15 Fullbyrding

15.1 Frist for oversendelse av avgjørelse til fullbyrding

Det følger av gjeldende rett at en dom skal fullbyrdes «straks» den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt, jf. straffeprosessloven § 452 første ledd første punktum. Det samme gjelder for kjennelser som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten, jf. første ledd andre punktum.

Straffeprosessloven § 455 første ledd regulerer hvem som fatter vedtak om fullbyrding av dommer. Vedtakskompetansen ligger i utgangspunktet hos statsadvokaten. Det gjelder unntak for saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 andre ledd og for saker avgjort ved forelegg. I disse sakene treffes beslutningen om fullbyrding av politiet, jf. § 455 første ledd andre og tredje punktum. Kriminalomsorgens regionale nivå fatter vedtak om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller § 52 c første ledd bokstav a, reststraff etter prøveløslatesle etter straffegjennomføringsloven § 44 andre ledd og fengselsstraff etter straffeloven § 39 andre ledd, jf. straffeprosessloven § 455 første ledd tredje punktum.

Hvem som setter i verk fullbyrding er regulert i straffeprosessloven § 455 andre ledd. Fullbyrdingen av ubetinget frihetsstraff og samfunnsstraff settes i verk av kriminalomsorgen, jf. § 455 andre ledd første punktum. Fullbyrding av andre reaksjoner settes i verk av politiet, jf. andre punktum.

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å lovfeste en konkret frist på én uke for oversendelse av rettskraftig dom på ungdomsreaksjon til konfliktrådet. Fristen ble foreslått inntatt i nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 452. Departementet viste til betydningen av at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging iverksettes raskt etter rettskraftig avgjørelse. Videre foreslo departementet samme frist i saker der påtalemyndigheten ilegger ungdomsoppfølging. Departementet foreslo at fristen på én uke skulle løpe fra endelig påtaleavgjørelse. Fristen ble foreslått inntatt i nytt fjerde ledd i straffeprosessloven § 452.

Samtlige av høringsinstansene som har uttalt seg om dette, støtter forslaget om å innføre en frist for oversendelse av avgjørelse til fullbyrding. Dette gjelder Barneombudet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgen region nord, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region øst, Oslo statsadvokatembete, Oslo tingrett, Politidirektoratet, Riksadvokaten, Sekretariatet for konfliktrådene, Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembete.

Både Politidirektoratet, Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembete påpeker at fristen er kort, og understreker at en slik frist vil kreve streng oppfølging og gode rutiner i politidistriktene. Trøndelag statsadvokatembete mener imidlertid forslaget er fullt gjennomførbart dersom rutinene for fullbyrding av disse dommene endres.

Oslo politidistrikt mener den foreslåtte fristen på en uke er for kort, og mener fristen bør settes til minst to uker. Den foreslåtte fristen gir ikke tilstrekkelig tid for den saksbehandlingen som foretas etter rettskraftig dom. Videre mener politidistriktet at fristen for oversendelse av rettskraftig sak til konfliktrådet bør gjelde i alle konfliktrådets saker der lovbryter var under 18 år på handlingstidspunktet.

Riksadvokaten mener det er viktig at det fremgår at fristen er av oppdragende karakter, og at en oversittelse ikke har noen praktiske konsekvenser. Det bør også rettes fokus på tidsbruk i tilknytning til forkynning, og det kan være noe tid å hente ved at påtalemyndigheten har enda større bevissthet om viktigheten av å godta dommer så raskt som mulig. Riksadvokaten mener også at det bør vurderes å endre straffeprosessloven § 455 andre ledd, slik at det fremgår at det er konfliktrådet som iverksetter ungdomsreaksjonene.

Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgen region øst mener at en slik frist som foreslått bør gjelde alle rettskraftige dommer der innsatte var mindreårig på gjerningstidspunktet, uavhengig av straffereaksjon.

Departementet opprettholder forslaget om at en frist på én uke for oversendelse av rettskraftig dom inntas som nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 452.

Lang ventetid mellom et lovbrudd og reaksjonen kan være en stor belastning både for ungdommen, dennes pårørende og fornærmede, se nærmere i punkt 2.4. Det antas også at rask overføring til konfliktrådet øker muligheten for at ungdommen lykkes med gjennomføringen av reaksjonen. Kort ventetid er særlig viktig for barn og unge. Rask saksbehandling vil også kunne hindre ungdommen i å begå nye lovbrudd.

