig virkeområde, jf. lovforslaget § 2-1. Bestemmelsen gjennomfører direktivets bestemmelser, og innbærer bl.a. at handlinger foretatt i Norge knyttet til finansielle instrumenter i andre EØS-land er omfattet av regelverket. Nytt i forhold til norsk rett er at også varederivater (som for eksempel finansielle kraftderivater) vil omfattes av de reglene som nå foreslås inntatt i norsk rett. I dag er for eksempel ikke slike derivater omfattet av innsidehandelforbudet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

1.2.2 Sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak

Det foreslås å endre gjeldende individuelle sikringsordning for verdipapirforetak til en kollektiv sikringsordning under betegnelsen Verdipapirforetakenes sikringsfond. Forslaget er i tråd med Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/9/EF om erstatningsordninger for investorer (ICS-direktivet). Hovedprinsipper for sikringsordningen foreslås lovfestet. Det legges til grunn at det gis nærmere regler i forskrift. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18.

1.2.3 Endringer i revisorloven mv.

I proposisjonen foreslår departementet også endringer i revisorloven som skal gi adgang til i forskrift å presisere revisors adgang til å yte rådgivningstjenester. Det foreslås videre endringer i kravene til revisjonsberetningens innhold til gjennomføring av nye EØS-regler om dette. Forslaget omfatter særlig et krav om å gi en klar angivelse i revisjonsberetningen av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er anvendt.

1.2.4 Hjemmel for regulering av handel i børsnoterte aksjer mv. for ansatte i Kredittilsynet

Kredittilsynet har den siste tiden fått økt ansvar for overvåkning av atferd i verdipapirmarkedet. Kredittilsynet har et grunnleggende behov for tillit, og det er vesentlig at det ikke kan skapes tvil om de ansattes integritet, habilitet og etiske standard. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om å innføre en forskriftshjemmel til å innføre forbud mot handel i børsnoterte aksjer og lignende for Kredittilsynets ansatte.

Til dokumentets forside