11 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av de foreslåtte endringene i reglene i sjødyktighetsloven §§ 24 og § 24 a om hjemmel for tilsynet for et skip til å bringe tilbakeholdt skip i stand slik at det kan flyttes, er vanskelige å beregne generelt, men det antas at forslaget ikke vil ha nevneverdig økonomiske konsekvenser for det offentlige. Hjemmelen forutsettes kun benyttet i helt spesielle tilfeller: Bare slike tiltak som vurderes som helt påkrevd for at skipet kan flyttes, vil bli iverksatt. Det er dessuten en forutsetningen for at tilsynet skal iverksette utbedringstiltak at utgiftene til utbedring kan dekkes av den ansvarlige reder, eventuelt at det er dekning for utgiftene i skipet og at skipet kan realiseres innen rimelig tid. Det er altså ikke meningen at forslaget skal føre til økte kostnader for det offentlige. For skipsrederen vil forslaget kunne medføre økte kostnader på den måten at arbeidet utføres av fagfolk valgt av tilsynet, som kan bli noe dyrere enn det ville ha vært om rederen selv hadde besørget arbeidet. Iverksettelsen av utbedringstiltak vil kunne ha administrative konsekvenser for det offentlige i det tilsynet vil ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av utbedringsarbeidet. Direktoratet vil måtte ta kontakt med fagfolk som kan utføre arbeidet, sørge for at forholdene er lagt til rette for at arbeidet kan utføres, og eventuelt sørge for betaling. Disse administrative byrdene vil imidlertid trolig oppveies av fordelene som myndigheten oppnår ved av skipet ikke blir liggende i havn.

Det antas at de foreslåtte endringene i sjøloven § 97 om sikkerhetsstillelse for havneavgifter ved begjæring om arrest eller tvangsfullbyrdelse i skip, i den grad de får økonomiske konsekvenser, vil medføre innsparinger for det offentlige. Et av formålene med endringen er nettopp å begrense forfølgning av krav som påfører myndighetene utgifter som ikke står i noe fornuftig samsvar med det økonomiske utbyttet rekvirenten kan oppnå ved arresten, og å sikre dekning av det offentliges utgifter i tilfeller hvor skipet ikke har tilstrekkelig verdi til at utgiftene bli dekket. For den private part, dvs den som begjærer arrest eller dekning i skipet, vil endringen medføre kostnader forbundet med å stille sikkerhet. Utover dette, vil endringen medføre kostnader bare i den grad det ikke er dekning i skipet for havneutgiftene som det er stilt sikkerhet for. Endringen vil føre til noe administrativt merarbeid for havnemyndighetene som vil ha ansvaret for å sørge for at det til enhver tid foreligger tilstrekkelig sikkerhet.

Den foreslåtte endringen i sjøloven § 137 om at skipsføreren skal kunne motta meddelelser og forkynnelser på vegne av skipets reder eller eier vil medføre innsparinger for det offentlige av både økonomisk og administrativ art. Det offentlige vil unngå å måtte bruke tid og penger på å spore opp rederen eller eieren, og dette vil føre til at saker om tvangssalg mv vil kunne gjennomføres raskere og mer effektivt.

Opphevelse av bestemmelsen om taushetsplikten i sjødyktighetsloven § 4 innebærer ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller for private.

De foreslåtte endringene i sjødyktighetsloven § 14 og måleloven § 7 om innkreving av gebyrer innføres av effektivitetshensyn, og det antas at endringene vil gi innsparinger for det offentlige av både økonomisk og administrativ art. Det antas at endringene heller ikke vil påføre næringen nye byrder.