Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 46 L (2017–2018)

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Lokaldemokratiets framvekst

Grunnlaget for det kommunale selvstyret og kommunen som selvstendig forvaltningsnivå og demokratisk arena, ble lagt allerede ved formannskapslovene av 1837. Formannskapslovene, som besto av to lovverk, ett for byene og ett for landdistriktene (herreder), etablerte et lokalt styringsapparat i kommunene ledet av folkevalgte organer. Lovene regulerte kommunenes myndighet, hvilke regler som gjaldt for de kommunale styringsorganers saksbehandling og forholdet mellom stat og kommune. Formannskapslovene la således grunnlaget for den kommunale grunnstrukturen som vi kjenner i dag, og som senere kommunallovgivning har bygget videre på.

Formannskapslovene innførte blant annet direkte valg til overordnete politiske organer i byene og landkommunene. I starten var formannskapet det sentrale og førende vedtaksorganet, som valgte ordfører og var tillagt beskatnings- og bevilgningsmyndighet. I tillegg skulle det velges representanter (kommunestyret), som bare trådte sammen etter initiativ fra formannskapet. Formannskapslovene ble endret i 1879, og sentrale kontrollfunksjoner ble overført fra formannskapet til kommunestyret. Det ble også bestemt at kommunestyret skulle velge ordfører. Endringer i valglovene i 1896 førte også til at det bare var kommunestyrerepresentantene som skulle velges ved direkte valg. Formannskapet skulle velges av og blant representantene. Vi fikk dermed det systemet som gjelder i dag.

Formannskapslovene innførte også et folkevalgt organ (amtsformannskapet) for amtskommunen (fylkeskommunen). Amtsformannskapet skulle bestå av ordførerne i landkommunene innen amtet sammen med amtmannen (fylkesmannen) og skattefogdene. Amtmannen skulle være ordfører.

Formannskapslovene ble avløst av nye kommunelover vedtatt i 1921. Man beholdt fortsatt ordningen med to lovverk, ett for byene og ett for landdistriktene. Disse lovene besto i hovedsak av mindre justeringer i eksisterende lovverk og representerte ingen prinsipielle nydannelser. Reglene om valg ble imidlertid skilt ut i en egen lov, og det ble blant annet gitt regler om en administrativ leder for kommuneforvaltningen (borgermester). Betegnelsen amtmann, amtsting og amtsutvalg ble byttet ut med fylkesmann, fylkesting og fylkesutvalg. Fylkestinget skulle heretter velge møteleder av og blant sine medlemmer.

I 1923, 1928 og 1933 ble midlertidige administrasjonslover vedtatt som følge av den økonomiske situasjonen i kommunene, og omfattende bestemmelser om statlig styring med virksomheten i kommunene ble innført. Det ble blant annet gitt regler om den økonomiske forvaltningen i kommunene, herunder bestemmelser om at kommunene kunne settes under administrasjon ved mislighold av gjeldsforpliktelser samt forbud mot at kommuner kunne gå konkurs. Nye kommunelover ble igjen vedtatt i 1938, hvor flere av disse bestemmelsene ble videreført. Det ble ellers gjort få endringer i selve styringsordningen i kommunene. Betegnelsen rådmann ble innført i stedet for borgermester, og stillingen ble nærmere definert.

En ny felles kommunelov for by- og landkommuner ble vedtatt i 1954. Her ble det blant annet bestemt at kommunestyrene hadde avgjørelsesmyndighet i alle saker som ikke positivt var lagt til formannskapet. Fylkeskommunen fikk et eget kapittel i loven, men bestemmelsene ble i realiteten ikke endret fra loven av 1938. En ny fylkeskommunelov ble vedtatt i 1961 etter mønster fra kommuneloven av 1954. Denne loven, sammen med endringer de påfølgende årene, gjorde fylkeskommunen til en mer selvstendig administrativ og politisk enhet, med direkte valgt fylkesting, egen beskatningsrett og egen administrasjon. Det ble lagt et klarere skille mellom politikk og administrasjon.

