20 Brudd på vilkår for straffegjennomføringen

20.1 Godkjenning av nye skjerpende vilkår

Hvis ungdommen forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 25 første ledd – og ved ungdomsstraff også andre ledd – eller konfliktrådsloven § 27 eller § 28 første ledd, kan ungdomskoordinatoren etter gjeldende rett pålegge ungdommen å møte til samtale for å motvirke nye brudd (bruddsamtale), jf. konfliktrådsloven § 31 første ledd og § 33 første ledd. Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd, skal det fastsettes nye vilkår, jf. konfliktrådsloven § 31 andre ledd og § 33 andre ledd.

Ungdomskoordinatorens fastsettelse av nye vilkår under ungdomsstraff krever etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd samtykke fra den domfelte, domfeltes verger samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet, som «obligatoriske deltakere i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet». Ved ungdomsoppfølging kreves det etter konfliktrådsloven § 33 andre ledd samtykke «fra siktede eller domfelte og dennes verger».

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 at det ikke lenger skulle oppstilles krav om at ungdommen og dennes verger skal godkjenne nye vilkår som fastsettes etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd eller § 33 andre ledd. Ungdommen skulle gis anledning til å medvirke, mens vergene skulle få mulighet til å uttale seg før planens innhold fastsettes. Begrunnelsen var den samme som for departementets forslag om godkjenning av ungdomsplanen, se punkt 18.3 ovenfor.

Kun et fåtall av høringsinstansene uttaler seg om forslaget, men samtlige støtter i hovedsak dette. Det gjelder Kriminalomsorgen region nord,Sekretariatet for konfliktrådene og Trøndelag friomsorgskontor.Trøndelag friomsorgskontor påpeker at det fremstår som tungvint med et samtykkekrav fra kriminalomsorgen og politiet.

Departementet opprettholder forslaget i høringen. Forslaget innebærer at det ikke lenger oppstilles krav om at ungdommen og dennes verger skal godkjenne nye vilkår som fastsettes etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd eller § 33 andre ledd. Begrunnelsen er den samme som for departementets forslag om godkjenning av ungdomsplanen i punkt 18.3.4 ovenfor. Etter samme mønster som skissert i punkt 18.3.4, skal ungdommen gis rett til medvirkning, og vergene skal ha rett til å uttale seg. Videre gis ungdommen anledning til å klage på endringen, se punkt 19.3.

Som påpekt av Trøndelag friomsorgskontor, mener departementet at det fremstår som tungvint med et krav om samtykke fra representanter fra kriminalomsorgen og politiet i saker om ungdomsstraff. Også av hensyn til et helhetlig system foreslås det derfor at det kun er ungdomskoordinatoren som skal kunne godkjenne vilkårene, på samme måte som ved fastsettelsen av ungdomsplanen, se punkt 18.3.4, og ved etterfølgende endring av denne, se punkt 18.4.4.

Kriminalomsorgen og politiet må imidlertid godkjenne omfanget og ansvaret for eventuelle egne tiltak før tiltaket inntas i ungdomsplanen. Det vises for øvrig til departementets omtale av politiet og kriminalomsorgen som obligatoriske deltakere i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsstraff i punkt 17.4.3.

I konfliktrådsloven § 33 andre ledd var begrepet «siktede» ved en inkurie utelatt. Inkurien rettes opp ved at begrepet «ungdommen» benyttes i det nye lovforslaget, se punkt 6.4.

20.2 Ruskontroll ved fastsetting av nye vilkår etter konfliktrådsloven §§ 31 og 33

Ifølge konfliktrådsloven § 31 andre ledd bokstav c og § 33 andre ledd bokstav c kan det ved brudd under gjennomføring av henholdsvis ungdomsstraff og ungdomsoppfølging fastsettes nye vilkår om at ungdommen skal «unnlate å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler». Disse bestemmelsene er imidlertid ikke omtalt i konfliktrådsloven § 29 om ruskontroll.

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å endre konfliktrådsloven § 29, slik at reglene om ruskontroll også vil gjelde ved fastsettelse av nye vilkår etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd bokstav c og § 33 andre ledd bokstav c. Departementet viste til at vilkår om at ungdommen skal unnlate å bruke alkohol eller andre rusmidler fastsatt etter bestemmelsene i konfliktrådsloven §§ 31 og 33 må kunne kontrolleres. Videre ble det vist til at for samfunnsstraff følger adgangen til ruskontroll i slike tilfeller av straffegjennomføringsloven § 56 første ledd, jf. § 58 første ledd.

Kun et fåtall av høringsinstansene uttaler seg om forslaget. Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget. Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen uttaler seg ikke direkte om hvorvidt forslaget støttes eller ikke, men påpeker at tiltak om ruskontroll bør kombineres med andre hjelpetiltak. Politidirektoratet fremhever også viktigheten av at andre hjelpetiltak vurderes.

