9 Agenters ansvar

9.1 Innledning

Agentene står for nødvendig innklarering av skip til havn, gjennom kontakt med politi, tollmyndigheter og havnevesen. De formidler kontakt med skipshandlere og andre som skal bistå ved anløpet. De forbereder skipets ankomst og betaler utgifter og omkostninger på vegne av reder eller befrakter.

Agenten er sivilrettslig ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler for sine egne feil, for eksempel hvor skade oppstår på grunn av at agenten har holdt tilbake opplysninger. Utover dette har imidlertid agenten ikke noe særlig garantiansvar for at skip som de innklarerer, ikke blir liggende norske myndigheter til last.

Agenten kan bli strafferettslig ansvarlig etter straffeloven § 166 hvis han gir falsk forklaring til offentlig myndighet, og etter straffeloven § 372 hvis han for å føre noen bak lyset angående omstendigheter av betydning for innklareringen, utsteder en skriftlig bevitnelse som inneholder noe som er usant.

9.2 Skipsfartsmeldingen

I skipsfartsmeldingen ble det foreslått at agentene pålegges et garantiansvar for at skip som innklareres, ikke blir liggende norske myndighetene til last, og at det skulle kreves sikkerhet for dette ansvaret som betingelse for å kunne drive som agent. Det ble videre signalisert at Justisdepartementet ville vurdere straffebestemmelser rettet direkte mot agenter som bryter anløpsregelverket, i tillegg til de gjeldende bestemmelser i straffeloven § 166 og § 372. Om dette heter det (på side 51-52):

«Ansvaret for skip og mannskap i utenlandsk havn påligger først og fremst rederiet. I en viss grad har også skipets agent plikter. Erfaringer viser at disse i praksis ofte ikke kan eller vil oppfylle sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte i forbindelse med lavstandard skip. Videre har flaggstatens myndigheter et ansvar. De fleste lands myndigheter avslår imidlertid å pådra seg utgifter eller økonomiske forpliktelser i slike saker under henvisning til at rederiet er privat eiet.

Det er i dag ikke hjemmel for å stille krav til agenten for å sikre at skip som benyttes til lasteoppdrag har nødvendige sertifikater. Samtidig har utenlandske fartøyer ofte store økonomiske interesser i at anløp finner sted. Derved blir det av mindre betydning hvorvidt anløpet skjer på lovlig måte. Videre finnes det agenter som av ulike grunner, herunder egen økonomisk interesse i det utenlandske fartøyet, medvirker til at slike anløp finner sted. Dette stiller de mange agenter som ønsker å følge gjeldende norske regler, i en meget vanskelig situasjon ved at de utenlandske fartøyene og deres eiere raskt kan velge å bruke en konkurrerende og mer «smidig» agent.

Regjeringen er kommet til at agentene bør kunne pålegges et garantiansvar for å sikre at et utenlandsk skip som anløper norske havner og farvann ikke blir liggende norske myndigheter til last. Det blir derved opp til den enkelte agent å vurdere om skip skal innklareres, når det kan være økonomiske problemer forbundet med dette. Et garantiansvar for agentene bør omfatte at det stilles sikkerhet for dette ansvaret som en betingelse for å kunne drive som agent. I praksis vil dette være en løpende garantierklæring fra finansinstitusjonen eller en forsikringsdekning for den tid en person eller et selskap driver som agent. Justisdepartementet vil vurdere hvilke lovendringer som er påkrevet og fremme nødvendige forslag. Det vil da også bli vurdert i hvilken grad tvungen ansvarsforsikring for skip kan være et alternativ til garantiansvar for agentene.

Den foreslåtte ordningen vil representere en økonomisk risiko for agentene ved at disse må kunne utrede omkostninger mot selv å søke refusjon fra egen forsikring, eventuelt skipets eier, befrakter eller forsikringsselskap. Det er imidlertid Regjeringens vurdering at agentene er nærmest til å bære risikoen for et skip de innklarerer, der eier eller operatør ikke overholder norske lover og regler eller sine økonomiske forpliktelser. Et slikt garantiansvar tilsier at agentene bør nøye vurdere om de vil ta på seg innklarering av mulige problemskip.

