Prop. 126 S (2010–2011)

Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Skadefondet for landbruksproduksjon

I 2010 var det omfattende overvintringsskader på eng i den nordlige landsdel, og store avlingsskader særlig i Troms. Som følge av ekstraordinært høye transportkostnader knyttet til å kjøpe inn nødvendig grovfôr, ble partene enige om å øke erstatningssatsen på grovfôr i Troms for 2010 fra 2 kroner til 4 kroner per forenhet. Dette innebar økte utbetalinger til Troms i størrelsesorden 25 mill. kroner mer enn ved ordinær sats.

I 2010 ble skadefondet tilført totalt 50 mill. kroner med 30 mill. kroner i saldert budsjett, 10 mill. kroner omdisponerte midler i jordbruksoppgjøret, samt 10 mill. kroner i nysalderingen. Utbetalingene fra skadefondet i 2010 var på 104 mill. kroner og egenkapitalen i fondet ble redusert med 54 mill. kroner.

Senere ble satsen vedtatt økt med ytterligere 0,70 kroner per fôrenhet. Dette tilsvarer en økt utbetaling i størrelsesorden 8 mill. kroner, som vil bli utbetalt i 2011 på grunnlag av skadeomfanget i 2010. Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011-2012), ble 8 mill. kroner overført til fondet i 2011 gjennom en omdisponering fra ledige midler på kapittel 1150, post 78. I 2011 er det etter dette bevilget 38 mill. kroner til fondet. Basert på gjeldende ordinære satser har SLF prognosert utbetalinger på 53 mill. kroner i 2011. Da er ekstrautbetalingen etter skadene i 2010 medregnet. Disse forutsetningene innebærer at fondets egenkapital samt bevilgningene til ordningen i 2011 er 7 mill. kroner høyere enn de prognoserte utbetalingene.

Omgjøring til en overslagsbevilgning

På jordbruksavtalen, kapittel 1150 post 50.12 «Skadefondet for landbruksproduksjon» er det fem ordninger som har som formål å gi økonomisk kompensasjon til foretak som lider tap som følge av forhold foretakene ikke kan rå over. Det gjelder følgende ordninger:

  1. Erstatning ved avlingssvikt i planteproduksjon

  2. Erstatning ved tap av bifolk

  3. Tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng

  4. Tilskudd ved tap i epleproduksjon forårsaket av rognebærmøll

  5. Erstatning ved tap av sau på beite

Utbetalingene over disse ordningene følger et fastsatt regelverk med beregningsregler og satser fastsatt i forskrift. Nivået på utbetalingene vil imidlertid kunne variere betydelig mellom år, særlig som følge av varierende klimatiske betingelser for produksjonen. De bevilgningsmessige konsekvenser av gjeldende erstatningssatser justeres i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene.

Partene i jordbruksoppgjøret er enige om å foreslå at dagens fondsordning omgjøres til en overslagsbevilgning. Det foreslås derfor å opprette en ny tilskuddspost fra 1.7 2011 med stikkordet overslagsbevilgning på kapittel 1150, post 71. Hittil i 2011 er det kostnadsført 20,0 mill. kroner på fondet. Egenkapitalen ved inngangen til 2011 var 22,3 mill. kroner. Videre er det hittil i 2011 overført 15 mill. kroner til fondet av den samlede bevilgning på 38 mill. kroner. Det innebærer at det står 23 mill. kroner tilbake på post 50.12, mens egenkapitalen per dags dato er 17,5 mill. kroner. Videre er det prognosert et ytterligere forbruk frem til 1.7.2011 med 7,3 mill. kroner, slik at 10,0 mill. kroner kan tilbakeføres til statskassen.

Dette gir følgende bevilgningsmessige konsekvenser:

  • Kapittel 1150 post 50 reduseres med 23 mill kroner.

  • Kapittel 4150 post 50 (ny) kalles «Tilbakeføring fra skadefondet for landbruksproduksjon» bevilges med 10,0 mill. kroner.

  • Kapittel 1150 post 71 (ny) kalles «Tilskudd til erstatning m.m.» og foreslås bevilget med summen av de to ovenstående punktene tilsvarende 33,0 mill. kroner i 2011.

Fordelt på forbruket over fondet første halvår og bevilgningen til post 71, gir dette et bevilgningsmessig rom for utbetalinger over ordningene til erstatninger med mer i 2011 på 60 mill. kroner.

Iht. bevilgningsreglementet er vilkåret for å bruke stikkordet «overslagsbevilgning» at utgiftsbehovet følger av regelverk som Stortinget har fastsatt. Stikkordet gir ikke adgang til å overskride bevilgningen ved å utvide utgiftsgrunnlaget i forhold til de premisser bevilgningen bygger på, f.eks. ved å fastsette standardhevninger eller ved å gjøre nye grupper berettiget til tilskudd. For eksisterende overslagsbevilgninger på jordbruksavtalen er det imidlertid ikke hensiktsmessig å fremlegge samtlige satser for Stortinget grunnet et stort antall satser og vilkår. Dette vil også gjelde for de fem ordningene under skadefondet. Det er på denne bakgrunn behov for visse unntak fra vilkårene for bruk av overslagsbevilgninger. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at eventuelle justeringer av regelverket utenom jordbruksoppgjøret som har bevilgningsmessige konsekvenser, herunder standardhevinger eller nye vilkår for å være berettiget tilskudd, må legges fram for Stortinget.

For 2012 er partene enig om å foreslå en bevilgning på post 71 i samsvar med SLF sin forbruksprognose på 40 mill. kroner.

7.2 Landbrukets utviklingsfond

Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder tilskuddsordninger, tidsavgrensede programmer, samt utviklingsmidler. Landbruks- og matdepartementets strategi Ta landet i bruk! fra januar 2007, utgjør den nasjonale strategien for næringsutvikling, og legger rammene for satsingen på næringsutvikling med basis i landbrukets og bygdenes ressurser. Alle fylker har også utviklet egne strategier for arbeidet med næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31.12.2010 en egenkapital på 2 049,2 mill. kroner. Av kapitalen var 1 208,1 mill. kroner innestående i Norges Bank, 19,8 mill. kroner innestående i annen bank og 822,6 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar i 2010 var på 2 103,3 mill. kroner, og fremgår ikke av tabell 7.1. Ansvaret må sees i sammenheng med tallene for utvikling i egenkapital, ettersom ansvar i realiteten er gjeld fondet har knyttet til framtidige utbetalinger. LUF sitt totale ansvar har hatt en betydelig økning etter innføring av rentestøtteordningen. Mens de fleste tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingstid på 15 år. De faktiske utbetalingene er imidlertid i betydelig grad også avhengig av det generelle rentenivået.

Tabell 7.1 Framføring av kapitalsituasjonen i LUF for 2010-2012 med basis i regnskap for 2010 og prognoser over framtidige utbetalinger, mill. kroner.

2010

2011

2012

Bevilgning1

982,7

1 045,2

1 045,2

Engangsmidler

98,6

137,1

Rammeoverføring til kap. 1138, post 70 og kap. 1150, post 74.192

-6,5

Tildelt bevilgning fra kap. 1149, post 71

2,0

2,0

Renteinntekter

29,5

28,0

33,5

Andre inntekter

15,8

12,0

6,0

Sum tilførsel

1 128,6

1 224,3

1 078,2

Utbetaling av tilskudd

1 098,5

1 220,4

1 210,8

Andre kostnader

11,5

7,2

6,2

Rentestøtte

56,5

61,8

63,0

Sum utbetalinger

1 166,5

1 289,4

1 280,0

Resultat

-37,9

-65,1

-201,8

Egenkapital LUF per 31.12

2 050,6

1 984,1

1 782,3

Innestående i Norges Bank, inkl. a konto Innovasjon Norge

1 227,9

1 276,7

1 183,5

Utestående investeringslån

822,6

707,4

598,8

Kortsiktig gjeld

0,6

Tilførsel

1 128,6

1 224,3

1 078,2

Netto tilførsel av kapital i forbindelse med investeringslån

125,6

115,2

108,6

Disponibel likviditet

1 254,2

1 339,5

1 186,8

Utbetalinger inkl. rentestøtte

1 166,5

1 289,4

1 280,0

Endringer i likviditet

87,7

50,1

-93,2

1 2011: Inkluderer reduksjon på 2 mill. kroner i etterkant av fremlegging av Prp. 133 S (2009-2010), samt rammeoverføringen av 32,5 mill. kroner fra Nærings- og handelsdepartementets kapittel 2421, post 70 til administrasjons- og gjennomføringskostnader i Innovasjon Norge.

2 2012: 3 mill. kroner rammeoverføres fra sentrale BU-midler til kapittel 1138 post 70 Støtte til organisasjoner. Avsetningen til ordningen beiteareal for gås på 3,5 mill. kroner, overføres fra LUF til kapittel 1150 post 74.19 Regionale miljøprogram.

Fondets resultat i 2011 blir etter dette på -65,1 mill. kroner. Tabell 7.1 viser med dette utgangspunkt en endring i likviditeten for 2011 på 50,1 mill. kroner. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

Ordningen med investeringslån ble avviklet i 2003, og lånene betales tilbake over 15 år, jf. tabell 7.2. De siste lånene vil være tilbakebetalt i 2018. Økningen av det totale ansvaret fra 2009 til 2010 må også ses i sammenheng med at ansvaret på Bioenergiprogrammet, ordningen Informasjons- og utviklingstiltak miljø, Nærings- og miljøtiltak i skogbruket og Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk, har økt på grunn av mindre utbetalinger i 2010 enn prognosert. En del av de ekstraordinære investeringsmidlene bevilget i 2009, vil også kommer til utbetaling først i 2011.

Tabell 7.2 Framføring av utviklingen på utestående investeringslån (regnskap for 2010 og prognoser over framtidige utbetalinger), mill. kroner.

2010

2011

2012

Inngående balanse

948,2

822,6

707,4

Avdrag på lån

-124,4

-114,2

-107,6

Tap på lån

-1,2

-1,0

-1,0

Utgående balanse

822,6

707,4

598,8

Landbrukets utviklingsfond tilføres 137,1 mill. kroner i 2011 gjennom omdisponering av midler i 2011.

Bevilgingen for 2012 videreføres med 1 045,2 mill. kroner. Tildelingsramme for tilskudd for 2012 foreslås til totalt 1 200,9 mill. kroner, ekskl. rentestøtte. I tillegg disponeres 4,0 mill. kroner av tilbakeførte reguleringsmidler.

7.2.2 Innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tabell 7.3 viser innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond i 2011 og 2012, samt endring i innvilgningsramme fra 2011-2012.

Tabell 7.3 Innvilgningsramme for LUF

2011

2012

Endring 2011-2012

KSL Matmerk

46,0

48,5

2,5

Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket1

26,0

26,0

-

Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket (Lokalmatprogrammet) inkl. adm. Kostnader

63,5

60,0

-3,5

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler inkl. adm. kostnader

474,5

503,0

28,5

bedriftsrettede midler (IN)

414,5

443,0

28,5

utviklings- og tilretteleggingsmidler (FM)

60,0

60,0

-

Sentrale bygdeutviklingsmidler2

17,0

12,0

-5,0

tilskuddsmidler til nasjonale prosjekt (IN)

-

3,0

-

omdømmemidler (LMD)

-

9,0

-

Inn på tunet

9,0

9,0

-

Grønt reiseliv3

24,0

24,0

-

Skogbruk og bioenergi inkl. adm. kostnader

229,0

244,0

15,0

Helse- og utviklingstiltak sau og geit4

20,0

22,0

2,0

Forskning

48,0

48,0

-

Sporing i matkjeden

2,0

-

-2,0

Sametingets midler til næringsformål og midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift5

3,0

3,4

0,4

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

115,0

120,0

5,0

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

11,0

9,0

-2,0

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø og klima6

16,0

16,0

-

Støtte til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap7

11,0

11,0

-

Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen

-

1,0

1,0

Beiteareal for gås8

3,5

-

-3,5

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

44,0

44,0

-

Sum LUF, tilskudd

1 162,5

1 200,9

38,4

Rentestøtte

61,8

63,0

1,2

Sum LUF, tilskudd og rentestøtte

1 224,3

1 263,9

39,6

Tilbakeførte reguleringsmidler

5,0

4,0

-1,0

Innvilgningsramme inkl. reguleringsmidler

1 229,3

1 267,9

38,6

1 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket omfatter i 2012 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) og 20 mill. kroner til fylkeskommunens tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.