Departementet er imidlertid enig med Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgen region øst i at en frist som foreslått, bør gjelde alle rettskraftige dommer der domfelte var under 18 år på gjerningstidspunktet og uavhengig av straffereaksjon. Formålet med å komme raskt i gang med straffegjennomføringen gjør seg gjeldende i alle saker med unge lovbrytere. Hensynet til barnets beste tilsier også at gjennomføringen igangsettes raskt, uavhengig av hvilken reaksjon eller vilkår som skal gjennomføres.

En generell frist i alle saker der lovbryteren er under 18 år ble ikke foreslått i høringen, og de øvrige høringsinstansene har ikke uttalt seg om dette. Departementet mener at en samordning av saksbehandlingen av straffereaksjonene i saker om ungdomsstraff vil kunne legge til rette for raskere iverksetting også av andre reaksjoner med unge lovbrytere, og at en generell frist dermed ikke innebærer store endringer for påtalemyndigheten. Departementet foreslår derfor at fristen på én uke gjøres gjeldende for alle saker der domfelte var under 18 år på gjerningstidspunktet.

Videre foreslår departementet at det inntas en tilsvarende frist i saker der påtalemyndigheten ilegger ungdomsoppfølging etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd. Fristen på én uke gjelder fra endelig påtaleavgjørelse foreligger til saken skal oversendes konfliktrådet. Påtalemyndighetens frist får ingen betydning for klageadgangen etter straffeprosessloven § 59 a. Dersom påtalemyndigheten mottar en klage, må de straks underrette konfliktrådet om det.

Bestemmelsen er en pliktbestemmelse. Departementet har ikke foreslått at oversittelse av fristen skal ha noen rettslige konsekvenser for påtalemyndigheten eller ungdommen. Det forutsettes imidlertid at fristen overholdes. Departementet er også enig med Riksadvokaten i at påtalemyndigheten bør ha høy bevissthet om viktigheten av å godta dommer, og særlig dommer med unge lovbrytere, så raskt som mulig. For øvrig legger departementet til grunn at påtalemyndigheten tilrettelegger sine rutiner slik at det blir praktisk gjennomførbart å overholde fristen, for eksempel på den måten Trøndelag statsadvokatembete har foreslått.

Riksadvokaten har foreslått at det presiseres i straffeprosessloven § 455 at konfliktrådet iverksetter fullbyrdingen av ungdomsreaksjonene. Forslaget har ikke vært hørt, men departementet anser forslaget som kodifisering av gjeldende rett. Departementet foreslår derfor, i tillegg til ovennevnte endringer i straffeprosessloven § 452, å presisere i straffeprosessloven § 455 andre ledd nytt andre punktum at fullbyrding av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, mekling i konfliktråd og oppfølging i konfliktråd iverksettes av konfliktrådet.

15.2 Utsatt oppstart og avbrutt gjennomføring

15.2.1 Utsatt oppstart av en ungdomsreaksjon

15.2.1.1 Gjeldende rett

Utsettelse av samfunnsstraff og fengselsstraff før straffegjennomføringen er påbegynt, er regulert i straffeprosessloven § 459. Etter første ledd skal fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes dersom domfelte er blitt utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand eller vedkommendes helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig. Etter andre ledd kan fullbyrding ellers utsettes når «vektige grunner tilsier det». Tredje ledd fastsetter at utsettelse etter andre ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse og åpner for at det kan settes andre vilkår.

Fjerde ledd legger vedtakskompetansen til kriminalomsorgen, og slår fast at forvaltningsloven gjelder med de unntak som følger av straffegjennomføringsloven § 7, jf. straffeprosessloven § 459 fjerde ledd første og andre punktum. Dersom det er uenighet om vilkårene i første ledd er oppfylt, kan domfelte kreve at retten avgjør spørsmålet, jf. fjerde ledd tredje punktum. Kriminalomsorgen har møterett under et slikt rettsmøtet, jf. straffeprosessloven § 76 femte ledd.

Noen tilsvarende hjemmel for å utsette ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd før gjennomføringen er iverksatt, finnes ikke.

