7 Opplæringsloven og barnehageloven

7.1 Innledning og bakgrunn

Stortinget vedtok 7. juni 2022 å innføre tre midlertidige endringer i opplæringsloven og to midlertidige endringer i barnehageloven, jf. Prop. 107 L (2021–2022). De midlertidige endringene i opplæringsloven og barnehageloven gjaldt opprinnelig til 1. juli 2023. Reglene ble i ettertid videreført til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023), og deretter til 1. juli 2026, med en ytterligere tilpasning i barnehageloven, jf. Prop. 72 L (2023–2024).

7.2 Gjeldende rett

7.2.1 Grunnloven, opplæringsloven og barnehageloven

Det følger av Grunnloven § 109 at barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Barns rett til utdanning følger også av folkerettslige forpliktelser, blant annet barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 1.

Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller seks år, og til de har fullført det tiende skoleåret, jf. opplæringsloven §§ 2-1 og 2-2. Retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av det enkelte barnets oppholdsstatus og bosettingsstatus. Det er kommunen som har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring til alle barn som oppholder seg i kommunen, også i mottak. Retten til grunnskoleopplæring skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen én måned (se nærmere om midlertidig frist på tre måneder i punkt 7.2.2).

Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven § 5-1. I motsetning til grunnskoleopplæringen, har ungdom ingen plikt til å delta i eller gjennomføre videregående opplæring. Med den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, har ungdom etter søknad rett til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, inntil det året en fyller 24 år. De som da ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har rett til videregående opplæring for voksne, jf. opplæringsloven § 18-3. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at en har lovlig opphold i Norge, jf. opplæringsloven § 5-9. Inntak til videregående opplæring er nærmere regulert i opplæringsforskriften kapittel 4.

Barnehageloven § 16 gir barn rett til barnehageplass i den kommunen der det er bosatt. Nyankomne barn har etter søknad rett til barnehageplass først når opphold er innvilget og familien er bosatt i en kommune.

Statsforvalteren fører tilsyn med at skoler og barnehager følger regelverket. Statsforvalteren kan påpeke pliktbrudd og gi veiledning.

Departementet viser til nærmere redegjørelse for det generelle regelverket i Grunnloven, opplæringsloven og barnehageloven som fremgår av Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).

7.2.2 Midlertidige tilpasninger i opplæringsloven

Det er innført tre midlertidige endringer i opplæringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

Den absolutte fristen for når retten til fullverdig grunnskoleopplæring skal oppfylles, er utvidet fra én til tre måneder, jf. § 2-1 andre ledd andre punktum. Kravet om at retten skal oppfylles så raskt som mulig, er ikke endret.

Det er også innført en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om forlengelse av tremånedersfristen dersom det er nødvendig i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina, jf. § 2-1 andre ledd tredje punktum. Denne forskriftshjemmelen er ennå ikke tatt i bruk.

I tillegg er det innført unntak fra kravet til elevens eller foreldrenes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis i egne grupper, klasser eller skoler (innføringsopplæring), jf. §§ 3-7 første ledd tredje punktum og 6-6 første ledd tredje punktum. Unntaket fra kravet til samtykke gjelder dersom opplæring gjennom særskilt organisert tilbud er nødvendig for å gi nyankomne elever et forsvarlig opplæringstilbud i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina.

Departementet viser til nærmere redegjørelse for de midlertidige tilpasningene i opplæringsloven i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).

7.2.3 Midlertidige tilpasninger i barnehageloven

Det er innført tre midlertidige endringer i barnehageloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

Det er innført en hjemmel i barnehageloven § 14 fjerde ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning av barnehager og barnehageplasser for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina. Det er videre innført en hjemmel i barnehageloven § 19 tredje ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift av midlertidige barnehager og barnehageplasser som er godkjent med hjemmel i § 14 fjerde ledd.

Det er i tillegg innført en hjemmel i barnehageloven § 14 femte ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene til organisering i § 7 a for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning etter forskrift med hjemmel i § 14 fjerde ledd.

