11 Yrkestransportloven
11.1 Innledning og bakgrunn
For å kunne håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina søker beskyttelse i Norge, er det vedtatt midlertidige lovbestemmelser i yrkestransportlovgivningen. Disse midlertidige bestemmelsene oppheves 1. juli 2026.
Organisasjonene og virksomhetene i person- og godstransportbransjen melder om mangel på yrkessjåfører. Blant de fordrevne fra Ukraina finnes personer med kompetanse og erfaring som yrkessjåfører.
Departementet foreslår å videreføre unntaket fra yrkestransportlovens krav om fire års botid i Norge for utlendinger som søker om kjøreseddel for persontransport mot vederlag, slik at dette fortsatt ikke skal gjelde for fordrevne fra Ukraina, på nærmere bestemte vilkår.
Kravet om kjøreseddel skal blant annet sikre at sjåfører i løyvepliktig transport har slik vandel at de er skikket til å ha ansvar for passasjerer i løyvepliktig persontransport. Kravet om botid skal sikre at politiet har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om den som søker om kjøreseddel har slik vandel at vedkommende er skikket for yrket. Det gjeldende botidskravet i yrkestransportloven § 37 c forhindrer at ukrainske fordrevne kan jobbe som bussjåfør i Norge på kort sikt.
EØS-borgere som fremlegger politiattest fra hjemlandet, er unntatt kravet om botid, jf. yrkestransportloven § 37 c andre ledd. Departementet foreslår å videreføre tilsvarende unntak for ukrainske fordrevne, men med visse sikkerhetsmekanismer i politiets saksbehandling.
I tillegg gjelder felleseuropeiske krav om anerkjent førerkort og yrkessjåførkompetanse (YSK) for den som vil ta jobb som bussjåfør i Norge. EU har innført rettslige tilpasningsmuligheter for de felleseuropeiske kravene om førerkort og YSK for å bidra til sysselsetting av ukrainske sjåfører i EU/EØS.
Norge har anerkjent ukrainske førerkort i alle klasser siden vinteren 2023, i tråd med tilpasningsmulighetene EU har innført. Statens vegvesen sendte i november 2023 på høring forslag til forskrift om midlertidige tiltak for yrkessjåførbevis utstedt av Ukraina, herunder om forenklinger i YSK-kravet for buss- og lastebilsjåfører fra Ukraina. Forskriften ble vedtatt og trådte i kraft 1. februar 2024.
Kravet om fire års botid for kjøreseddel er nasjonalt og forhindrer at EUs rettslige tilpasninger får praktisk virkning i Norge.
11.2 Gjeldende rett
11.2.1 Yrkestransportloven
Kravet om kjøreseddel gjelder for den som skal utføre løyvepliktig persontransport, herunder drosje, turvogn og rutevogn, og er regulert i yrkestransportloven kapittel 7A. Kjøreseddelen utstedes av politiet der søkeren bor og gjelder for hele landet. Samferdselsdepartementet har fagansvaret for yrkestransportloven og tilhørende forskrifter.
Kravet til kjøreseddel er en nasjonal ordning som er innført for å sikre at førere i løyvepliktig persontransport er egnet til å utøve yrket, og skal bidra til å sikre trygg og profesjonell utøvelse av persontransport. Sjåføren må være egnet til å utføre transport av barn, eldre, funksjonshemmede og øvrige sårbare samfunnsgrupper.
Yrkestransportloven § 37 a første ledd angir at den som skal utføre løyvepliktig persontransport, må ha kjøreseddel i tillegg til førerkort. For å få utstedt kjøreseddel må søkeren (i) ha førerkort i den aktuelle førerkortklassen, (ii) ha fylt 20 år, men ikke være eldre enn 75 år, (iii) ha slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å være sjåfør, og (iv) oppfylle helsekravene som gjelder for førerkortklassene D og DE, jf. yrkestransportloven § 37 c, jf. yrkestransportloven § 37 a tredje ledd. Fører av drosje må i tillegg ha tilstrekkelig faglig kompetanse og ha hatt førerkort klasse B uavbrutt i minst to år, jf. yrkestransportloven § 37 c første ledd andre punktum.
For utlendinger kreves det minst fire års botid i Norge for at kjøreseddel kan utstedes, jf. yrkestransportloven § 37 c andre ledd. Dette kravet gjelder likevel ikke for (a) EØS-borgere som legger frem politiattest fra hjemlandet sitt, (b) utlendinger fra land utenfor EØS som har oppholdt seg i et EØS-land og kan legge frem politiattest og dokumentasjon på lovlig opphold fra EØS-landet, eller (c) utlendinger fra land utenfor EØS som tidligere har hatt opphold i Norge, forutsatt at fraværet ikke er av et slikt omfang at det ikke kan gjennomføres tilfredsstillende vandelskontroll.
