Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 46 L (2017–2018)

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Valgbarhet, ombudsplikt og suspensjon mv.

13.1 Valgbarhet, ombudsplikt og fritak

13.1.1 Gjeldende rett

Valgbarhet

Både kommuneloven og valgloven har regler om valgbarhet for folkevalgte. Valgbarhet til kommunestyret blir regulert av valgloven § 3-3, mens valgbarhet til andre folkevalgte organer i kommunen følger av kommuneloven § 14. Med andre folkevalgte organer menes for eksempel formannskap, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommuneråd og kommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. Reglene er i hovedsak de samme i begge lovene, selv om ordlyden er ulik på enkelte punkter.

Hovedregelen etter kommuneloven er at den som har stemmerett ved kommunestyrevalget, og som på valgtidspunktet står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen er valgbar, jf. § 14 nr. 1 bokstav a. Den som er valgbar er også pliktig til å ta imot valg til kommunale folkevalgte organer. Personer som har enkelte funksjoner, er etter § 14 nr. 1 bokstav b utelukket ved valg til formannskap, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommuneråd og kommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. Disse er

  • fylkesmannen og assisterende fylkesmann,

  • administrasjonssjefen og dennes stedfortreder,

  • sekretær for kommunestyret,

  • leder av forvaltningsgren,

  • ansvarlig for regnskapsfunksjonen og

  • den som foretar revisjon for kommunen.

Hvilke stillinger i kommunen som faller inn under kategorien «leder av forvaltningsgren», har medført tolkningsproblemer. Dette er et skjønnsspørsmål som vurderes på bakgrunn av hvordan administrasjonen er organisert i den enkelte kommune. Med forvaltningsgren siktes det til et avgrenset og utadrettet funksjonsområde i den kommunale forvaltningen. For å anse en person som leder av forvaltningsgren, må vedkommende ha en kvalifisert lederstilling med et selvstendig ansvar. Stillinger som innebærer lederfunksjoner med delegerte fullmakter fra administrasjonssjefen innenfor en del av administrasjonen, må omfattes av uttrykket. En typisk stilling som faller inn i denne kategorien, er etatsleder. Ledere av enkeltstående virksomheter (resultatenheter), typisk rektorer og ledere av barnehager og sykehjem, er likevel valgbare, jf. § 14 nr. 1 bokstav b som gjør et eksplisitt unntak for disse. Disse lederne vil være valgbare uten hensyn til hvor vide fullmakter de har fått delegert fra administrasjonssjefen. Gjeldende rett innebærer at de som utfører administrative lederoppgaver innen en del av den kommunale forvaltningen på vegne av administrasjonssjefen, ikke er valgbare, mens de som er ledere av institusjoner eller enkeltstående virksomheter, er valgbare.

Det følger av § 14 nr. 2 at alle er valgbare til andre folkevalgte organer enn de som er nevnt i § 14 nr. 1, med unntak av de som har tapt stemmeretten eller foretar revisjon for vedkommende kommune. Videre har § 14 nr. 3 enkelte særskilte valgbarhetsregler for valg til styret for kommunale foretak og interkommunale styrer etter § 27. Ved valg til slike organer plikter man ikke å motta vervet, slik man gjør etter § 14 nr. 1.

Kommuneloven inneholder også særskilte valgbarhetsregler for enkelte organer, for eksempel valg til styret for kommunale foretak, se § 65 nr. 2 og kontrollutvalget, se § 77 nr. 2.

Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ, skal som en hovedregel tre endelig ut av organet, jf. kommuneloven § 15 nr. 1. Det er forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen, jf. NOU 1990: 13 side 186, og lagt til grunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets forvaltningspraksis at valgbarheten likevel ikke går tapt dersom tap av valgbarhet skyldes konstituering i en stillingskategori som ville gjort at vedkommende normalt ville tapt valgbarheten. Konstitueringen må være av midlertidig og kortvarig karakter. Departementet har i en sak uttalt at en konstituering på et halvt år er å regne som midlertidig. Loven inneholder en særlig regulering av tap av valgbarhet som skyldes registrert utflytting av kommunen. I slike tilfeller har den folkevalgte rett til å tre inn i vervet igjen dersom utflyttingen ikke varer mer enn to år.

Ombudsplikt

Ombudsplikten innebærer både en plikt til å stille til valg dersom man blir ført opp på en liste og en plikt til å ta på seg vervet og fungere i vervet ut valgperioden dersom man blir valgt. Ombudsplikten er hjemlet i Grunnloven § 63, valgloven § 3-1 (stortingsvalg) og valgloven § 3-3 (kommunestyrevalg og fylkestingsvalg). Kommuneloven § 14 nr. 1 regulerer ombudsplikten ved valg til de mest sentrale av de øvrige folkevalgte organene i kommunen.

Rett til å kreve seg fritatt fra valg til andre folkevalgte organer enn kommunestyret blir regulert av kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav c. Den som har vært medlem av vedkommende organ de siste fire år kan kreve seg fritatt fra valget. I tillegg kan medlemmer av politiske partier kreve fritak fra å stå på listeforslag som ikke er framsatt av det partiet man er medlem av. Reglene for fritak fra å stå på listeforslag er forskjellige i valgloven og kommuneloven etter endringen av valgloven som trådte i kraft fra og med kommunestyrevalget i 2015. En slik mulighet har man i dag ikke etter kommuneloven.

Fritak

Rett til fritak etter at man er valgt inn i et folkevalgt organ følger av kommuneloven § 15 nr. 2. Kommunestyret kan etter søknad frita den som ikke uten «uforholdsmessig vanskelighet eller belastning» kan skjøtte sine plikter i vervet. Den folkevalgte kan fritas for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden. Det er først og fremst søkerens arbeidsforhold, sykdom og andre sterke velferdsgrunner bestemmelsen sikter til. Bestemmelsen legger listen for fritak høyt, jf. begrepet uforholdsmessig. Det skal foreligge grunner som gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de pliktene som følger av vervet for at man skal kunne få innvilget fritak. Dette begrepet er likevel såpass skjønnsmessig at det ikke er mulig på generelt grunnlag å fastslå hvor grensen går for når noe er uforholdsmessig, og når det ikke er det. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

13.1.2 Utvalgets forslag

Valgbarhet

Utvalget har vurdert reglene i kommuneloven og foreslår i hovedsak en videreføring av reglene om valgbarhet. Hovedregelen er at den som har stemmerett og er innført i folkeregisteret i kommunen, er både valgbar og pliktig til å ta imot valg.

