2 Bakgrunnen for lovforslaget

I dag har foreldre og søsken på nærmere fastsatte vilkår rett til oppholdstillatelse i familiegjenforening med et barn under 18 år som har fått beskyttelse (asyl eller kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon) i Norge, jf. utlendingsloven § 43. Bakgrunnen for dette er at familien ikke kan gjenforenes i landet barnet har flyktet fra. For å sikre en mer bærekraftig innvandring samt bedre integrering ser departementet nå behov for visse justeringer. Dagens regelverk gir foreldre og søsken rett til familiegjenforening selv om barnet har etablert seg med egen kjernefamilie gjennom ekteskap eller samboerskap. Dersom barnet har blitt over 18 år og har inngått ekteskap eller samboerskap før søknaden om familiegjenforening er ferdigbehandlet, bør ikke foreldre og søsken samtidig ha en rett til opphold i Norge. Andre bestemmelser i utlendingsloven stiller krav om at barn som søker familiegjenforening med en herboende forelder eller søsken er ugift, se utlendingsloven §§ 42, 43 andre ledd og 49, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 9-7 første ledd. Det er ønskelig å harmonisere regelverket i disse situasjonene.

Gjeldende regelverk har også enkelte utilsiktede eller uheldige konsekvenser. Blant annet gjelder retten til familiegjenforening med barn med beskyttelse i Norge uten at det i lovens § 43 er tatt forbehold for hensynet til barnets beste. Utlendingsdirektoratet erfarer derfor at enkeltsøknader om familiegjenforening blir innvilget selv om dette ikke er til barnets beste. Videre inneholder ikke lovens § 43 krav til samtykke fra den andre forelderen i hjemlandet dersom søsken søker familiegjenforening og bare én forelder har fått oppholdstillatelse i Norge. Utlendingsdirektoratets praksis innebærer derfor at det gis oppholdstillatelse til tross for manglende samtykke, med de uheldige konsekvensene dette kan ha. Det er viktig at norsk regelverk ikke legger til rette for barnebortføring eller i realiteten avgjør konflikter mellom foreldre.

Forslagene til endringer i regelverket om familiegjenforening med barn er også en delvis oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 724, 22. mai 2025, hvor «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring» og anmodningsvedtak 722, 13. mai 2025, hvor «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger».

Forenklingene i regelverket som foreslås i denne proposisjonen inngår i et større arbeid med å skape et enklere og mer digitaliseringsvennlig regelverk, blant annet med hensikt om å effektivisere saksbehandlingen. Utlendingsforvaltningen er i ferd med å implementere et omfattende moderniseringsprogram, kalt ModUlf (Modernisert utlendingsforvaltning). Gjennom utvikling av nye digitale løsninger og forbedring av arbeidsprosesser, er målet å skape enklere, raskere og mer sammenhengende tjenester. For at utlendingsforvaltningen, borgerne og samfunnet for øvrig skal kunne dra nytte av mulighetene og fordelene som digitaliseringen innebærer, må utlendingsregelverket være tilrettelagt og oppdatert i tråd med utviklingen.