Prop. 126 S (2010–2011)

Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m.

Til innholdsfortegnelse

6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

I følge Regjeringens politiske plattform er det å produsere trygg og ren mat for egen befolkning landbrukets viktigste rolle. Regjeringen har som et hovedmål; «å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering».

I de siste års jordbruksavtaler har det vært lagt til rette for et inntektsløft for jordbruksbedriftene. Avtalene har prioritert det grasbaserte husdyrholdet, beiting med husdyr, og forbedring av velferdsordningene. Distrikts- og strukturprofilen i budsjettstøtten og investeringsvirkemidlene er styrket for å bidra til å nå målet om et landbruk over hele landet. Miljøtiltakene er ytterligere målrettet, og det er startet et arbeid med å følge opp klimautfordringene i sektoren.

Mange av de jordbrukspolitiske virkemidlene har sterk strukturprofil, til fordel for mindre gårdsbruk. Det gjelder i lover og forskrifter, viktige direkte tilskudd og investeringsstøtten. Jordbrukspolitikken bremser strukturendringene i jordbruket. Ved behandlingen av fjorårets avtale uttalte flertallet i Næringskomiteen (alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet) at mangfoldet i bruksstørrelse og produksjon over hele landet, er et viktig fundament for landbrukets legitimitet i befolkningen. Om melkeproduksjonen særskilt, uttalte det samme flertallet at; «det er nødvendig å stimulere slik at også de mindre melkebrukene får utviklingsmuligheter, bare det vil sikre produksjon over hele landet.»

Til tross for politikkens innretning, bidrar bl.a. den teknologiske utviklingen, avlsframgang, høy verdi på arbeidskraften, behovet for fornying av driftsapparatet og skalafordeler til at jordbruket fortsatt er i rask endring, selv om reduksjonen i antall gårdsbruk er noe avtagende. Reduksjonen i antall foretak med melkeproduksjoner er størst i områder hvor sysselsetting i jordbruket utgjør en stor andel av samlet sysselsetting.

Grunnlagsmaterialet viser geografisk variasjon i arealutviklingen og en viss omfordeling av produksjonen. Økningen i kraftfôrbaserte produksjoner, og i grøntsektoren, har i stor grad skjedd i sentrale jordbruksområder. Avtalepartene har i flere år vært opptatt av utviklingen i en del områder i Nord-Norge, på Vestlandet, i Agder og i Telemark. Det er gjort tilpasninger i virkemiddelbruken for å sikre måloppnåelse. Dette arbeidet må fortsette for å kunne opprettholde produksjonen og drift av de minst produktive/mest tungdrevne arealene. Samtidig må det legges til rette for økt produksjon i takt med etterspørselen fra en økende befolkning. Jordbruksavtalen må avveie hensynet til effektiv råvareproduksjon opp mot miljømål, god dyrevelferd og målet om aktivt jordbruk over hele landet.

Mange i jordbruket står overfor viktige investeringsbeslutninger, både etter de store investeringene som ble gjennomført etter opptrappingen på 70-tallet, og for å følge opp offentlige pålegg gitt av dyrevelferdshensyn. Produktivitets- og teknologiutviklingen har over tid redusert behovet for arbeidskraft. Fra 1969 til i dag har jordbruksbedriftene, målt i arealstørrelse, blitt om lag 3,5 ganger større. Likevel utføres det nå om lag 14 pst. mindre arbeid i hver bedrift. Det er sannsynlig at fornying av driftsapparatet fortsatt vil redusere arbeidsforbruket og produksjonskostnadene per enhet i sektoren. Det vises til Budsjettnemndas utredning nr. 2, som gjennomgår lønnsomhetsforskjeller og forskjeller i enhetskostnader mellom større og mindre melkeproduksjonsforetak. Regnskapsmessig resultat varierer mellom enkeltbruk og samdrifter med samme driftsomfang, og avhenger bl.a. av investeringstidspunkt. Gjennomgangen viser at totalkostnaden per ku på referansebruk nr. 14 med 47 årskyr, er nesten 30 pst. lavere enn på referansebruk nr. 12 som har 13 årskyr.

Regjeringen legger til grunn at det skal legges til rette for lønnsomhet i ulik skala. Det er nødvendig for et fortsatt aktivt jordbruk over hele landet.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for det norske jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært svært ustabile de siste årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig, herunder fôr- og gjødselkostnadene. Importen er økende. Det gjelder import med lav og fast RÅK-toll fra EU-området, og det registreres også import av ubearbeidede landbruksvarer til full toll på flere områder.

Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig. Dette påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien. Matsektorens konkurransekraft, både på kort og lengre sikt, må være en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse, jf. figur 6.1. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene.

Figur 6.1 Brutto inntekter og totale kostnader i jordbruket, iflg. Budsjettnemnda for jordbruket.

Figur 6.1 Brutto inntekter og totale kostnader i jordbruket, iflg. Budsjettnemnda for jordbruket.

Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønnsstatistikk for lønnsmottakere. Jordbruksoppgjøret skiller seg fra lønnsoppgjør, ved at det i jordbruksoppgjøret forhandles om inntektsmuligheter for de næringsdrivende. Det er dokumentert betydelige inntektsforskjeller mellom noenlunde like gårdsbruk. Dette kan skyldes mange forhold, herunder reelle forskjeller i effektivitet og dyktighet i driften, naturgitte forhold, investeringstidspunkt og skattemessige tilpasninger. F.eks. vil leasing av kapitalutstyr innebære en vesentlig skjevfordeling av regnskapsmessig belastning over utstyrets levetid.

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen har også vesentlig betydning for hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for. Fordi storfekjøtt og kylling er tatt ut av målprissystemet, er også innholdet i rammen annerledes enn tidligere. Det brukes også midler over avtalen til infrastruktur- og utviklingstiltak m.v.. Disse inntektsføres ikke direkte i totalregnskapet. Midlene har likevel stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Det er viktig å gjøre virkemidlene så enkle og effektive som mulig, og sikre at de virker i tråd med formålet, jf. også Riksrevisjonens påpekninger. Transaksjonskostnadene knyttet til virkemidlene må holdes så lave som mulig. Det vil likevel være klare forskjeller mellom ulike typer virkemidler. De store rettighetsbaserte tilskuddene som bare krever registrering og kontroll av karakteristika ved foretakene, vil ha lave transaksjonskostnader. Samtidig er de mindre egnet til å nå mer spesifikke mål. Slike mål kan eksempelvis kreve ordninger med lokal eller regional prioritering av mål, og prioritering mellom enkeltsøkere for å iverksette de beste prosjektene. Slike virkemidler vil naturlig måtte ha høyere transaksjonskostnader. Det må likevel arbeides for at transaksjonskostnadene blir så lave som mulig.

Det formelle grunnlaget

Viktige deler av det formelle grunnlaget for forhandlingene er gjengitt i kapittel 2. Statens tilbud er basert på premissene i Regjeringens politiske plattform, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 364 S (2009-2010). I sistnevnte innstilling heter det:

«Flertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) er opptatt av å sikre lønnsomheten i landbruket ved å stimulere til at landbrukseiendommenes totale ressurser blir utnyttet på en optimal måte. Det vil bidra til et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at jordbruksavtalen bidrar til denne utviklingen gjennom en markert satsing på det grasbaserte husdyrholdet, og med en klar distriktsprofil i virkemiddelbruken. Mangfoldet i bruksstørrelse og produksjon over hele landet er et viktig fundament for landbrukets legitimitet i befolkningen. Budsjettoverføringene i jordbruksavtalen kan bare forsvares gjennom at distriktslandbruket blir opprettholdt og at landbruket også i årene framover i stor grad skal dekke innenlands etterspørsel etter de produkter det er naturlig å produsere her i landet.»

Disse sitatene utgjør vesentlige premisser for avtalen. Både Regjeringens politiske plattform, og et bredt flertall i Næringskomitéen legger vekt på betydningen av en variert bedriftsstruktur og at jordbruket skal opprettholdes over hele landet. Dette har Regjeringen, og avtalepartene, fulgt opp de siste årene gjennom sterk prioritering av det grasbaserte husdyrholdet, og gjennom distrikts- og strukturprofilen i fordelingen. En slik prioritering er videreført også i årets avtale, samtidig som det er lagt vekt på å styrke økonomien i kornproduksjonen.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. I forhandlingssammenheng måles inntektsutviklingen i jordbruket på resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i Totalkalkylens normaliserte regnskap, inkludert inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Budsjettnemnda gjennomgår i Utredning nr. 1 avgrensingene og beregningsprinsippene i Totalkalkylen. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. I disse ressursene inngår de ikke-avskrivbare driftsmidlene jord og melkekvoter. Beregningene er avgrenset til økonomiske transaksjoner mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. Sektoren «jordbruk» er definert ut fra de varer som er regnet som jordbruksvarer. Jordbrukshusholdningenes inntekter/kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk, andre næringer og tilleggsnæringer som turisme, holdes utenom. Driftsoverskuddet skal gi avkastning til alt utført arbeid i sektoren og til kapitalen som regnes å tilhøre sektoren, herunder jord og melkekvoter. Totalkalkylen bør fortsatt være et sektorregnskap. På foretaksnivå, som i Referansebrukene, føres jordleie, leie/kjøp av melkekvote, fôr og maskintjenester som kostnader. Det samme gjelder eventuelt inntekt i de foretakene som har slik kostnad/inntekt. Ulike føringsprinsipper følger av at slike kostnader/inntekter påvirker den enkelte næringsutøvers økonomiske resultat, men ikke nettoresultatet i sektoren som helhet.