Dagens kommunelov ble vedtatt i 1992 som en felles lov for kommuner og fylkeskommuner. Denne erstattet kommuneloven av 1954 og fylkeskommuneloven av 1961. Kommuneloven av 1992 la opp til et mer samordnet og helhetlig rettslig rammeverk for virksomheten i kommunesektoren enn tidligere lover. Loven var i hovedsak en oppdatering og modernisering av den eksisterende styringsmodellen for kommuner og fylkeskommuner slik den var utformet i de eldre lovene. De viktigste overordnete strukturelle grepene var en rendyrking av et enhetlig og samlet ansvar for politiske og administrative oppgaver, med kommunestyret og administrasjonssjefen som ansvarlig for henholdsvis kommunens vedtak og den administrative ledelsen. Loven la også til rette for å styrke kommunenes organisasjonsfrihet.

Loven la videre grunnlaget for en økt grad av lokalt folkestyre. Den utvidet blant annet adgangen til å delegere vedtaksmyndighet til rådmannen, med adgang for denne til å videredelegere til andre ansatte. Når det gjelder kommunestyret, fjernet man de fleste begrensningene i adgangen til å delegere vedtaksmyndighet til underordnete folkevalgte organer. Åpne møter i folkevalgte organer og innsyn i kommunale beslutningsprosesser ble slått tydelig fast som alminnelig modell, og det ble foretatt en kraftig reduksjon i antallet vedtak som trenger statlig godkjenning for å bli gyldig. Den interne kontrollen med kommunenes virksomhet ble søkt styrket ved blant annet innføringen av et kontrollutvalg. Det ble også innført en bestemmelse om mulighet for statlig lovlighetskontroll av alle kommunale vedtak etter lovlighetsklage fra kommunestyremedlemmer eller av eget tiltak fra fylkesmannen.

Prinsippet om det kommunale selvstyret har inntil nylig ikke vært uttrykkelig regulert i kommuneloven eller Grunnloven. Kommunelovenes bestemmelser om kommunale organers eksistens, oppbygging, sammensetning og saksbehandling har imidlertid bygget opp under kommunene som selvstendige organer med beslutningsadgang og selvstendig ansvar. Våren 2016 ble en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre vedtatt av Stortinget. Grunnloven § 49 andre ledd slår nå fast at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggende gjennom lokale folkevalgte organer, men at nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivået må fastsettes ved lov. I innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er det blant annet understreket at bestemmelsen ikke er ment å skulle være noen «skranke for den funksjons- og oppgavefordeling innen offentlig forvaltning som Stortinget gjennom ordinær lovgivning finner hensiktsmessig».

2.2 Bakgrunnen for forslaget til ny lov

Ved behandlingen av Prop. 119 L (2011–2012) uttalte en samlet kommunal- og forvaltningskomité i Innst. 128 L (2012–2013) at:

Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Komiteens innstilling må ses i lys av at dagens kommunelov da hadde rukket å bli om lag 20 år og at samfunnsutviklingen tilsa en gjennomgang av loven. Se nærmere punkt 2.3 om dette.

Departementet har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven og legger fram forslag til en ny kommunelov. I arbeidet har departementet særlig hatt som siktemål at lovforslaget skal kunne styrke det kommunale selvstyret. Departementet mener at denne proposisjonen følger opp Stortingets ønske om en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke og legge til rette for det kommunale selvstyret.

2.3 NOU 2016: 4

Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte kommunelovutvalget ved kongelig resolusjon 21. juni 2013. I mandatet ble det redegjort for bakgrunnen for oppnevningen. Det ble pekt på at det da var 20 år siden kommuneloven trådte i kraft. Flere trekk ved samfunnsutviklingen har gjort det ønskelig med en samlet gjennomgang av loven. Kommunene og fylkeskommunene har fått flere oppgaver, og organiseringen av kommunal og fylkeskommunal virksomhet og bruken av ulike styringsverktøy har blitt mer kompleks. Internasjonale forpliktelser har fått økt betydning for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet, uten at det er gjort noen samlet vurdering av disse. Det har videre gjennom årene utviklet seg en betydelig praksis knyttet til lovens bestemmelser, og det kan være grunn til å foreta en samlet gjennomgang av denne praksisen for å avdekke uklarheter i dagens lov, spørsmål som bør reguleres, og spørsmål som bør reguleres på en annen måte enn i dag.

Det ble videre bestemt i mandatet at utvalgets utredning og samlete gjennomgang av kommuneloven skulle danne grunnlag for regjeringens tilbakemelding til Stortinget.