Kommunelovens valgbarhetsregler omfatter i dag valg til formannskap og fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommuneråd/fylkesråd og kommunale eller fylkeskommunale nemnder som opprettes i medhold av andre lover. Utvalget foreslår at valgbarhetsreglene i utgangspunktet skal gjelde for alle folkevalgte organer i kommunen, det vil si at de også skal gjelde for dagens komiteer (det vil si alle utvalg etter forslaget), styret for institusjoner, interkommunale styrer og styret for kommunale foretak. Et unntak er valg til styret og andre styringsorganer for kommunale oppgavefellesskap hvor det foreslås at kommunedirektøren eller en representant for vedkommende likevel skal være valgbare. Bakgrunnen for dette er at utvalget mener det vil være uheldig å ha ulike regler for valgbarheten til kommunedirektøren for kommunale oppgavefellesskap, interkommunale selskaper og aksjeselskaper.

Utvalget foreslår at de som er valgbare og som har plikt til å ta imot valg reguleres i en egen bestemmelse, mens de som er utelukket fra valg reguleres i en annen bestemmelse i kommuneloven. Personer som har enkelte funksjoner er utelukket ved valg til folkevalgte organer, og utvalget foreslår i hovedsak en videreføring av de personellgruppene som er utelukket fra valg. Utvalget mener begrepet leder av forvaltningsgren i dagens kommunelov § 14 nr. 1 bokstav a, er uklart og bør erstattes. Som erstatning foreslår utvalget begrepet kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå da denne formuleringen er lettere å forstå. Samtidig vil begrepet leder på tilsvarende nivå tydeliggjøre at det må foretas en konkret vurdering i den enkelte kommune ut fra hvordan administrasjonen er organisert. Formuleringen fanger videre opp at ledere av enkeltstående virksomheter som hovedregel vil være valgbare, for eksempel rektorer og ledere ved barnehager og sykehjem. Det foreslås videre at lederen for sekretariatet til kontrollutvalget ikke skal være valgbar.

Utvalget foreslår at bostedskravet i utgangspunktet skal gjelde alle folkevalgte organer i kommuner. Dette fordi det er et viktig prinsipp at det er personer bosatt i kommunen som tar beslutninger som gjelder innbyggerne i kommunen. Krav om å være bosatt i kommunen er særlig viktig ved valg til folkevalgte organer hvor det politiske og representative elementet i folkevalgtvervet er spesielt framtredende. Der organet i større grad kan likestilles med styret i et selskap, mener utvalget det er legitimt å gi kommunene større frihet til selv å avgjøre hvem de skal velge inn i organet. Derfor foreslår utvalget unntak for bostedskravet ved valg av medlemmer til styre for institusjon, styre oppnevnt av kommunerådet, styre i kommunalt foretak og folkevalgt organ for kommunalt oppgavefellesskap, med unntak av representantskapet. Her vil også personer bosatt utenfor kommunen være valgbare.

Ombudsplikt

Utvalget foreslår endringer i reglene om fritak fra å stå på valgliste. Etter valgloven kan en person kreve seg fritatt fra å stå på en valgliste til kommunestyret dersom vedkommende avgir en skriftlig erklæring om at han eller hun ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle listen. Dette er relativt nytt og begrunnet i at det bør være frivillig å stå på en liste for et politisk valg. Utvalget mener dette bør gjelde også for valg til folkevalgte organer etter kommuneloven og foreslår en liknende rett til fritak fra å bli oppført på slik valgliste. Det foreslås imidlertid at frivillighet og fritaksmulighet ivaretas ved et krav om at den som skal stå på et listeforslag, må ha gitt skriftlig samtykke på forhånd. Utvalget mener dette gir færre oppgaver for kommunens administrasjon enn valglovens krav om at valgmyndighetene skal underrette kandidatene og opplyse om adgangen til å søke fritak fra å stå på liste. Utvalget foreslår likevel å videreføre at det ikke skal være adgang til å reservere seg mot å bli valgt som medlem av formannskapet. Alle som er valgt inn i kommunestyret vil således kunne velges inn i formannskapet uavhengig av om de har samtykket til det.

Fritak

Når det gjelder muligheten til å få fritak fra vervet når man først er valgt, mener utvalget at vilkårene fortsatt skal være strenge for å få fritak. Utvalget foreslår enkelte justeringer i utformingen av reglene for å klargjøre innholdet i vilkårene for å kunne bli innvilget fritak. Vilkåret i dagens fritaksbestemmelse er at den folkevalgte ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Hva som er uforholdsmessig vanskelighet er i stor grad skjønnspreget. Det vil fortsatt være en skjønnsmessig og konkret vurdering, men utvalget foreslår at vurderingstemaet skal være om ivaretakelsen av vervet fører til vesentlig ulempe for den folkevalgte. Utvalget foreslår videre at det ved vurdering av fritakssøknaden skal legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent da den folkevalgte samtykket i å bli valgt. Forutsetning for fritak bør som hovedregel være at forholdet ikke har vært kjent for den folkevalgte på samtykketidspunktet.

13.1.3 Høringsinstansenes syn

Det er om lag 15 høringsinstanser som uttaler seg om forslagene om valgbarhet, ombudsplikt og fritak. De fleste av disse gir generell støtte til utvalgets forslag. I tillegg kommer om lag femti høringsinstanser som ikke uttaler seg konkret om dette, men som gir overordnet støtte til utvalgets forslag som sådan.

Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner er blant de høringsinstansene som støtter forenklingene og endringene som foreslås i reglene om valgbarhet, ombudsplikt samt reglene om uttreden og fritak. Trondheim kommune støtter utvalgets forslag om valgbarhet, herunder forslaget om å åpne for at personer som ikke er bosatt i kommunen kan velges inn i styrer for organer med driftspregete oppgaver. Forum for kontroll og tilsyn uttaler seg spesielt om valgbarhet for sekretariatet til kontrollutvalget og peker på at det i praksis også er andre ansatte i tillegg lederen som er sekretær for kontrollutvalget, og da kan det bli problematisk om ansatte i sekretariatet er valgbare. Forumet mener spørsmålet om hvilke regler som bør gjelde for ansatte i sekretariatet generelt burde vært nærmere utredet. Unio støtter forslaget om at rådmann, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå ikke bør være valgbare.

Flere høringsinstanser mener det er viktig at ombudsplikt reguleres likt i valgloven og kommuneloven, og at det fortsatt skal være en streng ombudsplikt. Noen få høringsinstanser kommenterer utvalgets forslaget om at en person skal samtykke konkret, blant annet Lunner kommune som går imot forslaget med den begrunnelse at krav til samtykke «snur opp ned på prinsippet om at samfunnsdeltakelse er normen, og at å fritas fra det er unntaket».

13.1.4 Departementets vurdering

Valgbarhet

Valgloven gir bestemmelser om valgbarhet, ombudsplikt og rett til å kreve fritak fra valg til kommunestyret. Dette kapittel omhandler reglene i kommuneloven for valg til andre kommunale folkevalgte organer enn kommunestyret. Departementet foreslår i likhet med utvalget å videreføre hovedregelen om at den som har stemmerett ved kommunestyrevalg og som er bosatt i kommunen på tidspunktet for valget, er valgbar til kommunale folkevalgte organer. Det er et viktig demokratisk prinsipp at færrest mulig bør utelukkes fra valg til disse organene, og at politisk deltakelse i utgangspunktet bør være åpent for alle. Departementet foreslår å videreføre regelen om at alle som ikke har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare til folkevalgte organer i kommunen. Det er viktig å gi denne gruppen muligheten til å delta i folkevalgte organer og således påvirke politikken som skal utøves i kommunen. Personer som er under stemmerettsalder vil imidlertid ikke være pliktige til å ta imot valg.

Personer som besitter enkelte funksjoner er ikke valgbare. Begrunnelsen for dette er at det er viktig å unngå sammenblanding av administrative og politiske funksjoner, noe man kan risikere dersom sentrale tjenestemenn i kommunen velges til folkevalgte organer. Videre vil stillinger som fylkesmann og assisterende fylkesmann, der oppgavene blant annet innebærer å føre tilsyn med kommunen, kunne være vanskelig å forene med rollen som folkevalgt i kommunen. For å sikre bred representasjon er det imidlertid viktig å sikre at de stillingskategoriene som utelukkes fra valg ikke blir for omfattende. Departementet støtter utvalgets forslag om i hovedsak å videreføre de stillingskategoriene som utelukkes fra valg til kommunale organer. Det gjelder fylkesmann, assisterende fylkesmann, kommunedirektøren i kommunen eller fylkeskommunen og hans eller hennes stedfortreder, sekretærer for kommunestyret eller fylkestinget, den som har ansvar for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, den som foretar revisjon av kommunen eller fylkeskommunen, lederen av sekretariatet for kontrollutvalget i kommunen eller fylkeskommunen og ansatte i sekretariatet i kommunerådet eller fylkesrådet som har fått delegert myndighet fra rådet. Departementet foreslår i likhet med utvalget at de gruppene eller personene som utelukkes fra valg framgår av en egen bestemmelse i lovutkastet § 7-2.

Utvalget foreslår at lederen av sekretariatet for kontrollutvalget skal være utelukket fra valg til kommunale folkevalgte organer. Forslaget er nytt i forhold til gjeldende rett. Forum for kontroll og tilsyn støtter i sin høringsuttalelse forslaget, men mener det bør utredes hvorvidt også andre ansatte i sekretariatet bør utelukkes fra valg. Forumet mener det bør stilles krav til dokumentasjon av sekretærens uavhengighet, tilsvarende kravet for revisor i revisjonsforskriften. Departementet er enig i at de hensyn som gjør seg gjeldende for lederen av sekretariatet for kontrollutvalget også gjør seg gjeldende for andre ansatte i sekretariatet. Departementet er videre enig i at sekretariatet for kontrollutvalget og revisor i denne sammenhengen har sammenliknbare roller. Den som foretar revisjon for kommunen er ikke valgbar etter gjeldende rett, hvilket foreslås videreført i lovforslaget § 7-3. Departementet mener det er viktig å beholde prinsippet om at færrest mulig bør utelukkes fra valg. Samtidig har kontrollutvalget en spesiell rolle, og det er viktig å sikre tillit til at kontrollutvalget er uavhengig. Det er også særskilte regler for valg til kontrollutvalgets medlemmer som følger av lovforslaget § 23-1, der det blant annet foreslås at alle ansatte i kommunen er utelukket fra valg til kontrollutvalget.

Departementet foreslår at ansatte i sekretariatet for kontrollutvalget skal utelukkes fra valg til kommunale folkevalgte organer. Reglene gjelder uavhengig av hvordan kontrollutvalgssekretariatet er organisert.

Også «leder av forvaltningsgren i kommunen» omfattes av de stillingene som er utelukket fra valg. Hvilke stillingskategorier som omfattes av betegnelsen leder av forvaltningsgren har vært uklart i dagens kommunelov. Departementet støtter utvalgets forslag om å endre betegnelsen til «kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå». Dette er betegnelser som er vanlige for den type stillinger. At begrensningen gjelder for ledere på tilsvarende nivå, innebærer at det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte kommune ut fra hvordan administrasjonen er organisert. Ledere av enkeltstående virksomheter vil som hovedregel være valgbare, hvilket er en videreføring av gjeldende rett. Dette vil typisk dreie seg om rektorer ved skoler og ledere for sykehjem og barnehager. Det vil også kunne oppstå rollekonflikter for slike ledere, men departementet er enig i utvalgets vurdering om at virksomhetsledere ikke er en så sentral del av ledelsen i kommunen at det tilsier at de ikke bør være valgbare. Dersom det skulle oppstå rollekonflikter knyttet til disse ledernes deltakelse i folkevalgte organer, bør det være tilstrekkelig å falle tilbake på habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven. I kommuner der for eksempel en rektor i praksis også er kommunalsjef, etatssjef eller leder på tilsvarende nivå, vil rektoren likevel ikke være valgbar. Departementet foreslår å videreføre at en folkevalgt ikke taper sin valgbarhet dersom vedkommende konstitueres i en stillingskategori som ville gjort at vedkommende normalt ville tapt valgbarheten. Det er en forutsetning for å beholde valgbarheten at konstitueringen er av midlertidig og kortvarig karakter. En konstituering på et halvt år vil være å regne som midlertidig.