15.2.1.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 påpekte departementet at det er behov for en ufravikelig bestemmelse om utsettelse før påbegynt straffegjennomføring for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, dersom det foreligger forhold som omfattes av straffeprosessloven § 459 første ledd. Departementet viste til at den rettssikkerhetsgarantien som ligger i muligheten for rettslig prøving av om vilkårene etter straffeprosessloven § 459 første ledd er oppfylt, også bør gjelde for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Forslaget ville samsvare med reglene for utsettelse av gjennomføringen av samfunnsstraff, og ble foreslått inntatt i konfliktrådsloven § 30.

Departementet anså det som hensiktsmessig at vedtakskompetansen ble lagt til ungdomskoordinatorene i konfliktrådene, med klageadgang til Sekretariatet for konfliktrådene. Når det gjelder møterett for domstolen, foreslo departementet å videreføre gjeldende rett slik at kriminalomsorgen vil ha møterett også i saker om utsatt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging.

15.2.1.3 Høringsinstansenes syn

Samtlige av høringsinstansene som uttaler seg, støtter forslaget om at utsettelse av straffegjennomføringen skal reguleres på samme måte for ungdomsreaksjonene som ved utsettelse av fengselsstraff og samfunnsstraff. Dette gjelder Kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgen region nord, Oslo statsadvokatembete, Politihøgskolen, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene.

Kriminalomsorgsdirektoratet uttaler at forslaget bidrar til økt rettssikkerhet for ungdom som skal gjennomføre en ungdomsreaksjon. Kriminalomsorgen region nord mener hensynet til sammenhengen i rettssystemet tilsier en slik løsning som foreslått.

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om vedtakskompetanse, klagekompetanse og møterett for tingretten og lagmannsretten, er det kun Kriminalomsorgsdirektoratet og Riksadvokaten som støtter departementets forslag, sistnevnte med forbehold. Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke gitt noen nærmere begrunnelse for sitt syn.

Riksadvokaten stiller spørsmål om vedtakskompetansen bør legges til ungdomskoordinatoren, eller om det bør forankres på et mer overordnet nivå i konfliktrådet. Riksadvokaten er enig i at det er mest hensiktsmessig at det er kriminalomsorgen, med sin erfaring fra saker om utsettelse av andre straffereaksjoner, som bør prosedere slike saker for domstolene ved uenighet. Riksadvokaten mener departementet bør si noe om hvordan situasjonen skal løses dersom Sekretariatet for konfliktrådene har avslått å utsette, og kriminalomsorgen er uenig i denne vurderingen.

Det er totalt syv høringsinstanser som ikke støtter den foreslåtte ordningen for vedtakskompetanse, klagekompetanse og møterett for tingretten og lagmannsretten. Dette er Bjørgvin fengsel ungdomsenhet vest, Kriminalomsorgen region nord,Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region vest, Kriminalomsorgen region øst, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Politihøgskolen.

Bjørgvin fengsel ungdomsenhet vest er bekymret for at det vil bli en uensartet praksis i utsettelsessakene hvis ungdomskoordinatoren skal ha vedtakskompetansen, på samme måte som det var da politiet behandlet alle saker om soningsutsettelse før disse ble overført til kriminalomsorgen. Ungdomsenheten mener at man i større grad vil sikre en lik praksis for alle straffegjennomføringsformene dersom kriminalomsorgen gis vedtakskompetanse også i utsettelsessakene for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Kriminalomsorgen region nord, Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region vest og Kriminalomsorgen region øst mener at prosesskompetansen til å føre slike saker for retten bør legges til den myndigheten som fatter vedtaket. Kriminalomsorgen region øst påpeker blant annet at kriminalomsorgen ikke har noen instruksjonsmyndighet ovenfor konfliktrådet. Regionen mener det ville vært bedre om Sekretariatet for konfliktrådene, som har det administrative ansvaret for ungdomsreaksjonene, selv førte disse for retten, eventuelt at hele prosessen legges til kriminalomsorgen.

Politihøgskolen stiller spørsmål om Sekretariatet for konfliktrådene bør være klageinstans, ettersom kriminalomsorgen har lang erfaring med å vurdere slike saker, og også er den instansen som må møte i retten ved domstolsprøving. Høringsinstansen mener man vanskelig kan kreve at kriminalomsorgen skal måtte prosedere mot egen oppfatning til skade for domfelte, ved uenighet om det er grunnlag for utsettelse mellom kriminalomsorgen og Sekretariatet for konfliktrådene. Politihøgskolen mener det bør legges vekt på hva kriminalomsorgen og konfliktrådene mener om ordningen.

