Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 46 L (2017–2018)

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Til innholdsfortegnelse

12 Kommunale foretak

12.1 Gjeldende rett

Kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk person og drives dermed som en del av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven § 61.

12.1.1 Foretakets ledelse

Foretaket ledes av et styre og en daglig leder, jf. kommuneloven § 64. Kommunestyret velger styremedlemmene. Styret er direkte underordnet kommunestyret, og daglig leder er direkte underordnet styret. For daglig leder innebærer dette at vedkommende ikke står i noe underordningsforhold til kommunens administrasjonssjef. Styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet, innenfor rammen av det formålet kommunestyret har fastsatt i vedtektene. Myndigheten vil imidlertid være begrenset av de budsjettfullmaktene kommunestyret gir. Kommunestyret kan også begrense styrets myndighet gjennom sin generelle instruksjonsmyndighet, hvilket gir ytterligere adgang til folkevalgt kontroll med foretakets virksomhet. Administrasjonssjefen kan på sin side instruere foretakets ledelse om å utsette iverksettelsen av en sak til kommunestyret har behandlet saken, jf. kommuneloven § 72. En sak kan på denne måten løftes ut av foretaket og inn i kommunestyret.

12.1.2 Økonomiforvaltningen

Kommunelovens regler om økonomiforvaltning gjelder for foretaket. Ettersom foretaket er en del av kommunen som juridisk person, er det ikke noe skille mellom foretakets og kommunens økonomi. Foretakets fordringer og forpliktelser vil være å anse som kommunens eiendeler og gjeld.

Foretakets budsjettrammer skal innarbeides i kommunens årsbudsjett. Innenfor dette vedtar foretaket sitt særbudsjett. Foretaket skal avlegge et særregnskap som vedtas endelig av kommunestyret. Dersom et foretak har regnskapsunderskudd som foretaket ikke dekker inn selv, har kommunestyret plikt til å overføre midler til foretaket for å dekke inn underskuddet.

Kommunale foretak skal i utgangspunktet følge de samme budsjett- og regnskapsregler som den øvrige kommunale virksomheten. Foretak som driver næringsvirksomhet, har adgang til å følge regnskapslovens regler.

12.1.3 Forholdet til forvaltningsloven, offentlighetsloven og kommuneloven for øvrig

Foretaket vil som en del av kommunen være omfattet av forvaltningsloven og offentlighetsloven. Også de andre reglene i kommuneloven gjelder for foretaket. Kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer gjelder likevel ikke for foretak, med unntak av enkelte bestemmelser.

Særlig viktig her er at reglene om møteoffentlighet også gjelder for foretak. Møter i foretakets styre skal derfor holdes for åpne dører, med mindre dørene skal eller kan lukkes med hjemmel i kommuneloven § 31.

12.1.4 Habilitetsregelen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e

Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e, jf. § 10, inneholder en bestemmelse om automatisk inhabilitet for tjenestemann eller folkevalgt som også har en ledende stilling i eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap, når saker hvor selskapet er part skal behandles i et folkevalgt organ eller i administrasjonen i kommunen. Det er i samme bestemmelse tilsvarende inhabilitetsregel for samme rollekombinasjon i et samvirkeforetak, en forening, en sparebank eller en stiftelse.

Bestemmelsen gjelder ikke for styremedlemmer eller personer i ledende stillinger i kommunale foretak. Kommunale foretak er ikke selvstendige rettssubjekter og er ikke omfattet av selskapsbegrepet.

12.1.5 Parlamentarisk styrte kommuner

Det gjelder enkelte særregler for kommunale foretak i kommuner med parlamentarisk styreform. Kommuneloven § 62 nr. 2 som trådte i kraft 1. juli 2016, gir kommunestyret en generell adgang til å delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kapitlet om kommunale foretak til kommunerådet. En slik delegering innebærer langt på vei at kommunerådet overtar kommunestyrets rolle overfor kommunale foretak. Myndighet til å opprette eller nedlegge et kommunalt foretak kan likevel ikke delegeres. Kommunerådet kan videredelegere myndigheten sin til enkeltmedlemmer av rådet, med mindre kommunestyret har bestemt noe annet. Videre kan det i vedtektene fastsettes at daglig leder skal ansettes av kommunerådet, jf. § 70.

