Ot.prp. nr. 57 (2000-2001)

Om lov om barnetrygd (barnetrygdloven)

Til innholdsfortegnelse

12 Forholdet til EØS-avtalens regler

12.1 Generelt om forholdet mellom barnetrygdloven og EØS-avtalens regler

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 (heretter kalt forordningen) avdeling III, kapittel 7 og 8 gir regler om koordinering av familieytelser innenfor EØS-området. Det finnes også viktige regler i forhold til barnetrygden i Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 (heretter kalt gjennomføringsforordningen) avdeling II, og i avdeling IV, kapittel 7 vedrørende familieytelser og kapittel 8 vedrørende ytelser til barn av pensjonister og foreldreløse barn. Forskjellige trygdeytelser skal koordineres med henblikk på å unngå at de personene som er omfattet av forordningen, mister retten til ervervede rettigheter når de benytter seg av sin rett til å forflytte seg over landegrensene. Reglene skal også sikre at arbeidstakere m.fl. får rett til å tre inn i nye trygdesystemer/trygdeordninger ved flytting til et annet EØS-land.

Formålet med forordningen og gjennomføringsforordningen er altså å koordinere ytelser og ikke å harmonisere de enkelte medlemslands trygdeytelser, eller regulere nivået på ytelsene. Norsk barnetrygd er definert som «barnetrygd» etter artikkel 1 bokstav u, punkt ii, og er omfattet av forordningens saklige anvendelsesområde, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav h.

Barnetrygd er å regne som familieytelser i relasjon til forordningens regler. EØS-reglene skal anvendes sammen med den norske lovgivningen som omhandler barnetrygd. Det er tale om regler som supplerer de norske reglene, og på enkelte områder fraviker reglene i nasjonal rett når det gjelder vilkår for rett til ytelsene og for utbetaling av ytelsene.

12.2 Særlig om behovet for en feilutbetalingsbestemmelse

I forbindelse med bytte av primært ansvarlig land kan det oppstå feilutbetalinger. For at disse pengene skal kunne kreves tilbake fordres et klart hjemmelsgrunnlag. Det er derfor behov for en egen bestemmelse i barnetrygdloven som regulerer disse tilfellene. En generell bestemmelse tilsvarende den vi i dag har i ftrl. § 22-15 kan være en god mal. I tillegg må bestemmelsen åpne for tilbakekreving i internasjonale forhold.

12.3 Departementets forslag

Etter Barne- og familiedepartementets syn ivaretar forslaget i høringsnotatet både hensynet til allerede påtatte forpliktelser i henhold til EØS-avtalens regler og forpliktelser som kommer til å følge av fremtidige avtaler. Når det gjelder forholdet til allerede pådratte EØS-forpliktelser er hensynet til disse ivaretatt ved « forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen» datert 1. desember 2000.

Etter dette foreslår Barne- og familiedepartementet at den konkrete rettsanvendelsen i forhold til EØS-bestemmelsene skal tilligge rettsanvender på sammen måte som etter dagens barnetrygdlov og trygdelovgivningen for øvrig. Dette er også i tråd med de forslag som følger av høringsnotatet.

Til forsiden