6 Barnevernsloven

6.1 Innledning og bakgrunn

I 2022 ble det vedtatt midlertidige bestemmelser i barnevernsloven for å kunne håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina kommer til Norge for å søke beskyttelse. Særlige bestemmelser ble vurdert som nødvendige for at barnevernet skulle kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i en ekstraordinær situasjon, slik at alle barn med behov for hjelp kunne få tilstrekkelig tiltak og tjenester.

De midlertidige bestemmelsene omfatter lov- og forskriftsbestemmelser knyttet til omsorgssentertilbudet, forenklede prosedyrer for å vedta at barn fra Ukraina kan få vedtak om barnevernstiltak i Norge, jf. § 3-3, og adgang for departementet til å fastsette midlertidig forskrift med unntak fra fristkrav i barnevernsloven §§ 2-1 og 2-2. Det er også innført enkelte midlertidige unntak fra forskriftsfestede krav til antall tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk i fosterhjem.

Det er ikke siden 2022 gjort endringer i innholdet i bestemmelsene. Bestemmelsene ble i 2024 videreført i Prop. 72 L (2023–2024), med enkelte språklige forkortelser. Etter videreføringen i 2024, gjelder reglene frem til 1. juli 2026. Av hensyn til helheten i forslagene, redegjør departementet i det følgende både for forslag om å forlenge midlertidige lov- og forskriftsbestemmelser. Videreføring av midlertidige forskriftsbestemmelser fastsettes av departementet.

6.2 Gjeldende rett

6.2.1 Omsorgssentertilbudet

Omsorgssentertilbudet er regulert i barnevernsloven kapittel 11. Etter § 11-1 skal enslige mindreårige under 15 år som har kommet til Norge og søker om beskyttelse etter utlendingsloven, og som ikke er i følge med foreldre eller andre med foreldreansvar, få tilbud fra barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om opphold på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Det følger av en tolkningsuttalelse fra departementet fra 23. august 2021 at barnevernslovens kapittel om omsorgssentre, bør tolkes slik at det også omfatter enslige mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige som er fordrevet fra Ukraina og som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, er ikke å anse som personer som søker beskyttelse i utlendingslovens forstand så lenge de har opphold på dette grunnlaget. Fra 15. juni 2022 ble det derfor innført et nytt midlertidig fjerde ledd i barnevernsloven § 11-1 som presiserer at Bufetats ansvar for å gi et tilbud til enslige mindreårige også gjelder for barn under 15 år som har flyktningstatus eller som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Bestemmelsen ble videreført uten endringer ved lov 25. juni 2024 nr. 53 (i kraft 1. juli 2026).

6.2.2 Familiebasert botilbud som alternativ til omsorgssenter

Fra 15. juni 2022 ble det innført et nytt midlertidig femte og sjette ledd i barnevernsloven § 11-1 som åpner for at Bufetat kan velge å tilby barn et familiebasert botilbud som alternativ til plass i et omsorgssenter.

Den midlertidige bestemmelsen kan kun brukes når det som følge av et høyt antall ankomster fra Ukraina er nødvendig av kapasitetshensyn og for å ivareta det enkelte barnets behov. Det er bare barn som ellers ville fått tilbud om plass i et omsorgssenter som kan få tilbud om et familiebasert botilbud, og tilbudet gjelder kun for den tiden barnet ellers ville bodd i et omsorgssenter. Familiebaserte botilbud er særlig tiltenkt de helt yngste barna, og kan tilbys barn som kommer fra Ukraina og andre barn i omsorgssentre.

Bufetat har ansvaret for omsorgen for barn i familiebaserte botiltak, på samme måte som for barn i omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-2. De som skal ivareta omsorgen for barnet i et familiebasert botilbud på vegne av Bufetat, må oppfylle de samme kravene som stilles til fosterforeldre etter barnevernsloven § 9-3 med forskrift. Den midlertidige bestemmelsen er videreført til 1. juli 2026. Det samme gjelder de midlertidige bestemmelsene om politiattest for de som tar imot enslige mindreårige i et familiebasert botilbud, jf. barnevernsloven § 12-11 sjette ledd siste punktum, og § 17-3 andre ledd andre punktum om statsforvalters tilsynsansvar med familiebaserte botilbud.