Formålet med kravet om botid er å sikre at politiet har tilstrekkelig grunnlag for å foreta en forsvarlig vandelskontroll av søkeren. I Prop. 15 L (2014–2015) Endringar i yrkestransportlova (krav om butid for utferding av kjøresetel mv.) fremgår det at botidskravet skal bidra til å verne om passasjerenes sikkerhet, se s. 3. At botidskravet ikke gjelder for EØS-borgere er en konsekvens av at politiregisterloven § 36 likestiller norske politiattester med attester utstedt i andre EØS-land, jf. nærmere omtale nedenfor. Unntaket er begrunnet i EØS-avtalens forbud mot restriksjoner på EØS-borgeres rett til fri bevegelighet innad i EØS-området.
Kravet til vandel kontrolleres ved at politiet vurderer om vedkommende er «uskikka til å virke som førar», jf. yrkestransportloven § 37 c første punktum. Vurderingen tar utgangspunkt i om vedkommende, på bakgrunn av registrerte opplysninger, kan anses å utgjøre en sikkerhetsrisiko for passasjerer. Politiet baserer sine vurderinger på opplysninger i norske politiregistre samt øvrige relevante opplysninger om vedkommende er registrert i Norge.
Etter yrkestransportloven § 37 h kan Politidirektoratet i «særskilde høve» gjøre unntak fra bestemmelsene i yrkestransportloven kapittel 7A om kjøreseddel, herunder botidskravet. Slik bestemmelsen er utformet, gir den ikke politiet hjemmel for å gjøre gruppeunntak. Dispensasjon fra botidskravet må bygge på en konkret og individuell vurdering av den enkelte søker. Kvalifikasjonsnormen «særskilde høve» tilsier at bestemmelsen er en snever unntaksregel.
Politidirektoratet avslår etter fast praksis klager over avslag på søknader om unntak fra botidskravet når begrunnelsen bygger på hensynet til arbeidsmarkedsintegrering for utlendinger. Politidirektoratet viser i slike tilfeller til lovens forarbeider, Prop. 15 L (2014–2015), jf. Håndhevingsinstruks i førerkortsaker mv. (RPOD 2022-13) punkt 3.10.3.3.
Yrkestransportloven § 37 k hjemler den midlertidige ordningen med unntak fra kravet om botid for fordrevne fra Ukraina. Bestemmelsen gir unntak fra botidskravet for ukrainske fordrevne som legger frem politiattest fra hjemlandet som klart fremstår autentiske, samt særskilte sikkerhetsmekanismer i politiets behandling av ukrainske politiattester. Unntaket fra botidskravet gjelder kun for persontransport med motorvogn med over ni seter.
11.2.2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/1280 av 18. juli 2022
EU har gjennom forordning 2022/1280 lagt til rette for en forenklet prosess for anerkjennelse og verifisering av ukrainske førerkort og yrkessjåførkompetanse («førerdokumentasjon») for fordrevne fra Ukraina som er midlertidig bosatt i EU/EØS-stater. Formålet med forordningen er å sikre at fordrevne fra Ukraina får muligheten til å få førerrett i de EØS-statene hvor de er midlertidig bosatt, samt ta arbeid som yrkessjåfører hvis de har slik kompetanse. For å oppnå dette har EU utviklet et felles EU-rammeverk for anerkjennelse av ukrainske førerkort og yrkessjåførbevis, hvor innehaveren har midlertidig beskyttelse i henhold til nasjonal rett. Forordningen har blant annet bakgrunn i at Ukraina har tilnærmet sitt nasjonale regelverk til yrkessjåførdirektivet (2003/59/EC) for sjåfører som utfører internasjonal transport. Ukraina har avtale med EU om krav til yrkessjåfører, som er ment å bidra til at ukrainske sjåfører har lignende formelle kompetansekrav som sjåfører i EU/EØS.
Tilpasningene er frivillige for medlemslandene å innføre. Forordningen (EU) 2022/1280 er imidlertid inntatt i EØS-avtalen. Norge innførte regler om anerkjennelse av ukrainske førerkort i alle klasser i førerkortforskriften i februar 2023. Forenklede krav til utdannings- og testprogram for yrkessjåførkompetanse for både gods- og persontransport er fastsatt av Statens vegvesen med virkning fra 1. februar 2024.
