Ot.prp. nr. 57 (2000-2001)

Om lov om barnetrygd (barnetrygdloven)

Til innholdsfortegnelse

14 Økonomiske og administrative kostnader

Utgangspunktet for arbeidet med ny barnetrygdlov er at endringene skal være kostnadsnøytrale. Det eneste forslag som kan føre til en viss merutbetaling er endringene i regelverket for dispensasjon fra bosattvilkåret ved utenlandsopphold (trygdetvilkår). Samlet sett vil sannsynligvis endringen av dispensasjonsreglene føre til at noen flere får rett til barnetrygd ved utenlandsopphold enn i dag. Rent administrativt vil en ny lov bli enklere å administrere enn dagens lovgivning på området. Slik forslagene til nye regler er utformet ligger det ikke an til at trygdeetaten får store kostnader i forbindelse med innføringen av nytt regelverk.

Når det gjelder forslaget om å knytte retten til barnetrygd opp til hvorvidt barnets foreldre er trygdet i Norge etter reglene i folketrygdloven, med mindre noe annet følger av bi- eller multilaterale avtaler, anslår Rikstrygdeverket økonomiske merkostnader på om lag 3-5 millioner kroner per år. Anslaget er beregnet uten å ta høyde for adferdsendringer i forhold til eventuell økning i antall frivillige medlemskap i folketrygden som følge av endringer i barnetrygdloven. Ifølge Rikstrygdeverkets beregninger vil om lag 2 300 barn under 18 år kunne antas å oppholde seg utenlands i tilfeller der forsørgeren er pliktig eller frivillig medlem i folketrygden. Om lag 25 prosent av disse vil etter RTVs vurdering utgjøre den nye gruppen som ikke tidligere var berettiget til barnetrygd. Det antas at opptil halvparten av disse har opphold av kortere varighet enn 12 måneder.

Når det gjelder forslaget om en omlegging av regelverket for rett til utvidet barnetrygd kan ikke Rikstrygdeverket se at denne forenklingen i regelverket vil gi utslag/endringer for mer en håndfull enslige forsørgere. Merkostnadene vil derfor bli minimale.

Rikstrygdeverket kan ikke se at de øvrige forslagene til materielle endringer vil kunne få budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Når det gjelder de administrative konsekvensene for trygdeetaten i forbindelse med innføring av ny barnetrygdlov, kan ikke Rikstrygdeverket se at en revidering av barnetrygdloven, ut fra de forslagene som foreligger, vil medføre administrative merkostnader av betydning. Enkelte kostnader i forbindelse med administreringen av en overgangsordning må derimot påregnes, uten at det er snakk om kostnader som fordrer ekstrabevilgninger til trygdeetaten.

Til forsiden