Inntektene i jordbruket varierer fra år til år. Det er derfor behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. For perioden 2006 til 2011, som denne regjeringen har hatt ansvar for, ble det i fjor lagt til grunn en inntektsvekst på 60 pst., eller knapt 93 000 kroner per årsverk. Årets materiale viser en inntektsvekst i denne perioden på om lag 54 pst., eller 85 000 kroner per årsverk, jf. figur 6.2 og tabell 6.1.

For perioden 2009 til 2011 skulle fjorårets avtale legge til rette for en inntektsvekst på om lag 21 pst., eller 38 900 kroner per. årsverk. Årets grunnlagsmateriale fra Budsjettnemnda viser en inntektsøkning på vel 15 pst. for perioden 2009 til 2011, eller 28 400 kroner per årsverk.

Figur 6.2 og tabell 6.1 viser inntektsutviklingen beregnet/prognosert i fjor, sammenlignet med årets tall.

Figur 6.2 Inntektsutviklingen i jordbruket 2002 til 2011 (budsjett) iflg. Budsjettnemnda for jordbruket. kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Figur 6.2 Inntektsutviklingen i jordbruket 2002 til 2011 (budsjett) iflg. Budsjettnemnda for jordbruket. kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Tabell 6.1 Inntektsutvikling i jordbruket, lagt til grunn for avtalen i 2010 og beregnet av BFJ i 2011. Prosent og kroner per årsverk.

Beregnet i år, 2009 til 2011

15,1 %

28 400

Lagt til grunn i fjor, 2009 til 2011

21,2 %

38 900

Differanse 09-11

-10 500

Andre grupper fra 2009 til 2011 1

7,5 %

31 400

Beregnet i år, 2006 til 2011

53,8 %

84 900

Lagt til grunn i fjor, 2006 til 2011

60,0 %

93 000

Differanse 06-11

-8 100

Andre grupper fra 2006 til 2011 1

25,4 %

91 600

1 Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene t.o.m. 2010. SSBs prognose for 2011.

Budsjettnemnda har beregnet en inntektsøkning fra 2009 til 2010 på vel 16 pst., eller 34 500 kroner per årsverk. Det er noe mer enn lagt til grunn i fjor, og skyldes bl.a. større brutto inntektsvekst fra kjøtt- og melkeproduksjonen, og noe større reduksjon i arbeidsforbruket, med grunnlag i resultatene fra SSBs jordbrukstelling for 2010.

Når det gjelder inntektsutviklingen fra 2009 til 2011, skyldes avviket fra det partene la til grunn i fjor, særlig en reduksjon på 0,7 pst. i samlet produksjonsvolum fra 2010 til 2011. Produksjonen prognoseres imidlertid opp for kraftfôrkrevende produksjoner, men et visst markedsoverskudd og økning i omsetningsavgiftene medfører pristap for produsentene. Prisvekst på energi og gjødsel bidrar til større kostnadsvekst enn forutsatt. Sterk prisvekst på gjødsel henger sammen med at prisene på matråvarer internasjonalt har økt med 37 pst. de siste 12 mnd, iflg. FAO. Kornprisene har økt med 60 pst.

Etter et fall i importen i 2009, økte importen av landbruksvarer med 10 pst. i volum og vel 4 pst. i verdi fra 2009 til 2010. Bl.a. importeres ost, storfekjøtt og grøntprodukter til full toll. Det er grovt sett balanse i råvaremarkedene i Norge, men underdekning av storfekjøtt og korn, samt tendens til overskudd for svinekjøtt og egg. Jordbruksarealet er marginalt fallende, men avgangen er større i noen områder med vanskeligere driftsforhold. Det er en tendens til at sentrale jordbruksområder øker sin andel av produksjonen, særlig innenfor kjøttproduksjonen.

Den sterke prisveksten på gjødsel har bidratt til at det budsjetteres med at mengden mineralgjødsel i 2011 vil være 18 pst. lavere enn gjennomsnittet for årene 2000-2007, til tross for en økning fra 2010 til 2011. Tilført mengde nitrogen per dekar er om lag 11 pst. lavere enn i samme periode.

Investeringene nådde sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet i 2002, og har siden økt. De siste årene har investeringsvolumet vært noenlunde stabilt, med en viss reduksjon i 2009, iflg. Budsjettnemnda. SSBs fullstendige jordbrukstelling for 2010 viser en noe større reduksjon i arbeidsforbruket enn det nemnda har regnet med de siste årene. Arbeidsforbruket i jordbruket anslås redusert med 3,3 pst. i 2011. Det ble i fjor regnet med en reduksjon på 2,5 pst. i 2011.

Basert på det oppdaterte tallgrunnlaget har jordbrukssektoren de siste 10 årene hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 6 pst. per år, og en økning i multifaktorproduktivitet på 2,2 pst. per år. Iflg. Nasjonalregnskapet var økningen i arbeidskraftproduktiviteten for private fastlandsnæringer i perioden 1991-2009 på 2,4 pst. per år, mens total faktorproduktivitet økte med 1,9 pst. per år.