2 For 2012 vil det bli overført 3 mill. kroner til statsbudsjettets kapittel 1138, post 70 til styrking av organisasjonsstøtte innen landbruksbasert næringsutvikling.

3 Se tabell 7.6 for oversikt over satsingene innenfor Grønt reiseliv for 2012.

4 Se tabell 7.7 for satsingene innenfor Helse- og utviklingstiltak sau og geit 2012. Avsetningen på 15 mill. kroner til prosjektet Friskere geiter inkluderer kompensasjon for bortfall av tilskudd til avløsning ferie/fritid.

5 For 2012 avsettes det 2 mill. kroner til Sametingets midler til næringsformål. 1,4 mill. kroner avsettes til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift. Sistnevnte midler forvaltes av Innovasjon Norge.

6 Informasjons- og utviklingstiltak, miljø og klima omfatter i 2012 10 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak, miljø, samt 6 mill. kroner til Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak.

7 I 2012 bevilges 3 mill. kroner som støtte til verdensarvområdene og 8 mill. kroner bevilges til Utvalgte kulturlandskap.

8 Bevilgningen til beiteareal for gås overføres i 2012 til kapittel 1150 post 74.19, Regionalt miljøprogram jf. kapittel 7.4.5.

7.3 Nærings- og bygdeutvikling

7.3.1 Stiftelsen KSL Matmerk

Stiftelsen KSL Matmerk har oppgaver som er viktig for norsk matproduksjon generelt, og for økt verdiskaping på matområdet spesielt. KSL Matmerk har ansvaret for Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og utvikling av merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. I tillegg har KSL Matmerk også ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat, og for forvaltningen av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL).

KSL er et viktig verktøy for å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon, og skal sikre at forbrukerne skal kunne ha høy tillit til norskproduserte matvarer. Videreutvikling av KSL til et verktøy som dekker alle behov innenfor kvalitetssikring i landbruket, og arbeidet med å forbedre HMS i landbruket, er prioriterte områder. Mattilsynet har nå anbefalt KSL som bransjestandard.

Merkeordningen Beskyttede betegnelser eies av LMD, men KSL Matmerk har ansvaret for informasjon, rekruttering og veiledning av søkere til merkeordningen, samt søknadsbehandling. Merkeordningen Spesialitet eies og forvaltes av KSL Matmerk. Merkeordningen Beskyttede betegnelser skal bidra til å styrke konkurransekraften til norsk matproduksjon gjennom utvikling og synliggjøring av konkurransefortrinn basert på merkenavn, regionalt opphav og spesielle produktkvaliteter. Utvikling av produsentsamarbeid er også viktig. Arbeid med å gjøre merket kjent i det norske matmarkedet og rekruttering av nye merkebrukere prioriteres. Omfanget av produkter som er godkjent innenfor de to merkeordningene, har økt vesentlig de siste årene uten at bevilgningen har blitt endret tilsvarende. For å styrke markedsføringen av ordningen, og administrasjon økes avsetningen med 0,5 mill. kroner i 2012.

Nyt Norge skal synliggjøre mat med norske råvarer og skal bidra til å styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse. Formidling av merkeordningen til forbruker, må prioriteres. Kostnadene til markedsføring fordeles mellom jordbruksavtalen, Omsetningsrådet, dagligvarehandelen og KSL Matmerk. Dagligvarehandelens andel er 10 pst., og 10 pst. dekkes over KSL Matmerks budsjett. De øvrige 80 pst. dekkes over jordbruksavtalen og Omsetningsrådet med en fordeling på 50/50 på hver. Ordinær drift av ordningen dekkes som fellesfinansiering mellom merkebrukere og omsetningsavgiftsmidler. Bevilgningen til ordningen videreføres på samme nivå som forrige år.

Prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter ble tillagt KSL Matmerk fra 2011. Prosjektet er en del av Tilskuddsordning til kompetanse og regionale kompetansepunkt (kompetansenav) i det nye Utviklingsprogrammet for norske matspesialiteter (Lokalmatprogrammet). Midlene bevilges til og utbetales via Innovasjon Norge. KSL Matmerk skal rapportere direkte til LMD på bruken av midlene. Prosjektet videreføres på samme nivå, med 2 mill. kroner, for 2012.

KSL Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under kapittel 7.5 om økologisk jordbruk.

I løpet av 2010 er den nye KSL-standarden for Inn på tunet ferdigstilt. Det er en forutsetning at Inn på Tunet-gårdene skal revideres hvert år. For å imøtekomme dette behovet og samtidig sikre at frekvensen for ordinær KSL-revisjon ikke må reduseres, styrkes bevilgningen til KSL-arbeidet med 2 mill. kroner til 20 mill. kroner.

Den samlede avsetningen til Stiftelsen KSL Matmerk økes med 2,5 mill. kroner til 48,5 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer 2 mill. kroner til generisk markedsføring av økologisk mat. I tillegg kommer 2 mill. kroner til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter, som bevilges over Innovasjon Norges budsjett. Til markedsføringen av Nyt Norge forutsettes det at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra fondene for omsetningsavgiftene.

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Stiftelsen KSL Matmerk overtok forvaltningen av KIL fra 1.1.2007. Det er viktig at aktivitetene som støttes av KIL sees i sammenheng med fylkeskommunenes rolle i arbeidet med utdanning og kompetanse på landbruksområdet. Bevilgningen videreføres med en ramme på 6 mill. kroner til KIL for 2012.

7.3.2 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket

For ungdom som skal overta en landbrukseiendom, har både økonomiske og sosiale virkemidler påvirkning på valget som skal tas. Av de økonomiske virkemidlene, er BU-midlene innrettet bl.a. mot investeringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom og kvinner særlig prioritert gjennom deler av regelverket. I jordbruksoppgjøret i 2010 ble det vedtatt at personer under 35 år skal prioriteres sterkere innenfor tilskudd til investeringsstøtte, etablererstipend og tilskudd til bedriftsutvikling. Dette innebærer at BU-midlene generelt har en god innretning mot ungdom. Ved kjøp av nyetableringskvote for melk skal ungdom prioriteres. I tillegg gis det også støtte til organisasjonen Ungt entreprenørskap for etablering og drift av ungdomsbedrifter på matområdet. Prosjektet er forankret i et samarbeid mellom Ungt entreprenørskap og det regionale partnerskapet. I jordbruksoppgjøret for 2010 ble det også bevilget midler til et treårig rekrutteringsprosjekt på til sammen 4,5 mill. kroner for å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren (Landbruks- og matdepartementet 2007) ligger til grunn for arbeid med likestilling i næringen. I de siste årene er det iverksatt en rekke tiltak på området, bl.a. i regi av Norges Bygdeungdomslag, etter finansiering over jordbruksavtalen. Gjennom å stimulere til entreprenørskap og utvikling av nye næringer, legges det videre til rette for å gjøre landbruket og bygda mer attraktiv for ungdom med høyere utdannelse og for kvinner. Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner ble lagt fram i 2008. Planen har som mål at andelen kvinner blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. Kvinner skal prioriteres som målgruppe, og det skal arbeides for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Virkemiddelapparatet bes på egnet måte å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte. Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Norge følge opp dette.

Fylkesvise midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Fylkeskommunene har fra 2010 fått overført ansvar og virkemidler for å styrke innsatsen innenfor området rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Ordningen skal ses i sammenheng med fylkeskommunenes øvrige strategi- og plandokumenter på området, og forankres i regional strategi for landbruksbasert næringsutvikling. Det er et overordnet mål at midlene skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer.

Prioriterte områder for ordningen er kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning tilbud om grunnleggende landbruksutdanning. Det gis også støtte til tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen og til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skole, samt arbeid knyttet til likestilling i landbruket. Arbeidet må ses i sammenheng med annet regionalt arbeid på kompetanseområdet, bl.a. kompetansenavene på matområdet.

Fylkeskommunene er oppfordret til å samarbeide over fylkesgrensene for en best mulig utnyttelse av midlene, og for å imøtekomme kompetansebehovene i næringen. Det skal legges til rette for et forpliktende samarbeid med næringen om innretningen av midlene og om landbrukspolitiske temaer for øvrig. Ordningen videreføres med 20 mill. kroner i 2012. Samlet satsing på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket videreføres med 26 mill. kroner. Dette inkluderer 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) jf. kapittel 7.3.1.

7.3.3 Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk (Lokalmatprogrammet)

Som en videreutvikling av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) ble det fra 2011 etablert et Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Styringsgruppa for programmet har vedtatt å bruke kortformen Lokalmatprogrammet.

Hovedmålet for programmet er økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter. Målgruppen for utviklingsprogrammet er bønder (råvareleverandører og gardsmatprodusenter), små og mellomstore næringsmiddelbedrifter, forpliktende produsentsammenslutninger og reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. Programmet er delt inn i tre tilskuddsordninger: Mobilisering og bedriftsutvikling, Tilskudd til kompetanse og regionale kompetansenav, og tilskudd til omdømmebygging.

Det er etablert en ekstern styringsgruppe for programmet. Denne ledes av Landbruks- og matdepartementet og består av representanter for Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Styringsgruppen fastsetter bla.a. strategisk retning for programmet, samt budsjett for hvert tilskuddsområde.

Den totale for programmet settes til 60,0 mill. kroner for 2012.

Mobilisering og bedriftsutvikling

Dette omfatter støtte til bedrifter som produserer matspesialiteter. Lokalmatprogrammet omfatter støtte til bedrifter i alle utviklingsfaser, fra nyetablering av bedrifter til økonomisk støtte til utviklingsprosesser i små og mellomstore bedrifter. Støtte til vekstbedrifter er en sentral del av programmet. Programmet skal også tilby egne virkemidler til etablering, og utvikle forpliktende produsentsammenslutninger.

I samarbeid med det regionale partnerskapet, herunder faglagene, vil det bli gjennomført en mobilisering for å informere om det nye programmet.

Tilskuddsordning til kompetanse og regionale kompetansenav

Kompetansenavene er videreført innenfor det nye utviklingsprogrammet, herunder også styringsstrukturen, der bl.a. fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, andre regionale utviklingsaktører og næringsorganisasjonene i landbruket inngår i styringsgrupper til det enkelte kompetansenav. Det tas sikte på å viderutvikle kompetansenavene slik at de blir mer målrettet og kostnadseffektive. Det er også et mål å utvikle et sterkere regionalt eierskap innenfor dette arbeidsområdet. Arbeidet til navene må ses i sammenheng med øvrige regionale ordninger knyttet til kompetanseutvikling på landbruksområdet.

Inkubatorprogrammet i regi av SIVA videreføres slik som forutsatt. Programmet skal bidra til utvikling av nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Prosjektet markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av KSL Matmerk, videreføres jf. kapittel 7.3.1. Det forutsettes et godt samarbeid og en god kobling mellom dette prosjektet og arbeidet i kompetansenavene og i inkubatorprogrammet.

Tilskuddsordning for omdømmebygging

Omdømmebygging og profilering av norske matprodukter, norsk matkultur og norsk landbruk, er viktig dersom man skal lykkes i arbeidet med å utvikle norske matspesialiteter. Midlene under Offentlige strategier anvendes til å profilere norsk mat og reiseliv nasjonalt og internasjonalt. Det blir bl.a. avsatt midler til deltagelse på Internationale Grüne Woche (IGW), hvor det er skapt et aktivt samspill mellom mat- og reiselivsnæringen. Fra 2012 vil det legges opp til en bedre samordning av midlene under Offentlige strategier med øvrige utviklings- og profileringsmidler under Landbrukets utviklingsfond. Målet er mer helhetlig profilering. Tilskuddsordningen må også ses i sammenheng med satsingene under Grønt reiseliv jf. kapittel 7.3.7.