Valgloven § 3-3 regulerer valgbarhet til kommunestyret. Valgloven har de samme reglene om hvem som er utelukket fra valg til kommunestyret som kommunelovens regler for andre kommunale folkevalgte organer. Departementet mener ordlyden i de to bestemmelsene, som er begrunnet i de samme hensynene, bør være lik. Departementet foreslår derfor at valgloven § 3-3 tredje ledd bokstav b, som regulerer utelukkelse fra valg til kommunestyret for «leder av forvaltningsgren», også endres, slik at betegnelsene blir like i de to lovene.

Kandidater som er oppført på valgliste ved kommunestyre-, fylkestings- eller stortingsvalg kan ikke velges til stemmestyret i den aktuelle kommunen. Departementet foreslår i likhet med utvalget at regelen videreføres, men med en justering i ordlyden slik at loven viser til valgdistrikt. Forslaget vil ikke endre gjeldende rett og heller ikke inndelingen i valgdistrikter, men legge til rette for harmonisering mellom valgloven og kommuneloven.

Hvilke folkevalgte organer kommunen skal og kan ha, reguleres i lovforslaget kapittel 5 og omtales i denne proposisjonen kapittel 9. De folkevalgte organene som etter gjeldende rett omfattes av bestemmelsene om valgbarhet mv. er formannskap, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommuneråd og kommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. Departementet foreslår, i likhet med utvalget, å videreføre at valgbarhetsreglene skal gjelde for disse organene. Departementet foreslår imidlertid at formannskap ikke nevnes konkret i bestemmelsen. Medlemmene i formannskapet velges blant medlemmene i kommunestyret, og valgbarhet og ombudsplikt er regulert gjennom valgloven.

Departementet støtter utvalgets forslag om å gjøre reglene om valgbarhet og ombudsplikt gjeldende for flere folkevalgte organer enn de som omfattes av bestemmelsene i dag. Styrer for eksempelvis kommunale foretak er folkevalgte organer, selv om verv i enkelte av disse organene kanskje kan sies å være mindre politiske enn andre folkevalgte verv. Det avgjørende må likevel være at organet er folkevalgt. Etter dagens regler kan for eksempel fylkesmann, administrasjonssjef eller etatsledere være valgbare til slike styrer. Departementet er enig med utvalget i at det er viktig å ha et tydelig skille mellom folkevalgte og administrasjon, og mener det bør gjenspeiles for flere typer folkevalgte organer enn i dag. Det foreslås derfor at reglene om valgbarhet i tillegg skal gjelde for følgende organer

  • felles, folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid

  • styre for institusjon

  • styrer som kommunerådet oppretter for å lede deler av den kommunale virksomheten

  • styringsorgan for et interkommunalt politisk råd

  • representantskap og andre styringsorganer for kommunalt oppgavefellesskap

  • styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Departementet foreslår at kravet om å være bosatt i kommunen likevel ikke skal gjelde for styre for en institusjon, styre etter § 10-8, styringsorgan for kommunalt oppgavefellesskap med unntak av representantskapet, og styre for kommunalt foretak. Bakgrunnen er at disse organene har et mindre politisk preg.

Ved valg til representantskapet i et interkommunalt politisk råd foreslås det at alle kan velges, også de uten stemmerett, og at bostedskravet ikke skal gjelde. Det stilles likevel krav til at kandidaten skriftlig har samtykket til å stille til valg. Departementet foreslår videre et unntak ved at kommunedirektøren, dennes stedfortreder, kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå skal kunne være valgbare til underordnete styringsorganer i kommunale oppgavefellesskap.

Departementet foreslår å videreføre reguleringen av valg til kommunedelsutvalg der kommunestyret kan vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunedelen er valgbare til kommunedelsutvalg. Nærmere regler om direkte valg til kommunedelsutvalg følger av lovforslaget § 5-7 og forskrift.

Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan, og det er gitt særskilte valgbarhetsregler for medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget. Departementet foreslår i likhet med utvalget at valgbarhetsreglene for kontrollutvalget videreføres. Reglene for valgbarhet til kontrollutvalget følger av lovforslaget § 23-1. Minst ett av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Det følger av lovforslaget § 7-3 andre ledd at den som er medlem av kontrollutvalget ikke kan velges til verv som for eksempel ordfører, varaordfører, medlem eller varamedlem av formannskap mv.

Det foreslås også å videreføre reglene om at den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt foretak ikke er valgbar til styret i foretaket. Den som er ansvarlig for regnskapet eller foretar revisjon av interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap, skal heller ikke være valgbar til representantskapet eller andre styringsorganer for virksomheten.

Departementet foreslår også å videreføre regelen om at den som er kandidat ved kommunestyrevalg ikke er valgbar til stemmestyret etter valgloven.

Departementet foreslår også å videreføre regelen om at en kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, likevel er valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon.

Ombudsplikt

Ombudsplikten er et sentralt element i vårt lokaldemokrati og innebærer at den som blir nominert på en valgliste plikter å stille til valg og ta på seg vervet dersom vedkommende blir valgt. Departementet foreslår å videreføre ombudsplikten for valg til kommunale organer i lovforslaget § 7-2 tredje ledd, som sier at den som er valgbar også plikter å ta imot valg.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) anmodet i 2009 norske myndigheter om å revurdere ombudsplikten for å sikre at den samsvarer med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det følger av konvensjonen at ingen skal tvinges til å være medlem av et politisk parti eller en politisk gruppe som vedkommende selv ikke har valgt. Bakgrunnen var at reglene om ombudsplikt i både kommuneloven og valgloven innebar at det i praksis kun var én måte å unngå å måtte ta imot valg, nemlig å melde seg inn i et annet parti enn det som sto på listeforslaget man var ført opp på. Valgloven § 3-4 ble endret i 2011. Endringen innebar at den som avgir en skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten har rett til å kreve seg fritatt fra valg til kommunestyret. Slik erklæring må settes fram innen den frist valgstyret i kommunen setter.

