4 Håndhevingsapparatet i enkelte andre land

4.1 Land som har innført felles apparat eller har planer om å innføre dette 1

I Canada har man på føderalt nivå et felles organ for håndheving av ikke-diskrimineringslovgivning, Human Rights Commission. Den uavhengige kommisjonen arbeider for menneskerettigheter og håndhever klager over brudd på diskrimineringslovgivningen, mekler i enkeltsaker og gir generell veiledning og støtte. Den har ikke vedtakskompetanse, men kan sende saker videre til Human Rights Tribunal dersom mekling ikke fører fram. Det finnes tilsvarende lovgivning og håndheving på provinsnivå.

Flere europeiske land har også gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføre, en samordning av håndhevingsapparatene for arbeidet med likestilling og mot diskriminering på en rekke forskjellige grunnlag.

I Irlandfinnes to landsdekkende offentlige organer som skal håndheve ikke-diskrimineringslovgivning og fremme likestilling; The Equality Authority (EA) og The Office of the Director of Equality Investigations (ODEI). Begge organene arbeider med likestilling og diskriminering på ni grunnlag, blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonshemming, alder og seksuell orientering. Førstnevnte organ skal gi råd og veiledning om forståelsen av lovverket, foreslå retningslinjer, iverksette undersøkelser, ta initiativ til forskning, informasjon og holdningsskapende arbeid og drive rettshjelp, enten ved selv å representere parten eller ved å bekoste dette. ODEI er et domstolslignende organ som kan undersøke og etterforske diskrimineringssaker, megle og avgjøre klager over brudd på lovverket. ODEIs avgjørelser kan bringes inn for det ordinære rettsapparatet.

Nord-Irlandhar ett offentlig organ som bekjemper diskriminering og jobber for likestilling på flere grunnlag, The Equality Commission (EQC). EQC overvåker diskrimineringslovgivning om religion, politisk overbevisning, etnisitet, funksjonshemming, kjønn og sivil status. Reglene er spredt i ulike lovgrunnlag, og vernet varierer for de ulike diskrimineringsgrunnlagene, men det er planer om å utarbeide en felles ikke-diskrimineringslov på sikt. EQC gir råd og veiledning og yter rettshjelp til personer som mener seg utsatt for diskriminering. For å få bindende avgjørelser må sakene bringes inn for det ordinære rettsapparatet. EQC skal videre arbeide for å fremme like muligheter gjennom å gi veiledning og informasjon, stimulere til samarbeid, «good practice» etc.

I Nederlandhåndheves en felles lov om likebehandling av personer uavhengig av religion, tro, politisk overbevisning, rase, kjønn, nasjonalitet, seksuell orientering og sivil status av Likebehandlingskommisjonen (Commissie Gelijke Behandeling), som er en uavhengig kommisjon med ni medlemmer oppnevnt av justisministeren. Kommisjonen behandler klager over brudd på loven og annen relevant sivilrettslig lovgivning. Kommisjonen foretar undersøkelser og behandler saker i åpne høringer med begge parter til stede. Den fatter ikke rettslig bindende avgjørelser, men i praksis følger partene kommisjonens uttalelser.

I Storbritanniaer det tre organer som arbeider for likestilling og mot diskriminering på nasjonalt nivå; Equal Opportunity Commission (kjønnslikestilling), Commission for Racial Equality (etnisk likestilling) og Disability Rights Commission (funksjonshemmedes rettigheter). De tre organene har ulike roller, og håndhever forskjellige lover mot diskriminering (Sex Discrimination Act, Equal Pay Act, Race Relations Act og Disability Discrimination Act). Det er igangsatt en prosess for å vurdere den framtidige organiseringen på dette området. I et høringsdokument skisseres mulighetene for å etablere et felles organ for likestilling og menneskerettigheter. Som utgangspunkt planlegges det å beholde eksisterende lovstruktur. Forslaget hadde høringsfrist august 2004, og er ikke formelt behandlet ennå. Man venter ikke at et eventuelt nytt organ kan etableres før tidligst i løpet av 2006.

Sverigehar fire ombudsmenn som arbeider for å fremme likestilling og motvirke diskriminering med utgangspunkt i hhv. jämställdhetslagen (Jämställdhetsombudsmannen), lagen om åtgärder mot etnisk diskriminering (Ombudsmannen mot etnisk diskriminering), lagen om förbud mot diskriminering i arbetslivet av personer med funktionshinder (Handikappombudsmannen) og lagen om förbud mot diskriminering i arbetslivet på grund av sexuell lägning (Ombudsmannen mot diskriminering på grund av sexuell läggning). Et lovutvalg fikk i januar 2002 i oppgave å utrede en samlet diskrimineringslovgivning, jf. utredningsmandat gitt av regjeringen i Kommittedirektiv 2002:11 En sammenhållen diskrimineringslagstiftning. Herunder skal utvalget vurdere om noen eller alle ombudsmennene bør slås sammen. Utredningen skal foreligge innen 31. januar 2006.

4.2 Andre nordiske land (Danmark og Finland)

I Danmark håndheves lovgivning om likestilling og diskriminering av forskjellige organer.

Lovgivningen om kjønnslikestilling håndheves av Ligestillingsnævnet. Nemnden ligger under Ligestillingsministeren (sosialministeren) og ble gjort permanent fra 2003. Etter nedleggelsen av det statlige Videnscenter for ligestilling ivaretas dokumentasjons- og informasjonsoppgaver av forskningsinstitusjoner/universiteter (Center for ligestillingsforskning ved Roskilde Universitetscenter) og selveiende institusjoner, som Center for tværfaglig information om kvindeforskning (Kvinfo).

Lovgivning om etnisk likebehandling og om forbud mot forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse håndheves av Klagekomiteen for Etnisk ligebehandling opprettet i 2003. Komiteen er opprettet ved Institut for Menneskerettigheder. Instituttet ivaretar også dokumentasjons- og informasjonsoppgaver.

Arbeidstakere som mener seg diskriminert på andre grunnlag enn etnisitet og kjønn har ikke et tilsvarende håndhevingstilbud, men er henvist til domstolene.

Også i Finlander arbeidet med likestilling og diskriminering ivaretatt av ulike organer.

Likestillingsloven håndheves av Jämställdhetsombudsmannen, mens Delegationen för jämlikhetsärenden fungerer som permanent rådgivende organ for statsforvaltningen i spørsmål om kjønnslikestilling.

Finland vedtok nylig en lov om likestilling og forbud mot diskriminering på grunnlag av alder, etnisk og nasjonal opprinnelse, språk, livssyn, funksjonshemning, seksuell orientering mv. Håndhevingen ivaretas av arbeidsmiljømyndighetene på arbeidslivets område, mens Minoritetsombudsmannen og Diskrimineringsnemnden ivaretar håndhevingen av loven på alle øvrige samfunnsområder for så vidt gjelder etnisk diskriminering.