5 Integreringsloven

5.1 Innledning og bakgrunn

Høye ankomster av asylsøkere fører til press på kommunens velferdstjenester og på tilbudet den enkelte har krav på etter integreringsloven. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget 7. juni 2022 et midlertidig kapittel 6A i integreringsloven med regler for personer som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. De midlertidige endringene forenkler kvalifiseringsordningene og lemper på lovpålagte plikter for kommunene. Tilpasningene er gjort både for å bidra til raskere bosetting av flyktninger og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet. Videre har tilpasningene bakgrunn i at opphold etter utlendingsloven § 34 bygger på en tydeligere forventning om midlertidighet enn for øvrige personer i målgruppen for ordningene etter integreringsloven. Et annet viktig formål har vært å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

Stortinget vedtok i 2023 å videreføre de midlertidige endringene i integreringsloven, med enkelte tilpasninger, til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023) og Innst. 363 L (2022–2023), og deretter til 1. juli 2026, jf. Prop. 72 L (2023–2024) og Innst. 430 L (2023–2024).

Våren 2025 vedtok Stortinget endringer i integreringsloven, jf. Prop. 81 L (2024–2025) Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) og Innst. 410 L (2024–2025). Endringene er en oppfølging av Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp, evalueringer av regelverket og lærdommer fra håndteringen av de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina. De vedtatte endringene innebærer at forskjellene mellom det midlertidige og det ordinære regelverket i stor grad er utjevnet. Blant annet er det innført i de ordinære reglene at personer som har jobb eller tilbud om jobb, ikke lenger skal ha rett og plikt til program. Dette ivaretar det opprinnelige formålet med unntaket fra plikten til deltakelse for personer med kollektiv beskyttelse. Videre er det innført minstekrav til arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogrammer som skal kvalifisere for arbeid. De fleste av de midlertidige reglene om introduksjonsprogram for personer med kollektiv beskyttelse ble derfor opphevet fra 1. januar 2026, se nærmere omtale i punkt 5.2 under.

På bakgrunn av at ankomstnivået av fordrevne fra Ukraina fortsatt er høyt, foreslår departementet i punkt 5.4 å videreføre de resterende midlertidige reglene i integreringsregelverket til 1. juli 2028, med enkelte tilpasninger.

5.2 Gjeldende rett

Integreringsloven regulerer flere ordninger for nyankomne innvandrere, blant annet opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Lovens kapittel 6A trådte i kraft 15. juni 2022 og inneholder midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Det er også gitt midlertidige forskriftsendringer i integreringsforskriften, herunder kapittel 8A om midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

De øvrige reglene i integreringsloven og integreringsforskriften gjelder så lenge annet ikke følger av de midlertidige bestemmelsene.

Før bosetting er det gjort unntak fra plikten til å delta i opplæring i mottak og til å gjennomføre kompetansekartlegging for fordrevne fra Ukraina, jf. integreringsloven §§ 37 a og 37 b første ledd. Det gjøres likevel en forenklet kartlegging av kompetanseopplysninger, hvor det innhentes opplysninger om språkkompetanse, utdanning, arbeidserfaring og førerkort. Denne kartleggingen er ikke lovregulert.

Etter bosetting har personer med midlertidig kollektiv beskyttelse rett, men ikke plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning, jf. § 37 b andre ledd første punktum og § 37 b tredje ledd første punktum. Personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen, jf. § 37 b andre ledd andre punktum. Det er gjort unntak fra bestemmelsen om at det i karriereveiledningen bør gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager, jf. § 37 b tredje ledd andre punktum.

Introduksjonsprogram for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse er regulert i § 37 c. Fra 1. januar 2026 ble de midlertidige reglene i § 37 c om introduksjonsprogram opphevet, med unntak av at opplæring i samfunnskunnskap fortsatt ikke skal være obligatorisk innhold i introduksjonsprogrammet for personer som har kollektiv beskyttelse. De øvrige ordinære reglene om introduksjonsprogram gjelder derfor. Endringen innebærer at personer med kollektiv beskyttelse skal ha kurs i livsmestring som innhold i introduksjonsprogrammet. Videre får personer med kollektiv beskyttelse rett og plikt til introduksjonsprogram. Forskriftens § 43a om hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter integreringsloven § 37 c, er flyttet til ordinært regelverk i integreringsforskriften § 65a.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse mellom 18 og 67 år har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk. De har ikke rett eller plikt til samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 37 d første ledd. Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. Deltagere i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk. De har ikke plikt til å avlegge prøver i norsk, jf. integreringsloven § 37 d andre ledd andre punktum, men har rett til en gratis prøve.

