7 Endringer i reglene om innkreving av gebyr i sjødyktighetsloven § 14 og måleloven § 7

7.1 Innledning. Gjeldende rett

Etter sjødyktighetsloven § 14 utsteder tilsynet for et skip gebyr til statskassen for besiktelser og utferdigelse av sertifikater. Det samme gjelder for måling og utstedelse av målebrev etter måleloven § 7. Siden 1. januar 1994 har gebyr utstedt av tilsynet med hjemmel i sjødyktighetsloven § 14 og måleloven § 7 blitt inndrevet gjennom Statens innkrevingssentral.

7.2 Høringen

For å effektivisere og rasjonalisere inndrivelsen av disse gebyrene, foreslo Sjøfartsdirektoratet i høringsbrevet 9 oktober 1997 at Statens innkrevingssentral gis hjemmel i sjødyktighetsloven § 14 annet ledd og måleloven § 7 annet ledd til å ta utlegg for utestående i lønn, trygd og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, eller inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved melding til tredjeperson jf panteloven kapittel 5. Forslaget innebærer at Statens innkrevingssentral gis hjemmel til å ta utlegg som kan gjennomføres som kontorforretninger, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Det ble også foreslått at Statens innkrevingssentral gis hjemmel i sjødyktighetsloven § 14 tredje ledd og måleloven § 7 tredje ledd til å motregne gebyr etter første ledd i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift eller andre statlige avgifter.

7.3 Høringsinstansenes syn

Blant høringsinstansene som har uttalt seg er det bare Utenriksdepartementet og Norges Rederiforbund som har merknader til dette punktet. Begge uttaler at inndrivelse av gebyrer ved hjelp av dekningsloven § 2-7 er lite praktisk og vil neppe kunne anvendes overfor utlendinger som ikke er norske lønnsmottakere.

7.4 Departementets vurdering

Departementet går inn for en endring av innkrevingsreglene i sjødyktighetsloven § 14 annet ledd og måleloven § 7 annet ledd i samsvar med forslaget i høringsbrevet. Departementet vil imidlertid ikke fremme forslag om endringer i sjødyktighetsloven § 14 tredje ledd og måleloven § 7 tredje ledd.

Endringen gjelder der Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr utstedt av tilsynet med hjemmel i sjødyktighetsloven § 14 første ledd for besiktelser, utferdigelse av sertifikater mm, og med hjemmel i måleloven § 7 første ledd for måling og utstedelse av målebrev. Endringen innebærer for det første at Statens innkrevingssentral kan ta utlegg for utestående gebyr i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Bestemmelsen er, som påpekt av høringsinstansene, lite praktisk ettersom det sjelden vil være en lønns- eller annen ytelsesmottaker som står som skyldner for utestående gebyr. Det forutsettes videre at det finnes et formue i Norge som det kan tas utlegg i. Det kan imidlertid tenkes at en reder, som har vært personlig ansvarlig for gebyrer, senere tiltrer stilling som norsk lønnsmottaker, slik at trekk i lønn dermed blir aktuelt.

Endringen innebærer for det andre at Statens innkrevingssentral kan inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet ved registrering i et register. For norske skip oppnås rettsvern for utleggspantet ved registrering i norsk ordinært skipsregister (NOR) eller norsk internasjonalt skipsregister (NIS), avhengig av hvor skipet er registrert. For utenlandske skip vil utleggsadgangen følge vedkommende lands regler idet Norge ikke har tvangsmyndighet i utlandet. For tvangsdekning i skipet må bestemmelsene i sjøloven § 74 om anerkjennelse av pant i fremmed skip være oppfylt. Foreligger slik pant og skipet befinner seg i norsk jurisdiksjon, er det adgang til tvangsdekning i skipet.

Videre kan det som følge av reglene om solidaransvar i partsrederier være aktuelt å ta utlegg i et krav skyldneren har mot tredjeperson. Rettsvern for panteretten gis ved melding til tredjeperson. Endringen innebærer at Statens innkrevingssentral kan ta utlegg i for eksempel en bankkonto. Utleggspantet får da rettsvern ved melding til banken.

Etter alminnelige regler skal utleggsforretning holdes på saksøktes bopel (forretningskontor) eller forretnings- eller driftssted, jf tvfl § 7-9 første ledd første punktum. Etter tvfl § 7-9 første ledd tredje punktum kan imidlertid en utleggsforretning der det blir tatt utlegg i andre formuesgoder enn løsøre som ikke er realregistrert og verdipapirer, holdes på namsmannens kontor eller på et annet sted i namsmannens distrikt. Av praktiske hensyn foreslås det at inndrivelse av gebyrene ved utleggspant skal bare kunne finne sted der utleggsforetningen kan holdes på Statens innkrevingssentralens kontor.