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2009 i NILFs Driftsgranskinger som regnes fram til 2011. Referansebrukene viser gjennomgående bedre inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper, spesielt for grasbasert husdyrhold fra 2010 til 2011. Ny økning i gjødselprisene slår særlig ut i resultatet for kornbrukene, samtidig som produktivitetsanslagene for referansebruk med korn er usikre og sårbare for variasjon i enkeltelementer. Til forskjell fra Totalkalkylen er avskrivningene i NILFs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. Samtidig er inntektsnivået høyere i referansebrukene, som er valgt ut blant foretak som ligger over de med minst økonomisk driftsomfang.

For å belyse problemstillinger omkring økonomien på større melkeproduksjonsforetak, som har hovedinvesteringen nærmere i tid, har Budsjettnemnda i årets referansebruksberegninger bl.a. delt inn melkeproduksjonen med større spenn i bedriftsstørrelse enn tidligere. I tillegg er det tatt inn et nytt referansebruk nr. 28, som er et fellesforetak (samdrift) med 41 årskyr.

I utredning nr. 2 peker Budsjettnemnda på betydningen av å kjenne investeringstidspunktet ved tolkningen av regnskapsmessig resultat og sammenligningen mellom bruksgrupper. Når det hentes regnskapsdata fra reelle regnskap på et gitt tidspunkt, vil en, med forutsetning om jevne investeringer, i gjennomsnitt finne data hvor kapitalen er halvt nedskrevet. Det har vært stor variasjon i investeringene historisk. Derfor må regnskapsmessig resultat bl.a. tolkes på det grunnlaget. Budsjettnemnda viser bl.a. at to identiske driftsbygninger til 40 kyr, bygd med 10 års mellomrom vil ha om lag 80 000 kroner i forskjell i avskrivninger i år 10 ved lineære avskrivninger, og om lag 145 000 kroner ved saldoavskrivninger. Om referansebrukene med melkeproduksjon skriver Budsjettnemnda bl.a.:

«Inndeling etter størrelse vil med stor sannsynlighet samtidig innebære en systematisk sortering av investeringstidspunkt. Foretak nr. 12 med 13 kyr har trolig eldre driftsbygning enn foretak nr. 14 med 47 kyr. For å sammenligne reelle forskjeller i enhetskostnader burde investeringstidspunktet vært likt. Det foreligger ikke data som viser gjennomsnittlig investeringstidspunkt for de ulike referansebrukene. Investeringstidspunktet har stor betydning for å vurdere kostnaden per ku ved ulikt driftsomfang. Ulike innslag av leasing, som gir stor skjevfordeling av regnskapsført kostnad ved kapitalutstyret over dets levetid, kan også bidra til variasjon.
Samtidig er det sannsynlig at bruk med hovedinvesteringen langt tilbake i tid, vil ha noe mindre rasjonelle driftsopplegg, slik at investeringstidspunktet også har betydning for registrert arbeidsforbruk. Tabell 4 viser vesentlig større fall i antall arbeidstimer pr ku enn i regnskapsførte kostnader. Det kan derfor antas at investeringstidspunktets betydning for resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk» er mindre enn om regnskapsførte avskrivinger per ku og timer per ku vurderes hver for seg.
Flere undersøkelser viser fallende kostnader per båsplass med økende driftsomfang. Avskrivninger per årsku i tabell 4 er derfor ikke som forventet. Sannsynligvis illustrerer dette store forskjeller i investeringstidspunkt fra det minste til det største referansebruket.
Kostnader inkludert verdsetting av familens arbeid til 157 kroner per time og verdsetting av innsatt kapital i jordbruket til 3 prosent rente, er også vist per årsku. Referansebruket med 13 årskyr har da en total kostnad per årsku som er 51 prosent høyere enn referansebruket med 47 årskyr».

Tabell 6.2 Regnskapsførte kostnader, arbeidsforbruk og driftsresultat for noen referansebruk med melk med forskjellig driftsomfang. Regnskapsåret 2009

Referansebruksnummer

12

1

13

14

Antall årskyr

13

21

32

47

Sum avskrivninger, kroner

70 790

113 818

173 700

280 448

Sum kostnader, kroner

617 097

937 976

1 398 820

1 982 715

Sum arbeidstimer

2 949

3 460

4 009

4 130

Avskrivninger, kroner per årsku

5 574

5 420

5 428

6 005

Sum kostnader, kroner per årsku

48 590

44 666

43 713

42 456

Kostnader inkl. fam. arbeid og rentekrav på innsatt kapital, kroner per årsku

80 308

68 154

62 516

57 104

Sum arbeidstimer per årsku

232

165

125

88

Vederlag til arbeid og e.k., kr.

266 677

402 600

530 327

557 998

Vederlag til arbeid og e.k., per årsverk, kr.

166 843

214 681

244 064

249 275

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.2.

Tabell 6.3 Virkningen av inntektsfradraget ved ligningen.