7.3.4 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

Formålet med BU-midlene er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping samt desentralisert bosetting, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål; bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det vises til kapittel 3.1.3 for omtale av evalueringer av de fylkesvise BU-midlene. Evalueringene og eventuelle konsekvenser for forvaltningen og innretningen av de fylkesvise BU-midlene vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Inntil videre legges det til grunn en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens BU-midler, basert på den nasjonale næringsstrategien Ta landet i bruk!

Gode investeringsordninger er nødvendig for å kunne nå de sentrale landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Ordningene er også viktige for rekrutteringen til landbruket. Det er de som har tenkt å fortsette i landbruket som investerer. Dermed har midlene også en klar ungdomsprofil – delvis fordi yngre investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Det er fortsatt et stort behov for investeringer innenfor landbruket, både i nye driftsbygninger og i utbedringer av gamle bygg. Samtidig er det et stort potensial for videre utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. En satsing på nye næringer, vil for landbruket som helhet bety et mer mangfoldig landbruk med økt innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og bosetting i distriktene. For å få et løft i utviklingen av nye næringer, er det behov for å øke tilgangen på investeringsmidler. Det er også behov for å justere maksimalsatsen for investeringsstøtte som i dag er på 750 000 kroner (med unntak av Namdalen og de tre nordligste fylkene).

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

I forbindelse med at det våren 2010 ble utarbeidet en harmonisert modell for administrasjons- og gjennomføringskostnader for alle Innovasjon Norges oppdrag fra og med 2011, ble det rammeoverført 32,5 mill. kroner fra Nærings- og handelsdepartementets kapittel 2421, post 70 til LUF. Av denne rammeoverføringen ble de fylkesvise BU-midlene som forvaltes av Innovasjon Norge, tilført 30 mill. kroner til dekking av administrasjons- og gjennomføringskostnader med ordningen. Total bevilgning til fylkesvise BU-midler for 2011 var dermed på 474,5 mill. kroner.

Avsetningen til fylkesvise BU-midler økes i 2012 med 28,5 mill. kroner til totalt 503 mill. kroner. Økningen går i sin helhet til styrking av de bedriftsrettede midlene som Innovasjon Norge forvalter. De fylkesvise BU-midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak som forvaltes av Fylkesmannen, videreføres på same nivå som i 2011. Maksimalsatsen for investeringsstøtte økes fra 750 000 kroner til 900 000 kroner. Det etableres et investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BU-ordningen, jf. kapittel 7.5.4.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn i store investeringsbehov i landbruket videreføres utlånsrammen for lån med rentestøtte med en ramme på 1 000 mill. kroner også i 2012. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i ordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 4 pst.

Risikolån

Ordningen med risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

7.3.5 Sentrale bygdeutviklingsmidler

De sentrale BU-midlene har gått til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. Midlene har også finansiert nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken, samt støtte til enkelte organisasjoner innenfor næringsutvikling. Om lag halvparten av midlene er blitt disponert i samråd med avtalepartene, mens den andre halvdelen av midlene er blitt disponert av LMD.

Ordningen avvikles i sin nåværende form fra 2012. Målet for endringene er en mer ensrettet forvaltning av midlene. Det er også nødvendig å lette klagebehandlingen på midlene som tildeles som prosjektstøtte. Total ramme for 2012 er 15 mill. kroner. Midlene fordeles på følgende vis:

  • Tilskuddsmidler til prosjekter og satsinger av overordnet nasjonal karakter: Innovasjon Norge får ansvar for tilskuddsmidler som skal gå til prosjekter av nasjonal og fylkesovergripende karakter. For 2012 avsettes det 3 mill. kroner til slike tiltak. Videre forvaltning av midlene vil klargjøres i Landbruks- og matdepartementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge. Det øremerkes midler til allerede igangsatte prosjekter med flerårige tilsagn over denne potten.

  • Organisasjonsstøtte: Med utgangspunkt i tidligere bevilgninger til ulike organisasjoner over de sentrale BU-midlene, avsettes 3 mill. kroner på kapittel 1138, post 70 Støtte til organisasjoner, mot tilsvarende reduksjon av de sentrale BU-midlene.

  • Omdømmemidler: For 2012 avsettes det 9 mill. kroner til diverse prosjekt, satsinger, utredninger og evalueringer. Midlene disponeres av Landbruks- og matdepartementet, og ses i sammenheng med Tilskuddsordningen for omdømmebygging under Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket, jf. kapittel 7.3.3.

7.3.6 Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. I dag er det om lag 850 Inn på tunet-tilbydere og potensialet for vekst i næringen anses som betydelig. Handlingsplanen for Inn på tunet (2007) har lagt et viktig grunnlag for et systematisk arbeid med utvikling og kvalitetssikring av tilbudene. Den 3-årige satsingen Inn på tunet-løftet ble innført i 2010, for bl.a. å bidra til at Inn på tunet etableres som en naturlig del av tjenestetilbudet i kommunene. Etter to søknadsrunder er det tildelt prosjektmidler til 46 prosjekter som 64 kommuner står bak.

I regjeringsplattformen ligger en klar ambisjon om økt innovasjon og tjenesteproduksjon gjennom Inn på tunet. Landbruks- og matdepartementet har sammen med Kommunal- og regionaldepartementet, derfor igangsatt arbeidet med en Nasjonal strategi for Inn på tunet som skal ferdigstilles i 2011. Strategien skal bidra til utvikling av tverrsektorielle mål for tjenesteutviklingen og forankring av Inn på tunet i andre fagsektorer og forvaltning.

Inn på tunet videreføres med 9 mill. kroner i 2012. 5 mill. kroner avsettes til kommunesatsingen i Inn på tunet-løftet. 4 mill. kroner avsettes til nasjonale og regionale utviklingsprosjekter, herunder oppfølging av nasjonal strategi for Inn på tunet og utredning av en godkjenningsordning for Inn på tunet-tilbydere.

7.3.7 Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølging av Regjeringens reiselivsstrategi. Satsingen skal legge til rette for økt verdiskaping, lønnsomhet, og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål. Grønt reiseliv er nå et etablert og positivt begrep, og omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter innenfor mat- og landbruksområdet. For å synliggjøre satsingen omtales disse under hovedsatsingen Grønt reiseliv.

Landbruks- og matdepartementet har flere reiselivsrelaterte satsinger, som Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv, Mat langs Nasjonale turistveger, Utviklingsprogram for innlandsfiske og satsingen på frukt og bær/kulturlandskap/ reiseliv på Vestlandet. I tillegg er Norges stand på Internationale Grüne Woche (IGW), støtten til utvikling av verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap viktige bidrag til en reiselivsrelatert satsing på mat- og landbruksområdet. Tabell 7.4 gir en oversikt over sentrale satsinger innenfor Grønt reiseliv.

Tabell 7.4 Satsinger innenfor Grønt reiseliv, mill. kroner

Tiltak

2010

2011

2012

Utviklingsprogram Grønt reiseliv

18,0

18,0

17,5

Mat langs Nasjonale Turistveier

2,0

2,0

2,0

Utviklingsprogram for innlandsfisk

4,0

4,0

4,5

Frukt/bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet1

2,0

2,0

2,0

Seterprosjekt2

2,0

Sum

28,0

26,0

26,0

1 Finansieres av tilbakeførte reguleringsmidler, jf. kapittel 7.3.13.

2 Avsluttet 2010.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv

Satsingen er et viktig bidrag for å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. De prioriterte arbeidsområdene er markedsføring (Bygdeturistkampanjen og Norgeskampanjen), temasatsinger og støtte til utviklingsprosjekter med vekt på produktutvikling, kompetanseheving og samarbeid. Ordningen Håndplukket som var rettet mot kurs- og konferansemarkedet, utgår fra og med 2011.

Etter innspill fra avtalepartene, har Utviklingsprogrammet styrket oppmerksomheten på opplevelser og aktiviteter i naturen og et bærekraftig reiseliv. Norge skal tydeliggjøres som reisemål for turister med spesielle interesser for aktive opplevelser i naturen, som vandring, sykling og fiske. Sentralt i utviklingen av disse produktene er det norske, bygdebaserte reiselivet, bruken av lokal mat og levende bygder. Avsetningen til utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv blir 17,5 mill. kroner i 2012.

Mat langs Nasjonale turistveger

Det treårige prosjektet Mat langs Nasjonale turistveger skal bidra til å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs fire turistveger i samarbeid med andre aktører i verdikjedene for mat og reiseliv. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for koordinering og økonomiforvaltning, og det er opprettet en regional styringsgruppe for arbeidet. Det tas sikte på å utvikle en arbeidsmodell med overføringsverdi til andre turistveger. Satsingen videreføres med en ramme på 2 mill. kroner for 2012.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske startet i 2008. Det har sin bakgrunn i Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for innlandsfiske fra 2006. Programmet tar sikte på å utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet. Midlene er konsentrert om næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme, og skal bidra til verdiskaping og å utvikle lønnsomhet på disse områdene. Utviklingsprogrammet videreføres med 4 mill. kroner i 2012. I tillegg avsettes det 0,5 mill. kroner til evaluering av programmet i 2012. Evalueringen skal gi grunnlag for en videre vurdering av dette innsatsområdet.

Frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet

Satsingen på frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet ble startet opp i 2008, og skal gå over fem år. 2012 er siste prosjektår. Hovedmålet er å utvikle eller videreutvikle salgbare produkter og tjenester, særlig knyttet til reiseliv, med utgangspunkt i profesjonell frukt- og bærproduksjon. I tillegg til midler over jordbruksavtalen, har Landbruks- og matdepartementet satt krav om 50 pst. medfinansiering regionalt. Det settes av 2 mill. kroner til prosjektet i 2012. Satsingen finansieres av tilbakeførte reguleringsmidler, jf. kapittel 7.3.13.

7.3.8 Skogbruk og bioenergi

Skogens rolle i klimasammenheng følges opp i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og prp. 1 S (2009-2010). Stortingsmeldingen underbygger klimapolitikken for skog i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, og bekrefter at norsk skogbruk har et betydelig potensial for å øke skogens karbonlager parallelt med økt uttak av tømmer og biobrensel. De viktigste tiltakene for dette er mer skogplanting, gjødsling av eldre produksjonsskog og intensivert planteforedling. En intensiv planteforedling vil dessuten sikre klimatilpasset forynging.

Beregningene i St.meld. nr. 39 viser at klimatiltak i skog er billige og kostnadseffektive i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For skogeierne er imidlertid slike klimamotiverte tiltak ikke nødvendigvis privatøkonomisk lønnsomme. En styrking av eksisterende eller nye virkemidler vil derfor være nødvendig for å gi skogeierne insentiver til å drive et skogbruk som gir de ønskede klimagevinstene. Dette vil samtidig bidra til å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping fra skogressursene for landbruket og distriktene. Klimatiltak i skog vil også bli omtalt i den kommende klimameldingen.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt aktivitet i skog- og trenæringen og sikre bærekraftig forvaltning av skogressursene. Økt aktivitet vil i kombinasjon med aktive skogkulturtiltak, gi økt opptak av CO2 i skog på lang sikt. Skogkulturaktiviteten har de siste årene ligget på et historisk lavt nivå. Det ble i 2010 innledet et arbeid for å heve oppmerksomheten om håndheving og kontroll av foryngelsesbestemmelsene i bærekraftforskriften. Dette arbeidet, sammen med at regionale prosjekter gir tilrådinger om økt plantetetthet, vil ventelig snu trenden for kommende sesong. Planteskolene melder allerede om oppgang i plantebestillinger, noe som vil gi behov for økte tilskudds- utbetalinger.

Et viktig virkemiddel i skogpolitikken er investeringer i infrastruktur slik at tilgjengeligheten til skogressursene bedres. St.meld. nr. 39 slår fast at klimatiltakene i skog skal ha «positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier». Om lag halvparten av artene på Norsk rødliste for arter 2010 er knyttet til skog, og skogbruk er antatt å være en viktig påvirkningsfaktor for 1406 truede og nær truede arter. Det er derfor viktig å sikre tilstrekkelige rammer til å foreta miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen, samt til tiltak for å sikre styrkede miljøhensyn i skogbruket, jf St.meld nr 39 (2008-2009) kapittel 1.2.

