4 Rettstilstanden i enkelte sammenlignbare land

4.1 Fellesskap og menneskelig kontakt

4.1.1 Sverige

I Sverige reguleres innsattes rett til tid utenfor cellen i fellesskap med andre innsatte av fängelselagen kapittel 6.

Utgangspunktet etter svensk rett er at en innsatt skal gis mulighet til å oppholde seg i fellesskap, jf. fängelselagen kapittel 6 § 2. Unntak fra denne retten er eksempelvis gjort i § 5, som sier at innsatte får holdes atskilt fra hverandre om det er nødvendig for å opprettholde orden eller sikkerhet.

En innsatt skal som hovedregel også oppholde seg i fellesskap med andre innsatte når han eller hun skal utføre eller delta i sysselsettingstiltak, med mindre unntak er lovfestet eller sysselsettingstiltakets natur tilsier noe annet, jf. § 1.

Videre regulerer fängelselagen hvilke tidspunkter de innsatte kan holdes adskilt fra hverandre. Etter § 3 kan dette skje i forbindelse med døgnhvile («dygnsvilan»). Hvilke tidspunkt de innsatte har hvile, og hvor lenge de kan være innlåst på cellen i den forbindelse, er nærmere regulert i forskrift (KVFS 2011:1 6 kap.). Reglene differensierer mellom ulike sikkerhetsavdelinger.

Innsatte i avdelinger med høyt eller lavt sikkerhetsnivå (sikkerhetsklasse 1 og 2) kan holdes adskilt fra hverandre i maksimalt 14 timer, fra tidligst klokken 18 til senest klokken 09. Innsatte i åpne avdelinger (sikkerhetsklasse 3) kan holdes innlåst i sine boenheter i maksimalt 11 timer, fra tidligst klokken 20 til senest klokken 08.

Det svenske regelverket inneholder ingen uttrykkelige minimumskrav til menneskelig kontakt for innsatte som ikke kan delta i ordinært fellesskap. Selv om det svenske regelverket mangler slike bestemmelser, pålegges Kriminalvården å arbeide med dette gjennom styringsdokumenter. Kriminalvården rapporterer om graden av meningsfull menneskelig kontakt i sin årsrapport, under betegnelsen «isoleringsbrytande åtgärder». Arbeidet fokuserer særlig på varetektsfengslede.

Innsatte i svenske fengsler skal videre gis mulighet til å oppholde seg i friluft i minst én time hver dag, om det ikke finnes ekstraordinære grunner til hinder for det («synnerlige skäl mot det»), jf. fängelselagen kapittel 4 § 1.

4.1.2 Danmark

I Danmark reguleres innsattes rett til tid utenfor cellen, i fellesskap med andre innsatte, av den danske straffuldbyrdelsesloven kapittel 8, bekendtgørelse nr. 866 om indsattes adgang til fællesskab m.v. med andre innsatte i kriminalforsorgens institusjoner (fællesskabsbekendtgørelsen), og bekendgørelse nr. 429 om udelukkelse af indsatte fra fællesskap (udelukkelsesbekendtgørelsen). Bekendtgørelser har samme rang som norske forskrifter.

Etter straffuldbyrdelsesloven § 33 første ledd er utgangspunktet at en innsatt så vidt mulig skal ha tilgang til fellesskap med andre innsatte. Unntak fra utgangspunktet kan blant annet skje dersom den innsatte selv ikke ønsker fellesskap, jf. tredje ledd, eller hvis den innsatte er utelukket etter §§ 63 og 64, jf. femte ledd. Fellesskapet kan for øvrig opphøre eller begrenses om ekstraordinære ordens- eller sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, jf. § 33a.

Fællesskabsbekendtgørelsen regulerer nærmere når de innsatte kan låses inn på cellen. I lukkede fengsler kan innsatte låses inn på cellen i maksimalt 12 timer i perioden mellom klokken 20 og klokken 09, jf. § 6. I åpne fengsler kan innsatte låses inn på cellen i perioden mellom klokken 21 og klokken 08, hvis det ut fra ordens- og sikkerhetsmessige forhold i den enkelte institusjon vurderes hensiktsmessig og forsvarlig, jf. § 7.

