1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det overordnede formålet er å redusere utfordringene med isolasjon i fengsel. Nasjonale og internasjonale aktører har over tid rettet kritikk mot omfanget av isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Proposisjonen gjelder særlig reglene om fellesskap og utelukkelse fra fellesskapet, samt bruk av tvangsmidlene sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, siden disse tvangsmidlene også kan føre til isolasjon.

For å sikre humane fengselsforhold og legge til rette for en vellykket tilbakeføring til samfunnet, må innsatte i fengsel tilbys en så normal fengselshverdag som mulig. Sosial kontakt er en forutsetning for god helse. I proposisjonen foreslås det å lovfeste at kriminalomsorgen skal sikre at innsatte daglig har tilgang til fellesskap med andre innsatte, og at tilbudt tid utenfor cellen normalt skal tilsvare åtte timer eller mer per dag, og aldri mindre enn fire timer per dag. Forslaget er ment som en nasjonal minstestandard, som både vil støtte opp om normalitetsprinsippet og målet om å forebygge kriminalitet.

Videre foreslås det å lovfeste at innsatte som av ulike årsaker ikke deltar i ordinært fellesskap, fordi de er utelukket, plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng, eller selv velger å avstå fra fellesskap med andre innsatte, som et minimum skal tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer daglig. Formålet er å sikre at ingen innsatte blir helt isolert.

Det foreslås også å innta i straffegjennomføringsloven at innsatte som regel skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft minst én time per dag. Dette er i tråd med dagens praksis, men bestemmelsen vil innebære en klarere og mer forpliktende regulering enn det som følger av gjeldende rett.

Et sentralt mål med forslagene i proposisjonen er å unngå at innsatte blir fratatt muligheten for fellesskap med andre innsatte, eller utsatt for bruk av tvangsmidler, uten at dette er strengt nødvendig og forholdsmessig. Forslagene skal også legge til rette for at disse tiltakene, hvis de først må tas i bruk, anvendes i så kort tid som mulig.

For å ivareta dette foreslås det for det første en klargjøring og omredigering av dagens sentrale lovbestemmelser om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvangsmidler, med formål om å gjøre regelverket lettere tilgjengelig og mer presist. Det lovfestes flere grunnvilkår og generelle regler for bruk av disse tiltakene, som i dag ligger mer implisitt i ulike deler av regelverket. Videre oppstilles det tydeligere vilkår og strengere krav for bruk av blant annet utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, som alle er tiltak som innebærer at den innsatte tas ut av fellesskapet med andre innsatte og får lite menneskelig kontakt.

I tillegg foreslås det strengere saksbehandlingskrav og økt kontroll med fengslenes beslutninger om bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Dette omfatter blant annet krav om at beslutninger om bruk av slike tiltak skal nedfelles skriftlig og begrunnes, og strengere krav til hvor hyppig kriminalomsorgen må fatte nye beslutninger om fortsatt bruk dersom behovet vedvarer over noe tid. Videre foreslås det strengere regler for når kompetansen til å treffe beslutninger om utelukkelse, sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng løftes fra lokalt til regionalt nivå, samt om når det skal sendes melding til overordnet nivå om enkeltsaker.

Det foreslås også absolutte tidsfrister for varigheten av utelukkelser, og særregler for innsatte som selv velger å avstå fra fellesskapet.

Innsatte som er utelukket, eller som er plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng, vil være avhengige av ansatte for å få dekket grunnleggende behov. For å kunne følge med på innsattes helse og tilstand, og for å kunne fange opp endringer som tilsier at tiltaket kan opphøre eller lempes, foreslås det å lovfeste minstekrav til kriminalomsorgens tilsyn med innsatte som er utelukket eller plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. For å legge til rette for at det foretas en rask helsefaglig vurdering av den innsatte, foreslås det også en tilhørende plikt for kriminalomsorgen til å varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten når et slikt tiltak tas i bruk, og med anmodning om tilsyn og oppfølging. Ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, som er de mest inngripende tvangsmidlene kriminalomsorgen har til rådighet, foreslås det også å innta minstekrav til helsepersonells tilsyn med innsatte i helse- og omsorgstjenesteloven.

Det foreslås videre ytterligere særregler og innstramminger av regelverket for utelukkelse og bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år. Endringene inkluderer blant annet nye saksbehandlingskrav, at mindreårige som ikke deltar i fellesskap til enhver tid skal ha tilgang til meningsfull kontakt med andre personer, samt et forbud mot bruk av sikkerhetsseng og spyttbeskytter overfor denne gruppen. I tillegg foreslås en hovedregel om at innsatte under 18 år skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft minst to timer per dag.

Som en nødvendig følge av forslaget til omredigering av dagens bestemmelse om bruk av tvangsmidler, inneholder proposisjonen også forslag til nye bestemmelser om andre tvangsmidler enn sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. I høringsnotatet ble det presisert at lovforslagene om andre tvangsmidler enn sikkerhetscelle og sikkerhetsseng i all hovedsak var ment å være av teknisk karakter. Dette danner også rammene for proposisjonen. Lovforslaget inneholder likevel enkelte materielle endringer, som blant annet er ment å snevre inn det lovfestede virkeområdet for bruk av disse øvrige tvangsmidlene.

Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i enkelte bestemmelser i straffegjennomføringsloven av mer generell karakter. Dette gjelder for det første et forslag om å innta i lovens formålsbestemmelse at kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte, og forebygge, og avhjelpe negative virkninger av, isolasjon, og for det andre en pedagogisk henvisning til at innsatte i fengsel har rett til helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. I tillegg foreslås det at særreguleringen av klagefrister etter straffegjennomføringsloven oppheves, slik at den alminnelige klagefristen etter forvaltningsloven på tre uker vil gjelde også i slike saker. Proposisjonen inneholder også forslag til tekniske endringer i rettshjelpsloven.

Forslagene følger opp Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 2. februar 2023, se punkt 2.3.