2008

2009

2010*

2011**

Spart skatt, mill. kroner

853

795

857

839

Verdi før skatt, mill. kroner

1 273

1 187

1 279

1 252

Inntektsverdi, kroner/årsverk

21 400

20 700

23 300

23 500

Utnyttingsgrad

44 %

42 %

47 %

47 %

* Foreløpig regnskap, **Budsjett

Kilde: BFJ

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2009, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er om lag 1¼ mrd. kroner i 2010 og 2011. Iflg. Budsjettnemndas anslag øker utnyttelsesgraden fra 42 pst. i 2008 til 47 pst. i 2010.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget. Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ, legger avtalen til grunn at 28 pst. av en økning i ’Vederlag til arbeid og kapital’ (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag.

6.3 Rammen

6.3.1 Endringer på kapittel 1150

Medlemsavgift til folketrygden

Post 78.13 på jordbruksavtalen, Medlemsavgift til folketrygden, skal dekke differansen mellom mellomsatsen som betales av næringsinntekt i jord- og skogbruk (7,8 pst.) og ordinær sats på 11,0 pst. En nærmere gjennomgang viser at bevilgningen er 75,2 mill. kroner lavere enn beste anslag for hva denne differansen faktisk utgjør. Brevet fra finansministeren, datert 11. mai 2011, (gjengitt i kapittel 2) med henvisning til forslag om heving av trygdeavgift og jordbruksfradrag ifbm. statsbudsjettet for 2012, er lagt til grunn som en del av premissgrunnlaget for avtalen.

I brevet sier finansministeren at det tas sikte på å heve trygdeavgiften fra 7,8 pst. til 11,0 pst. for næringsinntekt i jord- og skogbruk fra 2012. Som kompensasjon legger finansministeren til grunn at bevilgningen til medlemsavgift til folketrygden innenfor jordbruksavtalen, omdisponeres til inntektsgivende tiltak innenfor avtalerammen. I tillegg vil det bli foreslått å øke jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på om lag 120 mill. kroner i 2012. Det tas sikte på å foreslå prosentvis lik økning av såkalt inntektsuavhengig fradrag (54 000 kroner), sats ut over inntektsuavhengig fradrag (32 pst.) og av maksimalt samlet fradrag.

I avtalen er bevilgningen på underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygden, på 130,8 mill. kroner, omdisponert til andre formål på avtalen. I grunnlagsmaterialet som Budsjettnemnda legger fram i 2012, skal det gjøres en særskilt gjennomgang som på en konsistent måte gir et riktig bilde av inntektsutviklingen som følger av denne systemomleggingen.

Økt trygdeavgift vil også omfatte skogbruket, og herunder private næringsdrivende innenfor skogbruket som ikke driver jordbruk. Basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå kan samlet økning i trygdeavgift for denne gruppen anslås til om lag 11 mill. kroner, basert på regnskapsåret 2009. Dette var samtidig et år preget av lavkonjunktur og lav avvirkning. Differansen mellom 7,8 og 11 pst. har vært dekket over jordbruksavtalen, mens skogbruket selv ikke har bidratt til finansieringen av trygdeavgift med lav sats. Ut fra en samlet vurdering av disse forholdene er avtalepartene enige om å øke avsetningen til skogbruk og bioenergi over Landbrukets utviklingsfond med totalt 15 mill. kroner.

Skadefondet for landbruksproduksjon

Skadefondet for landbruksproduksjon gjøres om fra en fondsordning til en overslagsbevilgning som omfatter de samme fem delordningene som i dag. Med dette vil erstatningsordningene over jordbruksavtalen følge samme budsjetteringsprinsipp som de øvrige erstatningsordninger som ligger utenfor jordbruksavtalen. Det opprettes en ny post 71 med tittelen «Tilskudd til erstatning ved avlingsskade m.m.», jf. kapittel 7.1.

6.3.2 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.3. For de makroøkonomiske størrelsene har avtalepartene lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomiske analyser nr. 1/2011.

Teknisk framregning til 2012

Den inngåtte avtalen er basert på følgende prognoser for utviklingen på poster som ikke er avtaleregulert:

  • Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst., som er samme prosentvise endring som gjennomsnittet av 5 foregående år.

  • Prisøkning lik generell prisvekst på 1,5 pst. for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 1/3 av brutto markedsinntekter.

  • Reduksjon i volumet av ikke-varige driftsmidler på 0,5 pst.

  • Prisøkning på jordbrukets driftsmidler på 1,5 pst., som er lik generell prisvekst.

  • Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2012 som i 2011, generell prisvekst på 1,5 pst., og 0,6 prosentpoeng økning i bankenes utlånsrente.

  • Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen på nær 2 mrd. kroner.

  • 3,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

  • 3,85 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2010 til 2011 og 4,1 pst. fra 2011 til 2012.

Årets materiale fra Budsjettnemnda viser en inntektsvekst for perioden 2006 til 2011 som er vel 6 pst. svakere en det som ble lagt til grunn for avtalen i fjor. Det har partene tatt hensyn til ved fastsetting av avtalens økonomiske ramme.