Det finnes særregler for adgang til fellesskap i Københavns fengsler, såkalte arresthus, der majoriteten er varetektsfengslede, jf. fællesskabsbekendtgørelsen kapittel 4. Det følger eksempelvis av § 6 andre ledd at utgangspunktet er at innsatte i Københavns fengsler kan låses inn på egne celler hele døgnet. Dette utgangspunktet modifiseres av særreglene for Københavns fengsler i §§ 11-19. Det følger av § 11 at det, i det omfang det er bygningsmessige muligheter til det, skal etableres fellesskapsrom hvor de innsatte kan ha fellesskap. Det følger videre av § 19 at innsatte i Københavns fengsler skal ha tilgang til felleskap minst to timer daglig, og så vidt mulig mer. Fellesskapet kan være mindre enn to timer dersom ordens- og sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende.

Det danske regelverket inneholder ingen generelle minimumskrav til menneskelig kontakt for innsatte som ikke kan delta i ordinært fellesskap. Etter udelukkelsesbekendtgørelsen § 6 andre ledd skal det imidlertid vurderes om innsatte som har vært utelukket fra fellesskapet i lengre enn 14 dager, kan få mer fellesskap med en eller flere andre innsatte, anledning til å arbeide i fellesskap, eller få aktiviteter på fritiden med en eller flere innsatte. I § 7 er det fastsatt regler om innsatte som unntaksvis har vært utelukket i mer enn 3 måneder, blant annet skal ha mulighet for utvidet besøk «så vidt muligt og efter en konkret vurdering af den pågældendes behov sammenholdt med ordens- og sikkerhedsmæssige forhold». Innsatte som har vært utelukket i over seks måneder sammenhengende, skal tilbys minst 3 timers daglig aktivisering med personkontakt, jf. § 8.

Dersom en innsatt under 18 år har vært utelukket i mer enn fire uker, skal det tilbys minst tre timers daglig aktivitet med personkontakt, jf. udelukkelsesbekendtgørelsen § 8.

Videre fremgår det av straffuldbyrdelsesloven § 43 tredje ledd at en innsatt som utgangspunkt har rett til å tilbringe en time i friluft daglig.

I juni 2025 publiserte CPT en rapport til Danmark etter besøk i blant annet danske fengsler i 2024, der komiteen gjentok sine tidligere anbefalinger om at alle innsatte burde sikres åtte timer utenfor cellen hver dag, for å delta i meningsfulle aktiviteter, se CPT/Inf (2024) 38 side 37.

4.1.3 Finland

I finsk rett reguleres de innsattes fengselshverdag av den finske fängelselagen kapittel 8 om sysselsetting og kapittel 11 om fritid.

Etter kapittel 8 § 2 har innsatte i finske fengsler en plikt til å delta i sysselsetting. Formålet med sysselsettingsplikten er å fremme de innsattes tilpasning til samfunnet, jf. § 1.

Etter kapittel 11 § 2 skal innsatte få delta i fritidsaktiviteter og tilbringe fritiden i fellesskap med de andre innsatte. Deltakelse kan nektes eller begrenses dersom den innsatte sitter på en sikkerhetsavdeling eller kontraktsavdeling (for innsatte med utfordringer med rus), dersom den innsatte er ilagt disiplinærstraff i enkeltrom, eller dersom den innsatte er underlagt sikkerhetstiltak etter kapittel 18, herunder ved utelukkelse eller observasjon.

Det finske regelverket inneholder ingen minimumskrav til menneskelig kontakt for innsatte som ikke kan delta i ordinært fellesskap.

Innsatte i finske fengsler skal gis mulighet til å oppholde seg i friluft i minst én time hver dag, om ikke den innsattes helsetilstand eller andre særlig tungtveiende grunner knyttet til orden eller sikkerhet i fengselet er til hinder for det, jf. kapittel 7 § 6.

4.2 Utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte

4.2.1 Sverige

Regler om utelukkelse fra fellesskapet i svenske fengsler finnes i fängelselagen kapittel 6. I loven brukes begrepet «avskildhet» både om innlåsning og utelukkelse. Utfyllende regler finnes i Kriminalvårdens föreskrifter och allmänna råd om fängelse KVFS 2011:1 og Fängelseförordningen (2010:2010).

Reglene i fängelselagen kapittel 6, om «avskildhet av ordnings- og säkerhetsskäl» i §§ 5 til 7, tilsvarer de norske reglene om utelukkelse fra fellesskapet.

Regler om midlertidig utelukkelse følger av §§ 5 og 6. Etter § 5 kan innsatte holdes midlertidig adskilt fra hverandre dersom det er nødvendig for at orden eller sikkerhet skal kunne opprettholdes. Etter § 6 kan en innsatt holdes midlertidig adskilt fra andre innsatte om det er nødvendig fordi den innsatte er voldsom eller beruset.