Departementet foreslår, i likhet med utvalget, å endre reglene om ombudsplikt i kommuneloven. Departementet følger med det opp OSSEs anmodning om å gjennomgå reguleringen av ombudsplikten også for valg til kommunale folkevalgte organer. Departementet foreslår at det skal innhentes samtykke for at en kandidat skal være valgbar og forpliktet til å ta imot valg til folkevalgt organ som nevnt i lovforslaget § 7-2. Noen få høringsinstanser kommenterer utvalgets forslag om endringer i ombudsplikten, hvor de fleste understreker at det fortsatt bør være en streng ombudsplikt.

Departementet mener det er noen andre hensyn som virker inn ved kommunestyrevalg enn ved valg til de øvrige folkevalgte organene. Ved kommunestyrevalg som reguleres av valgloven, blir kandidatene tilskrevet av valgstyret og gitt en frist for eventuelt å erklære at vedkommende ikke ønsker å stille til valg. Dersom denne eller en liknende ordning skal innføres for valg til alle øvrige folkevalgte organer som kan opprettes i løpet av hele kommunestyreperioden, vil det kunne kreve en del administrativt arbeid. Departementet er enig med utvalget i at å pålegge forslagsstilleren å innhente slikt samtykke er en enklere måte å sikre at den som velges ønsker vervet.

Uttreden

Departementet foreslår å videreføre kravet om at en folkevalgt må oppfylle valgbarhetskriteriene gjennom hele valgperioden. Den som ikke lenger oppfyller kravene til valgbarhet trer endelig ut av organet. Et eksempel vil være der en folkevalgt flytter ut av kommunen. Dagens kommunelov har imidlertid en særregel om at en folkevalgt som er registrert som utflyttet fra kommunen og derfor ikke lenger er valgbar, likevel kan tre inn igjen i vervet hvis han eller hun flytter tilbake innen to år. Departementet foreslår å videreføre dette unntaket.

Fritak

Plikten til å stå i vervet når man først er valgt er en viktig side av ombudsplikten. Departementet legger til grunn at deltakelse er en borgerplikt og at alle har et ansvar for å bidra til at fellesskapet fungerer hensiktsmessig. Ombudsplikten bidrar både til rekruttering til folkevalgte verv og til å gi velgerne et bredt utvalg av kandidater å velge mellom. Dette er viktige forhold i et representativt demokrati. Dersom folkevalgte fritt kan si fra seg vervet, vil det kunne føre til store utskiftninger av medlemmer i organet. En slik utvikling vil være negativt for kontinuiteten i organet. Det vil også kunne medføre problemer med å besette alle vervene. Av respekt for velgerne, er det også viktig at de som er valgt til kommunestyret som den klare hovedregel står i vervet hele perioden. Det skal være forutsigbart og velgerne skal ha tillit til at de representantene som velgerne har stemt på faktisk besitter vervene.

At det i enkelte tilfeller likevel er mulig å få fritak er viktig for å balansere plikten til å stå i vervet. Dersom det er svært vanskelig å få fritak fra et folkevalgt verv etter at man er valgt, kan dette føre til at personer som i utgangspunktet er motiverte til å ta på seg verv, likevel ikke ønsker å stille til valg. En person som ikke lenger er motivert vil sannsynligvis også gjøre en dårligere jobb. Det vil også kunne oppstå situasjoner hvor det vil være urimelig at den folkevalgte mot sin vilje må stå i vervet perioden ut.

Departementet støtter utvalgets forslag om i hovedsak å videreføre reglene for å få fritak fra folkevalgte verv. Dagens regler gir en god avveining mellom den plikt enhver har til å bidra til fellesskapet og muligheten til å få fritak dersom den folkevalgte kommer i en situasjon som gjør det belastende å fortsette i vervet. Forslaget innebærer at en folkevalgt kan søke om fritak fra vervet sitt dersom det fører til «vesentlig ulempe» for ham eller henne. Med vesentlig ulempe legges listen for fritak fortsatt høyt, på samme måte som kravet i gjeldende kommunelov om at den folkevalgte ikke uten «uforholdsmessig vanskelighet eller belastning» kan skjøtte sitt verv. Med vesentlig ulempe framgår det tydeligere at dette er en vurdering der terskelen for ulempen ved å ikke få fritak må ligge høyt. Det er først og fremst søkerens arbeidsforhold, sykdom og andre sterke velferdsgrunner bestemmelsen fortsatt vil sikte til. Også begrepet vesentlig ulempe vil være skjønnsmessig, og det vil måtte gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ulempen må være for den folkevalgte, det er ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver opplever at vervet er en ulempe.

Departementet støtter også utvalgets forslag om at det skal legges vekt på om grunnlaget for søknaden om fritak var kjent på det tidspunktet den folkevalgte samtykket i å bli valgt. Selv om et forhold er kjent, kan en vesentlig endring i situasjonen innebære at forholdet allikevel kan kvalifisere som fritaksgrunn. For eksempel bør en folkevalgt som har en kjent sykdom kunne få fritak dersom det skjer endringer i sykdomsforløpet.

Mindreårige er valgbare til folkevalgte organer. Departementet støtter også utvalgets forslag om at mindreårige som velges inn i folkevalgte verv skal ha krav på fritak hvis han eller hun søker om det. Mindreårige kan ha dårligere forutsetninger enn voksne til å vurdere hvilken arbeidsbyrde et verv kan innebære, og i hvilken grad et verv vil la seg kombinere med skolearbeid. Forslaget har en parallell til bestemmelsen om at mindreårige ikke har plikt til å ta imot et verv.