12.2 Utvalgets forslag

12.2.1 Innledning

Utvalget mener at det likevel er grunn til å se nærmere på to utfordringer som IRIS (International Research Institute of Stavanger) peker på i rapporten Kommunale foretak – konsekvenser for folkevalgt styring og lokaldemokrati (2012) samt enkelte andre spørsmål. Dette knytter seg spesielt til å ivareta eierfunksjonen og til å håndtere dobbeltrollen som medlem av foretakets styre og samtidig innehaver av andre folkevalgte verv. I kartleggingen får kommunale foretak likevel gode skussmål fra både de folkevalgte, styret, kommuneadministrasjonen og daglig leder. Utvalget foreslår derfor å videreføre organisasjonsformen uten store endringer i regelverket.

12.2.2 Eierstyring

Kommunale foretak er en del av kommunen og de skal derfor styres etter de samme prinsipper som de øvrige delene av kommunens virksomhet, med mindre det er gjort særlige unntak for dette i regelverket for kommunale foretak.

Utvalget mener det er viktig at kommunene har et bevisst forhold til hva de vil med foretakene sine. Det vil bidra til klarere eierstyring av foretakene. Utvalget foreslår å innføre et krav om at kommunene skal utarbeide eierskapsmeldinger for virksomhet som drives i selskaper mv. Eierskapsmeldingen skal også omfatte kommunale foretak.

Utvalget viser til at kommunestyret har ansvaret for å utarbeide en eierstrategi for foretaket. Eierstrategien bør drøftes med foretaket før behandling i kommunestyret.

Utvalget mener styret bør møte kommunens eierorgan regelmessig, minst én gang i året. Dersom det ikke er oppnevnt noe særskilt eierorgan, er det kommunestyret som har denne oppgaven. Styringsdialogen i eiermøter bør omhandle rapportering, budsjett og planer samt prinsipielle enkeltsaker.

Dersom kommunestyret ikke tar ansvaret med eierstyring, kan det hende at styret i det kommunale foretaket i praksis tar på seg eierstyringsrollen også. Utvalget mener dette vil være uheldig. Det er viktig at kommunestyret ivaretar sitt eieransvar også for kommunale foretak. Kravet om eierskapsmelding vil bidra til økt oppmerksomhet på kommunestyrets eieransvar.

12.2.3 Rollekombinasjonen styremedlem i kommunalt foretak og tjenestemann eller folkevalgt i kommunen

Etter utvalgets vurdering er det viktig å unngå uheldige rollekombinasjoner i kommunene for ikke å svekke allmennhetens tillit til kommunene.

Kommunestyret er overordnet styret i kommunale foretak. Utvalget mener at det kan oppstå utfordringer hvor medlemmer av styret i kommunale foretak også er medlemmer av kommunestyret. En slik rollekombinasjon vil kunne svekke allmennhetens tillit til forvaltningen tilsvarende som der rollekombinasjonen knytter seg til et selskap eller en av de andre organisasjonsformene som er nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Etter utvalgets vurdering bør derfor lovverket endres for å unngå denne type rollekombinasjoner for kommunestyremedlemmer. Dette kan enten gjøres ved å innføre begrensninger i hvem som er valgbare til styret for kommunale foretak, eller ved å innføre en inhabilitetsregel, for eksempel tilsvarende den i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Å innføre begrensninger i valgbarheten er etter utvalgets vurdering et svært inngripende tiltak. Dette kan tilsi at det innføres en habilitetsregel. Utvalget har likevel kommet til at det er bedre å innføre begrensninger i valgbarheten. En inhabilitetsregel tilsvarende den i forvaltningsloven, er etter utvalgets vurdering lite egnet. Dette skyldes at kommunale foretak har noen særpreg som skiller seg fra organisasjonsformene som er regulert i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e.