Integreringsloven § 37 e er en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å gi midlertidig forskrift når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Det er listet opp i bestemmelsen hvilke temaer det kan gis forskrift om og det fremgår at forskrifter kan fravike bestemmelsene som er nevnt. Dersom kapasitetshensyn i kommunen eller fylkeskommunen gjør det nødvendig, følger det av § 37 e andre ledd at en midlertidig forskrift også kan fravike lovens krav for andre enn personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

Integreringsloven § 37 f er også en forskriftshjemmel. Bestemmelsen gir hjemmel til at departementet kan gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger, uten hinder av taushetsplikt, fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) registre for å legge til rette for at personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.

5.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre de gjenstående midlertidige bestemmelsene i integreringsloven. Bestemmelsene lemper på de lovpålagte pliktene for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til rask bosetting.

Departementet foreslo at følgende midlertidige bestemmelser i integreringsloven videreføres til 1. juli 2028:

• Bestemmelsen som gir unntak fra plikt til å delta i opplæring i mottak (§ 37 a).

• Bestemmelsen som gir unntak fra rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting, unntak fra plikt til kompetansekartlegging etter bosetting, som gir rett og plikt til kompetansekartlegging for personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c, og unntak fra plikt til å gjennomføre karriereveiledning (§ 37 b).

• Bestemmelsen som gir unntak fra kravet om at introduksjonsprogrammet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap (§ 37 c).

• Bestemmelsen som gir unntak fra regler om rett og/eller plikt fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, opplæringens varighet, prøve og norskplan (§ 37 d).

• Bestemmelsen som gir forskriftshjemmelen for departementet til å gi midlertidig forskrift for å tilpasse integreringstiltak på kort varsel dersom det er nødvendig (§ 37 e). Departementet foreslo enkelte tilpasninger i forskriftshjemmelen, se under.

• Bestemmelsen som gir forskriftshjemmelen for departementet til å gi midlertidig forskrift om behandling av kompetanseopplysninger (§ 37 f). Bestemmelsen gir hjemmel til å gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger for å legge til rette for at personer med kollektiv beskyttelse kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.

Departementet foreslo tilpasninger i forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. Det ble foreslått å endre første ledd slik at hjemmelen ikke lenger knyttes særskilt til personer med kollektiv beskyttelse, men åpner for midlertidig forskrift når høye ankomster av asylsøkere gjør det nødvendig å tilpasse integreringstiltak til personer som omfattes av integreringsloven. Departementet foreslo samtidig å fjerne den nåværende forskriftshjemmelen i § 37 e andre ledd, ettersom hjemmelen er omfattet av forslaget til første ledd.

Departementet foreslo videre å innføre en ny forskriftshjemmel i integreringsloven § 37 e andre ledd for å åpne for at det kan gjøres tilpasninger i integreringstiltak for personer som har hatt kollektiv beskyttelse som går over til å ha status som asylsøkere. For denne gruppen foreslo departementet å regulere at de ikke skal ha rett til å fullføre påbegynt introduksjonsprogram, jf. integreringsloven § 9 tredje ledd, eller norskopplæring, jf. integreringsloven § 26 sjette ledd, så lenge de er asylsøkere. Videre foreslo departementet i integreringsforskriften § 43g, med hjemmel i loven § 37 e andre ledd, at personer i denne gruppen som eventuelt oppholder seg i mottak, ikke skal ha plikt til opplæring i mottak etter integreringsloven § 5.

