Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 46 L (2017–2018)

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Til innholdsfortegnelse

29 Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene i dagens kommunelov har betydelige økonomiske og administrative konsekvenser både for kommunene og for statsforvaltningen. Store deler av det materielle innholdet i dagens lov blir videreført i departementets forslag til ny kommunelov.

Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene og statsforvaltningen som hver for seg kun har mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Sett over tid vil disse endringene i hovedsak også samlet sett ha små økonomiske og administrative konsekvenser.

Eksempelvis får kommunens administrasjon nye lovpålagte arbeidsoppgaver som følge av en utvidet plikt til å informere om kommunens virksomhet, krav til å utarbeide finansielle måltall, utvidete krav til årsberetningen, plikt til å utarbeide eierskapsmelding, utvidet innsynsrett for folkevalgte og plikt til å rapportere om statlig tilsyn til kommunestyret.

Samlet sett vil forslagene som knytter seg til folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder kunne føre med seg enkelte økte utgifter for enkelte kommuner. Dette vil imidlertid ikke gjelde alle kommuner, siden dette i noen grad er kodifisering av praksis. I mange kommuner vil det også være få folkevalgte som har det kommunale vervet som sin hovedbeskjeftigelse, og dermed falle inn under personkretsen som får rett til velferdsgoder.

Departementet foreslår at kontrollutvalget skal utvides fra minst tre til fem medlemmer, at det skal fastsettes reglement for folkevalgte organer, og at folkevalgte på visse vilkår skal ha krav på ettergodtgjøring. Også kommunens revisjon får utvidete arbeidsoppgaver med forslaget til nytt revisjonsmandat.

Målet med disse forslagene er å bidra til bedre styring av og kontroll med kommunene, og dermed blant annet mer effektiv drift. Selv om slike nye plikter i første omgang kan innebære noen mindre kostnader, vil det på noe lengre sikt kunne medføre besparelser.

Forslaget til endringer i minimumsavdrag på lån har økonomiske konsekvenser for de kommunene som ved ikrafttredelse har avdrag som er lavere enn nytt lovkrav. For disse kommunene vil endringen kreve høyere avdrag og i en overgangsperiode kunne oppleves som en betydelig innstramming av balansekravet. Høyere avdrag på lån i dag innebærer at avdragsbelastningen blir lavere senere, og at rentekostnadene over tid blir lavere. Over tid vil også dette forslaget være kostnadsbesparende.

Lovforslaget om å innføre en ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven til erstatning for en rekke internkontrollbestemmelser i særlovgivningen, er ment som en forenkling og forbedring av det samlete internkontrollregelverket. Endringen vil således gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til internkontrollregelverket. Ved innføringen av nytt regelverk vil det kunne komme noen kostnader til opplæring, risikovurderinger og justeringer i internkontrollen. På sikt vil imidlertid et forenklet og forbedret regelverk kunne bidra til forbedringer i tjenestene og generelle besparelser.

Når det gjelder interkommunalt samarbeid, er modellene i kapitlet i stor grad en videreføring av gjeldende rett. De er kun et tilbud til kommunene som de selv bestemmer om de ønske å benytte. Forslagene har derfor i seg selv ikke noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Eksisterende § 27-samarbeid skal imidlertid etter forslaget omorganiseres til kommunalt oppgavefellesskap eller interkommunalt politisk råd. Det vil knytte seg visse transaksjonskostnader til en slik omdanning. Disse vil likevel være små, i og med at det foreslås overgangsbestemmelser som innebærer at en omdanning ikke utløser skatteplikt, eller plikt til å betale dokumentavgift mv.

Endringene som foreslås i reglene om statlig tilsyn er i stor grad en videreføring av gjeldende rett når det gjelder virkeområde og rammene for tilsynet med kommunesektoren. Det foreslås likevel endringer når det gjelder utvidete partsrettigheter til kommunene, endringer i reaksjonssystemet og endringer i reglene om samordning av tilsyn.

Bestemmelsene om partsrettigheter vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at kommunene får status som part på et tidligere tidspunkt i tilsynsprosessen. Videre foreslår departementet at forvaltningsloven § 14 gjøres gjeldende, hvilket gir kommunene adgang til å klage på fylkesmannens beslutning om utlevering av dokumenter i forbindelse med tilsyn. Departementet legger til grunn at disse endringene i liten grad vil gi økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringene i reaksjonssystemet innebærer at kravet om at kommunene skal få en rimelig frist til å rette et forhold før tilsynsmyndigheten gir eventuelt pålegg, ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. At rettefristen tas bort betyr at det ikke er tvil om dens rettslige status og en eventuell klagerett. Samtidig har tilsynsmyndigheten fortsatt mulighet til å ha en dialogbasert oppfølging og kan vurdere hensiktsmessigheten av om og eventuelt når det bør eller skal gis et pålegg.

Fylkesmannen får gjennom forslaget styrket sin rolle med å samordne statlig tilsyn med kommunene. Samordningsoppgaven har fylkesmannen også etter gjeldende rett, men andre tilsynsmyndigheter får tydeligere plikter til å la seg samordne og ta hensyn til både tilsynsbelastning og kommunenes egenkontroll enn i dag. Fylkesmannens involvering av enkeltkommuner i prioritering og gjennomføring av tilsyn blir tydeliggjort i lovforslaget. Det vil være opp til den enkelte fylkesmann å innrette dialogen med kommunene om deres tilsynserfaringer på den måte som er hensiktsmessig. Den generelle kunnskapen fylkesmannen har om den enkelte kommune vil være viktig her. Departementet mener at totalt sett vil arbeidsbelastningen for fylkesmennene være tilnærmet lik. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til i hvilken grad oppfølgingen av kommunene vil kreve økte ressurser, og departementet vil derfor følge med på dette.

Ny kommunelov vil generelt kunne medføre noen kostnader i forbindelse med at loven skal innføres. Dette kan knytte seg til opplæring, veiledning og andre engangskostnader knyttet til å tilpasse seg ny lov. På den andre siden har lovforslaget både en enklere struktur og er språklig lettere tilgjengelig enn dagens lov. Dette bør på sikt gjøre det enklere for brukerne av loven å benytte den og sette seg inn i den. Departementet mener også at enkelte av de nye reglene vil gjøre det lettere for kommunene å praktisere loven. Dette gjelder for eksempel reglene om folkevalgte organer og administrasjonen. Forslagene som knytter seg til å tydeliggjøre deres roller og skillet mellom dem, er forslag som vil føre med seg en enklere lov.

Departementet mener etter en helhetlig vurdering at de samlete virkningene av lovforslaget ikke innebærer vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for kommunesektoren eller for staten. Det er neppe mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene som forslaget medfører.

Til toppen
Til dokumentets forside