11.2.3 Politiregisterlovgivningen
Gjennomføringen av vandelskontroll er regulert i politiregisterloven § 36. Det følger av bestemmelsens første ledd nr. 1 første punktum at opplysninger fra vandelskontrollen kan gis som politiattest. Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre, jf. politiregisterforskriften § 28-2 første ledd andre punktum.
Politiattest utstedt i et annet EØS-land likestilles med norsk politiattest i de tilfeller det i lov eller i medhold av lov er hjemlet krav om botid, jf. politiregisterloven § 36 nr. 1 andre punktum. Bakgrunnen for dette er Norges forpliktelse i henhold til EØS-avtalen om at EØS-borgere ikke skal diskrimineres og at man derfor må godta attester utstedt i deres hjemland, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) side 311. Politiattester utstedt i tredjeland kan ikke legges til grunn i forbindelse med vandelsvurderinger. Begrunnelsen for dette er blant annet at det i praksis ofte ikke vil være mulig å gjennomføre tilfredsstillende vandelskontroll av utlendinger fra tredjeland (utenfor EØS-området).
Politiregisterforskriften § 28-4 inneholder nærmere regler om utstedelse av politiattest i de tilfellene der det er fastsatt krav om botid i henhold til politiregisterloven § 36 andre ledd, jf. også den tilsvarende bestemmelsen i yrkestransportloven § 37 c annet ledd.
11.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre den midlertidige ordningen i yrkestransportloven § 37 k som innebærer at kravet om fire års botid i Norge for utstedelse av kjøreseddel, ikke skal gjelde for ukrainske fordrevne som fremlegger politiattest fra hjemlandet. Kjøreseddel tildelt etter denne bestemmelsen skal etter forslaget kun være gyldig for persontransport med motorvogn i kjøretøygruppe M3.
I tillegg foreslo departementet å videreføre sikkerhetsmekanismer og særskilte hjemler for politiets saksbehandling av søknader om kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina.
Departementet uttalte videre at midlertidige lovendringer i yrkestransportloven i størst mulig grad bør ivareta det opprinnelige formålet botidskravet søker å ivareta, gitt forslagets midlertidige karakter. Botidskravet skal sikre at politiet har tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en forsvarlig vandelskontroll av søkeren. Dette skal igjen bidra til å sikre at sjåfører i løyvepliktig persontransport ikke har en slik vandel at de er uskikket til å ha ansvaret for passasjerer, og dermed beskytte passasjerene mot trafikkfarlig atferd og uønskede hendelser.
Sjåfører i løyvepliktig persontransport har, i motsetning til sjåfører i godstransport, ansvar for passasjerer i drosjen eller bussen. Sjåførene, særlig av de mindre kjøretøyene, har ofte ansvar for særlig sårbare grupper, som barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er tilfellet blant annet i forbindelse med skoleskyss og pasienttransport, som er lovpålagt, og tilrettelagt transport (TT-transport). Disse passasjerene har behov for særlig vern mot å bli kjørt av sjåfører som har slik vandel at de ikke er skikket for yrket. Sårbare passasjerer er ofte alene med sjåfører, og vil dermed være særlig utsatt for risiko for overgrep.
I denne sammenheng viste departementet i høringsnotatet til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som angår barn, jf. Grunnloven § 104. Sysselsetting av ukrainske bussjåfører bør ikke gå på bekostning av passasjerenes sikkerhet.
På denne bakgrunn foreslo departementet å videreføre bestemmelsen om at kjøresedler utstedt med grunnlag i unntak fra botidskravet for ukrainske fordrevne kun skal være gyldig for persontransport med kjøretøy i kjøretøygruppe M3, det vil si busser med tillatt totalvekt over fem tonn. Dette innebærer at ukrainske fordrevne som ønsker å kjøre drosje og mindre busser fremdeles må oppfylle vilkåret om fire års botid i Norge, selv om vedkommende fremlegger politiattest fra Ukraina.
Ettersom unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina er frivillig, i den forstand at unntaket ikke er nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, har Norge mulighet til å etablere særskilte sikkerhetsmekanismer for politiets saksbehandling av politiattester fra Ukraina.
