5 Sammendrag

5.1 Forbedring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

5.1.1 Raskere iverksettelse

Flere av lovforslagene har som formål å sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen. Blant annet foreslår departementet i kapittel 11 å lovfeste den tverretatlige koordineringsgruppen. Formålet er, i tillegg til å sikre flere egnede saker, at konfliktrådet kan starte forberedelsene på et tidligere tidspunkt. Forslaget kan også ses i sammenheng med kapittel 12, der det foreslås å åpne for større fleksibilitet i bruken av personundersøkelse for mindreårige. I punkt 15.1 foreslår departementet å innføre en frist på én uke for oversending til fullbyrding. I punkt 15.2 foreslår departementet en tydeliggjøring av reglene for utsatt oppstart og avbrutt gjennomføring. Videre foreslås det i kapittel 17 å dele dagens ungdomsstormøte i to, med et møte for gjenopprettende prosess og et møte for fastsettelse av ungdomsplanen («ungdomsplanmøte»). Med denne oppdelingen tydeliggjøres det også at straffegjennomføringen kan iverksettes uavhengig av møtet med fornærmede. I forlengelsen av dette, foreslår departementet å lovfeste at straffegjennomføringen løper fra ungdomsplanmøtet, og at ungdomsplanmøtet skal avholdes «uten ugrunnet opphold» etter at saken er overført fra domstolen eller fra påtalemyndigheten. I punkt 26.1 foreslår departementet å åpne for at ungdom som er idømt ungdomsstraff, kan avhentes for at fullbyrdingen av idømt ungdomsstraff kan påbegynnes. Det samme gjelder om ungdommen, etter å ha brutt vilkår for straffegjennomføringen, ikke etterkommer pålegg om å møte til samtale for å motvirke nye brudd. Endelig foreslår departementet å redusere antall samtykker – både før og under straffegjennomføringen, se nærmere i punkt 5.1.3.

5.1.2 Forenkling av rammeverket

I kapittel 7 foreslår departementet å forenkle det rettslige rammeverket for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Forslaget innebærer blant annet en utvidelse av virkeområdet for ungdomsstraff, og en tilsvarende innskrenkning av virkeområdet for ungdomsoppfølging. Slik innføres det et tydelig to-sporet system der ungdomsstraff idømmes av domstolen, mens ungdomsoppfølging kun kan ilegges av påtalemyndigheten. Formålet er å sikre en mer enhetlig praksis og et skarpere skille mellom reaksjonene. Videre vil forslaget bringe norsk rett bedre i samsvar med FNs barnekonvensjon og anbefalingene fra FNs barnekomité om alternative reaksjoner uten domstolsbehandling («diversion»). I kapittel 10 foreslår departementet å lovregulere adgangen til å dele informasjon basert på samtykke fra ungdommen og dennes verger.

5.1.3 Samtykke

I kapittel 8.2 foreslår departementet å fjerne kravet om samtykke fra ungdommen og ungdommens verger for å kunne idømme ungdomsstraff. I punkt 8.1 foreslås det å lovfeste et vilkår i straffeloven § 52 a om at saken må egne seg for ungdomsstraff. Samtykkekravet foreslås videreført som vilkår for ileggelse av ungdomsoppfølging. Sistnevnte må ses i sammenheng med forslaget om å forenkle det rettslige rammeverket for ungdomsreaksjonene.

For begge reaksjonene foreslås det at et møte med fornærmede skal tilstrebes, men ikke være obligatorisk, se kapittel 17.

Videre foreslås det, både for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, å fjerne kravene om at ungdommen samtykker underveis i straffegjennomføringen, herunder til fastsettelse av tiltak i ungdomsplanen, se punkt 18.3, ved etterfølgende endring av ungdomsplanen, se punkt 18.4 og ved fastsettelse av innskjerpingsvilkår ved brudd, se punkt 20.1 og punkt 20.3. I stedet innføres det en klageadgang over vedtak som fattes under straffegjennomføringen, se kapittel 19. Klageretten har som formål å sikre ivaretakelse av ungdommens rettssikkerhet.