5.4 Høringsinstansenes syn

5.4.1 Innledning

28 høringsinstanser har uttalt seg om det midlertidige regelverket i integreringsloven. Dette er Alta kommune integrerings- og kompetansesenter, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Asker kommune, Voksenopplæringen i Arendal kommune, Bergen kommune, Birkenes Læringssenter og Birkenes flyktningetjeneste, Buskerud fylkeskommune, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Flyktningetjenesten i Drangedal kommune, Flekkefjord kommune, Kvalifiseringstjenesten i Grimstad kommune, Heim voksenopplæring, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kommunesektorens organisasjon (KS), Kongsgård skolesenter i Kristiansund kommune, Kristiansund voksenopplæring, Lier voksenopplæring, Voksenopplæringen i Lillesand kommune, Lindesnes læringssenter, Oslo kommune, Språkrådet, Statsforvalteren i Rogaland, Ukrainsk forening Øst-Norge, Ukrainsk minoritetsforening i Norge, Unio, Utdanningsforbundet, Vennesla Voksenopplæringssenter og Øygarden lærings- og integreringssenter.

Om lag ti av disse høringsinstansene har uttalt seg om det midlertidige regelverket bør videreføres. I tillegg har i overkant av ti høringsinstanser gitt overordnede merknader om det midlertidige regelverket og press på tjenester, se punkt 5.4.2.

I overkant av 20 av høringsinstansene har uttalt seg om de enkelte bestemmelsene som foreslås videreført, med enkelte tilpasninger i § 37 e, se punkt 5.4.3.

I tillegg har 55 privatpersoner gitt høringsuttalelse. En betydelig del av disse uttalelsene omhandler forhold som ligger utenfor rammene for forslagene i proposisjonen her, blant annet ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, som reguleres av utlendingsregelverket, samt spørsmål om overgangsordninger til andre oppholdstillatelser. Flere av privatpersonene uttrykker bekymring for hvordan langvarig midlertidighet kan virke belastende for enkeltpersoner og familier, og understreker behovet for mer forutsigbare og varige løsninger. Hensynet til barn og familier fremheves særlig, samt et ønske om overgangsordninger som kan gi mulighet for permanent opphold i Norge.

I overkant av 20 høringsinstanser har uttalt seg om de midlertidige reglene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de med kollektiv beskyttede og om opplæring i mottak etter § 37 a. Blant andre Arbeids- og velferdsdirektoratet, IMDi, Kvalifiseringstjenesten i Grimstad kommune, Heim voksenopplæring, HK-dir, Språkrådet og Statsforvalteren i Rogaland har merknader om at dagens norskopplæring for kollektiv beskyttede er utilstrekkelig, har en for kort varighet og svekker fordrevnes mulighet til å lære norsk på et nivå som er nødvendig for å kunne delta i arbeidslivet og samfunnet. HK-dir, Grimstad kommune, Lindesnes læringssenter og Utdanningsforbundet er blant høringsinstansene som uttaler at fordrevne også bør ha plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Utover dette omhandler høringsuttalelsene forslaget om opphevelse av integreringsforskriften § 43g som følge av avviklingen av tilskudd til utvidet norskopplæring. Uttalelsene omhandler i hovedsak forhold som ligger utenfor rammene for forslagene i lovproposisjonen her, se 5.5.1.

Om lag 20 høringsinstanser har gitt merknader som omhandler den økonomiske situasjonen for kommunene, blant annet når det gjelder integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk i kommunene.

5.4.2 Overordnede merknader om det midlertidige regelverket og press på tjenester

Alle blant de om lag ti høringsinstansene som har uttalt seg om videreføringen, støtter i hovedsak at regelverket videreføres, men enkelte med merknader, blant andre Arbeids- og velferdsdirektoratet, Asker kommune, Bergen kommune, Buskerud fylkeskommune, HK-dir, IMDi, KS, Oslo kommune og Språkrådet.

I tillegg har i overkant av ti høringsinstanser overordnede merknader til det midlertidige regelverket i integreringsloven med forskrift, blant andre Buskerud fylkeskommune, Flyktningtjenesten i Drangedal kommune, IMDi, KS, Statsforvalteren i Rogaland og Unio. De har generelle innspill som gjelder forutsigbarheten for de fordrevne, kompleksitet i regelverket, hyppigheten av regelverksendringer og press på tjenester.

Buskerud fylkeskommune uttaler at videreføring av de midlertidige reglene i lovverket i enda en ny periode, er nødvendig for rask bosetting og overgang til arbeid for fordrevne. Samtidig vil eventuelle flere endringer i lovgivningen kunne medføre merarbeid for fylkeskommunen. Flyktningetjenesten i Drangedal kommune uttaler at regelendringer som medfører hyppige avbrudd eller tap av rettigheter underveis i kvalifiseringsløp, kan gjøre det vanskeligere å nå de overordnede målene om integrering og økonomisk selvstendighet. Birkenes Læringssenter og Birkenes flyktningtjeneste, Unio, Utdanningsforbundet og Vennesla Voksenopplæringssenter understreker at de midlertidige reglene skaper stress og utrygghet for mange fordrevne.

