8 Opplysninger om nærstående parter i regnskapsloven

8.1 Gjeldende rett

Av regnskapsloven § 7-30 b følger at det skal opplyses om vesentlige transaksjoner mellom nærstående parter. Etter bestemmelsens fjerde ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter. Av forskrift om overgangsregler mv. til lov 25. juni 2010 nr. 33 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover følger at opplysningskravet gjelder for regnskapsår påbegynt 1. august 2010 eller senere.

I forskrift 17. juli 1998 nr. 56 til utfylling og gjennomføring av regnskapsloven § 7-30b-1 er det gitt en definisjon av nærstående parter som svarer til definisjonen som var i kraft etter internasjonale regnskapsstandard (IAS) 24 ved forskriftens ikrafttredelse.

8.2 EØS-rett

Regnskapsloven § 7-30 b gjennomfører EØS-forpliktelsene som svarer til artikkel 43(1) pkt. 7b i direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirektivet) og artikkel 34 pkt. 7b i direktiv 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet).

Av artikkel 43(1) pkt. 7b følger at definisjonen av «nærstående parter» skal svare til definisjonen av begrepet etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Krav til opplysninger om nærstående parter er gitt i IAS 24 Opplysninger om nærstående parter. Paragraf 7-30b-1 i regnskapsforskriften svarer til definisjonen av nærstående parter som var i kraft etter forskrift om gjennomføring av vedtatte internasjonale regnskapsstandarder før de siste endringene i IAS 24.

IAS 24 ble endret av International Accounting Standards Board (IASB) 4. november 2009, og vedtatt for anvendelse i EU gjennom forordning 632/2010 19. juli 2010. Forordningen er gjort gjeldende i Norge gjennom endring i forskrift om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

8.3 Brev fra Den norske Revisorforening til Finansdepartementet

Revisorforeningen viser i brev til Finansdepartementet 23. januar 2012 til at regnskapsloven § 7-30b-1 ikke er oppdatert med endringene i IAS 24 som ble vedtatt for anvendelse i EU 19. juli 2010. Revisorforeningen anser dette som uheldig. Revisorforeningen viser videre til at det ved endringen ble fastsatt visse unntak fra opplysningskravet etter internasjonale regnskapsstandarder for foretak som står det offentlige nær. Revisorforeningen anfører at det bør gis tilsvarende unntak fra notekravet i regnskapsloven § 7-30 b. Revisorforeningen ber om at foretakene får anledning til å benytte disse unntakene allerede for regnskapsåret 2011 (første år med pliktig anvendelse av § 7-30 b for foretak som ikke har avvikende regnskapsår.)

8.4 Finanstilsynets vurdering

Ved brev 8. mars 2012 ba Finansdepartementet på bakgrunn av Revisorforeningens henvendelse om Finanstilsynets vurdering av om det, hensyntatt Norges EØS-forpliktelser, er mulig og ønskelig å fastsette unntak fra regnskapsloven § 7-30 b for visse foretak som står det offentlige nær. Finanstilsynet ble bedt om eventuelt å utarbeide utkast til nødvendige forskriftsendringer innen 17. august 2012. Finanstilsynet ble videre bedt om en særskilt vurdering av om det er behov for kortsiktige tiltak som kan bidra til at det blir mindre byrdefullt å avlegge årsregnskap for regnskapsåret 2011 for helt eller delvis offentlig eide foretak. Frist for denne delen av oppdraget ble satt til 30. mars 2012.

I brev til Finansdepartementet 28. mars 2012 viser Finanstilsynet til at endringen i IAS 24 medfører at det i dag kan være et strengere notekrav for nærstående foretak som helt eller delvis er offentlig eide som rapporterer etter regnskapsloven enn for foretak som rapporterer etter IFRS. Finanstilsynet vurderer dette som uheldig. Finanstilsynet foreslår på den bakgrunn at det gis et unntak fra regnskapsloven § 7-30 b i regnskapsforskriften.