Rammen

På dette grunnlaget har avtalen en ramme på 1 420 mill. kroner.

Tabell 6.4 Oppbygging av økonomisk ramme.

Grunnlag

Volum

Pris

Sum

Mill kr

%

%

Mill. kr

0. Markedsinntekter utenom avtalen

26 084

0,3 %

0,5 %

210

1. Driftskostnader

16 807

-0,5 %

1,5 %

165

2. Kapitalslit og leasing

170

3. Normalisert realrentekostnad

400

4. Redusert arbeidsforbruk i 2012

11 668

-3,2 %

4,1 %

90

A. Sum

615

B. Nivåheving i 2012 ut over lik prosentvis vekst

805

Sum, mill. kr.

1 420

Brev fra finansministeren, datert 16. mai 2011 (gjengitt i kapittel 2), der det informeres om at Regjeringen vil foreslå å avvikle avgifter i matforvaltningen i statsbudsjettet for 2012, utgjør et viktig premissgrunnlag for finansiering av avtalerammen. Avvikling av avgiften vil gi en avgiftslettelse tilsvarende 280 mill. kroner for norskproduserte jordbruksvarer, med virkning fra 01.01.2012. Det er grunnlaget for at partene er enige om prisøkninger fra samme tidspunkt.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 2.2. Det gjennomføres målprisøkninger fra 01.07.2011 med en årsvirkning på 580 mill. kroner. Det legges til grunn prisøkninger tilsvarende 280 mill. kroner på årsbasis, med grunnlag i bortfall av avgifter i matforvaltningen, med virkning fra 01.01.12. Partene forutsetter at avgiftsbortfallet vil gi tilsvarende priseffekt for storfe- og kyllingkjøtt som for kjøttslag med målpris. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 365 mill. kroner i 2012. Rammen og forutsetningene i tabell 2.1 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med om lag 135 mill. kroner.

Tabell 6.5 Finansiering av rammen.

Mill. kr

Endring i målpriser fra 01.07.11

580

Økte priser fra 01.01.12

280

Endret bevilgning på kap. 1150 i 2012

365

Overførte midler fra 2010

60

Endret verdi av jordbruksfradraget

135

Sum

1 420

Som det framgår av tabell 6.4 er 735 mill. kroner av rammen kompensasjon for prognosert kostnadsvekst. Totale kostnader for 2011 er iflg. Totalkalkylen om lag 24,8 mrd. kroner, inkl. realrentekostnaden. Det innebærer at avtalen kompenserer næringen for en prognosert kostnadsøkning på om lag 3 pst.

Rammen gir grunnlag for en netto inntektsvekst på 10 ¼ pst., eller om lag 25 000 kroner per årsverk i 2012, i forhold til 2011 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget, med eksisterende regelverk, er inkludert.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2011. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2011 med om lag 3 ½ pst., eller om lag 9 000 kroner per årsverk, dersom økningene i målpriser realiseres fullt ut fra 1. juli.

Udisponerte midler

Fra 2010 er det vel 60 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene inngår i finansieringen av rammen. I tillegg kan udisponerte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2011, på 76,8 mill. kroner omdisponeres. Avtalen innebærer dermed at det omdisponeres 137,1 mill. kroner av overførte og ledige midler i 2011 som økt bevilgning til Landbrukets utviklingsfond, kapittel 1150 post 50.12. Videre tilføres post 78.15 Øvrige velferdstiltak, 1 mill. kroner for gjennomføring av en HMS-kampanje i regi av Landbrukets HMS-tjeneste.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.6.

Tabell 6.6 Endring i målpriser fra 01.07.2011 og fra 01.01.2012

Målpris

Fra 1.7.2011

Endring fra 1.7.2011

Fra 1.1.2012

Endring fra 1.1.12

Sum endring

Produkt

Kr/l/kg

Kr/l/kg

Mill. kr

Kr/l/kg

Mill. kr1

Mill.kr1

Melk, ku og geit

4,54

0,12

182,4

0,07

106,7

289,1

Gris

29,51

1,20

155,2

0,50

64,7

219,9

Sau/lam

59,15

1,55

37,8

0,50

12,2

50,0

Egg

17,24

1,30

79,6

0,36

21,7

101,3

Poteter

3,31

0,25

51,2

0,03

5,8

57,0

Grønnsaker

2,1%

32,1

0,8%

12,2

44,3

Frukt

2,1%

3,3

0,8%

1,2

4,5

Norsk matmel

0,15

0,15

38,4

0,02

5,4

43,8

Sum

580,0

230,0

810,0

1 I tillegg er det lagt til grunn 50 mill. kroner i økte engrospriser fra 01.01.2012 for storfekjøtt og kylling som følge av bortfallet av avgifter i matforvalgningen.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 810 mill. kroner. Målprisen på mathvete økes med 15 øre per kg fra 01.07.11, bygg med 11 øre per kg og havre med 8 øre per kg. Målprisen for oljevekster økes med 17 øre per kg fra 01.07.11. Målprisene på korn økes med ytterligere 2 øre per kg fra 01.01.12, parallelt med at avgifter i matforvaltningen bortfaller.