IMDi støtter videreføringen av de midlertidige reglene, men påpeker at regelverket er komplekst. Regelverket har til en viss grad blitt forenklet som følge av opphevelsen av midlertidige regler fra 1. januar 2026. Samtidig erfarer IMDi at også disse regelendringene i praksis fører til økt kompleksitet, hvert fall i en periode. Statsforvalteren i Rogaland mener at det midlertidige regelverket ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset øvrige lovendringer i integreringsloven, og at det er behov for å endre formuleringene i lovteksten i tråd med disse.

5.4.3 Merknader til de midlertidige reglene i integreringsloven og tilpasninger

I overkant av 20 høringsinstanser har merknader til konkrete bestemmelser som foreslås videreført og forslagene til tilpasninger. Samtlige av disse har uttalt seg om bestemmelsene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, i hovedsak at de fordrevne ikke bør ha begrensede rettigheter og plikter, men heller omfattes av det ordinære regelverket. I tillegg har i overkant av ti av høringsinstansene uttalt seg om andre bestemmelser i det midlertidige regelverket.

IMDi mener at integreringsloven § 37 b andre ledd er en dobbeltregulering og derfor ikke bør videreføres, og viser til at regelen er sammenfallende med regelen som gjelder etter det ordinære regelverket. Statsforvalteren i Rogaland uttaler også at § 37 b andre ledd første punktum i praksis ikke lenger har reell betydning, som følge av endringene i integreringsloven som trådte i kraft 1. januar 2026 om at fordrevne har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter de alminnelige reglene. Videre mener de at det fremstår uklart hva deltagelse i et «introduksjonsprogram etter § 37 c» i § 37 b andre ledd andre punktum innebærer, uten å ha kjennskap til bestemmelsens historikk.

IMDi, HK-dir og Bergen kommune er blant høringsinstansene som støtter den foreslåtte videreføringen av og tilpasningene i integreringsloven § 37 e. IMDi påpeker at det er viktig at rettstilstanden ved bytte mellom oppholdsgrunnlag kommer tydelig frem i regelverket. KS støtter de foreslåtte tilpasningene i integreringsloven § 37 e, men mener at behovet for en slik bestemmelse tilsier at dagens regelverk i utgangspunktet er for detaljert og inngripende i kommunenes tjenesteutførelse. Asker kommune og KS mener at det bør presiseres hva som menes med «høye ankomster». Birkenes Læringssenter og Birkenes flyktningetjeneste, Flyktningetjenesten i Drangedal kommune, Oslo kommune, Utdanningsforbundet og Vennesla Voksenopplæringssenter har innvendinger mot den foreslåtte forskriftsbestemmelsen i integreringsforskriften § 43g som hjemles i lovens § 37 e andre ledd.

Ukrainsk forening Øst-Norge mener den foreslåtte forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e fører til svekket forutsigbarhet og demokratisk kontroll. Ukrainsk minoritetsforening i Norge mener også at forskriftshjemmelen skaper begrenset rettslig forutsigbarhet.

5.5 Departementets vurderinger

5.5.1 Videreføring av de midlertidige reglene i integreringsloven og tilpasninger

Departementet opprettholder forslaget med å videreføre de midlertidige endringene i integreringsloven kapittel 6A. Med unntak av integreringsloven § 37 e som omtales nedenfor, går forslaget ut på å videreføre de øvrige bestemmelsene uten tilpasninger. Videreføringen skal bidra til rask bosetting ved å lempe på de lovpålagte pliktene for kommuner og fylkeskommuner.

