Prop. 107 L (2011–2012)

Endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Tekniske justeringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover

7.1 Overtredelser av reglene om løpende informasjonsplikt

7.1.1 Straffebestemmelsen i verdipapirhandelloven § 17-3

7.1.1.1 Gjeldende rett

Sanksjonsbestemmelsene for overtredelser av verdipapirhandellovens (vphl.) bestemmelser finnes i lovens kap. 17. Bestemmelsen i vphl. § 17-3 gir regler om straff for brudd ved overtredelse av en rekke bestemmelser i verdipapirhandelloven, men det er ikke inntatt bestemmelser om straff for brudd på regler om løpende informasjonsplikt.

7.1.1.2 Høring

I høringsnotat datert 29. september 2010 foreslår Finanstilsynet å innta bestemmelser i verdipapirhandelloven § 17-3 slik at det gis hjemmel for straff ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt. Departementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring ved brev 15. desember 2010, med høringsfrist 16. mars 2011. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt til høringsinstanser som angitt i punkt 0. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Oslo Børs har merknader til høringsutkastet.

7.1.1.3 Høringsutkastet

I høringsnotatet 29. september 2010 uttaler Finanstilsynet:

«I forbindelse med gjennomføringen av MiFID og vedtakelse av verdipapirhandelloven av 2007 ble bestemmelsene om utstederselskapers løpende informasjonsplikt flyttet fra tidligere børsforskrift §§ 5-2 og 5-3, samt 10-2 og 10-3, jf. tidligere børslov § 5-7, til nåværende verdipapirhandellov §§ 5-2 og 5-3. Bakgrunnen for at bestemmelsene om løpende informasjonsplikt ble flyttet til verdipapirhandelloven var at bestemmelsene etter departementets vurdering systematisk hørte bedre hjemme sammen med de øvrige rapporteringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven. Bestemmelsene i verdipapirhandelloven §§ 5-2 og 5-3 var ment å skulle være en videreføring av de tidligere bestemmelsene i børsforskriften, jf Ot. prp. nr. 34 (2006-2007) pkt. 13.2.5 på side 286 samt i kommentarene til § 5-2 på side 422.
Tilsidesettelse av opplysningsplikten i den tidligere børsloven § 5-7 kunne i henhold til daværende § 9-1 annet ledd straffes med bøter og/eller fengsel i inntil ett år. Ved særlig skjerpende omstendigheter kunne fengsel inntil tre år anvendes. Overtredelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt kunne også sanksjoneres med overtredelsesgebyr ilagt av børsen i medhold av bestemmelsene i den tidligere børsforskriften § 25-5. I praksis ble det lagt til grunn at brudd på bestemmelsene i hovedsak skulle sanksjoneres av børsen med overtredelsesgebyr, mens vesentlige brudd, eller brudd der ileggelse av overtredelsesgebyr av andre grunner ikke var aktuelt, skulle oversendes Finanstilsynet for å vurdere en eventuell anmeldelse til påtalemyndigheten.
Bestemmelsen om overtredelsesgebyr for brudd på den løpende informasjonsplikten er videreført i verdipapirhandelloven § 17-4 (3). Myndigheten er delegert til Oslo Børs. Da bestemmelsene om løpende informasjonsplikt ble flyttet til verdipapirhandelloven ville det vært naturlig også å videreføre bestemmelsen om straff i den gamle børsloven § 9-1 annet ledd. Noen straffehjemmel ved overtredelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt finnes imidlertid ikke i dagens verdipapirhandellov. Verdipapirhandelloven § 17-3 gir hjemmel for straff ved overtredelse av en rekke av lovens bestemmelser, men bestemmelsene om løpende informasjonsplikt er ikke nevnt. Flyttingen av bestemmelsene fra børsforskriften til verdipapirhandelloven medførte dermed at man «mistet» den tidligere straffehjemmelen i børsloven § 9-1 annet ledd. Dette forholdet er ikke kommentert eller begrunnet i forarbeidene, og det antas derfor at dette beror på en ren forglemmelse, jf. også det som er sagt over om at flytting av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt ikke var ment å innebære realitetsendringer i bestemmelsene.
Finanstilsynet har vurdert om det foreligger grunner til ikke å videreføre den tidligere straffehjemmelen i børsloven i dagens verdipapirhandellov. Finanstilsynet påpeker i denne sammenheng at brudd på både meldepliktbestemmelsene i § 4-1 og flaggepliktbestemmelsene i § 4-2, som i henhold til § 17-4 kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr, også kan medføre straff ved grove eller gjentatte overtredelser. Finanstilsynet kan ikke se grunner til ulik regulering av reaksjoner ved brudd på den løpende informasjonsplikten. Finanstilsynet viser videre til at formålet med verdipapirhandellovens bestemmelser om løpende informasjonsplikt blant annet er å sikre markedsaktører lik tilgang til informasjon samt bidra til å motvirke innsidehandel. Dette igjen er viktig som ledd i å legge til rette for en sikker og effektiv handel i finansielle instrumenter, jf verdipapirhandellovens overordnede formål slik dette fremkommer i § 1-1. Brudd på bestemmelsene om løpende informasjonsplikt kan dermed få alvorlige konsekvenser, og det er nødvendig at brudd kan sanksjoneres for å sikre overholdelse av bestemmelsene.
Under henvisning til de sentrale interesser bestemmelsene om løpende informasjonsplikt er satt til å verne vurderer Finanstilsynet det som nødvendig og hensiktsmessig at grove brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres med straff. Det nevnes også at det vil kunne oppstå situasjoner der bruk av overtredelsesgebyr ikke er aktuelt, for eksempel fordi det aktuelle utstederselskapet er tatt av børs eller har gått konkurs etter at overtredelsen fant sted. Uten en hjemmel for straff vil grove brudd i slike tilfeller ofte ikke kunne sanksjoneres.
Det foreslås på denne bakgrunn en rettelse i verdipapirhandelloven § 17-3 slik at det gis hjemmel for straff ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 5-2 og 5-3 ved at det i § 17-3 (3) inntas henvisning også til §§ 5-2 og 5-3. På tilsvarende vis som for melde- og flaggepliktbestemmelsene, foreslås at bruken av straff gjøres betinget av at det foreligger grov eller gjentatt overtredelse. I tråd med den tidligere straffehjemmelen i børsloven § 9-1 annet ledd, samt i samsvar med straffehjemmelen i § 17-3 annet ledd nr 6 for brudd på meldepliktbestemmelsene, foreslås at straff kan bestå i bøter eller fengsel inntil ett år.»

