12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Integreringsloven

Personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og som blir bosatt, utløser integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk til kommunene, se nærmere omtale i Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2023–2024). Med forslaget til videreføring av det midlertidige regelverket i integreringsloven, videreføres dagens regelverk i all hovedsak.

Departementet vurderte i høringsnotatet at forslagene til videreføring og tilpasninger i de midlertidige reglene i integreringsloven og integreringsforskriften for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, ikke gir behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk for voksne personer med kollektiv beskyttelse.

Grimstad kommune, Lindesnes læringssenter og Vennesla Voksenopplæringssenter ga høringsinnspill om at integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk for voksne personer med kollektiv beskyttelse må justeres.

Departementet opprettholder imidlertid vurderingen i høringsnotatet. Departementet viser også til at eventuelle forskriftsbestemmelser som foreslås med hjemmel i integreringsloven § 37 e vil bli sendt på høring, og at det i den forbindelse vil bli foretatt vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser av konkrete forslag.

Eventuelle endringer i kommunenes utgifter vil fanges opp i beregningsutvalgets årlige kartlegginger.

12.2 Barnevernsloven

De midlertidige reglene gir større rom for å gjennomføre kostnadsdempende tiltak enn det som er mulig innenfor det ordinære regelverket. Kostnadene knyttet til omsorgssentrene vil følge av den konkrete innretningen på omsorgssentertilbudet, og denne følger ikke direkte av lovforslaget. Det er derfor ikke slik at et gitt bevilgningsbehov eller en konkret kostnadsreduksjon følger direkte av de midlertidige reglene.

Presiseringen av at Barne-, ungdoms- og familieetatens ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn med midlertidig kollektiv beskyttelse, innebærer ingen realitetsendring. Adgangen til å gi oppholdet i familiebasert botilbud som alternativ til en plass i et omsorgssenter, kan gi kostnadsbesparelser sammenlignet med en plassering i omsorgssenter.

Den midlertidige bestemmelsen i barnevernsloven § 3-3 legger til rette for at Norge i ekstraordinære situasjoner kan ta imot, plassere og ivareta et større antall barn som er under offentlig omsorg, eller står uten personer med foreldreansvar, i Ukraina. I en slik ekstraordinær situasjon vil det ikke være aktuelt å lage en avtale med den andre staten om å dekke utgifter til et omsorgstiltak i Norge. Utgiftene kompenseres gjennom ordninger knyttet til flyktninger. Bestemmelsen er til nå ikke tatt i bruk.

12.3 Opplæringsloven og barnehageloven

Fordrevne fra Ukraina som kommer til Norge, vil trenge et barnehage- og skoletilbud raskt. Eksisterende tilskuddsordninger mv. skal i utgangspunktet ivareta kommunesektorens kostnader ved mottak og bosetting av nyankomne personer som er fordrevet fra Ukraina. Det samlede tilskuddet vil avhenge av antall fordrevne som kommer. Ved en særlig stor tilstrømning kan det oppstå utfordringer knyttet til bemanning, lokaler, læremidler mv., som innebærer at rettighetene ikke kan oppfylles. Tilpasningene i regelverket som foreslås videreført skal bidra til at kommunene kan løse disse utfordringene. Tilpasningene skal legge til rette for at det kan gjøres gode prioriteringer lokalt. Regelverksendringene i seg selv har ikke økonomiske konsekvenser.

12.4 Helselovgivningen

Forslaget om å videreføre de midlertidige lovbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom det blir aktuelt å ta hjemlene i bruk, vil økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte forskrifter måtte vurderes.

12.5 Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er sentral for å skaffe tilstrekkelig kapasitet til innkvartering, bolig, barnehage og skole. Lovendringene gir fleksibilitet og handlingsrom til å gjennomføre nødvendige tiltak raskere og rimeligere ved økte ankomster.

Departementet foreslår en ren videreføring av gjeldende, midlertidige regler. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av negativ betydning for det offentlige eller private.

12.6 Husleieloven

Å videreføre adgangen til å inngå leieavtale for en kortere periode enn tre år for fritidsboliger, kan bidra til at flere boliger blir tilgjengelige for utleie. Videreføringen av unntaksbestemmelsen vil få størst effekt i kommuner med mange fritidsboliger av god kvalitet i nærheten av kollektivtilbud og/eller tjenestetilbud som skole og barnehage mv. I kommuner hvor dette ikke er tilfellet, vil videreføringen ha svært begrenset eller ingen konsekvenser.

12.7 Yrkestransportloven

Unntak fra botidskravet for ukrainske fordrevne som fremlegger politiattest fra hjemlandet kan føre til at politiet mottar flere søknader om kjøreseddel. Departementet vurderer det likevel som lite sannsynlig at en slik økning vil medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. Departementet viser i denne sammenheng til at per 15. juni 2025 hadde politiet mottatt 15 søknader om kjøreseddel fra ukrainske fordrevne.

Unntaket vil kunne ha positive økonomiske konsekvenser for virksomheter i persontransportsektoren som trenger sjåfører.

Videre kan unntaket føre til at flere ukrainske fordrevne får jobb som bussjåfører. For vedkommende enkeltpersoner vil unntaket kunne få positive privatøkonomiske konsekvenser.

Økt sysselsetting av ukrainske fordrevne vil kunne ha positive øvrige økonomiske ringvirkninger i samfunnet.