Det er fastsatt en midlertidig forskrift om midlertidig godkjenning av ordinære barnehager og midlertidig tilskudd for enklere bosetting av fordrevne fra Ukraina og flyktninger. Forskriften trådte i kraft 1. august 2023.

Departementet viser til nærmere redegjørelse og begrunnelse for de midlertidige tilpasningene i barnehageloven i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).

7.3 Forslaget i høringsnotatet

7.3.1 Opplæringsloven

Departementet foreslo å videreføre endringen av fristen for når retten til et fullverdig opplæringstilbud skal oppfylles, fra én til tre måneder, jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd andre punktum.

Departementet foreslo å videreføre hjemmelen for å gi forskrift om ytterligere fristforlengelse, jf. § 2-1 andre ledd tredje punktum.

Departementet foreslo også å videreføre unntaket fra kravet til elevens eller foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever i grunnskoleopplæring og videregående opplæring gis i egne grupper, klasser eller skoler, jf. første ledd tredje punktum i §§ 3-7 og 6-6.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det er krav i opplæringsloven som det er særlig vanskelig å oppfylle, eller som er til hinder for kommunenes evne til å gi et fullverdig opplæringstilbud.

7.3.2 Barnehageloven

Departementet foreslo å videreføre hjemmelen til å gi forskrift om midlertidig godkjenning av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina, jf. barnehageloven § 14 fjerde ledd.

Departementet foreslo også å videreføre hjemmelen til å gi forskrift om midlertidig tilskudd til drift av slike barnehager og barnehageplasser, jf. barnehageloven § 19 tredje ledd.

Departementet foreslo å videreføre hjemmelen i barnehageloven § 14 femte ledd til å gi forskrift om midlertidig unntak fra reglene om selvstendig rettssubjekt i § 7 a første ledd for barnehager som er midlertidig godkjent etter § 14 fjerde ledd. Departementet foreslo at dagens § 14 fjerde og femte ledd flyttes til en ny § 14 b.

7.4 Høringsinstansenes syn

7.4.1 Opplæringsloven

Det er fem høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om å videreføre de midlertidige endringene i opplæringsloven. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Buskerud fylkeskommune, Bergen kommune og Utdanningsforbundet støtter forslaget.

IMDi er enig i at de midlertidige endringene som er innført i regelverket, særlig for grunnskolen, bidrar til økt fleksibilitet og lokale tilpasninger som følge av ankomstene av fordrevne, og at dette bidrar positivt til kommunens evne til å bosette fordrevne. Direktoratet mener det ellers vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for en ny midlertidig regel om at unntaksbestemmelsen om inntak (opplæringsforskriften § 4-9 sjette ledd) også skal gjelde for nylig bosatte flyktninger i situasjoner med særskilt høye ankomster. IMDi viser til at mange nyankomne ungdommer ankommer Norge eller flytter mellom mottaks- og bosettingskommuner midt i skoleåret, ofte utenfor egen kontroll. Dette gjør det vanskelig å forholde seg til søknadsfrister og fylkeskommunenes praksis med ett årlig inntak, og bidrar til at gruppen blir særlig sårbar i møte med systemet. IMDi viser til at krav om å vente til neste ordinære opptak skaper betydelige utfordringer både for kommunene og for de bosatte ungdommene selv. IMDi mener at adgang til fleksible unntak i inntaksreglene er et særlig viktig tiltak i perioder med høye ankomster. Slike tilpasninger vil bidra til raskere overgang til ordinær opplæring, bedre utnyttelse av ungdommenes ressurser og redusert risiko for utenforskap. Samtidig vil det gi kommuner og fylkeskommuner et nødvendig handlingsrom til å håndtere ekstraordinære situasjoner på en mer helhetlig og forutsigbar måte.