7.1.1.4 Høringsinstansenes syn

NHO er enig i at grove eller gjentatte overtredelser av informasjonsplikten i vphl. §§ 5-2 og 5-3 bør være straffbare.

Oslo Børs støtter Finanstilsynets forslag om at det gis hjemmel for straff ved grove eller gjentatte overtredelser av vphl. §§ 5-2 og 5-3 ved endring av § 17-3 (3).

Oslo Børs bemerker imidlertid at slik forslaget er utformet synes det noe uklart om straffehjemmelen også omfatter grove og gjentatte brudd på plikten til å informere børsen underhånden ved utsatt offentliggjøring, jf. verdipapirforskriften (vpf) § 5-1. Verdipapirhandelloven § 17-3 annet ledd nr. 6 viser riktig nok til ”forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene”. Verdipapirhandelloven §§ 5-2 og 5-3 inneholder imidlertid ingen slik direkte forskriftshjemmel. Samtidig anser Oslo Børs det som hensiktsmessig at straffehjemmelen også omfatter brudd på plikten til å informere børsen underhånden da dette anses som en viktig forutsetning for adgangen til utsatt offentliggjøring etter vphl. § 5-3.

Oslo Børs foreslår på denne bakgrunn at det inntas en uttrykkelig hjemmel i vphl. § 5-3 siste ledd for departementet til å ”i forskrift fastsette nærmere regler om utsatt offentliggjøring”. Verdipapirhandelloven § 17-3 annet ledd nr. 6 med ordlyd som foreslått i Finanstilsynets høringsdokument vil da også omfatte grove og gjentatte overtredelser av vpf. § 5-1.

Ingen andre høringsinstanser har merknader til Finanstilsynets forslag.

7.1.1.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at det bør foretas en rettelse av vphl. § 17-3, slik at det gis hjemmel for straff ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt i vphl. §§ 5-2 og 5-3. Det vises her til forslag til ny § 17-3 annet ledd nr. 6.