Sekretariatet for konfliktrådene er enig i at vedtakskompetansen legges til konfliktrådene og at vedtak om utsatt gjennomføring kan påklages. Høringsinstansen har ikke i høringsinnspillet uttalt seg om møteretten.

15.2.1.4 Departementets vurdering

Departementets forslag om en ufravikelig bestemmelse om utsettelse av fullbyrding av straffen også for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, har fått bred støtte blant høringsinstansene. Departementet opprettholder forslaget, men foreslår at reguleringen inntas i straffeprosessloven § 459 i stedet for konfliktrådsloven, for å samle alle reglene om utsatt oppstart i samme bestemmelse. Videre opprettholder departementet forslaget om at bestemmelsen også skal gjelde for saker om oppfølging i konfliktråd.

Vilkårene i straffeprosessloven § 459 vil i utgangspunktet måtte forstås likt ved avgjørelse om utsettelse av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd, som ved tilsvarende avgjørelse for frihetsstraff eller samfunnsstraff. Hva som vil kunne utgjøre «vektige grunner» etter andre ledd må imidlertid vurderes konkret. For det første skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn i vurderingen ved ungdomsreaksjonene, se punkt 2.1.2. Hva som utgjør «vektige grunner» må videre vurderes opp mot ungdommens situasjon og hvordan gjennomføringen og en eventuell utsettelse vil påvirke ungdommen og ungdommens familie. Det har også betydning hvordan en utsettelse vil kunne påvirke utsiktene til god oppfølging og gjennomføring av ungdomsreaksjonen. Det kan for eksempel tenkes at ungdommen bør gjennomgå rusbehandling før ungdomsreaksjonen kan være gjennomførbar, og at det kan utgjøre en vektig grunn. At ungdommen selv unndrar seg gjennomføring vil normalt ikke utgjøre en vektig grunn.

Straffeprosessloven § 459 tredje ledd gir i dag hjemmel for å stille vilkår for utsettelse. Det foreslås at det ved utsettelse av ungdomsstraff, kun skal kunne fastsettes vilkår som nevnt i konfliktrådsloven § 31 andre ledd. Ved utsettelse av ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd, er det kun vilkår som nevnt i konfliktrådsloven § 33 andre ledd som vil være aktuelle. Departementet foreslår å presisere dette i straffeprosessloven § 459 tredje ledd tredje punktum. De foreslåtte endringene i konfliktrådsloven § 31 andre ledd og § 33 andre ledd om ungdommens rett til medvirkning og vergens rett til uttalelse, vil da også gjelde ved fastsettelse av vilkår når oppstart av ungdomsreaksjonen eller oppfølging i konfliktråd besluttes utsatt.

Vedtakskompetansen ved utsatt oppstart foreslås lagt til «konfliktrådet», som i praksis normalt vil være ungdomskoordinatoren, se § 459 fjerde ledd nytt andre punktum. Kriminalomsorgen kan sies å kjenne til saken ettersom de er med i koordineringsgruppen og er ansvarlig for personundersøkelsen. På dette tidspunktet vil imidlertid saken ofte være overført fra påtalemyndigheten til konfliktrådet. Det vises til forslaget om en ukes frist for slik oversendelse i punkt 15.1. Konfliktrådet vil derfor kunne ha påbegynt kartleggingen. Ungdomskoordinatoren i konfliktrådet er også ansvarlig for å utarbeide en skisse til ungdomsplan forut for idømmelse av ungdomsstraff eller overføring til ungdomsoppfølging, dersom koordineringsgruppen anser ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging som egnede reaksjoner, se forslaget til ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 22 d fjerde ledd. Ungdomskoordinatoren antas derfor å ha bedre kjennskap til saken og ungdommens situasjon på dette stadiet enn det kriminalomsorgen har.

Forvaltningslovens regler gjelder for konfliktrådets saksbehandling i saker om utsettelse etter § 459, i samme utstrekning som vedtak etter konfliktrådsloven. Dette foreslås presisert i fjerde ledd nytt fjerde punktum. Beslutningen om utsettelse av fullbyrdingen av en ungdomsreaksjon vil være et enkeltvedtak etter forslag til ny § 22 e første ledd bokstav d i konfliktrådsloven, og vil kunne påklages, jf. ny § 22 e andre ledd. Sekretariatet for konfliktrådene er klageinstans.