For utelukkelse som er mer enn midlertidig, følger det av § 7 at en innsatt kan utelukkes om det er nødvendig av hensyn til et av de følgende alternativene i punkt 1 til 6:

• om det er nødvendig med hensyn til rikets sikkerhet, jf. første alternativ.

• av hensyn til den innsattes egen eller andres liv eller helse, eller til alvorlig skade på eiendom, jf. andre alternativ.

• om det er nødvendig for å hindre at den innsatte rømmer, og det antas at han eller hun vil kunne fortsette alvorlig kriminell virksomhet, jf. tredje alternativ.

• for å hindre at han eller hun påvirker en annen innsatt til å alvorlig forstyrre orden i fengselet, jf. fjerde alternativ.

• om det er nødvendig for å hindre at den innsatte medvirker til at noen får tilgang til alkohol eller narkotika, jf. femte alternativ.

• for å hindre at den innsatte begår et grovt overgrep overfor en annen innsatt, jf. sjette alternativ.

En beslutning om utelukkelse etter § 7 skal overprøves så ofte det finnes grunn til det, og minst hver tiende dag, jf. bestemmelsens siste ledd.

Fängelselagen inneholder ikke bestemmelser som angir hvor lenge utelukkelser etter §§ 5 til 7 kan vare. Proporsjonalitetsprinsippet som kommer til uttrykk i lovens kapittel 1 § 6, vil være førende for utelukkelsens varighet.

Innsatte som er utelukket fordi han eller hun er voldsom eller en fare for eget liv eller helse, skal undersøkes av lege så snart som mulig, jf. § 10. En innsatt som er utelukket av andre grunner, skal undersøkes av lege ved behov av hensyn til egen helse, og likevel minst en gang i måneden.

Dersom en innsatt ønsker å klage over et vedtak til en forvaltningsdomstol, må han eller hun først be Kriminalvården overprøve vedtaket, jf. kapittel 14 § 2. Avgjørelser om «avskildhet» skal dokumenteres, jf. fängelseförordningen (2010:2010) § 5. Dokumentasjonen skal blant annet inneholde informasjon om grunnlaget for beslutningen, når utelukkelsen startet og opphørte, hvor den innsatte ble plassert, og om den innsatte har fått legetilsyn, jf. § 18.

Bruken av utelukkelse for å opprettholde orden og sikkerhet i svenske fengsler har økt de siste årene. Denne økningen kommenteres i Kriminalvårdens årsrapport fra 2024. Etter Kriminalvårdens vurdering skyldes dette effektene av fortsatt fortetning og økt dobbeltbelegg. I Sverige har antallet innsatte i fengsel og i varetekt økt, og økningen var større i 2024 enn i foregående år. Kriminalvården erkjenner at utfordringene har gjort det krevende å opprettholde kvaliteten i alle deler av virksomheten, se årsrapporten fra 2024 side 11.

Den svenske fängelselagen inneholder ikke særskilte regler om utelukkelse av barn. Dette er fordi barn som begår lovbrudd i Sverige dømmes til lukket ungdomsomsorg, en særskilt type ungdomshjem som drives av Statens institutionsstyrelse, ikke Kriminalvården. I SOU 2023:44 «Betänkande av Utredningen om frihetsberövande för unga» har et offentlig oppnevnt utvalg foreslått å opprette særskilte ungdomsfengsler i Sverige. I utredningen foreslås det at reglene om fellesskap og utelukkelse i fängelselagen, skal gjelde tilsvarende for barn. Samtidig foreslår utvalget å lovfeste en regel om at barn maksimalt skal kunne låses inn i 10 timer om natten, med mindre innlåsingen er begrunnet med sikkerhetshensyn, se punkt 11.2.2 side 320. Tilsvarende regulering for voksne finnes kun i forskrift, se side 321. Forslaget er for tiden til behandling hos den svenske regjeringen.

4.2.2 Danmark

Regler om utelukkelse fra fellesskapet i danske fengsler finnes i straffuldbyrdelsesloven §§ 63 og 64.

Utgangspunktet etter § 63 er at en innsatt kan utelukkes fra fellesskap med andre innsatte dersom det er nødvendig for å forhindre unndragelse, kriminell aktivitet eller voldelig oppførsel, jf. første alternativ, for å iverksette tiltak som er nødvendige av sikkerhetsmessige årsaker eller for å hindre smittefare, jf. andre alternativ, eller fordi den innsatte utviser grov eller gjentatt uakseptabel atferd som åpenbart er uforenelig med fortsatt opphold med andre innsatte, jf. tredje alternativ.