Kommunale foretak er tettere knyttet til kommunen enn interkommunale selskaper og aksjeselskaper. Styret i et kommunalt foretak er videre direkte underlagt kommunestyret, mens styret i et interkommunalt selskap eller et aksjeselskap er underlagt henholdsvis representantskapet og generalforsamlingen. Kommunale foretak er således på en helt annen måte enn for eksempel aksjeselskaper og interkommunale selskaper en del av kommunen. Etter utvalgets vurdering er det viktigere at medlemmene av kommunestyret kan delta i behandlingen av saker hvor foretaket er part, enn i saker hvor for eksempel et selskap er part. Utvalget mener at det vil være uheldig om et kommunestyremedlem må fratre ved behandlingen av en sak hvor et kommunalt foretak er part, fordi vedkommende sitter i styret for foretaket. Etter utvalgets vurdering bør det derfor ikke innføres habilitetsregler for å unngå rollekombinasjonen styremedlem i et kommunalt foretak og medlem eller varamedlem av kommunestyret. Utvalget mener det heller bør innføres begrensninger på hvem som kan velges inn i styret i et kommunalt foretak.

Utvalget har vurdert om medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret skal være utelukket fra valg til styret i kommunale foretak generelt, eller om dette kun bør gjelde for vervet som leder av styret. Et slikt skille kan forankres i at lederen vil være den sentrale personen i styret og derfor i størst grad vil kunne tenkes å identifisere seg med foretaket når vedkommende som kommunestyremedlem behandler en sak som berører foretaket. Utvalget har likevel under tvil falt ned på at valgbarhetsbegrensningene bør gjelde for valg til styret generelt, ikke bare for ledervervet. Dette fordi det etter utvalgets vurdering er vanskelig å differensiere mellom vanlige styremedlemmer og lederen. Alle vil være opptatt av foretakets beste og delta på lik linje i styrets ledelse av foretaket.

Utvalget har vurdert om også andre folkevalgte enn kommunestyremedlemmer bør være utelukket fra valg til styret i kommunale foretak, men har kommet til at det kun bør innføres valgbarhetsbegrensninger for kommunestyremedlemmer. Dette har sammenheng med at det er kommunestyret som oppretter foretaket, velger styret og fastsetter vedtektene og de økonomiske rammene for foretaket. I parlamentarisk styrte kommuner skal medlemmene av kommunerådet fratre sine øvrige folkevalgte verv i perioden de sitter i kommunerådet. Det er således ikke mulig å være medlem av styret i et foretak og samtidig være medlem av kommunerådet.

Utvalget har videre vurdert i hvilken grad også ansatte i kommunen bør være utelukket fra valg til styret i kommunale foretak. Etter gjeldende rett kan ikke administrasjonssjefen i kommunen eller dennes stedfortreder være medlem av styret i et kommunalt foretak. Utvalget foreslår å videreføre denne valgbarhetsbegrensningen. Utvalget foreslår også å videreføre at den som er ansvarlig for regnskapet i et kommunalt foretak, ikke er valgbar til styret i foretaket. I tillegg skal de ordinære valgbarhetsreglene om hvem som er valgbare og hvem som er utelukket fra valg i utvalgets forslag til §§ 7-2 og 7-3, gjelde ved valg til styrer i kommunale foretak. Det siste forslaget er nytt sammenliknet med gjeldende rett. Utvalget mener at det ikke er behov for å innføre ytterligere valgbarhetsbegrensninger utover dette for ansatte i kommunen ved valg til styrer i kommunale foretak.

