8 Forsikringsplikt

8.1 Innledning

Gjeldende rett stiller ikke noe alminnelig krav om ansvarsforsikring for skip. I praksis tegnes likevel ansvarsforsikring (P&I forsikring) for de fleste skip, og etter det departementet kjenner til, har det i Norge ikke vært tilfeller hvor de skadelidte i skipfartssaker ikke har fått den erstatningen de har rett til på grunn av manglende forsikring.

En undersøkelse utført av Sjøfartsdirektoratet i perioden 1.9.1997 - 1.12.1997 viste at 13 av 123 inspiserte skip (10,6 %), ikke hadde ansvarsforsikring. Det kan neppe trekkes sikre konklusjoner fra denne undersøkelsen, men resultatene synes å indikere at omfanget av skip uten ansvarsforsikring i norske havner ligger på rundt 10 %. At det foreløpig ikke har vært saker i Norge der manglende forsikring har vært et problem, betyr derfor ikke at det ikke er behov for regler om tvungen ansvarsforsikring.

Det gjelder idag regler om tvungen forsikring for ansvar for bestemte typer skipstransporter med spesielt skadepotensiale. Blant annet gjelder det regler om tvungen ansvarsforsikring for oljetankere i sjøloven kapittel 10, basert på den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade av 27 november 1992. Videre har Norge undertegnet, men ennå ikke ratifisert, den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer av 3 mai 1996 (HNS-konvensjonen). HNS-konvensjonen, som ennå ikke er trådt i kraft, stiller krav om at alle skip som fører farlige stoffer skal ha ansvarsforsikring. Når HNS-konvensjonen trer i kraft, vil forsikringsplikten der omfatte et meget stort antall lasteskip. Både oljesølkonvensjonen og HNS-konvensjonen er utarbeidet i regi av FNs sjøfartsorganisasjon, IMO (International Maritime Organisation).

Den internasjonale rettsutvikling på området fortsetter i IMO, hvor det for tiden arbeides, etter blant annet norsk initiativ, med regler om ansvarsforsikring mv for passasjerer, regler om ansvarsforsikring mv for bunkersolje (drivstoffolje) og regler om fjerning av vrak til sjøs, herunder regler om ansvarsforsikring. I tillegg arbeides det med generelle retningslinjer («guidelines») om forsikring for alle skip. Siktemålet er å få til en internasjonal standard for sjøforsikring i sin alminnelighet. Norge er meget aktiv i dette arbeidet, spesielt i arbeidet som gjelder passasjerskader, hvor Norge leder den arbeidsgruppen som har i oppdrag å utarbeide et konvensjonsutkast. Arbeidet i IMO er kommet relativt langt, og de nye instrumentene vil antagelig bli ferdig forhandlet innen år 2003.

8.2 Skipfartsmeldingen

I skipfartsmeldingen varslet regjeringen at det ville bli arbeidet med sikte på å innføre tvungen ansvarsforsikring for alle skip ved anløp av norske havner og farvann. Om dette heter det (på side 52):

«Etter Regjeringens syn er det meget uheldig at internasjonale regler og praksis ikke krever noen ansvarsforsikring for et skip. Det vil derfor bli arbeidet med sikte på å innføre tvungen ansvarsforsikring for alle skip ved anløp av norske havner og farvann. En viktig forutsetning for innføring av en slik tvungen forsikring må imidlertid være at seriøse rederier ikke blir påført nevneverdig ekstrakostnader.

I første rekke synes det naturlig å kreve en forsikring som dekker skader et skip påfører en tredje person. Dette omfatter både skader på andre skip, skader på havnens anlegg eller innretninger eller på andre utenforstående.

Internasjonale regler om en generell tvungen ansvarsforsikring kombinert med adgang til å rette erstatningskrav direkte mot forsikringsselskapet, vil være et meget viktig bidrag både for å redusere antall lavstandardskip og for å sikre skadelidte erstatning dersom ulykken skulle være ute. Norge arbeider aktivt i IMO med dette spørsmålet. En generell tvungen ansvarsfordeling er satt på IMOs dagsorden etter blant annet norsk initiativ.»

8.3 Høringen

I høringsbrevet 11 juni 1998 ga departementet uttrykk for at Norge bør innføre regler om tvungen ansvarsforsikring til sjøs på flere områder enn i dag, men at lovgivning om tvungen ansvarsforsikring til sjøs primært bør baseres på internasjonale avtaler på området. I høringsbrevet heter det:

«Dette er ønskelig både av hensyn til Norges omdømme i skipsfartssammenheng, og fordi sjøforsikringsbransjen opererer så internasjonalt at et system basert på internasjonale regler antagelig vil fungere vesentlig mer effektivt enn et rent nasjonalt system. Det er også viktig at Norge signaliserer internasjonalt at en ikke vil gå til ensidige tiltak mens det internasjonale arbeidet på området pågår. Dette gjelder særlig fordi Norge er en av pådriverne og en sentral aktør i disse internasjonale forhandlingene. Mens det internasjonale arbeidet ... pågår, og går godt fremover, er det derfor departementets syn at Norge ikke ensidig bør innføre regler om ansvarsforsikring.»

Det ble derfor ikke foreslått lovendringer på dette punktet.

8.4 Høringsinstansenes syn

Blant de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er det enighet om at det bør innføres tvungen ansvarsforsikring for skip på flere områder enn det som gjelder i dag. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om dette deler imidlertid departementets syn om at Norge ikke ensidig bør innføre regler om ansvarsforsikring, men at lovgivning om tvungen ansvarsforsikring primært bør baseres på internasjonale avtaler på området. Dette gjelder Utenriksdepartementet, Nordisk Skibsrederforening. Assuranceforeningen SKULD, Sjøassurandørenes Centralforeningog Gjensidige skipsassurandørers komité.

Nordisk Skibsrederforening uttaler at «det er av største betydning at bestemmelsen om tvungen ansvarsforsikring ikke gjennomføres før det internasjonale arbeidet er avsluttet.» Assuranceforeningen SKULD uttaler at de har merket seg «med tilfredshet» og Gjensidige Skipsassurandørers Komité er «meget tilfreds» med at departementet vil avvente resultatet av behandlingen av det foreliggende forslaget i IMO.

Hammerfest havnevesenog Bergen og omland havnevesengår imidlertid inn for at regler om tvungen ansvarsforsikring for skip innen norsk område innføres snarest mulig.

8.5 Departementets syn

Departementet vurderer det fortsatt slik at Norge bør avvente resultatene av det pågående internasjonale arbeidet før man innfører nye regler om tvungen ansvarsforsikring. Norge er en viktig pådriver i dette internasjonale arbeidet, og etter det departementet erfarer, er det mye som tyder på at det innen overskuelig fremtid vil være oppnådd enighet om bindende internasjonale regler om tvungen ansvarsforsikring for passasjerer, for bunkers (drivstoffolje) og for vrak. Det ville være meget uheldig dersom Norge ensidig innførte nasjonale regler mens det internasjonale arbeidet pågår, blant annet fordi dette kunne oppfattes som om man mangler tillit til de internasjonale forhandlingene. Det vises for øvrig til det som departementet skrev i høringsbrevet 11 juni 1998 og som er gjengitt under punkt 8.3 foran.