Etter bestemmelsens andre ledd kan en innsatt unntaksvis også utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte i opptil fem dager hvis det er nødvendig for å beskytte den innsatte mot overgrep.

Etter § 63 sjette ledd kan en innsatt ikke utelukkes dersom utelukkelsen etter inngrepets formål og den krenkelse og ubehag inngrepet må antas å forvolde, vil være uforholdsmessig. Videre skal utelukkelsen gjennomføres så skånsomt som omstendighetene tillater. Utelukkelsen skal opphøre så snart betingelsene ikke lengre er oppfylt, og det skal vurderes ukentlig om utelukkelsen helt eller delvis kan bringes til opphør, jf. åttende ledd.

I bestemmelsens niende ledd slås det fast at utelukkelsen ikke skal overstige tre måneder. Utelukkelse kan imidlertid forlenges utover tre måneder der det foreligger helt særlige omstendigheter. I tilfelle skal avgjørelsen treffes av Direktoratet for Kriminalforsorgen, tilsvarende det norske Kriminalomsorgsdirektoratet.

I § 64 reguleres enkelte tilfeller hvor reglene om utelukkelse ikke får anvendelse, herunder i tilfeller der innsatte av ordens- eller sikkerhetsmessige grunner skal oppholde seg kortvarig i eget oppholdsrom eller i særlig observasjonscelle.

Særlige regler om utelukkelse fra fellesskapet følger av udelukkelsesbekendtgørelsen. Det følger av § 10 at Direktoratet for Kriminalforsorgen skal orienteres dersom en innsatt har vært utelukket i 14 dager. Deretter skal direktoratet orienteres for hver 14. dag utelukkelsen vedvarer.

For innsatte under 18 år, er hovedregelen etter dansk rett at barn ikke skal sone i fengsel, jf. straffuldbyrdelsesloven § 78 andre ledd.

Udelukkelsesbekendtgørelsen gjelder kun for tvangsmessig utelukkelse. I 2025 publiserte Institut for menneskerettigheder en analyse om frivillig isolasjon i danske fengsler, «Frivillig isolation i danske fængsler og arresthuse», der komiteen anbefaler nærmere regler om frivillig utelukkelse fra fellesskapet (selvisolering).

CPT publiserte en rapport etter besøk i danske fengsler i 2024, der komiteen rettet kritikk mot at både innsatte i høysikkerhetsfengsler og varetektsfengslede kunne tilbringe opptil 23 timer innlåst på egen celle over måneder, og i enkelte tilfeller år, uten adgang til meningsfulle aktiviteter, jf. CPT/Inf (2024) 38 side 7.

4.2.3 Finland

Regler om utelukkelse fra fellesskap i finske fengsler finnes i den finske fängelselagen kapittel 18. Loven bruker, i likhet med den svenske fängelselagen, begrepet «avskildhet».

Etter kapittel 18 § 5 skal en innsatt kunne utelukkes fra de andre innsatte dersom det er nødvendig for å forhindre at den innsatte setter andres liv eller helse i alvorlig fare, jf. første alternativ, for å forhindre et åpenbart rømningsforsøk, jf. andre alternativ, for å forhindre fortsatt bruk av rusmidler eller narkotikalovbrudd, jf. tredje alternativ, eller å hindre handlinger som tilsvarer de øvrige alternativene og som setter fengselets orden i alvorlig fare, jf. fjerde alternativ.

Etter bestemmelsens andre ledd skal rettighetene til den innsatte som er utelukket, ikke begrenses utover det som er nødvendig for utelukkelsen. Videre skal den innsatte og hans eller hennes helsetilstand holdes under oppsyn.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal utelukkelsen ikke vare lenger enn nødvendig, og vedtak om utelukkelse overprøves minst hver 30. dag.

Statsrådets förordning om fängelse (548/2015), tilsvarende forskrift i norsk rett, inneholder nærmere regler om hvilke opplysninger som skal registreres ved utelukkelse, herunder grunnlaget for utelukkelsen og opplysninger om hvordan den innsattes helsetilstand er fulgt opp, jf. § 69.

Den finske fängelselagen inneholder ingen særlige regler om utelukkelse av innsatte under 18 år.