12.2.4 Parlamentarisk styrte kommuner

På tidspunktet for utvalgets framleggelse var de nye reglene for parlamentarisk styrte kommuner som omtalt i punkt 12.1.5 sendt på alminnelig høring, men ennå ikke trådt i kraft. Utvalget gir sin støtte til endringene og mener reglene bør tas inn i den nye kommuneloven.

12.2.5 Forholdet til statsstøtteforbudet i EØS-avtalen – handlingsrom

Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt. I utgangspunktet gjelder derfor de samme vurderingene for kommunale foretak som for kommunen som helhet. Dette innebærer at kommunale foretak må organisere sin virksomhet og utøve denne virksomheten slik at det ikke ytes ulovlig statsstøtte til økonomisk virksomhet som foregår i regi av foretaket. Utvalget viser i denne sammenhengen til kapittel 22 i utredningen hvor utvalget foretar en nærmere vurdering av statsstøtteforbudet i EØS-avtalen og hvilke konsekvenser dette forbudet har for hvordan kommunene kan organisere sin økonomiske aktivitet. Utvalget mener kommunene på denne bakgrunnen bør starte arbeidet med å kartlegge i hvilken utstrekning det foregår økonomisk aktivitet i de kommunale foretakene.

12.3 Høringsinstansenes syn

12.3.1 Generelt om kommunale foretak

Selv om relativt få høringsinstanser uttaler seg eksplisitt om hvorvidt det bør være adgang til å benytte kommunale foretak, gir et klart flertall av høringsinstansene generell støtte til gjeldende rett eller avgir uttalelser som synes å forutsette at adgangen til å opprette og benytte kommunale foretak bør opprettholdes. KS, KS Bedrift og KS Telemark gir eksplisitt støtte til kommunenes adgang til å overlate kommunale oppgaver til kommunale foretak. Kun to høringsinstanser uttaler seg eksplisitt imot kommunenes mulighet til å benytte kommunale foretak. Fagforbundet uttaler:

Fagforbundet mener det er viktig at styringen av kommunene ivaretar kommunenes formål og egenart, og ikke baseres på styringsformer som er typiske for næringslivet.

Unio uttaler:

Unio er sterkt kritisk til at kommuneloven gir adgang til å opprette kommunale foretak, da disse kan svekke arbeidstakernes rettigheter og flytte viktige avgjørelser vekk fra demokratisk kontroll.

Øyer kommune mener på sin side at kommunale oppgaver kan overlates til kommunale foretak med unntak av oppgaver av prinsipiell karakter.

12.3.2 Rollekombinasjonen styremedlem i kommunalt foretak og tjenestemann eller folkevalgt i kommunen

Om lag 20 høringsinstanser gir konkret støtte til forslaget om at medlemmer av kommunestyret ikke kan være styremedlem i kommunale foretak, mens om lag 50 instanser gir overordnet og generell støtte til utvalgets forslag, uten særskilt å nevne dette forslaget. Om lag 70 høringsinstanser er imot utvalgets forslag. Om lag 15 av disse mener det heller bør innføres habilitetsregler, og må trolig forstås slik at de er enig i at dobbeltrollen kan være problematisk. For øvrig kan motstandernes argumenter oppsummeres i følgende hovedpunkter:

  • Både kommuner og kommunale foretak er ikke-kommersielle organ som skal ivareta kommunens interesser. Det vil derfor ikke foreligge noen interessemotsetning mellom kommunen og kommunale foretak.

  • Dobbeltrollen er kun problematisk ved muligheter for personlige fordeler.

  • Det kan være en fordel for kompetanse, eierstyring og kunnskapsflyt at kommunestyrerepresentanter kan velges inn i styret til kommunale foretak.

  • Forslaget innebærer en innskrenkning av det kommunale selvstyret.

  • Forslaget innebærer at kommunene får mindre handlingsrom enn eiere av aksjeselskaper.