Også retten til å prøve spørsmålet om utsettelse for domstolen etter straffeprosessloven § 459 fjerde ledd nåværende tredje punktum vil gjelde tilsvarende i saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Nåværende fjerde ledd tredje punktum blir nytt fjerde ledd femte punktum. Der ungdommen er under 18 år har også vergene partsrettigheter, og således prøvingsrett, jf. straffeprosessloven § 83. Det er bare spørsmålet om fullbyrdingen skal utsettes fordi ungdommen er blitt utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand eller helsetilstanden ellers gjør fullbyrding utilrådelig som kan prøves for domstolen etter § 459 fjerde ledd. Konfliktrådets skjønnsmessige avgjørelse av om fullbyrdingen skal utsettes etter § 459 andre ledd vil, på samme måte som ved frihetsstraff og samfunnsstraff, ikke kunne overprøves av domstolen etter fjerde ledd nytt femte punktum. Her må ungdommen eller vergene i tilfelle benytte seg av klagemuligheten, jf. forslaget til ny § 22 e i konfliktrådsloven. Prøvingsretten innebærer at ungdommen og vergene kan velge å påklage vedtaket etter konfliktrådsloven § 22 e andre ledd og forvaltningslovens regler, eller prøve spørsmålet som er omfattet av prøvingsadgangen for domstolen etter straffeprosessloven § 459 fjerde ledd nytt femte punktum.

Flere av høringsinstansene har uttalt at vedtakskompetansen og klagekompetansen bør ligge i den etaten som har møterett ved domstolsbehandling av saker om utsatt oppstart. Man unngår da at en etat må gå i retten med en sak der den etaten med møterett er uenig i avgjørelsen fra den etaten med vedtakskompetanse, slik flere av kriminalomsorgsregionene har problematisert i sine høringsuttalelser.

Departementet foreslår likevel at møteretten i disse sakene legges til kriminalomsorgen. Departementet legger til grunn at det vil være svært få utsettelsessaker som vil bli domstolbehandlet, og at utfordringen som kriminalomsorgsregionene peker på derfor sjelden vil være et problem. Det vises til at terskelen for utsettelse i seg selv er høy. Videre er det bare anledning til å prøve spørsmålet om fullbyrdingen skal utsettes fordi ungdommen er blitt utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand eller helsetilstanden ellers gjør fullbyrding utilrådelig, noe som gjør terskelen enda høyere. Kriminalomsorgen har også erfaring med å føre slike saker for retten i saker om utsettelse av frihetsstraff og samfunnsstraff. Å legge møteretten til kriminalomsorgen vil i en viss utstrekning kunne bidra til en enhetlig behandling av utsettelsessakene på tvers av straffereaksjonene. Eventuell uenighet mellom konfliktrådet og kriminalomsorgen bør, så langt det er mulig, avklares før rettsbehandlingen.

Kriminalomsorgens møterett i saker om utsettelse av fullbyrding av straffereaksjoner er regulert i straffeprosessloven § 76 femte ledd andre punktum, jf. første punktum, der det fremgår at kriminalomsorgen har møterett for tingretten og lagmannsretten i rettsmøter om utsettelse av «frihetsstraff» etter § 459 første ledd. Kriminalomsorgen har ansvar for straffegjennomføringen både av frihetsstraff og samfunnsstraff, jf. straffeprosessloven § 455 andre ledd. Overføringen av kompetansen fra politiet til kriminalomsorgen var begrunnelsen for å gi kriminalomsorgen møterett i saker om utsettelse. Departementet foreslår at ordlyden «av frihetsstraff» tas ut av bestemmelsen i § 76 femte ledd andre punktum, slik at all prøving av spørsmål om utsettelse av fullbyrding etter straffeprosessloven § 459 første ledd – deriblant av ungdomsreaksjonene – vil omfattes.