Næringsmiddelindustrien

Bevilgningen på post 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevning skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Høyere priser internasjonalt gjør at bevilgningen til råvareprisutjevning kan reduseres med 9 mill. kroner. Målprisen på mathvete økes med 15 øre per kg. Som del av en samlet prioritering økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn med 3 øre per kg, mens tilskuddet til matkorn reduseres med 13,2 øre per kg. Satsen for prisnedskriving til potetstivelse og glukose økes med 1 krone per kg.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningspostene over kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6. Avtalepartene har prioritert økning i direkte tilskudd høyt. Bevilgningen på post 74 Direkte tilskudd økes med vel 537 mill. kroner som følge av avtalen. Det må ses i sammenheng med omdisponering av bevilgningen til Folketrygden, som er hovedårsaken til bevilgningsreduksjonen på post 78 Velferdsordninger. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Tabell 6.7 Endringer i bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Endring

Budsjett 2011

Post

mill. kr

mill. kr

50

Fondsavsetninger

2,000

1 083,153

70

Markedsregulering

-7,000

197,900

73

Pristilskudd

13,400

2 283,500

74

Direkte tilskudd

537,650

7 810,119

77

Utviklingstiltak

3,700

211,230

78

Velferdsordninger

-167,103

1 751,704

Sum kap. 1150

382,647

13 337,606

Kap. 4150 Post 80

17,600

79,200

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.7 viser utslaget av pris- og tilskuddsendringer inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av gjeldende regelverk for jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.3.

Omdisponeringen av bevilgningen til medlemsavgift til folketrygden på 130,8 mill. kroner er inkludert, jf. tabell 6.7. Det er ikke beregnet effekter av skattemessige forhold, som endret regelverk for jordbruksfradraget og økt trygdeavgiftssats. Når det likevel er vist utslag inkl. effekten av omfordelingen av bevilgningen til folketrygden, er det fordi fordelingen av de 130,8 mill. kronene er en del av en samlet disponering innenfor nytt forslag til bevilgningsnivå for kapittel 1150.

Tabell 6.8 Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer inkl. anslåtte pris- og kostnadsendringer til 2012. Kroner per årsverk1.

Årsverk

2011 før oppgjør

Endring fra 2011 før oppgjør til 2012

Endring fra 2010 til 2012

1

Melk og storfe, 21 årskyr

1,88

295 900

27 200

36 400

2

Korn, 335 daa

0,45

157 900

32 200

-28 400

3

Sau, 142 vinterfôra

1,21

210 000

19 600

32 100

4

Melkegeit, 90 årsgeiter

1,70

318 700

27 900

34 600

5

Svin og korn, 45 avlssvin

1,70

219 100

61 100

2 700

6

Egg og planteprodukter, 5600 høner

1,77

296 100

68 700

65 800

7

Poteter og korn, 87 daa poteter

1,28

247 800

44 300

-5 500

8

Ammeku/storfeslakt, 26 ammekyr

1,26

208 900

25 000

34 700

9

Frukt/bær og sau, 48 daa frukt

1,81

298 600

19 900

23 800

10

Fjørfekjøtt og planteprodukter

1,14

315 100

59 700

59 400

11

Økologisk melk, 23 årskyr

1,86

333 400

28 900

37 800

12

Melk og storfe, 13 årskyr

1,60

242 400

27 600

38 500

13

Melk og storfe, 32 årskyr

2,17

327 600

29 800

37 100

14

Melk og storfe, 47 årskyr

2,24

346 400

34 700

39 800

15

Melk og storfe, 23 årskyr Østl. Flatb.

1,98

306 800

27 500

35 000

16

Melk og storfe, 19 årskyr Østl andre

1,84

301 100

27 000

38 500

17

Melk og storfe, 34 årskyr Jæren m.m.

1,85

382 100

31 800

40 900

18

Melk og storfe, 19 årskyr Agder/Roga.

1,70

261 100

25 800

37 900

19

Melk og storfe, 20 årskyr Vestlandet

1,80

286 900

26 900

39 600

20

Melk og storfe, 22 årskyr Trøndelag

2,01

295 200

26 900

38 500

21

Melk og storfe, 19 årskyr Nord-Norge

1,90

301 800

25 000

36 000

22

Korn, 232 daa, Østlandet

0,36

85 900

33 500

-21 800

23

Korn, 692 daa, Østlandet

0,73

223 100

47 500

-36 800

24

Korn/svin, 22 avlssvin Trøndelag

1,04

227 100

53 600

-4 700

25

Sau. 128 vinterfôra, Vestlandet

1,19

169 700

16 800

26 400

26

Sau. 165 vinterfôra, N-Norge

1,26

280 000

21 800

40 800

27

Sau. 237 vinterfôra, landet

1,56

283 700

21 100

38 400

28

Samdrift melk 41 kyr, landet

2,62

354 100

32 400

39 100

1 Fullt utslag i 2012 inkl. samme pris- og kostnadsutvikling fra 2011 til 2012 som lagt til grunn for rammen, inkl. endret verdi av jordbruksfradraget med gjeldende regelverk. Utslaget inkluderer omdisponering av 130,8 mill. kroner fra medlemsavgift til folketrygden til andre formål, men ikke varslet endring i trygdeavgift eller utviding av jordbruksfradraget ved ligningen.