Finanstilsynet antar at henvisningen til nærstående parter etter internasjonale regnskapsstandarder i regnskapsdirektivet kan tolkes som en generell henvisning til de internasjonale regnskapsstandardene som sådanne, og ikke behøver å være begrenset til definisjonen av nærstående parter. I brevet heter det bl.a.:

«Det fremgår av ’IAS 24 Basis for Conclusions’ at mange foretak i land med omfattende statlig eierskap rapporterte at det var vanskelig å få oversikt over hvilke kontraktsmotparter som stod det offentlige nær og at det var store kostnader forbundet med å frembringe denne informasjonen. Som det også fremgår av Finansdepartementets brev er Norge et land med relativt omfattende statlig eierskap. Reelle hensyn taler klart for å forstå henvisningen til IFRS som en henvisning til hele IAS 24. Slike hensyn må være tungtveiende i tolkningen.»

Finanstilsynet konkluderer med at det ut fra en slik tolkning, ikke vil være i strid med våre EØS-forpliktelser å gi et unntak som svarer til unntaket etter IAS 24.

For det tilfellet at departementet finner at ovennevnte tolkning ikke kan føre fram foreslår Finanstilsynet som alternativ et unntak fra opplysningsplikten for slike foretak for avtaler inngått på normale vilkår. Det vises i brevet til at direktivet åpner for unntak for avtaler inngått på normale markedsvilkår, men at Stortinget i Innst. 343 L (2009-2010) valgte ikke å gå inn for noe slikt unntak. Finanstilsynet bemerker at kriteriet «normale markedsvilkår» vil kunne være gjenstand for tolkning og skjønnsutøvelse, og at det vil kunne være ressurskrevende for foretakene å bedømme hvorvidt det foreligger normale markedsvilkår. Finanstilsynet viser til at det vil være behov for å endre forskriftshjemmelen i regnskapsloven dersom man skal vedta en slik forskriftsendring.

Når det gjelder eventuelle kortsiktige tillempninger, antar Finanstilsynet at det kan være mulig å avhjelpe situasjonen for regnskapsåret 2011 gjennom et midlertidig unntak i regnskapsforskriften. Finanstilsynet viser imidlertid til at de ovennevnte forslagene vil være vanskelig å gjøre gjeldende på midlertidig basis.

8.5 Høringsinstansenes syn

Finanstilsynets forslag har ikke vært på høring, jf. utredningsinstruksen pkt. 5.4 b.

8.6 Departementets vurdering

Departementet viser til at det statlige eierskapet i Norge er relativt omfattende. Kravet til opplysninger om transaksjoner med nærstående parter vil dermed kunne være mer byrdefullt å oppfylle for helt eller delvis statlig eide selskaper i Norge enn i andre land. Samtidig er det fastsatt unntak fra kravet til å opplyse om transaksjoner med nærstående parter for helt eller delvis statlig eide foretak som benytter internasjonale regnskapsstandarder. Departementet viser til at Revisorforeningen og Finanstilsynet vurderer det som uheldig at det gjelder et strengere rapporteringskrav for helt eller delvis statlig eide foretak som rapporterer etter regnskapsloven enn for foretak som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder. Departementet mener derfor at det bør vurderes nærmere om det kan være ønskelig å fastsette visse unntak fra opplysningskravet for førstnevnte gruppe av foretak.

Som påpekt av Finanstilsynet, kan det ikke fastsettes slike unntak i forskrift uten at det først er vedtatt endringer i forskriftshjemmelen. Departementet fremmer med dette forslag om at det vedtas slike endringer. For å ha mulighet til å vurdere nærmere om ev. unntak helt eller delvis bør gjøres gjeldende for regnskapsåret 2011, har det ikke vært praktisk mulig å sende forslaget til forskriftshjemmel på høring før lovforslaget fremmes. Departementet vil imidlertid sende Finanstilsynets forslag til forskriftsendringer om mulige unntak fra opplysningskravet på høring.

8.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om endring av forskriftshjemmelen medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller private. Dersom det vedtas forskrift som helt eller delvis unntar offentlig eide foretak fra opplysningskravet vil det kunne innebære en viss besparelse for slike foretak.