En annen utfordring for skogbruket er forholdet mellom nybygging av skogsveier og bevaring av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Skogsveibygging kan også påvirke miljøverdier. Landbruks- og matdepartementet vil, i samarbeid med Miljøverndepartementet, gjennomføre de prosesser som er omtalt i St. meld. Nr. 39 (2008-2009) når det gjelder forholdet mellom skogsveibygging og miljøverdier. Rapporten Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) skal følges opp,blant annet gjennom å revidere forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier i løpet av 2011.

Kystskogfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst. Samtidig har disse fylkene liten skogbruksvirksomhet og særskilte utfordringer, bl.a. som følge av dårlig infrastruktur. Den særskilte bevilgningen til kystskogbruket videreføres i 2012.

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Landbruket har en viktig rolle i å sikre råstoff i takt med veksten i utbyggingen av bioenergi. Støtten over statsbudsjettet til produksjon av skogsflis, som ble innført fra 2009, har bidratt til å utløse flere større bioenergiprosjekter de to siste årene. Det er også et mål å få økt bruken av fornybar energi internt i landbruket. Aktiviteten under Bioenergiprogrammet er stadig økende. Fra 2010 ble regelverket for investeringsstøtte til gårdsanlegg med betydelig energibehov i næring endret, slik at det ble mulig å inkludere varmeleveranse til våningshus på bruket. Dette har ført til en dobling av antall gårdsvarmeanlegg til næringsvirksomhet fra 2009 til 2010. I sum ble det i 2010 brukt nesten like store beløp til varmeprosjekter internt i landbruket, som til anlegg for varmesalg og brenselsproduksjon. Dette vil bidra til raskere konvertering til fornybar energi internt i landbruket. Det er imidlertid viktig å holde oppe en høy andel av prosjekter for varmesalg, for å ivareta målet om bioenergi som et område for næringsutvikling og økt verdiskaping.

Det er fortsatt behov for betydelig teknologiutvikling og kompetansebygging når det gjelder biogassanlegg. Investeringsstøtte til pilotanlegg for biogass prioriteres derfor innenfor Bioenergiprogrammet. Denne støtten blir samordnet med utviklingsprosjekter innen samme tema under Utviklingsprogrammet for klimatiltak.

Den totale avsetningen til skogbruk og bioenergi økes med 15 mill. kroner. fra 229 mill. kroner til 244 mill. kroner i 2012. Økningen må ses i sammenheng med økningen i trygdeavgiften som også omfatter skogbruket jf. Kapittel 6.3.1. Fordelingen av midlene til skogbruk og bioenergi vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene slik det er blitt gjort de siste årene, i tråd med føringene omtalt ovenfor.

7.3.9 Helse- og utviklingstiltak sau og geit

Flere ordninger under Landbrukets utviklingsfond har som mål å legge til rette for bedre forhold i sau- og geitenæringen, jf. tabell 7.5. Sau- og geitenæringen har utfordringer med smittsomme sjukdommer, snyltere mm. og behov for tilpasning av organisasjons- og samarbeidsformer for mest mulig rasjonell utnytting av beiteressursene. I mange tilfeller vil aktuelle tiltak være avhengig av finansiering og gjennomføring på nasjonalt plan.

Tabell 7.5 Helse- og utviklingstiltak sau og geit, bevilgning i mill. kroner

Tiltak

2010

2011

2012

Utviklingstiltak for geit - Friskere geiter

15,0

15,0

15,0

Nasjonalt beiteprosjekt

6,5

5,0

5,0

Fotråteprosjekt - Friske føtter

2,0

Sum

21,5

20,0

22,0

Utviklingstiltak for geit – Friskere geiter

Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter.

Det anses ikke realistisk at alle ikke-sanerte geitebesetninger vil melde seg på frivillig sanering. Utelating av sanering har til nå ikke medført negative konsekvenser for den enkelte besetning, ut over sjukdomsbefengte dyr. Det har derfor vært et ønske om forvaltningstiltak som prioriterer bevaring av sunnheten i friske besetninger. Avtalepartene har også stilt krav til næringen om tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger kombinert med negative konsekvenser ved ikke å sanere. TINE har derfor vedtatt differensiering av prisen på melk fra friskmeldte og ikke friskmeldte besetninger, og Mattilsynet arbeider med å endre regelverket for CAE i besetninger. Det er fremdeles behov for at næringen følger opp med tiltak for en raskere framdrift og avslutning på prosjektet. Avsetningen til prosjektet videreføres for 2012 med 15 mill. kroner.

Nasjonalt beiteprosjekt

Beitebruken er preget av økende tap av dyr på utmarksbeite. Rovvilt er hovedgrunnen til tap i mange områder, mens alveld og flåttbårne sykdommer er hovedgrunnen i andre områder. I tillegg er det en forholdsvis stor andel ukjente årsaker. Forskning på flåttbåren sjukdom er finansiert med forskningsmidler over jordbruksavtalen (Matfondavtalen) med ca 9 mill. kroner over fire år (2011-2014) av totalbudsjett på 10,3 mill. kroner.

Målet med prosjektet er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Det er utfordringer med å tilpasse organisering og samarbeidsformer til behovene som følge av utvikling innen husdyrholdet og samfunnet generelt. Tap av sau og lam på beite ligger generelt på et for høyt nivå. Dokumentasjon om tap og andre forhold knyttet til utmarksbeiteperioden må bli bedre.

De fleste prosjektaktivitetene som er initiert og driftes innenfor det nasjonale beiteprosjektet er krevende å gjennomføre. Spesielt gjelder dette prosjekter som innebærer planlegging og organisering og som krever samordning mellom mange beitelag, brukere og samfunnet for øvrig. Styringsgruppen vil understreke at de prosjektene som er igangsatt i mange tilfelle ser ut til å medføre økt engasjement og ny interesse for beitebruk. Styringsgruppen mener derfor det nasjonale beiteprosjektet bør fortsette ut 2012, med rapportering i 2013.

Prosjektet videreføres i 2012 som siste prosjektår med 5 mill. kroner. Dette må kombineres med systematisk innsamling av erfaringsdata fra fylkene, samt effektiv kunnskapsutveksling.

Fotråte – prosjekt friske føtter

Målet med prosjektet er å bekjempe sjukdommen fotråte hos sau og geit i Norge. Begrenset spredning av alvorlig fotråte i Norge gir stor sannsynlighet for at sjukdommen kan bekjempes. Forutsetningen er en styrking av det generelle smittevernet i sauenæringen, samtidig som forebyggende tiltak iverksettes.

Av avsatt ramme på 2 mill. kroner for 2009 og 2 mill. kroner for 2010 er det ikke foretatt utbetaling. Ut fra antall påmeldte besetninger og påbegynte saneringer, til sammen 55 besetninger, stipulerer prosjektet med utbetaling av 3,5 mill. kroner i 2011. Med bakgrunn i dette avsettes det 2 mill. kroner i 2012 til prosjektet.

7.3.10 Forskning

Landbrukssektoren har et omfattende kunnskapsbehov som FoU-midler over jordbruks-avtalen skal bidra til å løse. Avsetningen til forskning videreføres med 48 mill. kroner for 2012. I et langsiktig perspektiv skal midlene bidra til kunnskap som øker den norske matproduksjonen, om klimatilpasninger, økt innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren og kunnskapsutvikling for forvaltningen. For 2012 skal særlig forskning som bidrar til økt matproduksjon prioriteres.

Disponering av midlene må ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd med sikte på en effektiv ressursutnyttelse samlet sett.

7.3.11 Sametingets midler til næringsformål og midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Avsetningen av midler omfatter både midler til jordbruksformål forvaltet av Sametinget, samt midler til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift, forvaltet av Innovasjon Norge. Overføringen til Sametingets midler til næringsformål i 2012 videreføres med 2 mill. kroner. Det forutsettes at samarbeidet og koordineringen mellom Sametingets midler til næringsformål, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms videreutvikles for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene. Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2012 økes med 0,4 mill. kroner til 1,4 mill. kroner. Avsetningen er da i samsvar med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen til denne ordningen.

7.3.12 Tilbakeførte reguleringsmidler

I jordbruksoppgjørene 2007 og 2008 ble det enighet om å tilføre LUF til sammen 56,5 mill. kroner av tilbakebetalte investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Med dette som bakgrunn ble det etablert et utviklingsprogram for frukt og grønt under den ordinære innvilgningsrammen for LUF.

Det disponeres 4 mill. kroner av de tilbakebetalte reguleringsmidlene i 2012, i tråd med satsingsområder lagt i jordbruksoppgjøret 2007, jf. tabell 7.6.

Tabell 7.6 Tilbakeførte reguleringsmidler disponert i 2011 og 2012, mill. kroner.

Tiltak

2011

2012

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

2,0

2,0

Utviklingsprogram for frukt og grønt

2,0

2,0

Energi i veksthusnæringen

1,0

Sum

5,0

4,0

Ut fra denne innvilgningsrammen vil de tilbakebetalte reguleringsmidlene være disponert i sin helhet i 2012. Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap omtales i kapittel 7.4.7.

7.4 Miljø

7.4.1 Miljømål i jordbruket

I lys av jordbrukets sektoransvar på miljøområdet, har Landbruks- og matdepartementet laget en egen miljøstrategi for perioden 2008-2015 som synliggjør mål, strategier og tiltak. Strategien omfatter mål og strategier for jordbrukets kulturlandskap, for et bærekraftig skogbruk, for god plante- og dyrehelse med mer. Strategien skisserer planlagte tiltak og virkemidler for å nå målsettingene.

7.4.2 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.7, angir virkemidlene i jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er generelle, brede ordninger som danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer, med til dels sterk målretting. Teksten videre i dette kapitlet omhandler ordninger der miljø er hovedformålet. Det er vanskelig å måle effekter av tiltak i naturen siden det er mange faktorer som virker inn. Det er behov for å utvikle indikatorer og gode rapporteringssystemer, slik at resultatene av tiltak og virkemidler bedre kan måles og synliggjøres. Partene er derfor enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal foreslå en felles rapporteringsstruktur for miljømål, virkemiddelbruk og indikatorer for miljøoppnåelse.

Tabell 7.7  Oversikt over miljøsatsingen i jordbruksavtalen, mill. kroner.

Post

Virkemiddel

Endring

Bevilgning 2012

mill. kr

mill. kr

Nasjonalt miljøprogram

Post 74.14

Tilskudd til bevaringsverdige storferaser

-

3,3

Post 74.16

Tilskudd til dyr på beite

38,6

737,2

Post 74.17

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

148,1

3 281,1

Post 74.20

Tilskudd til økologisk landbruk

-1,3

135,7

Post 77.15

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler1

1,0

10,0

Sum nasjonalt miljøprogram

186,4

4 167,3

Regionale miljøprogram (RMP)

Post 74.192

Regionale miljøprogram

18,5

428,5

Post 74.22

Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

-

14,0

Sum regionale miljøprogram

18,5

442,5

Miljømidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Post 50

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

5

120,0

Post 50

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

-2,0

9,0

Post 503

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø

-

10,0

Post 50

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

-

6,0

Post 50

Utvalgte kulturlandskap

-

8,0

Post 50

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

-

2,0

Post 50

Verdensarvområdene

-

3,0

Post 50

Energirådgiving veksthus

-

1,0

Post 502

Beiteareal for gås

-3,5

0,0

Post 503

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

-

44,0

Sum miljømidler over LUF

-0,5

203,0

Sum miljømidler over jordbruksavtalen

204,4

4812,8

1 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler inngår ikke i nasjonalt miljøprogram, men er en tilsvarende nasjonal satsing. Innenfor bevilgningen kan det brukes inntil 2,0 mill. kroner til utprøving av plantevernmidler i småkulturer.