For å sikre ungdommens klagerett og god sammenheng i regelverket, foreslår departementet å innta i konfliktrådsloven § 29 at konfliktrådet skal undersøke om ungdommen følger pålegg om å avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og om å avgi nødvendige rusprøver etter konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav f, § 28 første ledd, § 31 andre ledd bokstav c eller § 33 andre ledd bokstav c. Forslaget i høringen om å inkludere konfliktrådsloven § 31 andre ledd bokstav c eller § 33 andre ledd bokstav c blant bestemmelsene som nevnes i § 29, opprettholdes. Kompetansen til å undersøke om pålegget følges foreslås lagt til «konfliktrådet», og ikke ungdomskoordinatoren som etter gjeldende rett. Helsepersonelloven § 12 endres tilsvarende.

Som påpekt av både Politidirektoratet og Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen, bør også behovet for andre hjelpetiltak vurderes i tilfeller der ruskontroll ilegges.

20.3 Ungdommen møter ikke til bruddsamtale etter konfliktrådsloven §§ 31 og 33

Etter gjeldende rett kan ungdommen kalles inn til nytt ungdomsstormøte dersom ungdommen, etter at ungdomskoordinatoren har avholdt bruddsamtale og eventuelt fastsatt nye vilkår, på nytt bryter kravene eller de nye vilkårene, jf. konfliktrådsloven § 31 tredje ledd og § 33 tredje ledd. Alternativt kan ungdomskoordinatoren ved ungdomsstraff overføre saken til kriminalomsorgens regionale nivå, med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 c. Ved ungdomsoppfølging er alternativet at ungdomskoordinatoren kan overføre saken til påtalemyndigheten, som vurderer om straffeforfølgningen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen etter straffeloven § 39.

Ifølge Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.13.3 side 133 må det være gjennomført bruddsamtale før nye brudd kan medføre ytterligere konsekvenser. Møter ikke ungdommen til bruddsamtalen, må det ifølge forarbeidene ved ungdomsstraff først fastsettes bestemmelse om meldeplikt, før saken kan overføres til kriminalomsorgens regionale nivå med anbefaling om hel eller delvis fullbyrding av subsidiær fengselsstraff. Ifølge Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.8.4.1 side 71 må det også ved ungdomssoppfølging som hovedregel være gjennomført bruddsamtale før nye brudd kan medføre ytterligere konsekvenser.

I høringsnotatet 1. september 2020 påpekte departementet at flere av aktørene i straffesakskjeden har gitt tilbakemelding om at ordlyden i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd første punktum og § 33 tredje ledd første punktum synes å forutsette at det har vært avholdt samtale for å motvirke nye brudd etter første ledd, eller fastsatt vilkår etter andre ledd, før det kan avholdes ungdomsstormøte eller saken kan overføres til henholdsvis kriminalomsorgens regionale nivå eller påtalemyndigheten. Det ble vist til at en slik fortolkning er problematisk i tilfeller hvor ungdommen ikke møter til slik samtale eller ikke samtykker til fastsettelse av nye vilkår.

Under henvisning til at departementet i høringsnotatet foreslo at fastsettelse av nye skjerpende vilkår etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd og § 33 andre ledd ikke lenger skal kreve samtykke fra ungdommen eller dennes verger, se også ovenfor i punkt 20.1, anså ikke departementet det nødvendig med ytterligere endringer.

Av høringsinstansene er det kun Sekretariatet for konfliktrådene som har uttalt seg om forslaget. Høringsinstansen støtter dette. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene vil den foreslåtte presiseringen, sammenholdt med at det ikke lenger er krav om samtykke for å fastsette nye vilkår, gjøre håndteringen av vilkårsbrudd mer praktisk.

Departementet opprettholder forslaget i høringen. Etter forslaget i punkt 20.1 kan ungdomskoordinatoren fastsette vilkår etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd og § 33 andre ledd, såfremt ungdommen og dennes verger gis anledning til å medvirke og uttale seg. Dersom ungdommen deretter bryter disse vilkårene, kan ungdomskoordinatoren innkalle til nytt ungdomsplanmøte eller overføre saken til kriminalomsorgens regionale nivå etter konfliktrådsloven § 31 tredje ledd, eller til påtalemyndigheten etter konfliktrådsloven § 33 tredje ledd. Ved ungdomsstraff krever slik innkalling samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, jf. § 31 tredje ledd.

Departementet foreslår i tillegg å tydeliggjøre ytterligere i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd første punktum og § 33 tredje ledd første punktum at ungdomskoordinatoren kan pålegge ungdommen å møte til samtale etter de respektive bestemmelsenes første ledd. Pålegg om møte gis ved innkalling. Dersom ungdommen ikke møter, vil dette utgjøre et nytt brudd, og ungdomskoordinatoren vil ha mulighet til å iverksette øvrige tiltak etter en konkret vurdering.