Med henvisning til at politiet ikke har den samme tilgangen til opplysninger gjennom ukrainske attester som ved vandels- og skikkhetsvurderingen basert på attester utstedt i EØS-land, vurderte departementet det som hensiktsmessig å videreføre sikkerhetsmekanismene i politiets saksbehandlingsrutiner for behandling av ukrainske politiattester. Dette innebærer at politiet fortsatt har midlertidig hjemmel for intervju med søkeren, avslagshjemmel for de tilfeller der politiet ikke finner grunn til å feste lit til den fremlagte dokumentasjonen, samt at beslutning om avvisning av dokumentasjonen ikke kan påklages. Ordningen innebærer til dels å fravike ordinære partsrettigheter for forvaltningsvedtak i forvaltningsloven, inkludert retten til begrunnelse og klagebehandling. Departementet mente imidlertid fortsatt at disse særreglene kunne forsvares i lys av hensynet til passasjersikkerheten og det faktum at politiet normalt ikke behandler politiattester fra tredjeland. Videre viste departementet til at unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet i en midlertidig ordning som er etablert til gunst for den enkelte part.
Departementet mente forslaget til innsnevring av bestemmelsen til kun å gjelde for persontransport med kjøretøy i klasse M3 ville kunne ivareta noe av behovet for å beskytte sårbare grupper, inkludert barn.
Departementet mente forslaget om en videreføring av ordningen om å gjøre unntak fra botidskravet for kjøreseddel for ukrainske fordrevne, med de begrensningene det er lagt opp til, er forsvarlig med hensyn til passasjersikkerheten. Endringene er midlertidige og vil kunne bidra til økt sysselsetting av ukrainere i persontransportbransjen. Både vedkommende enkeltpersoner, persontransportsektoren og berørte lokalsamfunn vil kunne ha nytte av endringene. Usikkerheten som er knyttet til risikoen ved vandelskontroll basert på ukrainske politiattester kunne etter departementets syn langt på vei kompenseres for i de ovennevnte særskilte prosedyrene og hjemlene for politiets saksbehandling.
Videre viste departementet til EUs tilpasninger i felleseuropeiske krav til ukrainske sjåfører. Departementet uttalte i høringsnotatet at Norge bør bidra til at tilpasningene får virkning også i Norge, såfremt tilpasningene er forholdsmessige og faglig forsvarlige.
Departementet vurderte det, i høringsnotatet, som hensiktsmessig at de midlertidige endringene i yrkestransportloven følger den generelle varigheten til lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.).
11.4 Høringsinstansenes syn
Tre høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til videreføring av endringer i yrkestransportloven som gjelder botidskrav for fordrevne fra Ukraina. Alle høringsinstansene er positive til forslaget i høringsnotatet.
Bergen kommune støtter departementets vurderinger om ivaretakelse av særlig sårbare grupper, samtidig som det legges til rette for ansettelser innen transportbransjen før kravet om fire års botid er oppfylt, og dermed også forslaget om å videreføre de midlertidige endringene i yrkestransportloven.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er positive til en videreføring av det midlertidige regelverket. IMDi mener det vil være viktig å vurdere effekten av det midlertidige regelverket knyttet til kvalifisering og sysselsetting av innvandrere, og eventuelt vurdere om ordningen bør omfatte en større målgruppe.
Statens vegvesen støtter en videreføring av dagens unntak fra botidskravet på fire år for å få utstedt kjøreseddel, og at dette videreføres kun for persontransport med motorvogn i kjøretøygruppe M3, forutsatt av at det fremlegges politiattest fra hjemlandet.
Statens vegvesen støtter også å videreføre enkelte midlertidige endringer i lovverket frem til 1. juli 2028. Dette vil medføre en endring i forskrift om midlertidige tiltak for yrkessjåførbevis utstedt av Ukraina, vedtatt 1. februar 2024, slik at yrkessjåførbevis med kode 95.01 utstedt etter denne forskriften vil utstedes med gyldighet i samsvar med datoen nevnt over.
11.5 Departementets vurderinger
Departementet merker seg at det er mottatt tre høringssvar knyttet til forslaget om å videreføre unntaket i yrkestransportloven § 37 k. Departementet har særlig merket seg at samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, er positive til forslaget om å videreføre det midlertidige unntaket fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest fra hjemlandet.