6.5 Andre hovedpunkter

6.5.1 Grasbasert husdyrhold – distrikts- og strukturprofil

I fordelingen er det lagt vekt på å styrke økonomien i melk- og storfekjøttproduksjonen og det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet.

  • Satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon økes med vel 225 mill. kroner.

  • Satsene i tilskudd til husdyr økes med vel 165 mill. kroner for de grasbaserte produksjonene. Toppavgrensningen økes med 25 000 kroner til 275 000 kroner. Det gis ikke lenger tilskudd til lammeslakt for kvaliteten O-.

  • Satsene for arealtilskuddet til grovfôr økes med vel 138 mill. kroner. Tilskuddet økes i alle områder unntatt Jæren (sone 2).

6.5.2 Grøntsektoren

  • Avsetningen til kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk økes med 2 mill. kroner for å styrke opplysningsvirksomheten for frukt og grønt.

  • Midlene til opplysningsvirksomhet frukt og grønt slås sammen med midlene til produsentrettet rådgivning potet.

  • Satser og maksimalbeløp i distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 5 pst.

  • Arealtilskudd til frukt og bær økes med vel 5 mill. kroner og frukt og bær deles i 2 separate vekstgrupper.

  • Partene er enige om å innføre en ny tilskuddsats i distrikts- og kvalitetstilskuddet for epler/pærer til press på 1,53 kroner per kg. Bevilgningsbehovet er anslått til 5,8 mill. kroner.

6.5.3 Landbrukets utviklingsfond

Innvilgningsrammen for Landbrukets utviklingsfond økes med 38,4 mill kroner i 2012. Fondet tilføres 137,1 mill. kroner i 2011 av ledige midler på avtalen. Avtalen innebærer bl.a. følgende bevilgningsendringer:

  • Fylkesvise BU-midler økes med 28,5 mill. kroner

  • Skogbruk og bioenergi økes med 15 mill. kroner

  • Spesielle miljøtiltak i jordbruket økes med 5 mill. kroner

  • KSL Matmerk økes med 2,5 mill. kroner

  • Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket reduseres med 3,5 mill. kroner.

Maksimalt investeringstilskudd innenfor de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene økes fra 750 000 til 900 000 kroner per prosjekt.

6.5.4 Miljø- og klimatiltak

Partene er enige om å etablere en partsammensatt arbeidsgruppe som skal foreslå en felles rapporteringsstruktur for miljømål, virkemiddelbruk og indikatorer for miljøoppnåelse.

Partene er enige om å øke samlet bevilgning til miljøtiltak med om lag 204 mill. kroner, fordelt på følgende ordninger (jf. kapittel 7.2 og 7.4):

  • Nasjonalt miljøprogram økes med vel 186 mill. kroner.

  • Regionale miljøprogram (RMP) økes med 15 mill. kroner, ekskl. flytting av tilskudd til beiteareal for gås, fra LUF.

  • Bevilgningen til den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) økes med 5 mill. kroner.

6.5.5 Økologisk jordbruk

Partene legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. For å stimulere til økt produksjon av grasbaserte økologiske produkter foreslås det å flytte 25 kroner i tilskudd per dekar grovfôrareal til tilskudd basert på dyretall. Premieringsordningen for kjøtt avvikles, ved at det ikke blir anledning til å søke om tilskudd for nye bedrifter/nye kjøttslag f.o.m. 2012. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2012 blir om lag 180 mill. kroner, inkl. utviklingstiltak.

6.5.6 Velferdsordningene

  • Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 4 pst. og maksimalbeløpet per foretak heves med 2 600 kroner til 66 600 kroner.

  • Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. økes fra 1 250 til 1 300 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

  • Det avsettes 1 mill. kroner av ledige midler til en kampanje for HMS i landbruket.

6.5.7 Andre politikkområder

  • Partene er enige om å følge forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen som har evaluert mottaksplikten knyttet til markedsreguleringen i jordbruket. Det innebærer at markedsregulatoren innen de enkelte sektorene skal framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene.

  • Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe med mandat å gå igjennom frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr.

  • Det gjennomføres en ekstern evaluering av tilskuddsordningene som har som formål å stimulere til beiting, med avtalepartene som referansegruppe.

Til dokumentets forside