20.4 Nytt ungdomsplanmøte

Etter gjeldende rett kan ungdomskoordinatoren som nevnt i punkt 20.3 innkalle til et «nytt ungdomsstormøte» dersom ungdommen, etter at ungdomskoordinatoren har gjennomført samtale for å motvirke nye brudd etter første ledd, eller fastsatt vilkår etter andre ledd, på nytt bryter kravene eller vilkårene, jf. konfliktrådsloven § 31 tredje ledd og § 33 tredje ledd. Ved ungdomsstraff krever slik innkalling samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, jf. konfliktrådsloven § 31 tredje ledd første punktum.

Ifølge Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.13.3 side 133 kan det typisk være aktuelt å innkalle til nytt ungdomsstormøte dersom det er forhold tilknyttet prosessen, og ikke ungdommens motivasjon eller vilje til å gjennomføre tiltakene, som er årsaken til bruddet. Ved å avholde et nytt ungdomsstormøte, kan man forsøke å motvirke nye brudd ved å fastsette en ny og mer hensiktsmessig ungdomsplan, se Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 95.

I praksis har bestemmelsen om innkalling til nytt ungdomsstormøte i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd og § 33 tredje ledd blitt tolket slik at det innkalles til møte for fastsettelse av ny ungdomsplan. Det er imidlertid også tatt høyde for at det kan gjennomføres en ny gjenopprettende prosess med fornærmede, og eventuelt inngås ny avtale, hvis vilkårsbruddet har gått ut over fornærmede.

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet at konfliktrådsloven § 31 tredje ledd og § 33 tredje ledd endres for å gjenspeile forslaget omtalt i punkt 17.2 om å dele opp dagens ungdomsstormøte. Departementet foreslo at begrepet «nytt ungdomsstormøte» ble erstattet med «nytt ungdomsplanmøte eller nytt ungdomsstormøte».

Departementet mente at man i et nytt ungdomsplanmøte burde kunne endre eksisterende tiltak samt tilføye helt nye tiltak. Forslaget om å åpne for å avholde et nytt ungdomsstormøte, skulle fange opp fåtallet av tilfeller der vilkårsbruddet hadde gått utover fornærmede.

Av høringsinstansene er det kun Sekretariatet for konfliktrådene som har uttalt seg om forslaget. Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget om at man ved brudd på visse vilkår kan avholde et nytt ungdomsplanmøte. Det påpekes imidlertid at det ikke bør lovfestes at det også skal kunne avholdes et nytt gjenopprettende møte med fornærmede. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene skal konfliktrådet gjennom hele reaksjonen tilrettelegge for gjenopprettende prosess i ulike former. Dersom vilkårsbruddet har gått utover fornærmede, vil man fortsatt kunne jobbe gjenopprettende og eventuelt arrangere et nytt møte.

Departementet opprettholder forslaget i høringen om at man ved brudd på vilkår kan avholde et nytt ungdomsplanmøte. Det nye ungdomsplanmøtet bør kunne endre eksisterende tiltak samt tilføye helt nye tiltak. Det kan for eksempel legges til tiltak som møter nye utfordringer som er avdekket hos ungdommen. Endringene kan knytte seg direkte til bruddene, eller de bakenforliggende årsakene til disse.

Som følge av innspillene fra Sekretariatet for konfliktrådene, opprettholdes ikke forslaget om å åpne opp for at det også avholdes et nytt gjenopprettende møte med fornærmede. Det vises til at konfliktrådet, gjennom hele reaksjonen, skal tilrettelegge for gjenopprettende prosess i ulike former. Dersom vilkårsbruddet har gått utover fornærmede, vil man kunne jobbe gjenopprettende og eventuelt arrangere et nytt møte.

Det gjøres for øvrig ingen endringer i gjeldende rett.

20.5 Rettelse av ordlyden fra «betinget» til «subsidiær» fengselsstraff

Etter gjeldende rett følger det av konfliktrådsloven § 31 tredje ledd, § 32 første ledd og § 32 andre ledd at hvis det begås vilkårsbrudd eller en ny straffbar handling under gjennomføringen av ungdomsstraff, kan saken bringes inn for retten med begjæring om at den «betingede» fengselsstraffen fullbyrdes helt eller delvis.

Konfliktrådsloven § 31 tredje ledd, § 32 første ledd og § 32 andre ledd viser alle til straffeloven § 52 c, som åpner for omgjøring av hele eller deler av den «subsidiære» fengselsstraffen ved vilkårsbrudd eller nye straffbare forhold under gjennomføringen av ungdomsstraff. Ved dom på ungdomsstraff skal det fastsettes en «subsidiær» fengselsstraff, som svarer til fengselsstraffen som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff, jf. straffeloven § 52 b første ledd bokstav b.

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet å erstatte uttrykket «betingede» i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd første punktum, § 32 første ledd første punktum og § 32 andre ledd med uttrykket «subsidiære».

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

Departementet foreslår at konfliktrådsloven § 31 tredje ledd første punktum, § 32 første ledd første punktum og § 32 andre ledd endres som foreslått i høringsnotatet. Det beror på en inkurie at disse bestemmelsene omtaler den «betingede» fengselsstraffen fremfor den «subsidiære» fengselsstraffen, og dette vil nå rettes opp.