Departementet viser til at bestemmelsene i vphl. §§ 5-2 og 5-3 har som formål å sikre markedsaktører lik tilgang på informasjon. Bestemmelsene verner om sentrale interesser som beskytter og sikrer likebehandling av investorer på regulerte markeder. Samtidig reduseres faren for misbruk av innsideinformasjon, ved at reglene skal sikre rask utlikning av slik informasjon i markedet For å sikre ivaretakelse av formålet med bestemmelsene er det etter departementets vurdering nødvendig at forsettlige eller uaktsomme brudd på vphl. §§ 5-2 og 5-3 kan straffesanksjoneres. Etter departementets vurdering framstår det videre som uheldig at det etter dagens regler vil kunne oppstå situasjoner der overtredelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt ikke kan sanksjoneres, for eksempel der det aktuelle utstederselskapet er tatt av børs eller har gått konkurs etter at overtredelsen fant sted, og at bruk av overtredelsesgebyr derfor ikke er aktuelt. Uten hjemmel for straff vil grove brudd i slike tilfeller ikke kunne sanksjoneres.

I likhet med Finanstilsynet mener departementet at bruken av straff, på samme måte som for melde- og flaggepliktbestemmelsene, bør gjøres betinget av at det foreligger en grov eller gjentatte overtredelser. Departementet er videre enig med Finanstilsynet i at overtredelser av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt kan sammenliknes med overtredelser av bestemmelsene om flagge- og meldeplikt, og at eventuell straff bør kunne gis i form av bøter eller fengsel i inntil ett år.

Departementet slutter seg for øvrig til Oslo Børs bemerkning om at forslaget, slik det er utformet av Finanstilsynet, synes noe uklart om straffehjemmelen også omfatter grove eller gjentatte brudd på plikten til å informere børsen underhånden ved utsatt offentliggjøring, jf. vpf. § 5-1. Som vist til av Oslo Børs inneholder verken vphl. §§ 5-2 eller 5-3 hjemmel for vpf. § 5-1. Hjemmel må i så fall framkomme forutsetningsvis av vphl. § 17-3 annet ledd nr. 6. Både for å sikre tilstrekkelig hjemmel for forskriftsbestemmelser om løpende informasjonsplikt, og for å sikre at det foreligger en tilstrekkelig klar hjemmel for å kunne straffesanksjonere grove eller gjentatte brudd på plikten til å informere børsen underhånden, jf. vpf. § 5-1, foreslår derfor departementet å innta en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om utsatt offentliggjøring. Det vises til forslag til vphl. § 5-3 nytt femte ledd.

7.1.2 Delegasjon av kompetansen til å føre tilsyn med overholdelse av bestemmelsene om løpende informasjonsplikt

7.1.2.1 Gjeldende rett

Sanksjonsbestemmelsene for overtredelser av verdipapirhandelloven (vphl.) finnes i lovens kap. 17. Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 17-4 gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte bestemmelser i verdipapirhandelloven. Det framgår ikke eksplisitt av vphl. § 17-4 tredje ledd, jf. verdipapirforskriften (vpf.) § 13-1, at delegasjon av kompetansen til å føre tilsyn med og eventuelt sanksjonere brudd på bestemmelsene om løpende informasjonsplikt, også omfatter tilsyn og eventuell sanksjonering av brudd på plikten til å sende underhånden melding til børsen om utsatt offentlighet etter vpf. § 5-1.

7.1.2.2 Høring

I høringsnotat datert 29. september 2010 foreslår Finanstilsynet å innta bestemmelser i verdipapirhandelloven § 15-1 annet ledd slik at det eksplisitt gis hjemmel til også å delegere tilsyn med overholdelse av bestemmelser gitt i forskrift med hjemmel i vphl. § 5-2 og 5-3. Departementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring ved brev 15. desember 2010, med høringsfrist 16. mars 2011. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt til høringsinstansene som er angitt i punkt 3.4.2. Bare Oslo Børs har hatt merknader til høringsutkastet.