Buskerud fylkeskommune støtter forslaget om å videreføre reglene. Fylkeskommunen viser samtidig til at håndtering av sen søknad og rullerende inntak krever betydelige ressurser, og at det også kan oppstå mangel på ledige plasser. Fylkeskommunen anbefaler nasjonal veiledning for mest mulig lik praksis ved ekstraordinære situasjoner. Fylkeskommunen viser også til at utvidelsen av fristen for å gi et fullverdig opplæringstilbud kun gjelder grunnskole, og at sårbar ungdom blir gående å vente på oppstart av et opplæringsløp. Fylkeskommunen savner en klargjøring av retten til opplæring for ungdom i alderen 16-17 år som venter på oppstart av videregående opplæring.

Utdanningsforbundet støtter en videreføring av reglene. Utdanningsforbundet viser til at de midlertidige endringene i lovverket forenkler prosessene ved ankomst og lemper på lovpålagte plikter, samtidig som Norge må følge opp de menneskerettslige forpliktelsene, blant annet om barns rett til utdanning og barns beste-vurderinger. Utdanningsforbundet viser til at tallene fra høringsnotatet viser at ikke alle kommuner klarer å gi et fullverdig opplæringstilbud innen fristen, og vil understreke betydningen av å følge med på situasjonen fremover.

Ukrainsk minoritetsforening i Norge uttaler at forslaget i praksis innebærer en videreføring av midlertidige unntaksordninger over en periode som samlet vil kunne strekke seg over seks år. Foreningen uttaler at når midlertidige løsninger innen blant annet skole og barnehage forlenges over flere år, øker risikoen for at barn lever store deler av barndommen under et rettslig og administrativt «unntaksregime», preget av uforutsigbarhet og varierende kommunal praksis. Det vises også til at en betydelig andel av barna i målgruppen nå har en reell og etablert tilknytning til Norge. I slike tilfeller blir konsekvensene av langvarig midlertidighet særlig inngripende, fordi tiltakene ikke bare påvirker midlertidige opphold, men reelt sett griper inn i barns oppvekstsvilkår, identitetsdannelse og utviklingsløp. Foreningen viser videre til barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 om retten til utdanning og utvikling, særlig når det gjelder kontinuitet og stabilitet i skoleløp. Foreningen mener at videre regelverksutvikling må sikre at barn med sterk faktisk tilknytning til Norge gis særlig vekt i vurderingen av konsekvenser, og at det etableres tydelige rammer som ivaretar kontinuitet i skole- og barnehageløp. Dette gjelder i særlig grad barn som allerede har etablert norsk språk som sitt primære opplæringsspråk.

7.4.2 Barnehageloven

Det er tre høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om å videreføre de midlertidige endringene i barnehageloven. Disse er IMDi, Bergen kommune og Utdanningsforbundet, som alle støtter forslaget.

IMDi påpeker at for nyankomne foreldre er tilgang til barnehage en forutsetning for deltakelse i introduksjonsprogram og andre kvalifiseringsløp, og at det er positivt at kommunenes kapasitet til å gi ukrainske barn et fullverdig barnehagetilbud har økt fra 2023 til 2024. IMDi understreker viktigheten av å arbeide videre med utfordringer knyttet til språk og relevant kompetanse i barnehagene.

Utdanningsforbundet uttaler at det, ut fra Probas følgeevaluering, synes som at det ordinære regelverket er tilstrekkelig fleksibelt når det gjelder å gi tidsavgrensede godkjenninger av barnehager og barnehageplasser ved behov. Utdanningsforbundet vil samtidig understreke betydningen av arealnorm og kvalitet på inne- og uteareal, samt behovet for god bemanning med ansatte som har relevant barnefaglig og pedagogisk kompetanse. En høyere andel barnehagelærere vil kunne bidra til å opprettholde og styrke kvaliteten på tilbudet til samtlige barn. Utdanningsforbundet mener det er beklagelig at barn ikke får barnehageplass før familien er bosatt i en kommune, og viser til barnets beste.

7.5 Departementets vurderinger

7.5.1 Videreføring av midlertidige tilpasninger i opplæringsloven

Departementet foreslår å videreføre de midlertidige reglene i opplæringsloven, uten ytterligere tilpasninger. Dette innebærer å videreføre endringen av fristen for når retten til et fullverdig opplæringstilbud senest skal oppfylles fra én til tre måneder, hjemmelen for å gi forskrift om ytterligere forlengelse av fristen, og unntaket fra kravet til elevens eller foreldrenes samtykke for at elevene kan få opplæring i et særskilt organisert tilbud (innføringsopplæring). Forslaget støttes i hovedsak av høringsinstansene som har uttalt seg.