2 Ordningen beiteareal for gås flyttes til Regionale miljøprogram.

3 Poster under LUF som inngår i Nasjonalt miljøprogram.

7.4.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket, og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap. Det skal videre sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer, ivaretas og skjøttes. Programmet skal bidra til at jordbruksproduksjonen medfører minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av areal- og kulturlandskapstilskudd (AK-tilskudd), tilskudd til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, informasjons- og utviklingstiltaksmidler, samt miljøplankrav.

Genetiske ressurser

Bevaring av genetiske ressurser er en del av nasjonalt miljøprogram. Landbruket har ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr som en del av ansvaret med å opprettholde biologisk mangfold. Antallet gårder med bevaringsverdige storferaser og antallet dyr har økt jevnt siden 1990, med sterkere økning etter år 2000 da tilskuddet ble innført. Imidlertid regnes rasene fortsatt som truet etter FAOs definisjon (færre enn 1 000 hunndyr i avl). Det er viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg oppe. Satsen på 1300 kroner per dyr videreføres, noe som gir en samlet utbetaling på omlag 3,25 mill. kroner på ordningen.

7.4.4 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014).

Målsetningene i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) er todelt: Avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler skal reduseres.

Forventede klimaendringer vil trolig føre til større problemer med skadegjørere. Det er i dag problemer med resistensutvikling innen noen kulturer, og det er derfor viktig å styrke innsatsen for å finne alternativer til kjemiske plantevernmidler og andre tiltak som bidrar til å redusere bruken av slike midler. Den partssammensatte arbeidsgruppen som følger opp Handlingsplanen viser til at flere av tiltakene det er bevilget midler til i 2011 er av langsiktig karakter, og er avhengig av en videreføring. Videre har gruppen gjennomgått status for gjennomføring av alle tiltak i Handlingsplanen. Det er flere tiltak som ikke er fulgt opp. I 2012 blir det viktig å få igangsatt flere planlagte tiltak.

I tillegg til utfordringene ved å redusere bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler, er det en utfordring for næringen at det i enkelte små kulturer er liten tilgang på plantevernmidler. Utover tiltak som skal fremme målsettingene i handlingsplanen, er det derfor behov for å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer.

Det avsettes 10 mill. kroner på post 77.15. Innenfor bevilgningen kan det brukes inntil 2,0 mill. kroner til utprøving av plantevernmidler i småkulturer. Den partsammensatte arbeidsgruppen som følger opp Handlingsplanen foreslår fordeling av midlene.

7.4.5 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne program i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Tilskuddene betales ut direkte til bønder som oppfyller vilkårene for de ulike ordningene, på samme måte som for produksjonstilskudd. Hovedvekten av midlene i ordningene utbetales per areal eller per beitedyr.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Jordbruket har behov for økt tiltaksgjennomføring for å oppfylle målene for vannmiljø, spesielt knyttet til de utvalgte vassdragene i første planperiode (jf. Vannforskriften). Gjennom en styrking av tiltak under regionale miljøprogram, legges det til rette for målrettet innsats for å redusere erosjon og avrenning, og derigjennom bedre vannkvaliteten. Det er videre behov for styrket miljøinnsats på områdene kulturlandskap, kulturmiljøer og naturmangfold i alle fylker. Innsatsen her sees i sammenheng med Miljøverndepartementets midler til utvalgte naturtyper, jf. også Ot.prp. nr 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Bevilgningen til RMP økes med 15 mill. kroner. Fordelingen av rammen framgår av tabell 7.8.

Ordningen beiteareal for gås flyttes fra Landbrukets utviklingsfond (LUF) til regionale miljøprogram. Midlene fordeles med 1,8 mill. kroner til Nord-Trøndelag og 1,7 mill. kroner til Nordland.

Tabell 7.8 Fylkesvis fordeling av midler til regionale miljøprogram for 2011 med utbetaling 2012.

Fylker

Endring

Mill. kr

Fylker

Endring

Mill. kr

Østfold

3,7

42,7

Rogaland

0,9

24,9

Akershus

2,9

52,9

Hordaland

0,3

19,7

Hedmark

1,3

43,3

Sogn og Fjordane

0,4

24,4

Oppland

0,9

54,2

Møre og Romsdal

0,3

18,0

Buskerud

1,0

22,9

Sør-Trøndelag

0,6

24,6

Vestfold

0,9

17,8

Nord-Trøndelag

2,6

29,01)

Telemark

0,2

11,8

Nordland

2,0

19,71)

Aust-Agder

0,1

3,8

Troms

0,2

9,5

Vest-Agder

0,1

6,1

Finnmark

0,1

3,2

Sum post 74.19

18,5

428,5

1 Ordningen beiteareal for gås avsluttes som egen ordning over post 50 Landbrukets utviklingsfond og 3,5 mill. kroner flyttes til post 74.19 Regionale miljøprogram (Nord-Trøndelag og Nordland).

Evaluering av Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram er organisert som 4-årige programmer. Nåværende programperiode går ut 2012, og reviderte miljøprogram skal tre i kraft med virkning fra 2013. Det legges opp til en avgrenset evaluering av programmet med vekt på:

  • Nytte og kostnader knyttet til virkemidlene for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning til vann.

  • Plan for bedre resultatrapportering av tiltak i prioriterte kulturlandskap og kulturmiljøer, samt tiltak for biologisk mangfold, eksempelvis kystlynghei og slåtteeng/ slåttemyr.

SLF får ansvar for evalueringen. Eksterne kostnader ved evalueringen dekkes innenfor ordningen. Frist for evalueringen er 15. februar 2012. Beiterelaterte ordninger i Regionale miljøprogram vil bli evaluert i den helhetlige beiteevalueringen, jf. kapittel 7.9.5.

Nytt elektronisk søknadssystem for regionale miljøprogram

I jordbruksforhandlingene 2010 ble avtalepartene enige om å igangsette et prosjekt for en ny elektronisk løsning for RMP. Rammen for prosjektet er 17,5 mill. kroner og er tenkt ferdigstilt i 2013. Statens landbruksforvaltning gis fullmakt til å belaste 4,5 mill. kroner av post 74 for 2012. Med det gjenstår 4,5 mill. kroner for 2013.

Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel

Nitrogen i husdyrgjødsel utgjør ca. 25 pst. av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanlig bredspredning forsvinner mye av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Tradisjonell spredemåte av husdyrgjødsel bidrar også til lokal luftforurensning. Videre fører ammoniakktapene indirekte til utslipp av lystgass som er en drivhusgass.

Det er nødvendig å få til en omlegging til mer ressurseffektiv og miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel. I 2008 ble det startet opp en pilotordning for mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.

Tiltak som reduserer tapet av ammoniakk har i tillegg til å redusere de negative effektene ved ammoniakkutslippene, også positiv effekt for jordbruket gjennom at det reduserer behovet for nitrogengjødsling fra mineralgjødsel.

I fjorårets jordbruksavtale bestilte avtalepartene en evaluering av pilotordningen, som nå er gjennomført. Imidlertid gjenstår nødvendige økonomiske vurderinger av nytte og kostnader ved tiltakene. I tillegg pågår en revidering av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, hvor husdyrgjødselhåndtering er regulert. En revidering av Gøteborgprotokollen under konvensjonen om langtransporterte luftforurensinger er også startet opp, og kan få betydning for nivået på tiltak som må iverksettes i Norge for å redusere ammoniakkutslipp. På bakgrunn av dette videreføres pilotordningen ett år til, slik at beslutningsgrunnlaget blir bedre, og at en eventuell tilskuddsordning kan sees i sammenheng med forskriftsarbeidet og de internasjonale prosessene. Det innebærer at det i jordbruksoppgjøret 2012 må avsettes midler for aktivitetsåret 2012 med utbetaling i 2013. Det legges opp til justeringer av forskriften for aktivitetsåret 2012 med bakgrunn i erfaringene i prosjektet. Landbruks- og matdepartementet fastsetter ny forskrift etter samråd med Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag i god tid før neste spredesesong.

Vedtak i fjorårets jordbruksavtale følges opp gjennom å avsette 14 mill. kroner til pilotprosjektet for utbetaling i 2012.

7.4.6 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Det er gjennom SMIL-ordningen mulighet til å gi støtte til skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier. Eksempler på dette kan være støtte til biologisk verdifulle areal, både gjennom istandsetting/rydding og i form av flerårige skjøtselsavtaler. I tillegg kan det gis støtte til ivaretakelse av verneverdige bygninger og andre kulturminner, til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som reduserer forurensning av vassdrag. Ordningen åpner også for andre søkere enn foretak som søker produksjonstilskudd. Om lag 75 pst. av de som mottar SMIL-midler er berettiget produksjonstilskudd. En betydelig andel av de resterende midlene går til grupper av bønder som søker om tiltak i fellesskap.

Evalueringen av SMIL-ordningen fra 2009 viste at ordningen i hovedsak har gitt gode resultater, og at organiseringen virker etter hensikten.

Kommunene har et stort ansvar for å prioritere tilskuddene til de viktigste miljøutfordringene. Herunder bør kommunene arbeide for å koble aktive jordbruksforetak og eiere av viktige miljøverdier hvor driften har opphørt, slik at også verdifulle kulturmiljøer og naturtyper kan bli skjøttet. Ordningen har en betydelig andel overførte midler. Kommunene har ansvar for å avslutte tidligere innvilgende prosjekter som ikke blir gjennomført innenfor tidsfristen, slik at midlene kan aktiveres til nye tiltak.

Bevilgningen til SMIL-ordningen økes med 5,0 mill. kroner til 120,0 mill. kroner for 2012. Kommuner med store vannmiljøutfordringer skal prioriteres ved fordelingen.

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

Investeringsstøtte til organisert beitebruk ble fra 2010 en egen ordning som forvaltes av fylkesmannen. Midlene kan, i tillegg til tradisjonelle fellestiltak i beitelagene, gå til støtte til innkjøp av radiobjeller for beitelag med store rovvilttap. Disse beitelagene må i tillegg ha en helhetlig strategi for å redusere tap til rovvilt. På grunn av lang leveringstid på radiobjeller er det en del ubrukte midler fra 2010 på denne ordningen. Det avsettes 9,0 mill. kroner for 2012, i tillegg til overførte midler øremerket elektronisk overvåkingsutstyr.

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø

Det er store forvaltningsutfordringer med å få best mulig samsvar mellom de miljømessig mest verdifulle arealene, og de som faktisk skjøttes og beites. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å informere kommuner, grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan miljøverdiene kan ivaretas. Alle som driver jordbruksforetak må aktivt bidra til å gjøre nødvendige miljøtiltak.

Det er nødvendig å bidra til at kunnskap fra forskning, bl.a. relatert til erosjon og næringsstoffavrenning, blir fulgt opp gjennom informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når bøndene. Det er også behov for styrket kunnskap rundt problematikken med mykotoksiner i korn som følge av redusert jordarbeiding, og mer kunnskap om effekter av jordarbeidingstiltak på lave erosjonsklasser.

Husdyrgjødsel er en ressurs, men samtidig et forurensingsproblem dersom det ikke blir håndtert på en god måte. Det er viktig med kunnskap om nytte og kostnader ved miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel, og at denne informasjonen når ut til aktive jordbruksforetak.

Det er spesielle utfordringer med bevaring og bruk innen små husdyrpopulasjoner (raser) og av plantemateriale som ikke er oppført på offisiell sortsliste. Det er også behov for kunnskap om driftsmåter og produksjon som bidrar til å sikre den genetiske basen.

Bevilgningen til Informasjons- og utviklingstiltak videreføres med 10 mill. kroner.

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak ble startet opp i 2008, og har i 2011 en bevilgning på 6 mill. kroner. Jordbruket er en del av naturens naturlige kretsløp, samtidig som et jordbruk også bidrar til klimagassutslipp. Temaområdet er stort og komplekst. Det er behov for utredninger blant annet knyttet til lagring og bruk av husdyrgjødsel, energieffektivitet i jordbruket og til lagring av karbon i jord. Det er videre behov for formidling av kunnskap fra forskningsmiljøer og sentral forvaltning til lokal forvaltning, veiledningsapparat og næringsutøvere. Bevilgningen videreføres med 6 mill. kroner for 2012. Formidlingsprosjekter skal vektlegges.