Departementet foreslår at kommunestyret skal kunne frita for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Kommunestyret kan gi midlertidig fritak for en bestemt periode (kort eller lang) eller for en ubestemt periode dersom den er begrenset til så lenge det aktuelle forholdet foreligger. Utvalget foreslo å presisere i lovteksten at en folkevalgt som har fått innvilget midlertidig fritak ikke har rett til å tre inn igjen i vervet før fritaksperioden er over. Departementet støtter forslaget, og mener at hensynet til arbeidet i organet og hensynet til forutberegnelighet tilsier at den folkevalgte som har midlertidig fritak for en bestemt periode ikke skal ha rett til å tre inn i vervet igjen før permisjonstiden er utløpt.

13.2 Suspensjon

13.2.1 Gjeldende rett

Suspensjon

Dersom det er utferdiget siktelse eller tiltale mot en folkevalgt for enkelte straffbare forhold, kan kommunestyret etter kommuneloven § 15 nr. 3 vedta å suspendere en folkevalgt fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. De forholdene som kan medføre suspensjon er straffeloven §§ 151 til 154 som omhandler stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning, stemmesalg, uberettiget valgdeltakelse og etterfølgende påvirkning av valgresultatet. Videre omfattes straffeloven §§ 170 bokstav b, 171 til 174 om krenking av rettsavgjørelse, tjenestefeil, misbruk av offentlig myndighet og tortur, § 208 rettsstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter, § 353 om mindre skadeverk, kapittel 27 om vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten og kapittel 30 om bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet. For at siktelsen eller tiltalen skal kunne føre til suspensjon fra vervet, må forholdet være knyttet til utøvelse av verv eller tjeneste for kommunen. Dette tilknytningskravet gjelder imidlertid ikke for overtredelser etter straffeloven §§ 151 til 154 (straffbare handlinger i tilknytning til valg).

Det er kommunestyret selv som kan suspendere en folkevalgt fram til saken er rettskraftig avgjort. Retten kan når straffesaken er til behandling eventuelt frata den folkevalgte retten til å utøve vervet ved å idømme rettighetstap, jf. straffeloven § 56. Det følger av straffeloven § 58 at verv som medlem av kommunestyre og fylkesting bare kan fratas for den aktuelle valgperioden.

Frata en person vervet som folkevalgt

Vi har i Norge i dag ingen bestemmelser som åpner for at kommunestyret kan frata en folkevalgt vervet. Etter straffeloven § 56 kan den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, fratas stillingen eller fratas retten til å ha en slik stilling i framtiden når allmenne hensyn tilsier det. Offentlige tillitsverv som medlem av kommunale folkevalgte organer er å anse som en offentlig stilling. Verv som medlem av kommunestyret kan bare fratas for valgperioden, jf. straffeloven § 58. Det er kun domstolene som kan fradømme en folkevalgt vervet i forbindelse med en straffesak. Fradømmelse av verv skjer ikke automatisk som en følge av en straffbar handling, men må vurderes konkret av domstolene i den enkelte sak.

Kommuneloven åpner i en viss grad for å omorganisere eller nedlegge folkevalgte organer, se for eksempel § 10 nr. 6. Indirekte kan kommunestyret dermed frata en person vervet som medlem av et folkevalgt organ ved å legge ned organet eller å omorganisere organet og bare velge noen av medlemmene på nytt.

13.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at kommunestyret kan suspendere en folkevalgt dersom han eller hun er siktet eller tiltalt for enkelte straffbare forhold som har tilknytning til vervet som folkevalgt.

Flertallet i utvalget (ni medlemmer) foreslår at det gis en utvidet mulighet for å suspendere ordføreren dersom vedkommende blir tiltalt for straffbare forhold med strafferamme utover tre år, uavhengig av om de straffbare forholdene har tilknytning til vervet som folkevalgt. Suspensjon vil da kreve 2/3 flertall i kommunestyret. Utvalgets mindretall (fire medlemmer) mener det ikke skal være adgang til å suspendere eller frata ordføreren vervet.

Flertallet foreslår videre at kommunestyret kan frata ordføreren vervet hvis vedkommende er uskikket til å ivareta dette. Dette vil kreve minst 90 prosent av avgitte stemmer. Mindretallet går imot en slik mulighet.

Et enstemmig utvalg foreslår en presisering om at beslutninger om å suspendere eller frata verv vil være enkeltvedtak som både kan påklages og lovlighetskontrolleres. Utvalget foreslår også at en folkevalgt skal kunne få erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

13.2.3 Høringsinstansenes syn

Det er om lag 55 høringsinstanser som uttaler seg om utvalgets forslag om suspensjon av folkevalgte, utvidet adgang til suspensjon av ordfører og adgang til å frata ordfører vervet. Av disse støtter om lag 40 flertallets forslag, og om lag 15 høringsinstanser støtter mindretallets forslag. De øvrige som uttaler seg om temaet kommer ikke med klare standpunkter.

Høringsinstansene som støtter flertallets forslag om utvidet adgang til suspensjon av ordføreren, begrunner dette med at det er viktig at befolkningen har tillit til ordføreren, som er kommunens fremste folkevalgte representant. Flere av høringsinstansene, blant annet Spydeberg kommune, påpeker at adgangen til å suspendere ordfører må ses i sammenheng med forslaget om adgang til å ha direkte valg på ordfører. Arendal kommune understreker

at det må foreligge helt spesielle omstendigheter før en folkevalgt kan suspenderes fra et verv de er valgt til. Utvalget har konkret foreslått hvilke vilkår som må foreligge. Dette oppfattes som uttømmende vilkår, noe som skaper forutberegnelighet og gir lite rom for politiske vurderinger. Forslagene virker både fornuftige og balanserte og begge forslagene støttes.

KS støtter flertallets vurderinger om at det bør innføres en utvidet adgang til å suspendere ordfører forbeholdt strafferettslige forhold. Det må ikke være en skjønnsmessig vurdering av dette forhold.

Flere av høringsinstansene etterlyser en tilsvarende adgang til å suspendere varaordfører.