Ifølge tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) var det 324 ukrainske fordrevne i skolepliktig alder som ikke mottok et fullverdig opplæringstilbud per 1. oktober 2023, til tross for at de hadde oppholdt seg i Norge i tre måneder eller mer. Samme telledato i 2024 hadde antallet sunket til 171, og ytterligere til 134 i 2025. I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren og høsten 2024 oppga henholdsvis 78 prosent og 91 prosent av grunnskolelederne at elevene mottar et fullverdig opplæringstilbud innen tre måneder. I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2025 rapporterte et flertall av grunnskoleeiere at det i svært liten, liten eller noen grad er behov for utvidet tid for å få på plass et fullverdig opplæringstilbud til nyankomne fra Ukraina eller at denne utvidelsen har vært nødvendig. Samtidig mener 27 prosent at det i stor eller svært stor grad er behov for utvidet tid og at denne utvidelsen har vært nødvendig. Det er imidlertid lokale variasjoner i spørsmål om utvidelsen av tid har vært nødvendig og om det fortsatt er behov for utvidet frist. Tendensen er at skoleeiere i Oslo-området og større, sentrale kommuner i liten grad har behov for utvidet tid, mens behovet er størst i små kommuner, særlig på Sør- og Vestlandet. Som de mest sentrale utfordringene, oppgis mangel på lærere og øvrig personale med relevant kompetanse. Flertallet av skoleeiere rapporterer at de har kapasitet til å ta imot nyankomne elever i tiden fremover, men ikke alle har kapasitet på nærskolen. Av skoleeiere rapporterer 12 prosent at de ikke har kapasitet til å ta imot flere elever.

Departementet vil også vise til følgeevalueringen av de midlertidige endringene i lovverket fra Proba, som leverte en endelig sluttrapport våren 2024. Proba mener utvidelse av fristen til å gi et fullverdig opplæringstilbud har fungert etter sin hensikt, og at bestemmelsen kan ha vært viktig for enkelte kommuners evne til å bosette fordrevne. Proba legger også til grunn at unntaket fra kravet til samtykke for bruk av innføringsopplæring i grunnskolen og i videregående skole, har vært hensiktsmessig for økt fleksibilitet og forutsigbarhet for kommunene. Følgeevalueringen er nærmere omtalt i Prop. 72 L (2023–2024) punkt 2.2.

Selv om antallet ankomster av fordrevne fra Ukraina har vært lavere det siste året, tilsier prognosene at det er sannsynlig at det fortsatt vil være et jevnt antall ankomster av fordrevne i tiden fremover, og at dette vil legge ytterligere press på kommunene og fylkeskommunene. Det kan oppstå situasjoner hvor ankomsttallene øker, eller bosettingskapasiteten til kommunene minker. Det kan også komme færre enn det som er anslått. Den uforutsigbare situasjonen tilsier etter departementets vurdering at det fortsatt bør være fleksibilitet i regelverket som kan ta høyde for et høyt antall ankomster. Departementet vil understreke at selv om den absolutte fristen for å gi et fullverdig opplæringstilbud foreslås videreført, er hovedregelen fortsatt at retten til grunnskoleopplæring skal oppfylles så raskt som mulig. Dette innebærer at kommunen fortløpende må tilby den opplæringen den kan, selv om kommunen ikke umiddelbart kan tilby et fullverdig opplæringstilbud. Det åpnes derfor ikke for at kommunen kan utsette å gi opplæring lenger enn det som er nødvendig. Departementet har tillit til at kommunene raskt gir et så godt opplæringstilbud som mulig til nyankomne barn.