I kapittel 9 foreslår departementet å lovfeste ungdommens rett til medvirkning i alle forhold som berører ungdommen, både før og under straffegjennomføringen. Bestemmelsen må tolkes i lys av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barns rett til å bli hørt. Etter konfliktrådsloven vil forslaget også gjelde ungdommer over 18 år. Retten til medvirkning forutsetter at ungdommen får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om det ungdommen skal uttale seg om.

5.1.4 Forvaltningssamarbeid

For ytterligere å fremheve de opprinnelige forutsetningene som ligger til grunn for ungdomsreaksjonene, foreslår departementet i kapittel 16 å forplikte konfliktrådet til et aktivt samarbeid med andre offentlige instanser, slik at ungdommen kan nyttiggjøre seg de ytelsene vedkommende har krav på etter lovgivningen. Forslaget må også ses i sammenheng med regjeringens iverksatte arbeid og øvrige innsats som retter seg mot barn, unge og familier som trenger et koordinert og samordnet tjenestetilbud, se punkt 3.2 og 3.3.

5.1.5 Flere handlingsalternativer for domstolen ved idømmelse og brudd

Departementet foreslår å innføre flere handlingsalternativer for domstolen ved idømmelse av ungdomsstraff og ved brudd.

Departementet foreslår i punkt 13.1 å åpne for å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengselsstraff i inntil seks måneder når fengselsstraff er særlig påkrevd. I punkt 13.2 foreslås det å åpne for å kombinere ungdomsstraff med rettighetstap etter straffeloven kapittel 10, deriblant kontaktforbud, eventuelt med elektronisk kontroll.

Videre foreslås det at domstolen kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes eller omgjøres til samfunnsstraff eller til betinget fengsel – både dersom en ungdomsplan ikke kommer i stand og ved brudd, se punkt 18.3 og punkt 21.1. I dag har domstolen kun hjemmel til å beslutte at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes. Det foreslås også å gi domstolen hjemmel til, ved brudd på vilkår for ungdomsstraff, å opprettholde straffegjennomføringen med vilkår om oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll, se punkt 21.2.

5.1.6 Andre tiltak for å forbedre ungdomsreaksjonene

I tillegg til ovennevnte, foreslås det i punkt 14.1 å presisere hva som er å anse som «bosted i Norge» som vilkår for idømmelse av ungdomsstraff. Formålet med presiseringen er å sikre at vilkåret praktiseres i samsvar med diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98 og FNs barnekonvensjon artikkel 2 nr. 1. Forslaget i punkt 14.2 følger opp rettspraksisen som har utviklet seg, der det er åpnet for å idømme ungdomsstraff når ungdommen også har begått mindre alvorlige lovbrudd etter fylte 18 år.

Videre har flere av forslagene i kapittel 17 også som formål å bidra til gjenopprettende prosess, ivaretakelse av fornærmede og bygging av relasjoner rundt ungdommen.

Kapittel 18 inneholder flere forslag som skal bidra til en tydeliggjøring av ungdomsplanens innhold.

I kapitlene 20–23 foreslår departementet en klargjøring av regelverket rundt brudd og bruddhåndtering, både når det gjelder brudd på vilkår og brudd i form av nye straffbare handlinger.

I punkt 24.1 foreslås det at hensynet til ungdommens beste blir et selvstendig vurderingskriterium for om det skal oppnevnes midlertidig verge. I punkt 24.2 foreslås det at retten til forsvarer utvides til å gjelde alle saker hvor ungdommen idømmes ungdomsstraff. Videre foreslås det i punkt 24.3 at ungdommen gis rett til advokatbistand i en klageprosess, både ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Endelig foreslås det i kapittel 25 å innføre en foreldelsesfrist for idømt ungdomsstraff. Slike hjemler finnes for øvrige straffarter. Det foreslås at beregningen av foreldelsesfristen gjøres på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen, slik løsningen i dag er for samfunnsstraff.

5.2 Øvrige endringer i konfliktrådsloven mv.