  • Kommunestyremedlemmer er ikke avskåret fra å sitte i styret i andre selskap, stiftelser og foreninger.

  • Det er vanskelig å finne nok kvalifiserte kandidater i mindre kommuner.

Troms fylkeskommunes høringsuttalelse er illustrerende for mange av innvendingene mot utvalgets forslag:

Mulighet for svekket tillit er en utfordring som selvsagt må tas på alvor. De problemstillingene som knytter seg opp til dette er kjent fra flere sammenhenger og relaterer seg ikke bare til kommunale foretak. For eksempel vil samme problemstilling oppstå for kommunestyrerepresentanter som sitter i styret til stiftelser og foreninger. Styreverv i et foretak gir innsikt i hvordan driften foregår. Dette er informasjon og kunnskap som representantene kan ta med seg i andre sammenhenger og som kan gi økt forståelse for de problemstillinger bransjen er opptatt av. Representanter fra kommunestyret kan også lettere fange opp politiske signaler som det kan være nyttig for foretaket å ta høyde for. Særlig vil det gjelde ved utarbeidelse av strategiplaner o.l. Erfaringen fra våre medlemmer er at de saker som tas opp med styret for foretaket i stor grad har politisk prinsipiell karakter og at beslutninger avhenger av politiske oppfatninger. (…) Det ideelt sammensatte styret bør etter vår oppfatning bestå av en blanding av politisk valgte og andre representanter nettopp fordi de kommunale foretakene ikke er like løsrevet fra den øvrige kommunale forvaltningen som interkommunale selskaper og aksjeselskaper.

Buskerud fylkeskommune støtter utvalgets forslag og peker særlig på hvordan eierstyringen av kommunale foretak skiller seg fra aksjeselskaper:

En vesentlig forskjell mellom aksjeselskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser og kommunale foretak, er at eierfunksjonen i et aksjeselskap utøves av generalforsamlingen. I et kommunalt foretak utøves eierfunksjonen av kommunestyret/fylkestinget. Som utvalget peker på er det viktig at kommunestyret/fylkestinget tar denne rollen, og ikke lar styret utøve en dobbeltrolle. Det er derfor også viktig at medlemmene av kommunestyret/fylkestinget kan delta i behandlingen av saker vedrørende kommunale foretak. Det vil være uheldig dersom medlemmer av kommunestyret/ fylkestinget må fratre fra behandlingen, som følge av inhabilitet, fordi vedkommende sitter i styret. Det bør også tas i betraktning at regler som utelukker valgbarhet, er vesentlig enklere å praktisere enn habilitetsregler. Buskerud fylkeskommune støtter derfor utvalgets forslag.

Svært få høringsinstanser uttaler seg konkret om det også bør innføres valgbarhetsbegrensninger for andre folkevalgte enn kommunestyremedlemmer og hvorvidt det også bør gjelde begrensinger for flere ansatte enn for administrasjonssjefen og dennes stedfortreder. Unio er som nevnt uenig i at det skal være adgang til å benytte kommunale foretak, men støtter subsidiært at det innføres valgbarhetsbegrensninger:

Hvis det fortsatt blir adgang til å organisere deler av den kommunale virksomheten som kommunale foretak støtter vi utvalgets forslag om at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i slike kommunale foretak. Denne begrensningen bør også gjelde den administrative ledelsen i kommunen. Vi har sett eksempler på kommunale virksomheter der både ordfører og rådmann sitter i styret. Resultatet er at retten til innsyn og muligheten til reell medbestemmelse for de ansatte i praksis blir sterkt svekket.

Hedmark Revisjon IKS støtter regelen om at administrasjonssjef, stedfortreder samt regnskapsansvarlig ikke kan være daglig leder i et kommunalt foretak.