Departementet viser til innspillet fra Ukrainsk minoritetsforening i Norge, og er enig i at det må unngås at barn blir berørt av de midlertidige reglene over lang tid. Departementet vil imidlertid vise til at når nyankomne barn først har fått et fullverdig opplæringstilbud senest innen tre måneder fra ankomst til Norge, åpner ikke de midlertidige reglene for ytterligere unntak fra reglene i opplæringsloven, utover eventuelle tilpasninger innenfor rammene av tilbud om innføringsopplæring etter opplæringsloven § 3-7. Videreføring av de midlertidige reglene vil derfor ikke berøre de samme elevene over lang tid, men åpner kun for tilpasninger den første tiden eleven er i Norge. Det er også begrenset hvor lang tid nyankomne elever kan få innføringsopplæring. Slik innføringsopplæring kan kun gis for ett år av gangen, og for maksimalt to år.

Departementet viser også til at de midlertidige reglene i opplæringsloven gjelder uavhengig av type oppholdstillatelse, og derfor ikke vil påvirkes av eventuelle endringer i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Departementet viser for øvrig til begrunnelsen for reglene i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).

Departementet har vurdert behovet for ytterligere midlertidige tilpasninger i opplæringsloven. Departementet har som utgangspunkt at de ordinære reglene bør gjelde så langt som mulig, også i ekstraordinære situasjoner. Regelverket for opplæring har noe fleksibilitet og muligheter for tilpasninger etter lokale forhold. De midlertidige endringene som er innført i regelverket, særlig i grunnskolen, bidrar også til økt fleksibilitet og lokale tilpasninger som følge av ankomstene av fordrevne.

Departementet er ikke enig med Buskerud fylkeskommune i at retten til opplæring for ungdom i alderen 16-17 år bør klargjøres. Departementet vil vise til at ungdom under 18 år skal ha opplæring etter opplæringsloven. Ungdom over grunnskolepliktig alder på 16 år, kan etter søknad ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1 eller forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-2. For ungdom i mottak med rett til videregående opplæring, er det fylkeskommunen der mottaket ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring.

Både IMDi og Buskerud fylkeskommune har uttalt seg i høringen om mulige utfordringer med inntak til videregående opplæring for nyankomne som blant annet ankommer midt i et skoleår og som ikke får søkt inntak i henhold til søknadsfristene. Departementet vil vise til at retten til videregående opplæring avhenger av søknad fra den enkelte. Fylkeskommunene skal etter opplæringsforskriften § 4-9 tredje ledd ta hensyn til søknader som kommer inn etter søknadsfristen så langt råd er. Fylkeskommunen er gitt stor frihet med hensyn til om den vil gi inntak til videregående opplæring for elever som søker etter søknadsfristen. Dette gjelder både nyankomne fordrevne og andre. Fylkeskommunen kan velge å gi et tilbud allerede fra inneværende skoleår, eller fra starten av påfølgende skoleår selv om søknaden er sendt etter fristen. Departementet mener at regelverket om inntak er tilstrekkelig fleksibelt.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har gjennomført kartlegginger av opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina, senest gjennom en spørreundersøkelse til fylkeskommunene høsten 2024. Kartleggingen viser at samtlige fylkeskommuner har ukrainske ungdommer i studieforberedende og yrkesfaglige studieprogrammer, og en tredjedel har nyankomne ukrainske ungdommer i opplæring i bedrift. Kartleggingen viser videre variasjon blant annet i inntakspraksis og opplæringstilbud.

Departementet viser ellers til tidligere vurderinger av behovet for ytterligere tilpasninger i opplæringsloven i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024). Antallet ankomster av fordrevne og prognosene fremover, tilsier etter departementets vurdering at det ikke er behov for ytterligere tilpasninger i regelverket, men departementet vil fortløpende vurdere behovet.

7.5.2 Videreføring av midlertidige tilpasninger i barnehageloven

Departementet foreslår å videreføre de midlertidige forskriftshjemlene i barnehageloven om midlertidig godkjenning og tilskudd til barnehager. Departementet foreslår også å videreføre den midlertidige forskriftshjemmelen som åpner for å gi regler om unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning. Forslaget støttes av høringsinstansene som har uttalt seg.