De kommunene som går imot flertallets forslag viser til at folkevalgtes rett til å stå i vervet ut valgperioden bør ha sterk beskyttelse, og at den utvidete adgangen til å suspendere ordfører uthuler dette prinsippet. Mange av disse høringsinstansene viser til at det ikke er dokumentert at det er behov for å utvide dagens regler om suspensjon, og at adgangen til å søke fritak fra sine verv har vist seg tilstrekkelig.

De fleste høringsinstansene som støtter forslaget om utvidet adgang til suspensjon for ordføreren støtter også forslaget om at ordføreren skal kunne fratas vervet hvis vedkommende anses uskikket til å ivareta vervet. Mange høringsinstanser, både av de som støtter og de som går imot forslaget, påpeker at begrepet uskikket er uklart og må presiseres nærmere, enten ved at det gis nærmere kriterier eller ved en utfyllende omtale.

Det er noen få høringsinstanser som uttaler seg konkret til forslaget om å gi den suspenderte erstatning for tapt arbeidsinntekt, og disse støtter utvalgets forslag.

Presiseringen av at suspensjon eller å frata ordfører vervet vil være enkeltvedtak, får også støtte av de høringsinstansene som uttaler seg om dette.

13.2.4 Departementets vurdering

Suspensjon

Ombudsplikten, som gir folkevalgte rett og plikt til å stå i sine verv, er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Den lovforankrete beskyttelsen av ombudsplikten videreføres i forslaget til ny kommunelov, jf. lovforslaget § 7-2 og omtalen i punkt 13.1.4. Ombudsplikten er imidlertid ikke uten unntak, og den adgangen kommunestyret har til å suspendere en folkevalgt er et unntak fra ombudsplikten. Det er et tillitsverv å være folkevalgt, og i enkelte tilfeller kan det svekke tilliten til kommunen som sådan dersom den folkevalgte får fortsette i vervet. Adgangen til å suspendere gjelder kun i perioden fra det er tatt ut siktelse eller tiltale i en straffesak og fram til retten har avsagt rettskraftig dom om eventuelt å frata en folkevalgt vervet. Straffeloven har bestemmelser om rettighetstap i §§ 56 og 58, der det blant annet framgår at verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kun kan fratas for valgperioden.

Departementet foreslår i likhet med utvalget at dagens regel for suspensjon av folkevalgte videreføres. Bestemmelsen gir kommunestyret selv myndighet til å suspendere en folkevalgt som er siktet eller tiltalt for enkelte straffbare forhold i tilknytning til vervet. Suspensjon innebærer at kommunestyret selv kan vedta at en folkevalgt for en periode ikke lenger skal kunne fungere i vervet. Dette er et unntak fra hovedregelen om at en folkevalgt ikke kan fjernes fra vervet mot sin vilje, men har rett og plikt til å sitte i vervet ut valgperioden.

En folkevalgt kan bare suspenderes dersom det er tatt ut siktelse eller tiltale mot vedkommende for et eller flere av de konkret angitte straffbare forholdene som er nevnt i lovforslaget § 7-11, og forholdet er knyttet til utøvelse av verv eller tjeneste. Departementet foreslår, i likhet med utvalget, å videreføre de straffebestemmelsene som i dag følger av kommunelovens bestemmelse om suspensjon. I tillegg foreslås det å inkludere straffeloven §§ 209 og 210 som gjelder brudd på taushetsplikt og grovt brudd på taushetsplikt. Fram til 2015 var straffebestemmelsene om brudd på taushetsplikten blant de bestemmelsene som kunne gi grunnlag for suspensjon. Disse falt imidlertid bort da kommuneloven ble endret som følge av ny straffelov. Departementet mener denne endringen ikke var tilsiktet, og viser til Prop. 64 L (2014–2015) der det framgår at de nye henvisningene i størst mulig grad skulle dekke gjeldende henvisninger. Departementet foreslår derfor at straffeloven §§ 209 og 210 inkluderes blant de bestemmelsene i straffeloven som kan gi grunnlag for suspensjon.

Ordføreren er kommunens fremste folkevalgte representant, og det er derfor særlig viktig med tillit til personen som har ordførervervet. Departementet foreslår i likhet med utvalgets flertall at loven får en bestemmelse som utvider adgangen til å suspendere ordfører, og at dette skal omfatte alvorlige straffbare forhold som ikke er i tilknytning til vervet som folkevalgt. Folkevalgte har rett og plikt til å stå i vervet ut valgperioden, og departementet er enig i at dette hensynet fortsatt skal ha en sterk beskyttelse. Manglende tillit til ordfører vil imidlertid bidra til svekket tillit til kommunen som sådan.

Departementet mener denne adgangen til å suspendere ordfører skal være snever og at grunnlaget må omhandle alvorlige straffbare forhold. Det må være et forhold med en strafferamme på fengsel i mer enn tre år, hvilket innebærer at det er alvorlige straffbare forhold som må ligge til grunn for en eventuell beslutning om suspensjon. Adgangen bør begrenses til der det er tatt ut tiltale, hvilket betyr at påtalemyndigheten må være overbevist om gjerningspersonens straffeskyld, og mener at man kan føre tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Det foreslås videre som vilkår at et suspensjonsvedtak må få 2/3 av de avgitte stemmene i kommunestyret. Kommunestyret vil ikke kunne delegere til et underordnet organ å treffe vedtak om suspensjon. De høringsinstansene som støtter forslaget, sier seg enige i vilkårene for å kunne suspendere ordfører.

Det vil kun være i spesielle og alvorlige tilfeller det vil være aktuelt å benytte adgangen til å suspendere ordfører. Der ordfører selv ser at han eller hun ikke kan ivareta sitt verv, kan vedkommende selv be om fritak. Bestemmelsen vil være en sikkerhetsventil i alvorlige tilfeller, der konsekvensene for kommunen blir så store at det blir en belastning og fører til manglende tillit i befolkningen.