NOU 2016: 4 Ny kommunelov ble levert til departementet 10. mars 2016. Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Utvalget peker på at forslagene til endringer i loven samlet sett skal bidra til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalget har også vært opptatt av å avklare spørsmål som etter lov er uklare, å bidra til språklig forenkling, samt å ta inn i kommuneloven enkelte grunnleggende regler for kommunal virksomhet som i dag følger av særlover og ulovfestet rett.

2.4 Høringen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte NOU 2016: 4 på høring 6. april 2016. Høringsfristen var 6. oktober 2016. Utredningen var også tilgjengelig på departementets nettsider.

Det ble sendt inn om lag 320 høringsuttalelser. Av disse kom om lag 200 fra kommuner og fylkeskommuner. Resten av høringsuttalelsene kom i det vesentlige fra ulike statlige instanser, interkommunale samarbeid og organisasjoner. Det kom også noen få høringsuttalelser fra privatpersoner.

Høringen vil bli omtalt nærmere i tilknytning til de enkelte forslagene. Departementet vil likevel her gi en kort og overordnet oppsummering av høringen. På generelt grunnlag viser høringen at de fleste lovforslagene har til dels bred støtte. Det er få lovforslag som møter betydelig motstand. Et annet generelt og overordnet inntrykk er at utredningen i NOU 2016: 4 er grundig og god, og at lovforslagene er i tråd med utvalgets mandat om et styrket kommunalt selvstyre.

En stor andel av høringsinstansene har konkrete kommentarer til enkelte av forslagene, mens de på generelt grunnlag gir støtte til de andre lovforslagene. Når departementet redegjør for høringsinstansenes syn i tilknytning til de enkelte forslagene, vil antall høringsinstanser som på generelt grunnlag har uttrykt støtte til forslaget som hovedregel ikke framkomme. I det vesentlige vil departementet vise til de høringsinstansene som konkret har kommentert det aktuelle forslaget. Departementet vil derfor understreke at også de høringsuttalelsene som er mer generelle og overordnete i sin støtte til lovforslagene, er vurdert og lagt vekt på i forbindelse med departementets vurderinger og forslag.

2.5 Høringsinstansene

Kommunelovutvalgets utredning ble sendt til disse instansene:

  • Departementene

  • Barneombudet

  • Brønnøysundregisteret

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Finanstilsynet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Foreldreutvalget for grunnskolen

  • Fylkesmennene

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Konkurransetilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • NAV

  • Norges Bank

  • Norges Vassdrags- og energidirektorat

  • Riksantikvaren

  • Riksarkivet

  • Skattedirektoratet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens pensjonskasse

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statistisk sentralbyrå

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Vegdirektoratet

  • Nord Universitet

  • Norges Forskningsråd

  • Norges Handelshøyskole NHH

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudsmannen

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Innovasjon Norge

  • Kommunalbanken

  • SIVA – Selskapet for industrivekst

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Delta

  • Den norske legeforening

  • Den norske Revisorforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Elevorganisasjonen

  • Fellesforbundet

  • Finansforbundet

  • Finans Norge

  • Forum for Kontroll og Tilsyn

  • Friluftsrådenes Landsforbund

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Handelshøyskolen BI

  • Juristforbundet

  • Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

  • KLP Kommunekreditt

  • KS – Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • NITO

  • Norges autoriserte regnskapsføreres forening

  • Norges Handikapforbund

  • Norges idrettsforbund

  • Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKKF)

  • Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

  • Norges kulturvernforbund

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk forening for bolig- og byplanlegging

  • Norsk kommunalteknisk forening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk psykologforening

  • Norsk Rådmannsforum

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norsk Vann

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Pensjonistforbundet

  • Private Barnehagers Landsforbund

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

  • Sparebankforeningen

  • Unio

  • Vellenes Fellesorganisasjon

  • Verdipapirfondenes forening

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Arbeiderpartiet

  • Demokratene

  • Det Liberale Folkepartiet

  • Fremskrittspartiet

  • Høyre

  • Kristelig Folkeparti

  • Kystpartiet

  • Miljøpartiet De Grønne

  • Norges Kommunistiske Parti

  • Partiet De Kristne

  • Pensjonistpartiet

  • Piratpartiet

  • Rødt

  • Samfunnspartiet

  • Senterpartiet

  • Sosialistisk Venstreparti

  • Venstre

Disse instansene har hatt merknader til høringsnotatet:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Barne- og likestillingsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Finanstilsynet

  • Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Finnmark

  • Fylkesmannen i Hedmark

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal

  • Fylkesmannen i Oppland

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

  • Fylkesmannen i Vestfold

  • Fylkesmannen i Østfold

  • Helsedirektoratet

  • Helsetilsynet

  • Husbanken

  • Kartverket

  • Kommunalbanken

  • Miljødirektoratet

  • Norges Vassdrags- og energidirektorat

  • Riksantikvaren

  • Riksarkivet

  • Språkrådet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Utdanningsdirektoratet

  • Vegdirektoratet

  • Vegtilsynet

  • Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

  • Riksrevisjonen

  • Sivilombudsmannen

  • Akershus fylkeskommune

  • Aust-Agder fylkeskommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Finnmark fylkeskommune

  • Hedmark fylkeskommune

  • Hordaland fylkeskommune

  • Nordland fylkeskommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Telemark fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Vestfold fylkeskommune

  • Østfold fylkeskommune

  • Alta kommune

  • Alvdal kommune

  • Andøy kommune

  • Arendal kommune

  • Asker kommune

  • Askim kommune

  • Askøy kommune

  • Audnedal kommune

  • Aurskog-Høland kommune

  • Beiarn kommune

  • Bergen kommune

  • Bjerkreim kommune

  • Bodø kommune

  • Bærum kommune

  • Bømlo kommune

  • Drammen kommune

  • Eidsberg kommune

  • Eidskog kommune

  • Eidsvoll kommune

  • Enebakk kommune

  • Engerdal kommune

  • Etnedal kommune

  • Fauske kommune

  • Fet kommmune

  • Finnøy kommune

  • Folldal kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Fyresdal kommune

  • Førde kommune

  • Gildeskål kommune

  • Giske kommune

  • Gjerdrum kommune

  • Gjerstad kommune

  • Gjesdal kommune

  • Gjøvik kommune

  • Gol kommune

  • Grane kommune

  • Gran kommune

  • Granvin herad

  • Grimstad kommune

  • Grong kommune

  • Gulen kommune

  • Hadsel kommune

  • Halden kommune

  • Hamar kommune

  • Hammerfest kommune

  • Harstad kommune

  • Hattfjelldal kommune

  • Hjelmeland kommune

  • Hobøl kommune

  • Hole kommune

  • Hurum kommune

  • Høyanger kommune

  • Høylandet kommune

  • Hå kommune

  • Kautokeino kommune

  • Klepp kommune

  • Kongsberg kommune

  • Kristiansand kommune

  • Krødsherad kommune

  • Kvalsund kommune

  • Kvam herad

  • Kvæfjord kommune

  • Lardal kommune

  • Larvik kommune

  • Leikanger kommune

  • Leirfjord kommune

  • Lenvik kommune

  • Lier kommune

  • Lierne kommune

  • Lillehammer kommune

  • Lunner kommune

  • Luster kommune

  • Lødingen kommune

  • Lørenskog kommune

  • Løten kommune

  • Marker kommune

  • Malvik kommune

  • Meløy kommune

  • Modum kommune

  • Moss kommune

  • Målselv kommune

  • Nannestad kommune

  • Narvik kommune

  • Nedre Eiker kommune

  • Nes kommune (Akershus)