Formålet med forskriftshjemlene er å legge til rette for at kommunene kan gi tidsavgrensede godkjenninger av barnehager og barnehageplasser i en periode med behov for å raskt etablere midlertidige tilbud. Det er gitt forskriftsregler til bestemmelsene i midlertidig forskrift om midlertidig godkjenning av ordinære barnehager og midlertidig tilskudd for enklere bosetting av fordrevne fra Ukraina og flyktninger. Begrunnelsen for reglene er nærmere omtalt i Prop. 72 L (2023–2024) punkt 12.5.

I undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge som ble gjennomført høsten 2025 av Deloitte i samarbeid med Ideas2evidence, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, vurderte omtrent halvparten av barnehageeierne i stor eller svært stor grad å ha kapasitet til å gi et fullverdig barnehagetilbud til nyankomne barn fra Ukraina. Selv om spørsmålsstillingen er annerledes enn tidligere år, tyder svarene på en negativ utvikling fra 2024 (72 prosent positive i 2024). Om lag syv av ti kommunale barnehagemyndigheter vurderer i stor eller svært stor grad at kommunen har kapasitet til å gi et fullverdig barnehagetilbud til nyankomne barn fra Ukraina. Tre av fire kommunale barnehagemyndigheter vurderer at kommunen vil ha kapasitet fremover til å ta imot og gi nyankomne barn fra Ukraina et fullverdig barnehagetilbud. I spørringen trekkes språkutfordringer og mangel på personale med relevant kompetanse frem som de største utfordringene for å gi et fullverdig barnehagetilbud til ukrainske barn, både av barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet. Rapportering i BASIL for 2023 og 2024 viser videre at det ble opprettet syv barnehager i 2023 og ni barnehager i 2024 etter den midlertidige forskriften om bosetting av fordrevne fra Ukraina §§ 1 og 2. I 2025 ble det opprettet fire midlertidige barnehager.

I følgeevalueringen av de midlertidige endringene i lovverket fra Proba, oppgir Proba at deres inntrykk er at reglene i barnehageloven legger til rette for å etablere flere barnehageplasser raskt ved behov, og at reglene fungerer etter sin hensikt. Følgeevalueringen er nærmere omtalt i Prop. 72 L (2023–2024) punkt 2.2.

Departementet vil bemerke at forskriftshjemlene åpner for midlertidig godkjenning av barnehager, men slik at de alminnelige kravene etter regelverket om barnehager også gjelder for barnehager som er midlertidig godkjent. Dette innebærer at kravene til arealnorm og bemanning gjelder for disse barnehagene.

Selv om antallet ankomster av fordrevne har vært lavere det siste året, er det sannsynlig at det fortsatt vil være et jevnt antall ankomster av fordrevne som vil legge ytterligere press på kommunene om å tilby barnehageplasser. Den uforutsigbare situasjonen tilsier etter departementets vurdering at det fortsatt bør være mulighet for midlertidig godkjenning av barnehager, og viser til begrunnelsen for reglene som omtalt i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).

Departementet vil for øvrig vise til at retten til barnehageplass først inntrer ved innvilget opphold og bosetting i en kommune. Eventuelle endringer i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse vil kunne ha betydning for hvor raskt barn blir bosatt i en kommune og dermed får rett til barnehageplass. De midlertidige reglene gjelder likevel uavhengig av hvilken type oppholdstillatelse som gis, og vil uansett kunne ha betydning for å avhjelpe situasjoner med økte ankomster.

Departementet foreslår at de midlertidige forskriftshjemlene i dagens § 14 fjerde og femte ledd, plasseres i en ny § 14 b som følge av endringer i barnehageloven som ble vedtatt våren 2025, jf. Lovvedtak 89 (2024–2025) Lov om endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren). Forslaget medfører ikke realitetsendringer.

Utover de endringene som er innført, mener departementet at det ordinære regelverket i utgangspunktet er tilstrekkelig fleksibelt, og at det per nå ikke er behov for ytterligere endringer i barnehageloven. Departementet viser i hovedsak til de vurderingene som er gjort av fleksibiliteten i regelverket i Prop. 107 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024).