Departementet foreslår også en strukturell endring av straffeprosessloven § 76 femte ledd. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

I høringsnotatet 1. september 2020 ble det ikke foreslått egne regler om oppnevning av offentlig forsvarer i saker om utsatt oppstart. Ved en rettslig prøving av spørsmålet om utsatt oppstart etter straffeprosessloven § 459 fjerde ledd tredje punktum, vil ungdommen kunne søke om dekning av advokatutgifter etter rettshjelpsloven, eller etter straffeprosessloven § 100 andre ledd i de tilfellene der det er aktuelt med forsvarer. Det vises for øvrig til retten til advokatbistand i klagesak etter forslaget til ny § 22 e tredje ledd i konfliktrådsloven, se punkt 24.3.4.

15.2.2 Avbrudd i påbegynt gjennomføring av en ungdomsreaksjon

15.2.2.1 Gjeldende rett

Konfliktrådsloven § 30 regulerer adgangen til å «utsette» gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Selv om ordlyden er en annen, er bestemmelsen i hovedsak ment å tilsvare straffegjennomføringsloven § 57, som regulerer avbrudd i gjennomføringen av samfunnsstraff etter at fullbyrdingen er påbegynt, se Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 94. Av konfliktrådsloven § 30 første punktum fremgår det at ungdomskoordinatoren kan «utsette» gjennomføringen av ungdomsstraffen eller ungdomsoppfølgingen dersom den domfeltes eller siktedes helsetilstand tilsier det, eller det for øvrig foreligger «særlig tungtveiende grunner som gjør det særlig vanskelig å gjennomføre reaksjonen».

Etter straffegjennomføringsloven § 57 første punktum kan gjennomføringen av samfunnsstraff avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger «særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte». Bestemmelsen gir i tillegg hjemmel for å fastsette vilkår for avbruddet dersom dette er nødvendig for at avbruddet skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. andre punktum.

Fengselsstraff kan avbrytes på samme vilkår, jf. straffegjennomføringsloven § 35. For fengselsstraff er det ikke gitt adgang til å stille vilkår.

15.2.2.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet at ordlyden i konfliktrådsloven § 30 andre ledd første punktum skulle samsvare med straffegjennomføringsloven § 57 første punktum. Formålet var å tydeliggjøre at bestemmelsen gjelder avbrudd og at det ikke er meningen å ha strengere vilkår for avbrudd i gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging enn for samfunnsstraff. Departementet foreslo å videreføre gjeldende rett om at vedtakskompetansen i disse sakene ligger hos ungdomskoordinatoren.

Adgangen til å stille vilkår for avbrudd av gjennomføring av ungdomsstraff etter konfliktrådsloven § 30 andre punktum, ble foreslått utvidet til også å gjelde ungdomsoppfølging. Videre gikk departementet inn for at ungdommen og vergen skal gis anledning til å uttale seg før ungdomskoordinatoren beslutter ileggelse av vilkår. Etter forslaget, var det et vilkår at kriminalomsorgen og politiet samtykket til ileggelse av vilkår for avbrudd.

Departementet foreslo at endringene også skulle få anvendelse for oppfølging i konfliktråd. Dette ble foreslått gjort ved å endre ordlyden i konfliktrådsloven § 36 tredje ledd, slik at den endrede bestemmelsen i konfliktrådsloven § 30 i sin helhet skulle få anvendelse så langt den passer.

15.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har i liten grad uttalt seg særskilt om forslaget om regulering av avbrudd i påbegynt gjennomføring av ungdomsreaksjoner. Samtlige av høringsinstansene som uttaler seg om utsettelse, støtter likevel også forslaget om at avbrudd i gjennomføringen skal reguleres på samme måte for ungdomsreaksjonene som ved utsettelse av fengselsstraff og samfunnsstraff. Dette gjelder altså Kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgen region nord, Oslo statsadvokatembete, Politihøgskolen, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene.

Kriminalomsorgsdirektoratet uttaler generelt at forslaget bidrar til økt rettssikkerhet for ungdom som skal gjennomføre en ungdomsreaksjon. Kriminalomsorgen region nord mener at hensynet til sammenhengen i regelverket tilsier en lik løsning som for de øvrige straffartene.

15.2.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å innta tilsvarende ordlyd i konfliktrådsloven § 30 som ordlyden i straffegjennomføringsloven § 57 om straffavbrudd ved samfunnsstraff. Terskelen for avbrudd av ungdomsreaksjonene skal ikke være annerledes enn for avbrudd av samfunnsstraff.