Departementet opprettholder forslaget om tilpasninger i den midlertidige forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. Siden 2022 har om lag 100 000 fordrevne fra Ukraina kommet til Norge, og kommunene står allerede overfor betydelig press. Dersom det i tillegg skulle komme større ankomster av asylsøkere fra andre land, eller dersom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skulle bli avviklet, kan det være behov for raskt å tilpasse integreringstiltakene. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i første ledd ikke lenger knyttes særskilt til personer med kollektiv beskyttelse, men utformes generelt for situasjoner med høye ankomster. Endringen innebærer at hjemlene i gjeldende § 37 e første og andre ledd språklig og strukturelt samles i første ledd. Endringen sikrer også nødvendig reguleringsadgang både ved en mulig avvikling av ordningen med kollektiv beskyttelse og ved større ankomster av asylsøkere fra andre land enn Ukraina.

Asker kommune og KS har etterspurt en klargjøring av hva som menes med «høye ankomster» i forslaget til § 37 e første ledd. Departementet viser til at vilkåret legger opp til en vurdering av kapasitetssituasjonen, og at dette har ligget til grunn for innføringen og videreføringen av regelverk, jf. Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024). For å gi midlertidig forskrift etter første ledd, er vilkåret at det av hensyn til kapasiteten i kommunen eller fylkeskommunen er nødvendig å tilpasse integreringstiltak til personer som er omfattet av loven i en situasjon med høye ankomster av asylsøkere. Dette legger opp til en konkret vurdering av hvorvidt ankomstene av asylsøkere er av et slikt omfang at det er nødvendig å tilpasse integreringstiltak av hensyn til kapasiteten i kommunen eller fylkeskommunen. Departementet vurderer at det er nødvendig å videreføre det midlertidige regelverket grunnet de høye ankomstene, se punkt 2.2 og 2.3.

Departementet opprettholder videre forslaget om å innføre en ny forskriftshjemmel i § 37 e andre ledd for å åpne for at departementet kan gjøre midlertidige tilpasninger i integreringstiltak for personer som har hatt kollektiv beskyttelse og som deretter får status som asylsøkere. Den foreslåtte hjemmelen vil gi adgang til å fastsette midlertidige regler som kan fravike kravene i bestemmelsene nevnt i § 37 e første ledd bokstav a til h. Bakgrunnen for forslaget er at det i dag ikke er regulert i integreringsregelverket hvilke rettigheter eller plikter denne gruppen har dersom de igjen får status som asylsøkere. Når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina helt eller gradvis avvikles, vil det kunne innebære behandling av et stort antall berostilte asylsøknader, og forslaget sikrer en nødvendig reguleringsadgang i en slik situasjon.

IMDi og Statsforvalteren i Rogaland har regeltekniske innspill om integreringsloven § 37 b andre ledd. De mener at det ikke er behov for å videreføre § 37 b andre ledd, nå som personer med kollektiv beskyttelse er omfattet av de ordinære reglene om introduksjonsprogram og derfor har rett og plikt til introduksjonsprogram. Videre har de innvendinger mot at det henvises til den midlertidige regelen i § 37 c om introduksjonsprogram i § 37 b andre ledd andre punktum, istedenfor til den ordinære regelen om introduksjonsprogram i § 9.

Departementet opprettholder forslaget om å videreføre § 37 b andre ledd uten tilpasninger. Det er fortsatt behov for både første og andre punktum i andre ledd, som skiller mellom de fordrevne som har rett og plikt til introduksjonsprogram og de øvrige. Departementet viser til at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse ikke har rett og plikt til introduksjonsprogram dersom de er i arbeid eller har fått tilbud om arbeid. Dette følger av de ordinære reglene i § 8 og gjelder også for øvrige personer i målgruppen. Personer med kollektiv beskyttelse skiller seg imidlertid fra andre i målgruppen ved at de ikke har rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting. Dette innebærer at personer i arbeid eller med arbeidstilbud kan bosettes uten at det er gjennomført en kartlegging av kompetansen deres. Etter gjeldende rett har personer med kollektiv beskyttelse som ikke omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram, rett til kompetansekartlegging etter bosetting. Departementet vurderer at det er viktig å ha kunnskap om denne gruppens kompetanse, og at retten til kompetansekartlegging etter bosetting derfor bør videreføres. Departementet vurderer også at det er riktig at det henvises til integreringsloven § 37 c i § 37 b andre ledd andre punktum, istedenfor § 9. Integreringsloven § 37 c gir fortsatt en midlertidig unntaksregel om introduksjonsprogram for fordrevne, og § 9 gir derfor ikke riktig hjemmel om reguleringen av introduksjonsprogram for fordrevne.