12.3.3 Parlamentarisk styrte kommuner

Oslo kommune viser til at forsøkene med byråden som foretaksmøte har vært positive og har derfor imøtesett adgangen til å delegere myndigheten til å styre kommunale foretak til kommunerådet/byrådet. Kommunen støtter derfor at reglene videreføres og at det kun gjøres mindre endringer i regelverket for kommunale foretak.

12.4 Departementets vurdering

12.4.1 Generelt om kommunale foretak

Departementet viser til at IRIS-rapporten Kommunale foretak – konsekvenser for folkevalgt styring og lokaldemokrati (2012) viste at foretaksformen var etterspurt og velfungerende og at utvalget har foreslått i hovedsak å videreføre gjeldende regulering. Det vises videre til at et klart flertall av høringsinstansene har avgitt høringsuttalelser som baserer seg på at adgangen til å benytte kommunale foretak for å løse kommunale oppgaver opprettholdes. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av at foretaksformen bør videreføres i ny lov.

12.4.2 Rollekombinasjonen styremedlem i kommunalt foretak og folkevalgt eller tjenestemann i kommunen

Et flertall av høringsinstansene er imot utvalgets forslag om å innføre valgbarhetsbegrensinger, men mange av disse instansene synes å legge til grunn at dobbeltrollen kan være problematisk og argumenterer for at det isteden bør innføres habilitetsregler.

Vurderingen av hvorvidt dobbeltrollen framstår som problematisk eller ikke, avhenger av hvordan man ser på kommunale foretak i den kommunale organiseringen. På den ene siden kan slike foretak sammenliknes med kommunens faste utvalg. Slike utvalg er folkevalgte organer for et avgrenset saksfelt hvor det er vanlig at medlemmer av kommunestyret deltar. Dette fordi foretakene i likhet med de faste utvalgene er en del av kommunen som eget rettssubjekt. Videre kan de kommunale foretakene behandle saker som ellers kunne vært behandlet av et fast utvalg. Kommunestyremedlemmer som deltar i slike utvalg vil derfor ofte få særlig innsikt i utvalgets saksfelt og kan gjerne oppfattes som politiker for saksfeltet.

Departementet mener imidlertid at kommunale foretak har mer til felles med selskaper som er egne rettssubjekter. For det første er kommunale foretak bygd opp på tilsvarende måte som slike selskaper. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder, jf. kommuneloven § 64. Styret er direkte underordnet kommunestyret mens daglig leder er direkte underordnet styret. Dette innebærer at daglig leder ikke står i noe underordningsforhold til kommunens administrasjonssjef. Det sentrale er at den politiske styringen av foretaket skjer gjennom kommunestyrets generelle instruksjonsmyndighet.

Departementet mener at dersom et kommunestyremedlem også sitter i styret i et kommunalt foretak, vil det kunne være en fare for at de øvrige kommunestyremedlemmer ikke engasjerer seg i saker som gjelder foretaket. Valgbarhetsbegrensingen vil derfor kunne bidra til at et bredere utvalg av de folkevalgte involverer seg i styringen av foretaket framfor at slike saker bare engasjerer det kommunestyremedlemmet som sitter i foretakets styre. Som kartleggingen av kommunale foretak påpeker, kan et kommunestyremedlem som også er styremedlem i et kommunalt foretak, bli mistenkt for å løpe foretakets ærend. Dette er egnet til både å svekke tilliten til kommunestyremedlemmet og den politiske styringen av det kommunale foretaket generelt.

En del høringsinstanser mener at det er bedre å håndtere kommunestyremedlemmers dobbeltrolle ved å innføre habilitetsregler. Det innebærer at kommunestyremedlemmer fortsatt kan være styremedlem i et kommunalt foretak, men at de må fratre når kommunestyret behandler saker hvor foretaket er part. Departementet mener at valgbarhetsregler er mer hensiktsmessig enn habilitetsregler. Dette skyldes at det er vervet som kommunestyremedlem som er det primære vervet. Vervet som styremedlem i det kommunale foretaket er av underordnet betydning og som regel avledet av vervet som kommunestyremedlem, altså at vervet som styremedlem skyldes at personen sitter i kommunestyret. Det er derfor uheldig at kommunestyremedlemmet må fratre det sentrale vervet som folkevalgt.