7.1.2.3 Høringsutkastet

I høringsnotatet 29. september 2010 uttaler Finanstilsynet:

«Oslo Børs har i brev 1. april 2008 til Finansdepartementet reist spørsmål ved om det fremgår tilstrekkelig klart av verdipapirhandelloven § 17-4 tredje ledd, jf forskriften § 13-1, at delegasjonen av kompetansen til å føre tilsyn med og eventuelt sanksjonere brudd på bestemmelsene om løpende informasjonsplikt også omfatter tilsyn og eventuell sanksjonering av brudd på plikten til å sende underhånden melding til børsen om utsatt offentliggjøring etter forskriften § 5-1.
Finanstilsynet har i denne omgang ikke vurdert hvorvidt det fortsatt er hensiktsmessig at denne kompetansen er delegert til Oslo Børs. Uavhengig av dette anser imidlertid Finanstilsynet at det bør presiseres i § 17-4 tredje ledd at det kan ilegges overtredelsesgebyr også ved brudd på forskriftsbestemmelser som er gitt for å utfylle §§ 5-2 eller 5-3, samt presiseres i § 15-1 annet ledd at kompetansen til å føre tilsyn med og eventuelt sanksjonere brudd på forskriftsbestemmelser som er gitt for å utfylle §§ 5-2 eller 5-3 også kan delegeres. All den tid kompetansen for tiden er delegert til Oslo Børs, bør tilsvarende presiseres i delegasjonsbestemmelsen i verdipapirforskriften § 13-1.»

7.1.2.4 Høringsinstansenes syn

Oslo Børs tiltrer forslaget om endring av vphl. §§ 15-1 annet ledd, 17-4 tredje ledd og vpf. § 13-1 slik at det framgår tilstrekkelig klart at kompetansen til å føre tilsyn med, og eventuelt sanksjonere brudd på, bestemmelsene om løpende informasjonsplikt også omfatter tilsyn og eventuell sanksjonering av plikten til å informere børsen underhånden om utsatt offentliggjøring etter vpf. § 5-1.

7.1.2.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at det i vphl. § 17-4 tredje ledd presiseres at det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på forskriftsbestemmelser som er gitt for å utfylle vphl. §§ 5-2 og/eller 5-3. Departementet viser til at overtredelser av vphl. §§ 5-2 og 5-3 etter gjeldende rett kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om at det bør presiseres i vphl. § 15-1 annet ledd at kompetansen til å føre tilsyn med, og eventuelt sanksjonere brudd på, forskriftsbestemmelser som er gitt for å utfylle §§ 5-2 og 5-3, kan delegeres til regulert marked. All den tid kompetansen for tiden er delegert til Oslo Børs, er departementet enig med Finanstilsynet i at tilsvarende bør presiseres i delegasjonsbestemmelsen i vpf. § 13-1.

7.2 Unntak fra konsolideringsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 9-21 annet ledd nr. 2

7.2.1 Bakgrunn

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tidligere verdipapirhandellov) ble endret ved lov 10. juni 2005 nr. 43 som gjennomførte direktiv 2002/87/EF (konglomeratdirektivet) art. 6 i norsk rett. Ved lovendringen ble blant annet Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) gitt hjemmel til å gjøre unntak fra konsolideringsbestemmelsen i vphl. 8-12. Det vises til nærmere omtale i Ot. prp. nr. 58 (2004-2005) kapittel 2.3.

Ved en inkurie falt Finanstilsynets hjemmel for å gjøre unntak fra konsolideringsbestemmelsen i tidligere verdipapirhandellov § 8-12 annet ledd bort ved vedtakelse av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (gjeldende verdipapirhandellov). Inkurien ble rettet ved lov 27. juni 2008 nr. 63 ved at Finanstilsynet ble gitt hjemmel til å gi slikt unntak. Ved lov 4. juni 2010 nr. 20 falt unntakshjemmelen igjen bort.

7.2.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at ordlyden i verdipapirhandelloven § 9-21 annet ledd nr. 2 endres slik at Finanstilsynets hjemmel til å gjøre unntak fra konsolideringsbestemmelsen igjen framgår av loven. Departementet legger til grunn at bortfall av unntakshjemmelen ikke har vært tilsiktet. Departementet har ansett det som åpenbart unødvendig å sende et utkast til denne endringen på høring. Det vises til forslag til tilføyelse i § 9-21 annet ledd nr. 2.