Når det gjelder det nærmere innholdet i vilkårene for avbrudd, skal disse i hovedsak forstås på samme måte som vilkårene for avbrudd av samfunnsstraff etter straffegjennomføringsloven § 57 første punktum. Hva som kan utgjøre «særlig tungtveiende grunner» må vurderes konkret. De samme momentene som omtalt i punkt 15.2.1.4 vil være relevant, selv om vurderingstemaet er noe annerledes.

Adgangen til å stille vilkår for avbrudd av gjennomføring av ungdomsstraff etter nåværende konfliktrådslov § 30 andre punktum, videreføres i § 30 nytt andre ledd, og utvides til også å gjelde ungdomsoppfølging. Departementet mener de samme hensynene kan gjøre seg gjeldende ved avbrudd i gjennomføringen av ungdomsoppfølging, som ved ungdomsstraff. Vilkåret er at «det fremstår som nødvendig for at avbruddet skal være sikkerhetsmessig forsvarlig». Dette tilsvarer formuleringen i straffegjennomføringsloven § 57 andre punktum. Dersom ungdommen bryter fastsatte vilkår for avbrudd, skal det vurderes om det fortsatt er grunnlag for å avbrudd. I vurderingen skal omfanget av vilkårsbrudd vektlegges.

I høringen foreslo departementet å tilføye i konfliktrådsloven § 30 at ungdommen og vergen skal gis anledning til å uttale seg før det settes vilkår etter bestemmelsen. Dette vil imidlertid fremgå av lovens § 31 andre ledd og § 33 andre ledd, slik disse er foreslått endret, og som bestemmelsen i § 30 nytt andre ledd etter forslaget viser til. Det anses derfor unødvendig å regulere retten til medvirkning eksplisitt i § 30.

På samme måte som ved godkjennelse av nye vilkår ved vilkårsbrudd, mener departementet det fremstår som tungvint med et krav om samtykke fra representanter fra kriminalomsorgen og politiet i saker som gjelder vilkår ved avbrudd av en ungdomsreaksjon, se punkt 20.1.4. Departementet foreslår derfor at ungdomskoordinatoren skal kunne sette vilkår etter konfliktrådsloven § 30 nytt andre ledd uten at det kreves samtykke fra kriminalomsorgen og politiet.

Under høringen har Sekretariatet for konfliktrådene stilt spørsmål om straffegjennomføringen skal avbrytes etter konfliktrådsloven § 30 dersom det gis utsatt iverksettelse i forbindelse med klage etter forslaget til ny § 22 e andre ledd, se punkt 19.3.2.2. Etter departementets vurdering vil behovet for avbrudd ved klage kunne stille seg ulikt avhengig av den konkrete saken. Ofte vil det være til ungdommens beste å fortsette oppfølgingen, også selv om avgjørelser som fattes under gjennomføringen er til klagebehandling. For å ivareta den nødvendige fleksibiliteten foreslår departementet at det i konfliktrådsloven § 30 tredje ledd åpnes for at ungdomskoordinatoren også kan avbryte gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ved klagesak etter ny § 22 e – såfremt hensynet til en hensiktsmessig og forsvarlig straffegjennomføring taler for det.

Departementet viderefører regelen om at vedtakskompetansen etter konfliktrådsloven § 30 ligger hos ungdomskoordinatoren. Vedtak om avbrudd vil være et enkeltvedtak etter ny § 22 e første ledd bokstav d, og vil kunne påklages til Sekretariatet for konfliktrådene.

Dersom straffegjennomføringen er avbrutt, vil gjennomføringstiden begynne å løpe fra det tidspunktet gjennomføringen av ungdomsplanen starter igjen. Fristen vil normalt løpe fra nytt møte i oppfølgingsteam eller fra det eventuelt avholdes nytt ungdomsplanmøte for å fastsette nye eller endrede vilkår. Dette utgangspunktet kan fravikes dersom det er på det rene at ungdommen har påbegynt straffegjennomføringen på annet vis. Det er i så fall viktig at ungdomskoordinatoren sikrer notoritet rundt de vurderingene som er gjort.

Departementet foreslår at reglene i § 30 også skal gjelde for oppfølging i konfliktråd. Henvisningen i konfliktrådsloven § 36 tredje ledd foreslås derfor endret fra «§ 30 første punktum» til «§ 30», slik at hele bestemmelsen gis anvendelse også for oppfølging i konfliktråd.