Departementet går i kapittel 6 inn for å fastsette en definisjonsbestemmelse i konfliktrådsloven § 2 a. Formålet er en opprydning i lovens begreper.

I punkt 27.1 foreslås det at ordningen med oppnevningsutvalg for oppnevning av meklere fjernes, og at kompetansen legges til konfliktrådslederen. Lokal forankring sikres ved at meklerne er bosatt i den kommunen hvor vervet søkes.

Forslagene i punkt 27.2 gjelder mindreåriges rett til å utøve sine rettigheter ved konfliktrådsbehandling, både i sivile saker og i straffesaker. Forslaget i punkt 27.2.1 går ut på å endre konfliktrådsloven § 11, slik at samtykke og varsel til verger i sivile saker kan unnlates dersom den mindreårige har fylt 15 år, og konfliktrådet eller mekleren finner det ubetenkelig. Forslaget i punkt 27.2.2 har som formål å bringe reglene om partsrettigheter i konfliktrådet nærmere reglene i straffeprosessloven, og går ut på at fornærmedes rett til selv å utøve sine rettigheter etter straffeprosessloven § 93 g andre ledd, også skal gjelde den videre behandlingen av saken hos konfliktrådet.

Forslaget i punkt 27.3 regulerer utgangspunktene for hvilket konfliktråd som skal behandle en sak, og overføring av saker mellom konfliktråd. Det foreslås at saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd skal behandles der henholdsvis ungdommen, siktede eller domfelte bor. Forslaget er begrunnet med at reaksjonene forutsetter tett oppfølging av ungdommen, siktede eller domfelte, og at bostedet derfor bør være styrende for valg av konfliktråd.

I punkt 27.4 foreslås det å tydeliggjøre skillet mellom de ulike avtaletypene, herunder regulere avtaler inngått under gjennomføringen av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd.

Forslaget i punkt 27.5 gjelder brudd i behandlingen av mekling i straffesaker og konsekvenser av at fornærmede trekker samtykket. Det foreslås å endre konfliktrådsloven § 21 andre ledd, slik at påtalemyndigheten kan åpne strafforfølgning på nytt uavhengig av om årsaken til brudd skyldes siktede eller fornærmede.

I punkt 28.1 foreslår departementet en endring i vandelskravet for ansatte og meklere i konfliktrådet. I punkt 28.2 foreslås det en endring i domstollovens regler om utelukkelse fra verv som meddommer. Det foreslås at lengden på karantenetiden for valgbarhet til meddommerutvalgene ved idømt ungdomsstraff, skal bero på lengden av den subsidiære fengselsstraffen.

I denne proposisjonen foreslås det ingen større endringer i reglene for oppfølging i konfliktråd. For å sikre et helhetlig system, vil imidlertid enkelte av forslagene også omfatte denne reaksjonen. Departementet ser videre at det kan være behov for å vurdere å gi ytterligere føringer for straffegjennomføringen i forskrift, i samsvar med konfliktrådsloven § 36 fjerde ledd.

5.3 Oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c

I kapittel 29 foreslår departementet å utvide målgruppen for oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c, til å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år. I dag har påtalemyndigheten anledning til å ilegge slikt oppholdsforbud for barn under 15 år. Oppholdsforbud etter § 222 c er ikke en strafferettslig reaksjon, men et forebyggende og beskyttende tiltak. Bestemmelsen er ment å gi politiet mulighet til å kunne følge opp barn som oppholder seg i belastede og kriminelle miljøer mer effektivt, slik at den forebyggende innsatsen overfor barnet styrkes. Oppholdsforbudet vil kunne bidra til å beskytte barnet mot å begå fremtidig kriminalitet, samtidig som forbudet vil kunne bidra til å bryte opp uheldige miljøer.

5.4 Gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll

I kapittel 30 foreslår departementet å åpne for at varetekt skal kunne gjennomføres utenfor fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll som en alternativ form for gjennomføring. Forslaget omfatter alle aldersgrupper, og ikke bare de under 18 år.