11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endringer i utlendingslovens regler om familiegjenforening med barn innebærer for det første at en søknad om familiegjenforening med barn som har beskyttelse i Norge kan avslås av hensyn til barnets beste. For det andre innebærer forslaget at det for førstegangssøknader etter flere bestemmelser om familiegjenforening mellom barn i Norge og foreldre og søsken, stilles krav om at barnet i Norge ikke har inngått ekteskap, samboerskap eller ekteskapslignende forbindelser etter fylte 18 år. For det tredje stilles det krav til samtykke fra gjenværende forelder dersom et søsken søker oppholdstillatelse i familiegjenforening etter utlendingsloven § 43 andre ledd og bare én av foreldrene har fått eller får oppholdstillatelse i Norge. Forslagene innebærer at noen færre vil få innvilget søknad om familieinnvandring til Norge, og det vil igjen sannsynligvis føre til at noen færre søker om slik tillatelse. Det kan også antas at noen flere familier søker om beskyttelse (asyl) samlet, i stedet for at familiemedlemmene i ettertid søker om familiegjenforening med et barn som er sendt på flukt i forveien.

Endringene i saksporteføljen antas å dreie seg om relativt få saker og få personer. Statistikk fra Utlendingsdirektoratet viser at det i 2023 og 2024 ble gitt henholdsvis 116 og 115 familieinnvandringstillatelser pr. år til foreldre hvor referansepersonen var enslig mindreårig. For 2025 var tallet 258. I 2023, 2024 og 2025 ble det gitt henholdsvis 181, 199 og 449 familieinnvandringstillatelser til søsken pr. år hvor referansepersonen var enslig mindreårig. Det må antas at kun et fåtall av sakene i den samlede saksporteføljen vil omfattes av forslagene til endringer i utlendingsloven § 43.

I praksis må Utlendingsdirektoratet gjøre en noe grundigere vurdering i saker etter utlendingsloven § 43 hvor hensynet til barnets beste kommer på spissen, men i de fleste sakene vil ikke dette bli et større tema enn hva som allerede følger av gjeldende rett. I de antatt få sakene det gjelder, må det imidlertid påregnes ekstra kostnader til høring av barnet, og det kan være behov for å innhente informasjon fra barnevernstjenesten mv. Samtaler med barnet gjennomføres av saksbehandler med barnefaglig kompetanse, noe som vil få konsekvenser for utlendingsmyndighetenes ressursbruk.

Kravet om at herboende referanseperson ikke har etablert seg med ektefelle, samboer eller en annen ekteskapslignende forbindelse i Norge innebærer et enklere regelverk som gir økt forutberegnelighet sammenlignet med dagens regelverk, hvor slike situasjoner vurderes som en del av bo sammen-kravet. Innsparingen som følge av denne forenklingen må likevel antas å være av begrenset art. Gitt at utlendingsmyndighetene ofte ikke har informasjon om at referansepersonen har giftet seg når vedtak fattes, må det for øvrig påregnes noen flere tilbakekallsaker der dette oppdages i ettertid.

I saker hvor et søsken søker familiegjenforening etter utlendingsloven § 43 andre ledd og bare den ene forelderen har fått eller får oppholdstillatelse, må utlendingsmyndighetene vurdere dokumentasjonen på samtykke fra forelderen i hjemlandet. Dersom samtykke mangler, må det vurderes om dette har vært «umulig» å innhente, og det må vurderes om særlige forhold tilsier at tillatelse uansett bør gis. Forslaget innebærer dermed at Utlendingsdirektoratet må foreta flere skjønnsmessige vurderinger enn hva som følger av gjeldende regler.

Forslagene til endringer i utlendingslovens regler om familiegjenforening med barn kan føre til økte utgifter og tidsbruk i forbindelse med ev. klagebehandling og utgifter til bruk av tolk. Det er også behov for endringer i utlendingsmyndighetenes retningslinjer, og trolig er det nødvendig med tilpasninger i datasystemer og statistikkprogrammer.

Forslaget til forenkling av regelverket hva gjelder melding til myndighetene ved skifte av bopel vil medføre færre henvendelser til politiet. Videre vil det innebære en mer smidig løsning for å holde søkerens adresse oppdatert og dermed redusere antall brev som kommer i retur som følge av ikke oppdatert adresse. Forenklingen vil redusere ressursbruken til håndtering av disse, og endringen vil få særlig relevans ved søknader om kollektiv beskyttelse, hvor volumet er svært høyt. Dette får også betydning for å kunne bruke hel- eller delautomatiserte løsninger for håndtering av nye vedtak.

Forslaget til forenklinger i regelverket om bortfall av permanent oppholdstillatelse på grunn av utenlandsopphold innebærer ingen realitetsendring, men bidrar til å tydeliggjøre og forenkle regelverket, som kan innebære noe ressursbesparelse.

Departementet legger til grunn at forslagene samlet sett vil være håndterbare for utlendingsmyndighetene, inkludert politiet, innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.