6.2.3 Unntak fra krav til utredning og oppfølging av barnet

Det følger av barnevernsloven § 11-3 at omsorgssenteret skal utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging av barnet mens det oppholder seg i senteret. Forslaget skal oversendes Bufetat senest tre uker etter at barnet har ankommet senteret. Senest seks uker etter at barnet er kommet til senteret, skal Bufetat treffe vedtak om hvordan barnet skal følges opp i senteret.

Fra 15. juni 2022 ble det inntatt et nytt midlertidig tredje ledd i barnevernsloven § 11-3 om at fristen for omsorgssenteret til å sende forslag til oppfølgingsvedtak kan utvides til fem uker og at fristen for Bufetat til å treffe vedtak kan utvides til ti uker. Bestemmelsen er videreført til 1. juli 2026. Fristen kan bare forlenges når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at Bufetat eller omsorgssenteret skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

6.2.4 Krav til kvalitet og godkjenning. Tilsyn.

Barnevernsloven § 10-16 åpner for at Bufetat i særlige tilfeller kan gi unntak fra kravet om at faglig personell som ansettes i barnevernsinstitusjoner og omsorgssenter minst skal ha relevant bachelorgrad. Bestemmelsen kan komme til anvendelse i en situasjon der det er behov for en svært rask, men antatt midlertidig, oppbygging av omsorgssentertilbudet, jf. Prop. 73 L (2024–2025) punkt 10.2. I forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner kan institusjoner og omsorgssentre etter § 3 gis midlertidig godkjenning i inntil seks måneder hvis særlige hensyn tilsier det. Etter forskriften § 15 kan departementet gi dispensasjon fra flere av forskriftens krav til kvalitet i ekstraordinære situasjoner, for eksempel ved en rask og betydelig økning i antall enslige mindreårige. Dispensasjon kan gis for en periode på inntil tolv måneder, og det kan søkes om dispensasjon på nytt. Adgangen til å gi dispensasjon er delegert til Bufdir.

Fra 1. juli 2022 ble det innført en midlertidig adgang i forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner § 3 fjerde ledd til å gi midlertidig godkjenning av omsorgssentre, for en periode på inntil tolv måneder. Det kan kun skje når det, som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er nødvendig for å ivareta ansvaret etter barnevernsloven § 11-1. Den midlertidige bestemmelsen er videreført til 1. juli 2026.

Statsforvalteren har ansvar for å føre tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, jf. barnevernsloven § 17-3 andre ledd. Nærmere regler om tilsynet følger av forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. I forskriften § 5 fjerde ledd er det tatt inn et midlertidig unntak fra kravet til minst to årlige stedlige tilsyn med omsorgssentre og familiebaserte botilbud. Bestemmelsen er videreført frem til 1. juli 2026. Unntaket kommer kun til anvendelse når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne prioritere sine tilsynsoppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. I slike tilfeller kan statsforvalteren uten hinder av minstekravene, vurdere hvor mange årlige stedlige tilsyn som skal føres ved besøk i det enkelte omsorgssenteret eller familiebaserte botilbudet. Det forutsettes minst ett stedlig tilsyn per år. Departementet har i brev 6. oktober 2025 til Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) understreket at det skal være stedlige tilsyn med nyetablerte omsorgssentre.

6.2.5 Barnevernstjenestens oppgaver

Departementet er gitt midlertidig hjemmel etter barnevernsloven § 2-7 til å fastsette forskrift om unntak fra fristen for å gjennomgå meldinger og gjennomføre undersøkelser, jf. barnevernsloven §§ 2-1 og 2-2. Adgangen til å gi forskrift gjelder bare når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Unntakshjemmelen er videreført til 1. juli 2026.

Fra 20. juni 2022 ble det innført to midlertidige unntak i fosterhjemsforskriften § 10 femte ledd og § 18 fjerde ledd som gir kommunene økt rom for å vurdere antall årlige oppfølgings- og tilsynsbesøk i det enkelte fosterhjemmet. Unntaksbestemmelsene kan kun benyttes dersom dette er nødvendig for å prioritere oppgavene overfor barna på en formålstjenlig og forsvarlig måte som følge av et høyt antall ankomster fra Ukraina. Departementet viser til Prop. 72 L (2023–2024) punkt 10.2. De midlertidige forskriftsendringene er videreført til 1. juli 2026.