7.3 Oppretting av begrepsbruk i verdipapirhandelloven

7.3.1 Bakgrunn

I gjeldende § 4-1 siste ledd i verdipapirhandelloven slås fast at bestemmelsene i paragrafen gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis. Grunnfondsbevis er den tidligere betegnelsen på et egenkapitalinstrument som har flere likhetstrekk med aksjer. Med virkning fra 1. juli 2009 ble imidlertid begrepet «grunnfondsbevis» erstattet med «egenkapitalbevis», jf. lov 19. juni 2009 nr. 46 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.). Endringen i begrepsbruken bør gjenspeiles i de lovbestemmelser i verdipapirhandelloven som bruker begrepet grunnfondsbevis.

7.3.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at sparebankenes egenkapitalinstrument siden 2009 er gitt betegnelsen egenkapitalbevis, til erstatning for grunnfondsbevis. Finansdepartementet slutter seg derfor til Finanstilsynets forslag om at begrepet «grunnfondsbevis» i verdipapirhandelloven erstattes med begrepet «egenkapitalbevis». Det vises her til forslag til § 3-6 nytt siste ledd, ny § 4-2 syvende ledd, § 5-4 syvende ledd og § 8-2.

7.4 Endring av bestemmelser som viser til Kredittilsynet

Finansdepartementet viser til at Finanstilsynet ved lovendring 19. juni 2009 skiftet navn fra Kredittilsynet til Finanstilsynet. I den forbindelse ble også lovbestemmelser som viste til Kredittilsynet og kredittilsynsloven oppdatert slik at bestemmelsene i stedet viste til Finanstilsynet og finanstilsynsloven. Enkelte bestemmelser i lovverket viser imidlertid fortsatt til Kredittilsynet eller kredittilsynsloven. Dette er ikke tilsiktet, og Finansdepartementet foreslår derfor å endre disse bestemmelsene slik at henvisningen i bestemmelsene blir korrekt. Endringen har ikke vært på høring, da forslaget kun er en ren teknisk endring av lovverket uten materiell betydning.

7.5 Oppretting av inkurie i forsikringsvirksomhetsloven § 12-11

I forsikringsvirksomhetsloven § 12-11 tredje ledd er det en rent språklig feil. Paragraf 12-11 regulerer premieavsetning i skadeforsikring. I forskriftshjemmelen i tredje ledd står det nå «[m]instekrav til premiesetning…». Finansdepartementet foreslår at dette rettes til «[m]instekrav til premieavsetning…».

7.6 Oppretting av inkurie i eiendomsmeglingsloven § 8-9

7.6.1 Bakgrunn og høringsutkast

Brudd på eiendomsmeglingslovens bestemmelse om behandling av betrodde midler i eiendomsmelingsloven § 3-2 er ikke omfattet av straffebestemmelsen i eiendomsmelingsloven § 8-9, i motsetning til hva som var tilfellet for tidligere eiendomsmeglingslov, jf lov 16. juni 1989 nr. 53 §§ 5-2 jf. 2-4.

I brev til departementet 21. januar 2011 viser Finanstilsynet til at verken Eiendomsmeglingslovutvalget i NOU 2006:1 eller departementet i Ot.prp.nr. 16 (2006-2007) foreslo noen endringer med hensyn til straffebestemmelsen på dette punktet. Finanstilsynet viser til at § 2-4 i den tidligere eiendomsmeglingsloven omfattet både journalføring og behandling av betrodde midler, og at denne bestemmelsen ble videreført i to separate bestemmelser i ny lov, i henholdsvis § 3-1 og § 3-2. Finanstilsynet antar at dette er bakgrunnen for at brudd på § 3-2 om behandling av betrodde midler ikke er omfattet av bestemmelsene som kan medføre straff i henhold til eiendomsmelingsloven § 5-2, og foreslår på denne bakgrunn at dette rettes opp.

7.6.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, Norges Eiendomsmeglerforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund har støttet forslaget om å rette opp eiendomsmelingsloven § 8-9 slik at straffebestemmelsen også omfatter behandling av betrodde midler. De øvrige høringsinstansene har ikke merknader til forslaget.

7.6.3 Departementets vurderinger

Departementet viser til Finanstilsynets begrunnelse og foreslår at det i eiendomsmeglingsloven § 8-9 om straff inntas en henvisning til eiendomsmeglingsloven § 3-2 om behandling av betrodde midler. Det vises til forslag til ny bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 8-9.

7.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at forslagene i dette kapittelet ikke har noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til dokumentets forside