Forslag
til lov om endringer i utlendingsloven (familiegjenforening med barn m.m.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 19 andre ledd skal lyde:

Utlendinger som skifter bopel mens behandlingen av sak om oppholdstillatelse pågår, skal gi melding om dette til utlendingsmyndighetene. Når en utlending har fått avslag på en søknad om oppholdstillatelse, gjelder det samme fram til utlendingen har forlatt riket. Kongen kan gi forskrift om at melding kan gis til andre enn utlendingsmyndighetene.

§ 43 skal lyde:

§ 43 Familiegjenforening mellom barn med opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken

Søkere som er foreldre til barn under 18 år med opphold i riket etter §§ 28 eller 34, har rett til opphold. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med barnet. Dersom en av barnets foreldre har oppholdstillatelse i Norge, er det et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med denne forelderen. Dersom søkeren er enslig mor eller far, har den av foreldrene med foreldreansvaret og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, fortrinnsrett til opphold i Norge.

Første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for søsken under 18 år som ikke har ektefelle eller samboer, og som bor sammen med foreldrene, eller den av dem som får opphold. Dersom kun én av søkerens foreldre får opphold, er det et vilkår at denne har foreldreansvaret, alene eller felles med den andre av foreldrene. Er foreldreansvaret felles, må samtykke foreligge fra den andre av foreldrene, med mindre dette er umulig å innhente, eller særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis.

Dersom oppholdstillatelse vil føre til en situasjon der flere enn to personer lever i et samliv som gifte, samboere eller en kombinasjon av dette, kan oppholdstillatelse til en søker som gjenforenes med en annen ektefelle, nektes. Oppholdstillatelse kan også nektes dersom tillatelsen vil lede til at søkeren blir gjenforent med en tidligere ektefelle, og det er sannsynlig at søkeren har til hensikt å gjenoppta samlivet med denne.

Oppholdstillatelse kan nektes dersom hensynet til barnets beste tilsier det. Har referansepersonen blitt over 18 år, gjelder det samme når det vil stride mot referansepersonens grunnleggende interesser å gi oppholdstillatelse.

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å nekte oppholdstillatelse etter tredje og fjerde ledd.

§ 51 nytt fjerde ledd skal lyde:

Førstegangs oppholdstillatelse etter §§ 43 til 45 og 52 skal nektes dersom referansepersonen har inngått ekteskap, samboerskap eller annen ekteskapslignende forbindelse etter fylte 18 år.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 62 åttende og niende ledd skal lyde:

Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel eller oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to år, eller dersom innehaveren i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe. Vedtak om bortfall treffes av Utlendingsdirektoratet. En utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år uten at tillatelsen faller bort.

Kongen kan gi forskrift om

  • a. at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd

  • b. innholdet i vilkårene etter første ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd og unntak fra disse vilkårene

  • c. bortfall av permanent oppholdstillatelse.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.