Verdensarvområdene

I markedsføringen av Norge som reisemål blir kulturlandskapet i verdensarvområdene aktivt profilert. Landbrukets skjøtsel og ivaretakelse av landbrukets kulturlandskap bidrar til viktige verdier i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Det er et mål å stimulere til drift og utvikling av områdene slik at det levende kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Bevilgningen videreføres med 3 mill. kroner. Miljøverndepartementet bidrar i tillegg med 3 mill. kroner.

Utvalgte kulturlandskap

Det er pekt ut 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med omfattende kulturhistoriske og biologiske verdier. Bevilgningen er på til sammen 14 mill. kroner i 2011, hvorav 8 mill. kroner er fra jordbruksavtalen. Landskapene er kilder til kunnskap og opplevelse knyttet til vår felles natur og kultur, og grunneiere og kommuner er nøkkelspillere i synliggjøring og verdiskaping. Det er behov for midler til både istandsetting og skjøtsel i de utvalgte områdene. Bevilgningen videreføres med 8 mill. kroner. Disse midlene ses i sammenheng med midler over Miljøverndepartementets budsjett.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2007 enige om at det er behov for kunnskap om utforming og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturlandskapsverdiene blir ivaretatt.

Programmet er 5-årig og har siste driftsår i 2012. Programmet arrangerer konferanse om temaet høsten 2011. Det avsettes 2 mill. kroner til programmet i 2012.

Energirådgiving i veksthus

Prosjektet «Energirådgiving i veksthus» har gitt gode resultater, men det er fortsatt rom for energieffektivisering og energiomlegging fra fossil til fornybar energi i veksthussektoren. Prosjektet forlenges derfor med ett år, og det avsettes 1 mill. kroner for 2012.

Beiteareal for gås

Ordningen med tilskudd for tilrettelegging for beitearealer for gås (kortnebbgås og kvitkinngås) har nå fungert i 5 år. Det rapporteres at ordningen har hatt en positiv effekt. Miljøverndepartementet støtter opp om ordningen gjennom overvåking og tilrettelegging av kunnskap. Det er igangsatt et overvåkningsprogram som gjennomføres i samarbeid med blant annet Danmark, hvor trekkruter og hekkeplasser registreres. Overvåkningen gir grunnlag for å målrette jordbrukstiltakene. Ordningen foreslås plassert inn i Regionale miljøprogram (kap.1150.74.19) for å forenkle forvaltningen av ordningen. Det vil også gi mulighet til å prioritere og målrette tilskuddet på regionalt nivå. Dette innebærer at bevilgningen til RMP økes med 3,5 mill. kroner. Det er kun Nord-Trøndelag og Nordland som er omfattet av ordningen. Miljøverndepartementet vil følge opp behovet for en evaluering av arbeidet relatert til denne ordningen i løpet av 2011.

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020, jf. Regjeringens politiske plattform.

Markedsutvikling

Etter flere års vekst var det en nedgang i verdien av den økologiske omsetningen i 2010. Dette gjelder de fleste varegruppene. Også andelen økologisk av den totale matomsetningen viser en svak nedgang. Den norske økologiske produksjonen har økt mer enn avsetningen i markedet. Det medfører at økologiske produkter blir solgt som konvensjonell vare.

Handlingsplanen for å nå 15 pst.-målet, Økonomisk, agronomisk – økologisk!, legger vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må avveies i forhold til hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

Et bedre utbud av økologiske produkter er avhengig av et fungerende samarbeid mellom de ulike leddene i verdikjeden. Erfaringene fra de to siste årene tyder på at økt innsats i siste leddet av verdikjeden er nødvendig for å motvirke en ytterligere ubalanse mellom økologisk produksjon og omsetning.

Areal og husdyr

Arealer i økologisk drift utgjør 5,7 pst. av jordbruksarealet i Norge, hvorav 4,7 pst. er godkjent omlagt areal og 1 pst. er under omlegging (karens). Det økologiske kornarealet økte med 10 pst. i 2010, og utgjør dermed 2,2 pst. av det totale kornarealet. Fra 2009 til 2010 var det en økning i antall dyr for alle dyreslag. Det er forventet at både omlagt areal og dyretall øker i 2012.

Økonomien i økologisk produksjon

NILF sine driftsgranskninger viser at økonomien for de ulike økologiske produksjonene er relativt god sammenlignet med tilsvarende konvensjonell produksjon. Økonomien for enkelte økologiske produksjoner er imidlertid blitt mindre gunstig i 2010 på grunn av reduksjon i merprisen for flere økologiske råvarer. For å sikre opprettholdelse av primærprodusenter med produksjon av økologiske varer, er det viktig at priser og ordninger fremmer utbudet av økologiske varer.

For å stimulere til en bedre balanse mellom økologisk grovfôrareal og produksjon av melk og kjøtt reduseres tilskudd til økologisk grovfôrareal fra 75 kroner til 50 kroner. Midlene omdisponeres til dyretilskudd, jf. tabell 7.9. I tillegg kommer avsetninger for den økologiske kornkampanjen. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2012 er på 135,7 mill. kroner (se tabell 7.9). Videre er anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 9,5 mill. kroner for kornåret 2011-2012.

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en av de største utfordringene for den videre utviklingen av den økologiske sektoren. En økning av norsk økologisk kornproduksjon vil bidra til å imøtekomme etterspørselen etter økologisk fôrkorn og matkorn.

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn. Kampanjen består av veilednings- og informasjonsinnsats, og et økonomisk insitament for 2010 og 2011 (dvs. utbetales 2011 og 2012) på inntil 100 kroner ekstra utbetalt per daa for ferdig omlagt økologisk kornareal. Motivasjonsprosjektet for økologisk kornproduksjon styrkes ved at det også settes av midler til dette arbeidet fra utviklingsmidlene.

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

I 2002 ble «Premieringsordning for økologisk kjøtt» etablert for å stimulere til bearbeiding og videreforedling slik at en større andel av det økologiske kjøttet skulle nå forbruker som økologisk vare. Bedrifter i ordningen kan motta støtte i inntil tre år for hvert enkelt kjøttslag. Salgspremien er 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret og foredlet vare. Utbetalingen til salgspremie økte kraftig i perioden 2006 til 2008, men ble halvert fra 2009 til 2010 og ytterligere halvert fra 2010 til 2011. Siden det er en tidsavgrensning på tre år per kjøttslag og aktør for å motta premie, vil store aktører gå ut av ordningen i 2011. Ordningen har ikke gitt tilstrekkelig måloppnåelse de senere år, og den forvaltningsmessige oppfølging er forholdsvis krevende. Ordningen avvikles ved at det ikke blir anledning til å søke om tilskudd for nye bedrifter/nye kjøttslag f.o.m. 2012. De bedrifter som er tilknyttet ordningen i 2011 vil motta premiering påfølgende år iht. regelverket.

7.5.3 Generisk markedsføring av økologiske produkter

Ansvaret for generisk markedsføring for økologisk mat er lagt til KSL Matmerk. KSL Matmerk skal ha en koordinerende og supplerende rolle i forhold til øvrig markedsaktivitet på økologisk mat. KSL Matmerk skal løse sine oppgaver i dialog med SLF, som forvalter utviklingsmidlene.

I en periode med usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet. Det avsettes 2 mill. kroner over KSL Matmerks bevilgning over LUF til arbeidet med generisk markedsføring i 2012. Medfinansiering fra Omsetningsrådet og egen aktivitet fra markedsaktørene legges til grunn for det markedsrettede arbeidet.

7.5.4 Utviklingsmidler

Økologisk landbruk skal bidra til å fremme arbeidet med miljø og dyrevelferd i hele landbruket. For å sikre en slik funksjon er det avgjørende med kompetansebygging om økologisk drift i landbruket generelt, samtidig som kompetansen innen de ulike økologiske produksjoner styrkes og systematiseres. Dette skal det legges vekt på i veilednings- og informasjonstiltak rettet mot produsenter. Dette fordrer et godt samarbeid mellom ulike produsentmiljøer og rådgivningstjenesten, og mellom ulike forvaltnings- og forskningsmiljøer. Det er blant annet en målsetning at det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker bidrar til økt kompetansebygging.

Økologisk landbruk er i en utviklingsfase som preges av ubalanse mellom produksjon og etterspørsel. Særlig gjelder det husdyrprodukter hvor større andeler av det som nå produseres av økologisk melk og kjøtt ikke omsettes som økologisk vare. Det er nå nødvendig å rette mye av innsatsen mot markedet.

For å målrette utviklingsarbeidet er det etablert økologiske foregangsfylker. De har et særskilt ansvar for utviklingen innen egne innsatsområder av økologisk produksjon og forbruk. Foregangsfylkene skal fremskaffe og formidle kunnskap om sitt innsatsområde, slik at den kan overføres til resten av landet.

Økt markedsaktivitet og samarbeid i verdikjeden prioriteres

Det er en utfordring at ikke alt som produseres som økologisk blir omsatt som økologisk vare og at andelen går ned. Utviklingen i markedet i 2010 og Matkjedeutvalgets rapport «Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat» tyder på at samarbeidet mellom de ulike ledd i verdikjeden ikke fungerer godt nok. I denne sammenheng har helkjedeavtaler tidligere vist seg å være et godt virkemiddel. Bruk av utviklingsmidlene skal i 2012 rettes inn mot å gjøre økologisk kjøtt og melk mer tilgjengelig, og en ekstra innsats rettes mot storhusholdningene. KSL Matmerk, markedsaktørene og aktuelle organisasjoner må inkluderes i dette arbeidet.

SLF og KSL Matmerk i samarbeid gis et særskilt ansvar med å sikre at utviklingsmidlene i 2012 prioriteres til prosjekter rettet mot salgsleddet i verdikjeden. Blant suksesskriteriene skal være økt markedsadgang for økologiske produkter i dagligvarehandelen og storhusholdninger.

Utredning storskalaforsøk

I flere sammenhenger viser forskning til positive miljø- og klimaeffekter av økologisk landbruk. Resultatene er ofte basert på undersøkelser fra avgrensede feltforsøk og undersøkelser av ulike enkeltfaktorer. En helhetlig undersøkelse med utgangspunkt i gjennomført økologisk kretsløpsjordbruk i større målestokk har ikke vært gjennomført i Norge. Et område med dominerende økologisk drift vil i større grad gi grunnlag for å bedømme effekter av tiltak for naturmangfold, avrenningsproblematikk, samarbeidsmodeller mellom ulike typer bruk mm. For å vurdere mulighet for å etablere et storskalaforsøk hvor effekter av økologisk landbruk sees i sammenheng med utfordringer knyttet til miljø, klima og ressursforvaltning, nedsettes det en faggruppe. Utredningen skal ferdigstilles innen 15.2.2012 og utgifter til arbeidet dekkes av midler til utviklingstiltak. SLF får i oppdrag å lede arbeidet samt å ha sekretariatsansvaret.

Plantetilskudd til økologisk fruktdyrking

Styrking av norsk økologisk fruktproduksjon er et viktig tiltak i sammenheng med målsettingene både innen produksjon og forbruk. Regelverket for økologisk fruktdyrking tillater ikke parallellproduksjon mellom konvensjonell og økologisk produksjon. Hele produksjoner må derfor legges om under ett og nyplanting av frukt med sorter egnet for økologisk dyrking krever store investeringer i etableringsfasen. De økonomiske forutsetningene er derfor vanskelige i omleggingsperioden. For å avlaste dette etableres det et investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BU-ordningen. Det kan gis tilskudd til inntil 50 pst. av kostnadsoverslag for nyplanting.

Bevilgning til utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak videreføres med 44 mill. kroner. Midlene prioriteres i 2012 til å stimulere markedsutviklingen. Midlene skal for øvrig gå til ordningen med krav til driftsbeskrivelse før 1. gangs inspeksjon, utredning av muligheter for storskalaforsøk og veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2012 blir dermed på 182,7 mill. kroner., jf. tabell 7.9. Midler avsatt til prisnedskrivning for økologisk korn og tilskudd til frakt av økologisk korn kommer i tillegg.