  • Nissedal kommune

  • Nordkapp kommune

  • Notodden kommune

  • Nittedal kommune

  • Nome kommune

  • Nord-Aurdal kommune

  • Nordreisa kommune

  • Nore og Uvdal kommune

  • Odda kommune

  • Oppegård kommune

  • Os kommune

  • Oslo kommune

  • Rana kommune

  • Randaberg kommune

  • Re kommune

  • Rendalen kommune

  • Rennesøy kommune

  • Ringebu kommune

  • Ringerike kommune

  • Ringsaker kommune

  • Risør kommune

  • Rollag kommune

  • Rygge kommune

  • Rælingen kommune

  • Rømskog kommune

  • Røyken kommune

  • Salangen kommune

  • Saltdal kommune

  • Sandnes kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Sauda kommune

  • Seljord kommune

  • Sel kommune

  • Sirdal kommune

  • Ski kommune

  • Skedsmo kommune

  • Skiptvet kommune

  • Sokndal kommune

  • Sola kommune

  • Spydeberg kommune

  • Stavanger kommune

  • Stord kommune

  • Stranda kommune

  • Strand kommune

  • Suldal kommune

  • Sør-Aurdal kommune

  • Sør-Odal kommune

  • Sør-Fron kommune

  • Sørum kommune

  • Time kommune

  • Tinn kommune

  • Tjøme kommune

  • Tolga kommune

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Trysil kommune

  • Træna kommune

  • Trøgstad kommune

  • Tvedestrand kommune

  • Tynset kommune

  • Tysnes kommune

  • Tønsberg kommune

  • Ullensaker kommune

  • Ullensvang herad

  • Ulstein kommune

  • Vadsø kommune

  • Vang kommune

  • Vefsn kommune

  • Vestby kommune

  • Vestre Slidre kommune

  • Vikna kommune

  • Vinje kommune

  • Volda kommune

  • Vågsøy kommune

  • Vågå kommune

  • Østre Toten kommune

  • Øvre Eiker kommune

  • Øyer kommune

  • Øystre Slidre kommune

  • Åseral kommune

  • Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat

  • Digitale Gardermoen

  • Fellesnemnda for Sandefjord, Andebu og Stokke

  • Fellesnemnda for Trøndelag

  • Glåmdal sekretariat IKS

  • Hareid kommune kontrollutvalg

  • Hedmark Revisjon IKS

  • Herøy kommune kontrollutvalg

  • Indre Helgeland Regionråd

  • Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat

  • Kommunerevisjon IKS

  • KomRev Nord

  • KomRev Trøndelag IKS

  • KomSek Trøndelag

  • KomSek Midt-Norge

  • Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud

  • Kontrollutvalgssekretariatet i Bærum

  • Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet

  • Kontrollutvalgstjenester AS

  • Nes kommunes kontrollutvalg

  • Lillesand kommunes kontrollutvalg

  • Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal

  • Revisjon Midt-Norge IKS

  • Rogaland Revisjon IKS

  • Romerike kontrollutvalgssekretariat

  • Salten Regionråd

  • Sande kommune kontrollutvalg

  • SEKOM-sekretariatet

  • Sekretærforum for kontrollutvalgssekretariatene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

  • Sekretariat for kontrollutvalget i Sør-Østerdal

  • Sekretær kontrollutvalget i Nord-Gudbrandsdal

  • Selje kommunes kontrollutvalg

  • Sogn regionråd

  • Sunnmøre kontrollutvalgssekretariat

  • Telemark kontrollutvalgssekretariat

  • Ulstein kommune kontrollutvalg

  • Vanylven kontrollutvalg

  • Vesterålen regionråd

  • Vest-Finnmark regionråd

  • Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat

  • Vestfjord avløpsselskap

  • Vest Kontroll

  • Volda kommunes kontrollutvalg

  • Vågsøy kommunes kontrollutvalg

  • Ørsta kommunes kontrollutvalg

  • Østfold kontrollutvalgssekretariat

  • Advokatforeningen

  • Fagforbundet

  • Fagforundets sentrale pensjonistutvalg

  • Finans Norge

  • Forum for Kontroll og Tilsyn

  • Forum for offentlig informasjon (Seniorgruppa)

  • Friluftsrådenes Landsforbund

  • Frivillighet Norge

  • Jernbanepensjonistenes forbund

  • KS Bedrift

  • KS Telemark

  • LO-Stats pensjonistutvalg

  • Norsk Journalistlag

  • Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKKF)

  • Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

  • Norsk kommunikasjonsforening

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Vann

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Pensjonistforbundet

  • Pensjonskasseforeningen

  • Politiets Pensjonistforbund

  • Postens Pensjonistforbund

  • Pressens Offentlighetsutvalg

  • Spekter

  • Statens Vegvesens Forbund

  • Telepensjonistenes forbund

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Vellenes Fellesorganisasjon

  • Miljøpartiet De Grønne Skien

  • Ringerike Høyre

  • Raudt Høyanger

  • Inge Dyrhol

  • Tor P. Ekrol

  • Kristian Hammervik

  • Thomas Jahreie

  • Ole Klaussen

  • Markus H. Lie

Disse instansene har uttalt at de ikke ønsker å uttale seg i saken, eller at de ikke har merknader til høringsnotatet:

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Landbruksdirektoratet

  • LO

Til toppen
Til dokumentets forside