Flere høringsinstanser mener varaordføreren bør kunne suspenderes på samme måte som ordføreren. Kommunestyret velger ordfører og varaordfører for hele valgperioden. Dersom ordføreren trer midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordføreren opp. Dersom ordføreren trer endelig ut av sitt verv, foretar kommunestyret nyvalg på ordfører. Det er den spesielle posisjonen ordføreren har som begrunner at det skal være en utvidet adgang til å suspendere vedkommende. En slik rolle og myndighet er ikke lagt til varaordføreren som sådan. Dersom ordføreren trer midlertidig ut av sitt verv, vil varaordføreren etter kommuneloven være å anse som ordfører, og vedkommende trer inn i den rollen som er lagt til ordføreren. Departementet mener en varaordfører som har trådt inn i ordførerens sted da vil kunne suspenderes etter reglene for suspensjon av ordfører. Det vil etter departementets syn derfor ikke være tungtveiende hensyn som taler for at varaordføreren bør kunne suspenderes fra sitt verv som varaordfører.

Frata ordfører vervet som folkevalgt

Departementet slutter seg også til forslaget fra flertallet i utvalget om at 90 prosent av kommunestyrets medlemmer kan vedta å frata ordføreren vervet som ordfører, dersom vedkommende er uskikket til å ivareta dette vervet. Et flertall av de høringsinstansene (om lag 25 av om lag 45) som uttaler seg spesifikt om bestemmelsen, støtter forslaget. Som folkevalgt har ordføreren en rett og plikt til å stå i vervet i hele valgperioden. Departementet mener imidlertid at det bør åpnes for at en ordfører skal kunne fratas sitt verv når vedkommende er uskikket til å ivareta vervet. Ordførere må selvsagt kunne innta upopulære standpunkter uten å risikere å bli fratatt vervet, og partipolitiske hensyn må ikke kunne ligge til grunn for et ønske om å fjerne en ordfører. Det må derfor være en snever adgang til å frata ordføreren sitt verv.

Det foreslås at vilkårene for å frata ordfører vervet skal være at vedkommende ved sin oppførsel viser at vedkommende er uskikket til å ivareta vervet. Det vil ikke være tilstrekkelig at det er bekymring for at ordfører vil opptre på en måte som ikke er forenlig med ordførerrollen. Et vedtak om å frata ordfører vervet vil kreve minst 90 prosent av kommunestyrets stemmer, hvilket vil sikre bred oppslutning om vedtaket, også på tvers av politiske partier. Vedtaket må fattes av kommunestyret selv, og kan ikke delegeres.

Flere høringsinstanser, blant annet KS, mener begrepet uskikket framstår som et lite presist og skjønnsmessig vilkår. Departementet mener ordlyden må ta høyde for mange ulike årsaker til at ordføreren ikke har kommunestyrets tillit. Selve begrepet uskikket er et strengt kriterium. Det innebærer at forholdet for eksempel må være kvalifisert klanderverdig og at årsaken som regel ikke kan være en enkeltstående hendelse, men en vedvarende situasjon. Et annet eksempel kan være dersom ordføreren er dement og ikke selv evner å vurdere sin egen situasjon. Begrepet uskikket understreker at ordføreren ikke kan ivareta sin rolle som kommunens fremste folkevalgte. Selve begrepet uskikket brukes for eksempel også i straffeloven § 56 om tap av retten til å ha en stilling. Departementet mener at domstolenes praksis for hva som anses som uskikket til å inneha en stilling kan ha relevans når kommunestyret skal vurdere i den enkelte sak hvorvidt en ordfører er uskikket til å inneha stillingen. Terskelen for å frata en ordfører stillingen skal ligge høyt, og at det kun er i helt spesielle tilfeller der ordfører ikke kan fungere i sitt verv det kan være aktuelt å frata ordfører vervet. Der ordfører selv ser at han eller hun ikke kan ivareta sitt verv, kan vedkommende selv be om fritak. Bestemmelsen vil være en sikkerhetsventil i alvorlige tilfeller, der konsekvensene for kommunen blir så store at det blir en belastning og fører til manglende tillit i befolkningen.

Klage og lovlighetskontroll

Departementet foreslår at et vedtak om suspensjon og et vedtak om å frata ordførervervet skal være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer blant annet at forvaltningslovens saksbehandlingsregler vil gjelde, for eksempel bestemmelser om forhåndsvarsel og partsrettigheter for den aktuelle folkevalgte i saksgangen. Det vil også være klagerett på vedtaket med departementet som klageinstans.

Eventuelle vedtak om suspensjon eller om å frata verv kan være gjenstand for lovlighetskontroll. Disse reglene er ytterligere med på å sikre at suspensjon og fratakelse av verv ikke vil bli misbrukt av partipolitiske eller andre usaklige hensyn.

Godtgjøring

Departementet støtter også utvalgets forslag om å lovfeste at en folkevalgt som er suspendert har krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, krav på arbeidsgodtgjøring eller godtgjøring ved frikjøp etter reglene i lovforslaget §§ 8-4, 8-5 og 8-6 i inntil ett år. Høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet støtter forslaget. Regelen vil kun gjelde dersom den folkevalgte er frikjøpt fra sitt ordinære arbeid tilsvarende minimum en 20 prosent stilling.

Dersom en ordfører blir fratatt verv etter § 7-11 fjerde ledd vil reglene om ettergodtgjøring etter § 8-6 komme til anvendelse.

13.3 Rett til fri fra arbeid for personer som er folkevalgte i andre nordiske land

13.3.1 Gjeldende rett

Det følger av kommuneloven § 40 nr. 1 andre ledd at en arbeidstaker har krav på fri fra arbeidet for å ivareta møteplikten i kommunale folkevalgte organer. Bestemmelsen gjelder kun for folkevalgte organer i Norge. En person som jobber i Norge, og som sitter i kommunestyret i Sverige, har derfor ikke krav på å få fri eller permisjon fra arbeidet etter denne bestemmelsen.

13.3.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å utvide retten til å få fri fra arbeidet. Den bør gjelde også for arbeidstakere som har møteplikt i kommunale folkevalgte organer i de andre nordiske landene. Utvalget viser til arbeidet som har pågått i Nordisk ministerråd hvor målsettingen har vært at de nordiske landene skal endre lovene sine i samsvar med et slikt forslag.

13.3.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget fikk svært liten oppmerksomhet i høringen.

13.3.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag og begrunnelse for dette.

Til toppen
Til dokumentets forside