Sentralt i vurderingen av om det skal innføres habilitetsregler eller valgbarhetsregler er også hvor ofte dobbeltroller kan oppstå. Ettersom kommunale foretak er i samme rettssubjekt som kommunen og en del av kommunens kjernevirksomhet, vil dobbeltroller kunne oppstå langt oftere enn når et kommunestyremedlem sitter i styret for andre foretak. Habilitetsregler vil derfor kunne svekke kommunestyrets eierfunksjon. Departementet mener det er viktig at et valgt kommunestyremedlem kan delta når kommunestyret som er eierorgan behandler saker som dreier seg om det kommunale foretaket. For å støtte opp under kommunestyret som kommunens overordnete organ er det viktig at reglene legger til rette for at alle valgte kommunestyremedlemmer i størst mulig grad kan delta i behandlingen av kommunestyresaker, for eksempel ved behandlingen av eierskapsmeldingen, jf. kapittel 26. Departementet er også enig med Buskerud fylkeskommune i at valgbarhetsregler er vesentlig enklere å praktisere enn habilitetsregler ettersom de gir klare kjøreregler for å unngå uheldige dobbeltroller.

Relativt mange høringsinstanser uttrykker motstand mot forslaget og peker på hensynet til kompetanse og kunnskapsflyt. Departementet mener at forsvarlig saksutredning og større oppmerksomhet på eierstyring, herunder forslaget i punkt 26.1 om en årlig eierskapsmelding, vil kunne heve kommunestyrets kompetanse og sikre nødvendig kunnskapsflyt. Departementet mener det heller ikke er avgjørende at valgbarhetsbegrensningen gir mindre handlingsrom for kommunale foretak enn for aksjeselskaper. At det kommunale foretaket er en del av kommunen, innebærer at foretaket er tettere knyttet til kommunen enn et interkommunalt selskap eller et aksjeselskap. I et aksjeselskap utøves eierfunksjonen i generalforsamlingen, mens det for kommunale foretak er kommunestyret som er eierorgan. Departementet slutter seg etter dette til utvalgets forslag om valgbarhetsbegrensinger for kommunestyremedlemmer.

Departementet slutter seg videre til utvalgets konklusjon om at det ikke bør innføres tilsvarende valgbarhetsbegrensninger for andre folkevalgte enn kommunestyremedlemmer. Begrunnelsen for dette er at det er kommunestyret som har eierstyringen av det kommunale foretaket, oppretter foretaket, velger styre, fastsetter vedtekter og de økonomiske rammene for foretaket. Når det gjelder parlamentarisk styrte kommuner, er det som utvalget påpeker, ikke mulig å være medlem av styret i et foretak og samtidig være medlem av kommunerådet.

Etter gjeldende rett er administrasjonssjefen i kommunen og dennes stedfortreder avskåret fra å sitte i styret i et kommunalt foretak. Det samme gjelder den som er ansvarlig for regnskapet i et kommunalt foretak. Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon om at disse reglene bør videreføres. Det er vanskelig å se at andre personer eller stillingsinnehavere i administrasjonen burde være avskåret fra å sitte i styret. Departementet viser for øvrig til at de alminnelige valgbarhetsvilkårene i kommuneloven også vil gjelde for valg til styret i et kommunalt foretak.

12.4.3 Parlamentarisk styrte kommuner

Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon om at gjeldende modell for eierstyring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner bør videreføres i ny kommunelov.

Bestemmelsen er parallell med bestemmelsen om kommunedirektørens ansvar for tilsvarende rapportering til kommunestyret. Se merknadene til § 25-2 for det nærmere innholdet i bestemmelsen.

Til toppen
Til dokumentets forside