Tabell 7.9 Tilskudd for å øke økologisk produksjon og forbruk, mill. kroner.

Budsjett 2011

Prognose 2011

Budsjett 2012

Omleggingstilskudd

36,0

24,9

25,0

Arealtilskudd

62,0

61,4

59,41

Husdyrtilskudd

39,0

38,5

51,3

Totalt direkte tilskudd

137,0

124,8

135,7

Premieringsordningen for økologisk kjøtt

2,5

2,0

1,0

Markedsføring og informasjonstilstak i KSL Matmerk

2,0

2,0

2,0

Utviklingstiltak

44,0

-

44,0

Sum

185,5

182,7

1 Omfatter økologisk kornkampanje med et anslått økologisk kornareal på 75 000 daa som tilsvarer 7,5 mill. + øvrige arealtilskudd.

7.6 Korn, kraftfôr og mel

7.6.1 Markedssituasjonen

Kornavlingene i sesongen 2009-2010 var de laveste på 15 år, ca. 1 006 000 tonn. Prognosen for tilgang på norsk korn i sesongen 2010-2011 er på 1 129 000 tonn, som er 3 pst. lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden 2005-2009.

Prognosen for tilgangen på hvete i sesongen 2010-2011 ligger 17 pst. lavere enn siste fem års gjennomsnitt for hvete. Hovedårsaken til dette er en ytterligere reduksjon i hvetearealene på 12 pst. Matandelen i hveten er prognosert til 60 pst., som er om lag på gjennomsnittet for de siste fem årene. Tilgangen på bygg og havre er prognosert til å bli bedre enn den har vært i gjennomsnitt de siste fem årene. Det har også i inneværende kornsesong vært problemer med kvalitetsforringelse av kornet, i første rekke havre, som følge av mykotoksiner (soppgifter). Problemene er mindre enn i sesongen 2009-2010.

7.6.2 Opplegget for kornsesongen 2011-2012

Avtalen innebærer prisøkning på korn og oljefrø fra 01.07.2011, som følge av økte gjødselpriser og for å bedre insentivet til økt produksjonsvolum og forbedret kvalitet. For å stimulere til økt matkorndyrking, foreslås en noe større prisøkning på matkorn enn fôrkorn. Målprisen for matkorn (hvete og rug) økes med 15 øre per kg, for bygg 11 øre per kg, for havre 8 øre per kg og for oljevekster 17 øre per kg. I tillegg økes prisen på matkorn med 2 øre per kg fra 01.01.2012 med bakgrunn i avvikling av avgifter i matforvaltningen.

Som del av en samlet prioritering økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn med 3 øre per kg og for oljefrø med 10 øre per kg, og tilskuddet til matkorn reduseres med 13,2 øre per kg. Endringene i prisnedskrivingstilskudd og matkorntilskudd, som iverksettes fra 01.01.2012, gir en økning i prisen på matmel på 10,2 øre. «Målprisen» på proteinkraftfôr, som nyttes til å fastsette prisutjevningsbeløp for å regulere prisforholdet mellom korn og proteinråvarer, økes med tilsvarende 11 øre per kg (soyamel) som en konsekvens av prisøkningen på fôrkorn, økt prisnedskrivingstilskudd og økt bevilgning til stedfrakttilskudd for kraftfôr. Partene har lagt til grunn en økning i kraftfôrpris på om lag 7 øre per kg.

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller i kraftfôrpris. Partene er enige om en økning i bevilgningen til stedfrakttilskudd for kraftfôr med 5 mill. kroner. Partene er videre enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe med mandat å gå gjennom frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr.

Mykotoksiner er fortsatt et problem i norsk kornproduksjon, særlig ved dyrking av havre. Kornprodusentene og den øvrige kornbransjen har tatt tak i utfordringene. Bransjen har de siste par årene arbeidet med utvikling, rådgiving og praktisk anvendelse av tilgjengelige metoder for å redusere problemet. Dette arbeidet må intensiveres. Det er kornprodusentene og den øvrige kornbransje som i første rekke må finne løsninger på problemene med mykotoksiner i korn.

Utfordringene med mykotoksiner de tre siste sesongene har gitt en betydelig reduksjon i etterspørselen etter havre fra fôrindustrien. På kort sikt er det derfor nødvendig å dreie produksjonen over på andre kornarter, jf. at målprisen på bygg økes med 3 øre per kg mer enn prisen på havre.

Partene er enige om at det etableres en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn på 60 øre per kg for overlagret såkorn innenfor en bevilgning på 3,5 mill. kroner.

7.7 Melk

7.7.1 Prioritering av melkeproduksjonen

Partene er enige om at det er behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen. Dette bl.a. ut fra det store behovet for investeringer i driftsbygninger som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering i forbindelse med rekruttering til næringen og nye driftsformer. Partene er enige om å øke målprisene for melk med 12 øre per kg fra 01.07.2011 og med 7 øre per kg fra 01.01.2012. Melk og det øvrige grasbaserte husdyrholdet er prioritert gjennom å styrke de direkte inntektsgivende tilskuddsordningene, jf. kapittel 7.10 og 7.11.

7.7.2 Kvoteordningen for melk

LMD har hatt forslag til endringer i kvoteregelverket på høring. Partene er enige om at endringer i kvoteforskriften skal avklares utenfor jordbruksforhandlingene.

7.7.3 Prisutjevningsordningen for melk – høring av satser

SLF har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring. Effekten av høringsforslaget er at råvarekostnaden går ned med 5 øre i alle prisgrupper unntatt to. I disse to prisgruppene (for søte, smakstilsatte flytende produkter i dagligvaremarkedet (3) og merkevareeksport av ost (12)), går råvarekostnaden ned med 2 øre. Råvarekostnaden i biproduktgruppene er ikke foreslått endret. SLF har også foreslått ny sats for spesiell kapitalgodtgjørelse, ny produksjonsfløteverdi, og ny sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør.

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av SLF etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Partene har ikke merknader til høringsforslaget.

7.8 Kjøtt og egg

7.8.1 Satsing på kjøtt- og eggproduksjon

Prognosene fra markedsregulator for kjøtt, Nortura, viser underdekning av storfe- og lammekjøtt i 2011. Det er derfor viktig å bidra til å øke omfanget av disse produksjonene. Partene er enige om å styrke grovfôrbasert husdyrhold gjennom økt produksjonstilskudd, jf. kapittel 7.10.1. I tillegg heves målprisen for sau/lam med 1,55 kroner per 1. juli 2011 og 0,50 kroner per kg fra 1. januar 2012.

Innen svine- og eggnæringen hentes hoveddelen av inntektsgrunnlaget fra markedet. Målprisen for svin økes med 1,20 kroner per kg fra 1. juli 2011 og 0,50 kroner per kg fra 1. januar 2012. Det er fastsatt offentlige krav om omlegging av konsumeggproduksjon til nye driftssystemer fra 2012, som medfører store investeringer og høyere produksjonskostnader. For å gjenspeile kostnadene knyttet til denne omleggingen av driftssystemer i produksjonen, økes målprisen for egg med hhv. 1,30 kroner per kg fra 1. juli 2011 og 0,36 kroner per kg fra 1. januar 2012.

Prisene for storfekjøtt og kylling er i avtalen forutsatt økt tilsvarende generell prisvekst og med ytterligere 50 øre per kg fra 1. januar 2012 med grunnlag i bortfall av avgifter i matforvaltningen.

7.8.2 Pristilskudd kjøtt og egg

Grunntilskudd til kjøtt har ikke vært gitt for lam med vekt under 13 kg, men med unntak fra denne bestemmelsen for lam av rasen gammelnorsk sau. Partene er enige om å avvikle dette unntaket, slik at regelverket for tilskuddet blir likt for alle saueraser. Endringen kompenseres ved å øke dyretilskuddet for utegangersau med 30 kroner per dyr.

Partene er enige om å redusere distriktstilskuddet for egg i Trøndelag med 23 øre per kg. Dette vurderes ut fra markedsbalansen og fordelingenav produksjonen nasjonalt.

7.9 Frukt, grønt og poteter

7.9.1 Målpriser og tilskudd for grøntsektoren

Partene er enige om å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker med 2,1 pst. fra 1.7.11 og med ytterligere 0,8 pst. fra 1.1.12. Målprisen for potet øker med 25 øre fra 1.7.11 og ytterligere med 3 øre fra 1.1.12.

Satser og maksimalbeløp for distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker, samt distriktstilskudd potet Nord-Norge økes med 5 pst. Arealtilskudd til frukt og bær økes med vel 5 mill. kroner. Frukt og bær deles i 2 separate vekstgrupper i arealtilskuddet. Hittil har tilskuddet blitt utmålt felles for frukt og bær. Ved å dele dette i to ulike tilskudd, får de som driver med kombinasjonsproduksjoner mulighet til høyere tilskudd.

Partene er også enige om å øke tilskuddet til frøavl med 5 mill. kroner.

Partene er enige om at ordningen med tilskudd til prosjekter innenfor planteforedling og oppformering over statsbudsjettet (kapittel 1143, post 74) flyttes til jordbruksavtalen kapittel 1150, post 77, underpost 77.15 Tilskott til kvalitetstiltak, fra 2012. Partene er enige om å øke avsetningen med 2,2 mill. kroner til 17,3 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer 1,2 mill. kroner i støtte til nordisk privat-offentlig partnerskap for før-foredling og 16,1 mill. kroner til prosjekter i regi av Graminor AS.

7.9.2 Avsetningstiltak

Posten for kollektiv dekning av omsetningsavgift til hagebruk har stått uendret noen år. Partene er enige om å øke denne posten med 2 mill. kroner, og vil bruke disse midlene til opplysningsvirksomhet for frukt og grønt.

Partene viser til at midlene til produsentretta rådgiving vedrørende potet i hovedsak har blitt brukt til å finansiere arbeidet til Opplysningskontoret for frukt og grønt. Partene er enige om å slå sammen midlene til opplysningsvirksomhet for frukt og grønt og midlene til produsentrettet rådgiving potet.

7.9.3 Prisnedskriving av potetstivelse

Fra 1. januar 2011 er det innført et pristilskudd for salg av potetstivelse til industrien med 2,50 kroner per kg. Tilskuddet utbetales til produsent av potetstivelse. Tilskuddet gjelder også for salg av glukose til industrien.

Det har over flere år vært satt i verk virkemidler for å sikre avsetning av avrenspoteter, gjennom innføring av ny avrensordning i 2009 og innføring av nytt pristilskudd for potetstivelse, samt andre tiltak fra 2010/2011. Dette har vært viktig ut fra blant annet fytosanitære årsaker og for å utnytte potetproduksjonen bedre. Norsk potetstivelse sliter fortsatt med manglende konkurransekraft i forhold til importerte substitutter som tapioka med en svært lav tollsats på bare 13 øre per kg.

Partene er enige om å øke satsen for prisnedskriving til potetstivelse og glukose med 1 krone per kg, og forutsetter at dette sikrer en mer stabil avsetningssituasjon for potetstivelse gjennom flerårige avtaler.

7.9.4 Pristilskudd for epler til industriell bearbeiding

Spørsmålet om å stimulere til produksjon av epler til press har vært vurdert i en intern arbeidsgruppe mellom LMD og SLF. I rapporten «Dyrking av epler til industriformål» datert 3. mars 2011, foreslås det å innføre en egen tilskuddsats for epler og pærer til press med 1,45 kroner per kg for alle soner. Den nye tilskuddsatsen er foreslått å gjelde uten øvre avgrensing på 50 tonn per foretak. Forslaget vil gi en ryddigere tilskuddsforvaltning mellom epler/pærer til konsum klasse 1, og epler/pærer til press.

Bakgrunnen for forslaget er at ferskpresset eplejuice er et produkt med økende etterspørsel i markedet. For å fremme det voksende markedet for ferskpresset eplesaft er det nødvendig å gi en økonomisk stimulans som kan føre til økt produksjon av eplesaft.