Det forutsettes at agentens ansvar begrenses til et rimelig nivå, og det ventes at dette ansvar bare meget sjelden vil bli utløst. For agenter som forestår innklarering av fartøyer fra seriøse og anerkjente rederier vil utgiftene til en garantierklæring eller forsikringsdekning være beskjedne.

Regjeringen vil vurdere om det bør utformes straffebestemmelser rettet direkte mot agenter som bryter anløpsregelverket i tillegg til straffeansvaret etter straffeloven § 166 (uriktig forklaring for offentlig myndighet) og § 372 (uriktige bevitnelser). Et forslag går ut på å utforme straffebestemmelser som tilsvarer det strafferettslige ansvar som i dag påligger fartøy og rederi i henhold til straffelovens § 419. Forslaget innebærer at agentene gjøres strafferettslig ansvarlig for at de informasjoner som meddeles Forsvaret eller andre norske myndigheter i forbindelse med et anløp, er fullstendig og korrekte i forhold til de opplysninger som kreves.»

Regjeringens forslag i skipsfartsmeldingen fikk ikke flertall i Stortingets næringskomité da meldingen ble behandlet der. Næringskomiteen uttalte om dette (Innst S nr 241 (1995-96) side 17):

«Flertallet mener problemene med lavstandard skip ved anløp i norske havner ikke kan løses med å innføre erstatningsansvar overfor klareringsagentene/meglerne fordi disse ikke har innflytelse eller maktmidler til å hindre slike anløp. Innklarering av skip i norske havner krever heller ingen autorisasjon og utføres av en rekke aktører som f eks fiskemottak, verksteder, avskipere, reisebyråer og skipsmeglerfirma. Flertallet har også fått dokumentert at i mange av de uhell som har vært langs kysten så har ingen agent vært engasjert, - jf. havari av russiske krigsfartøy under slep, handelsskip som har fått maskinhavari, fartøy under arrest i norsk havn pga. lønnskrav, verkstedregninger m.v. Flertallet ... kan ikke akseptere at agentenes ansvar skal utvides slik Regjeringen foreslår.»

9.3 Høringen

I høringsbrevet 11 juni 1998 la Justisdepartementet til grunn de synspunkter som Stortingets næringskomité satte frem i Innst S nr 241 (1195-96). Det ble derfor ikke foreslått lovendringer på dette punktet. I høringsbrevet heter det at:

«Justisdepartementet legger til grunn de synspunkter som Næringskomiteen her satte frem. I tillegg skal bemerkes at agenten etter dagens alminnelige erstatningsregler er erstatningsrettslig ansvarlig for sine egne feil, for eksempel hvis han/hun holder opplysninger tilbake. Etter Justisdepartementets syn er de gjeldende regler om dette ansvaret tilstrekkelig.

Når det gjelder straffansvaret, innebærer forslaget i skipsfartsmeldingen at agenten skal være strafferettslig ansvarlig for at de informasjoner som meddeles Forsvaret eller andre norske myndigheter i forbindelse med et anløp, er fullstendige og korrekte i forhold til de opplysninger som kreves. Regelverket det siktes til, er Forsvarsdepartementets forskrift om sivile fartøyer i fred 23 desember 1994 nr 1130, som blant annet bestemmer at fremmede, ikke-militære fartøyer skal melde seg til norske myndigheter senest 24 timer før ankomst (§ 17 i anløpsforskriften). Etter departementets syn vil straffeloven § 414 om overtredelse av plikt til å gi opplysning til norsk myndighet i sjøfartsforhold dekke brudd på forskriften, i tillegg til § 166 annet ledd om medvirkning til falsk forklaring til offentlig myndighet og § 372 om uriktige bevitnelser. Det fremmes derfor ikke forslag om straffansvar for brudd på anløpsforskriften.»

9.4 Høringsinstansenes syn

Bare tre av høringsinstansene har uttalt seg om dette punktet. Måløy havnevesen og Bergen og omland havnevesen uttaler at de er enige i det standpunktet som Justisdepartementet har tatt i saken, mens Sjøassurandørenes Centralforeningtar standpunktet til etterretning.

9.5 Departementets syn

Departementet vurderer det slik at det ikke bør foretas endringer når det gjelder agentens ansvar, og vil i det vesentlige vise til det som ble skrevet i høringsbrevet 11 juni 1998 og som er gjengitt under punkt 9.3 foran.