Når det gjelder høringsinstansenes innspill om at hyppige regelverksendringer er krevende å håndtere, at det er behov for en helhetlig gjennomgang av integreringsloven og at det midlertidige regelverket ikke er tilpasset øvrige lovendringer i integreringsloven, viser departementet til gjennomgangen som ble gjort av integreringsloven i 2025, jf. Prop. 81 L (2024–2025) Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet). Flere av bestemmelsene i det midlertidige regelverket ble opphevet eller forenklet, se punkt 5.1. Hver enkelt bestemmelse ble vurdert blant annet på bakgrunn av følgeevalueringer fra Proba, se Prop. 81 L (2024–2025) punkt 2.2, 2.5 og 11.1.5. Endringene gjorde at forskjellene mellom det midlertidige og det ordinære regelverket i stor grad er utjevnet.

Flere av høringsinstansene har innspill som faller utenfor rammene av hva som foreslås i proposisjonen her. Dette gjelder blant annet innspill om at flere av de midlertidige reglene i integreringsregelverket bør oppheves slik at de fordrevne omfattes av de ordinære reglene, særlig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og innsigelser mot avvikling av tilskudd til utvidet norskopplæring og medfølgende opphevelse av integreringsforskriften § 43g.

Departementet viser til at forslaget som ble sendt på høring går ut på å videreføre de resterende bestemmelsene uten tilpasninger, med unntak av § 37 e. Som nevnt over i punkt 5.1, ble det gjort en helhetlig gjennomgang av det midlertidige regelverket og øvrige bestemmelser i integreringsloven i 2025, jf. Prop. 81 L (2024–2025), og departementet vurderte hvilke bestemmelser som bør oppheves og hvilke som bør bestå. Departementet foreslo blant annet opphevelse og forenklinger av flere bestemmelser i det midlertidige regelverket, og endringene ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2025 og trådte i kraft 1. januar 2026. Avviklingen av tilskuddet til utvidet norskopplæring ble vedtatt av Stortinget i 2025, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

5.5.2 Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene

De midlertidige endringene i integreringsloven og integreringsforskriften innebærer at fordrevne fra Ukraina omfattes av andre og litt ulike regler enn øvrige personer i målgruppene for ordningene etter integreringsloven.

Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene ble vurdert i Prop. 107 L (2021–2022) punkt 7.5.7, Prop. 90 L (2022–2023) punkt 9.5.8 og Prop. 72 L (2023–2024) punkt 9.5.3. I proposisjonene har departementet vurdert at forskjellsbehandlingen har et legitimt formål og er saklig begrunnet, og at den derfor ikke utgjør diskriminering i strid med forbudene i Grunnloven og konvensjonene Norge er bundet av.

Enkelte høringsinstanser har merknader til vurderingen av menneskerettigheter i forslaget om videreføring av regelverket.

På noen punkter er tilbudet til fordrevne mindre omfattende enn for øvrige grupper. Dette gjelder for eksempel norskopplæringen, der fordrevne har rett til opplæring i ett år. Samtidig er det gjort endringer som bringer dette tilbudet nærmere det øvrige personer får. For introduksjonsprogrammet, medfører endringene som trådte i kraft 1. januar 2026 at de midlertidige reglene nå ligger tett opp mot det ordinære regelverket, og det er kun mindre forskjeller mellom regelsettene.

Fortsatt høye ankomster av fordrevne fra Ukraina utfordrer fortsatt kapasiteten i kommunene. At de midlertidige reglene blir videreført over lengre tid, vil etter departementets syn få betydning for vurderingen av behovet for regelverksendringer, ettersom forskjellene er særlig begrunnet i midlertidigheten av den kollektive beskyttelsen. Departementet vurderer at det fortsatt er behov for å legge til rette for at kommunene kan ta imot mange på en så god måte som mulig. Samtidig er det gjort endringer i regelverket fra 1. januar 2026 som innebærer at tilbudet for mange nå ligger tettere opp til hva øvrige personer får, og forskjellsbehandlingen har dermed blitt mindre med tiden.

Departementet holder etter dette fast ved vurderingen fra de tidligere proposisjonene om at forskjellsbehandlingen har et legitimt formål og er saklig begrunnet, og at den derfor ikke utgjør diskriminering i strid med forbudene i Grunnloven og konvensjonene Norge er bundet av.