Dette er samtidig en produksjon med mange lokale gårdspresserier som også bør kunne være en del av den nye ordningen. Det foreslås derfor at lokale gårdpresserier blir godkjent som omsetningsledd i forhold til DK-tilskuddet til epler/pærer til press, men ikke for øvrig, gitt at de oppfyller minstekrav i gjeldende forskrift.

Partene er enige om at det innføres en ny tilskuddsats i distrikts- og kvalitetstilskuddet for epler/pærer til press. Satsen settes til 1,53 kroner per kg. Bevilgningsbehovet er anslått til 5,8 mill. kroner.

7.10 Produksjonstilskudd

7.10.1 Satsing på grovfôrbasert husdyrhold – toppavgrensing husdyrtilskudd

Ved årets jordbruksoppgjør er det lagt vekt på å styrke lønnsomheten i grovfôrbasert husdyrhold gjennom prioritering av produksjon av melk og kjøttproduksjon med storfe og sau/lam. Dette blant annet gjennom betydelige satsøkninger for driftstilskuddene til hhv. melkeproduksjon og spesialisert kjøttproduksjon, og økte satser for grovfôrbasert husdyrhold i husdyrtilskuddet, beitetilskuddene og arealtilskudd grovfôr. På grunn av økningen av satsene i tilskudd husdyr for melkekyr, ammekyr, annet storfe, melkegeit og sau over 1 år, er maksimalbeløpet for tilskuddsordningen økt fra 250 000 til 275 000 kroner per foretak.

Økte satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, jf. kapittel 7.11.1, bidrar også til styrking av rammevilkårene for grovfôrbasert husdyrhold.

7.10.2 Tilskudd til lammeslakt

Tilskudd til lammeslakt differensieres i dag etter slaktekvalitet, det gis sats for lam av kvalitet O og bedre, lav sats for dyr av kvalitet O-, og slakt av dårligere kvalitet gir ikke grunnlag for tilskudd. Mer enn 92 pst. av slaktene i 2010 hadde kvalitet O og bedre, mens kun 3,8 pst. var av kvalitet O-. Partene er enige om en forenkling av dagens ordning ved at det ikke lenger gis tilskudd til lammeslakt av kvalitet O-. Endringen vil bidra til en fortsatt viktig kvalitetsutvikling av lammeslakt. Innsparingen nyttes til å øke satsen for kvalitet O og bedre.

Fordi tilskuddet til lam gis ut fra en kvalitetsgradering av slaktene, er det krav om klassifisør ved slakteriene for at slaktene skal være tilskuddsberettiget. Det er likevel unntak fra dette kravet for små slakterier med mindre enn 1 200 sau/lam til slakt per år. Grensen for unntaket økes fra 1 200 til 2 000 sau/lam per år som et bidrag til lokal verdiskaping og kortreist mat.

7.10.3 Pilot for bruk av husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd

Ved jordbruksoppgjøret 2008 la SLF og Mattilsynet fram en felles framdriftsplan for implementering av Husdyrregisteret i forvaltningen av tilskudd husdyr. Det ble etablert et delprosjekt knyttet til utbetalingene av produksjonstilskudd i 2010. Dette for å identifisere årsaker til avvik i dyretall for storfe mellom registreringer knyttet til produksjonstilskudd og Husdyrregisteret. Prosjektet utvides til å omfatte 16 flere av Mattilsynets distriktskontorer.

7.10.4 Evaluering av tilskudd til beiting

Stimulans til økt beiting og til å utnytte utmarksressursene har blitt høyt prioritert i de seneste jordbruksoppgjørene. Vi har i dag flere tilskuddsordninger rettet mot beiting eller beitende dyr som er delvis overlappende eller tilgrensende:

  • Tilskudd til dyr på beite

  • Utmarksbeitetilskudd

  • Areal- og kulturlandskapstilskudd til innmarksbeite

  • Beitetilskudd under de regionale miljøprogrammene

Partene er enige om å gjennomføre en ekstern evaluering av tilskuddsordningene som har som formål å stimulere til beiting, med avtalepartene som referansegruppe. Mandatet for arbeidet er:

  • Det foretas en gjennomgang av alle tilskuddsordninger som har til siktemål å stimulere til beiting.

  • Evalueringen skal særlig vurdere måloppnåelse, ressursinnsats, og forvaltning.

  • Evalueringen skal også vurdere utforming av ordningene med sikte på økt målretting og enklere forvaltning, samt vurdere ansvarsfordeling mellom nasjonalt og regionalt nivå.

7.11 Velferdsordninger

7.11.1 Tilskudd til avløsning ferie og fritid

Partene er enige om at det er viktig å ha gode velferdsordninger, bl.a. for å bidra til rekrutteringen til landbruket. For at avløserlag og jordbruksforetak skal kunne oppnå bedre mulighet til å bruke arbeidskraft med god kompetanse og erfaring, økes satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 4 pst. Satsen for ammeku økes særskilt med 12 pst. for å bidra til å styrke produksjonen. På grunn av satsøkningen heves maksimalbeløpet for tilskuddsordningen med 2 600 kroner til 66 600 kroner per foretak.

Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2011, slik at økningene får effekt på utbetalingene av tilskuddet i 2012.

Ved jordbruksoppgjøret 2010 ble det i Sluttprotokollen fastsatt at «Partene er enige om å gjennomgå juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på delt utbetaling av avløsertilskudd ferie og fritid.» Statens landbruksforvaltning (SLF) har utredet ulike alternativer for gjennomføring av én ekstra utbetaling av avløsertilskuddet i samsvar med forutsetningene fra Sluttprotokollen 2010. SLFs anbefaling er at det ikke settes i verk én ekstra utbetaling. Avtalen innebærer at det ikke innføres en delt utbetaling av avløsertilskuddet, og at dagens ordning med én utbetaling per år videreføres.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom

Det er viktig at velferdsordningene bidrar til at produsentene har sikkerhet ved sykdom, svangerskap/fødsel, syke barn og dødsfall. Partene er derfor enige om å heve maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 250 til 1 300 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

Tidskonto ved foreldrepermisjon

NAVs regler for bruk av tidskonto ved foreldrepermisjon gir foreldrene mulighet til å ta ut fastsatt antall uker permisjon fordelt over barnets 3 første leveår. Etter gjeldende bestemmelser for tilskudd til avløsning må permisjonstiden tas sammenhengende som 80 eller 100 pst. foreldrepermisjon.

En endring av avløsertilskudd sykdom som gir mulighet til fordeling av permisjonen over flere år og som tilsvarer NAVs tidskontoordning, vil være krevende å gjennomføre i forhold til avløserordningen. Dette ut fra kontrollhensyn og fordi en slik endring vil medføre kostnader til utredning, opplæring og tilpasning av fagsystemer. Partene er enige om at Statens landbruksforvaltning utreder en eventuell endring av avløserordningen for harmonisering med NAVs tidskontoordning ved foreldrepermisjon til neste jordbruksoppgjør.

7.11.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Avløserlagene er tillagt ansvaret for den landsdekkende landbruksvikarordningen. Heving av den maksimale dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom, vil bidra til å styrke finansieringen av produsentenes bruk av landbruksvikarordningen ved alvorlig skade / sykdom.

7.11.4 HMS i landbruket

Landbrukssektoren har vært belastet med mange ulykker, også sett i forhold til andre næringer der fysisk arbeid er en forutsetning. Det er viktig å redusere risikoen for arbeidsulykker i landbruket. Partene er enige om å videreføre avsetningen til Landbrukets HMS-tjeneste med 14 mill. kroner. I tillegg omdisponeres 1 mill. kroner av bevilgninger i 2011 til en kampanje i 2012 for HMS i landbruket i regi av Landbrukets HMS-tjeneste. Kampanjen skal godkjennes av avtalepartene og det forutsettes at private aktører bidrar med tilsvarende beløp.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Mottaksplikt

Et partssammensatt utvalg har i rapport avgitt 17.3.11 evaluert mottaksplikten knyttet til markedsreguleringen i jordbruket. Partene er enige i forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen, om at markedsregulator innen de enkelte sektorene (Tine, Nortura og Norske Felleskjøp) skal framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene. Partene kan eventuelt følge opp aktuelle problemstillinger videre under forhandlingene.

7.12.2 Norsk landbruksrådgiving

Norsk landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom 41 lokale rådgivingsenheter. Rådgivingsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket. Rådgiving gis i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi og miljøtiltak. Partene er enige om å øke rammen for grunntilskudd til dette arbeidet i 2012 med 1 mill. kroner til i alt 40 mill. kroner.

NLR overtok fra 01.01.2010 ansvaret for byggteknisk rådgiving og planlegging i landbruket i hele landet. Dette ansvaret lå tidligere hos Fylkesmannen. En gruppe bestående av avtalepartene og NLR har sett på framtidig behov for offentlig støtte til tjenesten. Gruppen foreslår at det til dette arbeidet gis 7 mill. kroner i støtte i 2012 og at støtten reduseres årlig med 0,5 mill. kroner de etterfølgende år. Partene er enige i forslaget fra arbeidsgruppen.

NLR fikk i jordbruksoppgjøret 2010 1,5 mill. kroner til å starte med regional rådgiving i maskinteknikk fra 2011. Avsetningen til tiltaket foreslås videreført i 2012.

Total bevilgning til Norsk landbruksrådgiving blir etter dette 48,5 mill. kroner for 2012, jf. tabell 7.10.

Tabell 7.10 Fordeling av bevilgning til Norsk landbruksrådgivning 2011 og 2012.

Budsjett 2011 mill. kr

Budsjett 2012 mill. kr

Grunntilskudd til rådgivingsaktivitet

39,0

40,0

Teknisk planlegging

7,0

7,0

Maskinteknisk rådgiving

1,5

1,5

Sum tilskudd NLR

47,5

48,5

7.12.3 Utvikling av plantemateriale

Partene er enige om at ordningen med tilskudd til prosjekter innenfor planteforedling og oppformering over statsbudsjettet (kapittel 1143, post 74) flyttes til jordbruksavtalen kapittel 1150, post 77, underpost 77.15 Tilskudd til kvalitetstiltak, fra 2012. Partene er videre enige om å øke avsetningen til tiltaket med 2,2 mill. kroner til 17,3 mill. kroner, der 16,1 mill. kroner avsettes til prosjekter i regi av Graminor AS. Bevilgningen inkluderer 1,2 mill. kroner i støtte til nordisk privat-offentlig partnerskap for før-foredling. Målet er å styrke samarbeid mellom nordiske institusjoner om utvikling av plantemateriale under nordiske vekstforhold for å dekke langsiktige behov innen jord- og hagebruksnæringen.

7.12.4 Tilskudd til dyreavl m.m.

Tilskudd til dyreavl mm. omfatter tre delordninger, hhv. tilskudd til veterinærreiser, tilskudd til utjevning av seminkostnader og tilskudd til avlsorganisasjoner. For 2011 er samlet bevilgning på 87,27 mill. kroner, med en fordeling til de tre tiltakene på hhv. 44,0, 30,0 og 13,27 mill. kroner.

Bevilgningen for tilskudd til semintjenester i regi av Geno økes med 0,7 mill. kroner i 2012. For de to andre delordningene foreslås uendret bevilgning, slik at samlet bevilgning til underposten i 2012 blir 87,97 mill. kroner.

7.12.5 Tilskudd til frøavl m.m.

Det er viktig at det blir avlet fram frø av grasarter, belgvekster, rotvekster og grønnsaker tilpasset norsk klima for alle deler av landet. Partene er enige om å øke tilskuddet til frøavl med 0,5 mill. kroner til i alt 8,02 mill. kroner for 2012.

Det vises til kapittel 7.6.2 om kornsesongen 2011-2012 om etablering av en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn på 60 øre per kg for overlagret såkorn. Dette finansieres innenfor en bevilgning på 3,5 mill. kroner innenfor ordningen med tilskudd til frøavl m.m.

7.12.6 Informasjonskampanje om GMO

Det vises til jordbruksforhandlingene 2010 hvor det ble avsatt 1 mill. kroner til en kampanje om GMO. Det forutsettes at Norges Bygdekvinnelag får ansvar for å følge opp kampanjen.

Til dokumentets forside