Departementet viser til Bergen kommunes høringssvar som støtter departementets vurderinger av at ordningen både ivaretar hensynet til særlige sårbare grupper samtidig som det legges til rette for ansettelser innen transportbransjen. Departementet presiserer at kjøresedler utstedt med hjemmel i unntaksbestemmelsen i yrkestransportloven § 37 k kun vil være gyldige for transport med motorvogn i kjøretøygruppe M3, jf. kjøretøyforskriften § 2-2 nr. 2 bokstav c. Det innebærer at fordrevne fra Ukraina som ikke oppfyller det ordinære botidskravet på fire år i yrkestransportloven § 37 c, etter forholdene kan tillates å kjøre buss med tillat totalvekt over fem tonn. Kjøreseddelen vil ikke være gyldig for mindre kjøretøy. Krav om gyldig førerkort i den aktuelle klassen gjelder uten endringer.
Videre viser departementet til høringsinnspillet fra IMDi om at det vil være viktig å vurdere effekten av det midlertidige regelverket knyttet til kvalifisering og sysselsetting av innvandrere, og eventuelt vurdere om ordningen bør omfatte en større målgruppe. Departementet bemerker at bruken av det midlertidige unntaket så lang har vært begrenset. Per 15. juni 2025 hadde politiet mottatt 15 søknader om kjøreseddel med hjemmel i unntaksbestemmelsen i § 37 k.
For å ivareta særlig sårbare grupper vurderer departementet det som fortsatt nødvendig å avgrense bestemmelsen slik at unntaket fra botidskravet ikke gjelder for transport med de minste kjøretøyene, herunder drosje og minibuss. Disse kjøretøytypene benyttes i stor grad til skoleskyss og transport av personer med nedsatt funksjonsevne, og en slik avgrensning anses som et viktig tiltak for å ivareta passasjersikkerheten hos særlig sårbare passasjergrupper.
Departementet merker seg at unntaket til dels kan gå på tvers av opprinnelige intensjoner bak yrkestransportlovens bestemmelser om vandel, bruk av politiattester fra tredjeland og botid. Departementet viser til høringsnotatets presentasjon av forslaget, der det fremgår at midlertidige lovendringer i yrkestransportloven etter departementets syn i størst mulig grad bør ivareta botidskravets opprinnelige formål, altså å verne om passasjersikkerheten.
I forlengelsen av det viser departementet til at sikkerhetsmekanismene som foreslås videreført for politiets behandling av søknader om kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina, til en viss grad kan kompensere for utfordringer knyttet til vurderingen av disse politiattestene. Prosedyrene er utformet for å styrke kvaliteten i vandelsvurderingen og sikre at politiet fortsatt kan foreta en forsvarlig og helhetlig vurdering av søkerens skikkethet, særlig i de tilfeller der informasjonsgrunnlaget fremstår begrenset eller uklart. Departementet vurderer på denne bakgrunn at de skisserte prosedyrene fortsatt utgjør viktige sikkerhetsmekanismer for å beskytte passasjerer mot uegnede sjåfører.
Departementet viser til at Statens vegvesen støtter en videreføring av gjeldende unntak fra botidskravet for persontransport med motorvogn i kjøretøygruppe M3 for fordrevne fra Ukraina som kan fremlegge politiattest fra hjemlandet. Etter departementets syn legger ordningen til rette for at kvalifiserte søkere raskere kan tre inn i arbeidsmarkedet, uten at det går på bekostning av de grunnleggende kravene til kompetanse og skikkethet.
Departementet viser til proposisjonens punkt 2.1 om den overordnede begrunnelsen for særregler for fordrevne fra Ukraina. Rundt 90 000 fordrevne fra Ukraina er bosatt i Norge. Antallet er uten sidestykke i nyere tid og krever tilpasninger av mottakslandene. Tilpasningene behøves gjennomgripende i alle samfunnssektorer, også i arbeidsintegreringssektoren. Sysselsetting er et sentralt virkemiddel i håndteringen av de ekstraordinære ankomstene av fordrevne som Norge opplever.
Videre har Ukraina omfattende samarbeid med EU/EØS og har tilnærmet seg EUs modeller for føreropplæring og yrkessjåførkompetanse.
Departementet fastholder at forslaget om å videreføre unntaket fra botidskravet for kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina, med de begrensningene det er lagt opp til, er forsvarlig med hensyn til passasjersikkerheten. Endringene er midlertidige og vil kunne bidra til økt sysselsetting av fordrevne fra Ukraina i persontransportbransjen. Både enkeltpersoner, persontransportsektoren og berørte lokalsamfunn vil kunne ha nytte av endringene.
Med henvisning til forslaget i høringsnotatet, fastholder departementet at Norge bør bidra til at EUs tilpasninger i felleseuropeiske krav til ukrainske sjåfører (krav til YSK) får praktisk virkning også i Norge, både for sjåfører i gods- og persontransport.