9 Ombudets ansvar for å føre tilsyn med at FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon overholdes

9.1 Bakgrunn

Barne- og familiedepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. at FNs kvinnekonvensjon inkorporeres i lovgivningen gjennom likestillingsloven. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. å inkorporere FNs rasediskrimineringskonvensjon gjennom diskrimineringsloven. Dette gjør det særlig aktuelt å vurdere å innføre en lovbestemmelse om at ombudet har ansvar for å følge med i at kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen overholdes.

Lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud (barneombudsloven) § 3 annet ledd, bokstav b lyder:

«Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.»

Den delen av bestemmelsen som spesifikt omhandler tilsyn med overholdelsen av FNs barnekonvensjon, ble innført ved lov 17. juli 1998 nr. 55, som trådte i kraft 1. september 1998.

Barneombudet kunne også før lovendringen bruke barnekonvensjonen som arbeidsredskap. Lovendringen ble foreslått for å formalisere gjeldende praksis. Barne- og familiedepartementet uttalte i odelstingsproposisjonen: 1

«Barne- og familiedepartementet ser det som naturlig at Barneombudet har et ansvar for å følge med på praktiseringen av barnekonvensjonens bestemmelser, og at dette ansvaret går fram av loven[.....] At Barneombudet får et ansvar for å følge med i om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med barnekonvensjonen, vil blant annet kunne innebære at Barneombudet rapporterer eventuelle uoverensstemmelser mellom norsk rett/praksis og konvensjonen til departementet. Det er likevel departementet, og ikke Barneombudet, som har det overordnede ansvar for oppfølgingen av Barnekonvensjonen nasjonalt og internasjonalt, og som sitter med rapporteringsansvaret.»

I sitt høringssvar til høringsnotatet om innarbeidingen av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov 2, uttalte Likestillingsombudet at det bør innføres en bestemmelse i likestillingsloven som gir Likestillingsombudet et tilsvarende ansvar når det gjelder kvinnekonvensjonen som Barneombudet er gitt når det gjelder barnekonvensjonen. Likestillingsombudet uttalte blant annet:

«Det er kanskje tvilsomt om en slik endring vil ha noen stor juridisk betydning, fordi konvensjonen også i dag skal trekkes inn som rettslig argument i de sakene den er relevant. En slik bestemmelse vil likevel gi et viktig signal til Likestillingsombudet om å være ekstra oppmerksom på konvensjonen, både som rettskilde i enkeltsaker, og som et mer generelt grunnlag for Ombudets virksomhet. Sammenhengen mellom likestillingsloven og konvensjonen vil tydeliggjøres og forsterkes. Man vil også eksplisitt gi dem som mener at Norge forsømmer sine forpliktelser etter konvensjonen et sted å rette sine henvendelser. På den måten kan fokuset på og bevisstheten om konvensjonen øke.»

9.2 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det innføres en bestemmelse i diskrimineringsombudsloven som pålegger Likestillings- og diskrimineringsombudet et ansvar for å for å føre tilsyn med at at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon, jf. utkastet § 1 tredje ledd. Departementet vil fremheve at et slikt ansvar vil være med å sikre overvåkingen av at konvensjonene overholdes. Gjennom en slik bestemmelse vil det tydeliggjøres at ombudet har et ansvar for å følge med på hvordan konvensjonenes bestemmelser praktiseres.

At det eksisterer en slik bestemmelse for barnekonvensjonen i barneombudsloven § 3 annet ledd, bokstav b, er et også et argument for at det innføres en lignende bestemmelse for kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen. Departementet vil imidlertid presisere at innføringen av en slik bestemmelse ikke skal medføre noen endring i at det er departementene, og ikke ombudet, som har det overordnede ansvar for oppfølgingen av konvensjonene nasjonalt og internasjonalt, og som sitter med rapporteringsansvaret. Dette er det samme som gjelder i medhold av barneombudsloven § 3 annet ledd, bokstav b.

Departementet anser det mest naturlig å plassere en slik bestemmelse i diskrimineringsombudsloven.