6.2.6 Barnevernstiltak over landegrenser

Barnevernsloven § 3-3 regulerer vedtak om barnevernstiltak i andre land som er tilknyttet Haagkonvensjonen 1996. Det er strenge vilkår for at barn kan få vedtak om fosterhjems- eller institusjonsopphold i Norge på bakgrunn av utenlandsk vedtak. Slike vedtak kan kun skje som et frivillig tiltak, det stilles krav om samtykke fra foreldre og barn over 12 år, og barnet må ha tilknytning til Norge og oppholdstillatelse før barnet ankommer.

Fra 15. juni 2022 ble det innført et nytt midlertidig tredje og fjerde ledd i barnevernsloven § 3-3 med forenklede prosedyrer som åpner for fosterhjems- eller institusjonsplassering i Norge når det som følge av krigen i Ukraina er nødvendig å evakuere barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter. Formålet er å legge til rette for at et større antall barn som er under offentlig omsorg i Ukraina eller som der står uten foreldre med foreldreansvar, kan plasseres direkte i fosterhjem eller institusjon i Norge. Departementet viser til Prop. 72 L (2023–2024) punkt 10.2. De midlertidige reglene er videreført til 1. juli 2026.

En mer utfyllende beskrivelse av unntaksbestemmelsene kommer frem av Prop. 72 L (2023–2024) og Prop. 107 L (2021–2022). Se også Prop. 90 L (2022–2023).

6.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet vurderte om de midlertidige reglene på barnevernsområdet burde videreføres helt eller delvis til 1. juli 2028, og om det var grunnlag for å foreslå endringer i regelverket. Selv om reglene i liten grad har vært benyttet, er situasjonen knyttet til antall ankomster fortsatt uforutsigbar. Departementet vurderte derfor at det fortsatt kan være behov for fleksible rammer dersom situasjonen endrer seg, og at de midlertidige bestemmelsene gir nødvendig handlingsrom ved høye ankomster, samtidig som grunnleggende rettigheter ivaretas i tråd med Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Departementet foreslo på denne bakgrunn å videreføre de midlertidige reglene i sin nåværende form frem til 1. juli 2028.

Departementet foreslo å videreføre følgende regler uten endringer:

• Presisering i barnevernsloven § 11-1 fjerde ledd av at Bufetats ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn som har flyktningstatus eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.

• Bufetat kan tilby plass i private hjem (familiebasert botilbud) som alternativ til plass i et omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-1 femte og sjette ledd. Unntaksadgangen kan bare benyttes når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig av kapasitetshensyn og for å ivareta det enkelte barnets behov. Slike private hjem skal fylle de samme kravene som settes til fosterforeldre, herunder krav til politiattest, jf. barnevernsloven § 12-11 sjette ledd. Når barnet bor i et slikt botilbud, har Bufetat omsorgsansvaret for barnet og ansvaret for kartlegging. Bufetat har ansvaret for godkjenning, opplæring og oppfølging av hjemmet, og for oppfølgingen av barnet. Statsforvalterens tilsynsansvar gjelder hjemmene, jf. barnevernsloven § 17-3 andre ledd.

• Forlenget frist for omsorgssenteret fra tre til fem uker for til å sende forslag om oppfølgingsvedtak til Bufetat. Forlenget frist for Bufetat fra seks til ti uker til å fatte vedtak om oppfølging av enslige mindreårige mens de oppholder seg på omsorgssentre, jf. barnevernsloven § 11-3 tredje ledd. Unntaket kan bare benyttes dersom det er nødvendig for at Bufetat eller omsorgssenteret skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

• Hjemmel i barnevernsloven § 2-7 til at departementet kan gi forskrift om unntak fra lovfestede frister for behandling av meldinger og undersøkelser. Slik forskrift kan bare gis når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

• Forenklinger av lovfestede prosedyrer for bruk av barnevernstiltak over landegrensene, jf. barnevernsloven § 3-3 tredje ledd. Unntaket gjelder når det som følge av krigen i Ukraina er nødvendig å evakuere barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter.

• Unntak fra krav om minst to årlige tilsynsbesøk i omsorgssenter eller familiebasert botilbud i forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m., jf. § 5 fjerde ledd. Unntaket gjelder når dette er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne prioritere sine ressurser på en formålstjenlig og forsvarlig måte, og innebærer at statsforvalteren kan vurdere hvor mange årlige stedlige tilsyn som skal føres. Det forutsettes at det er minst ett årlig tilsyn.

• Utvidet unntak i forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner § 3 fjerde ledd til å vedta midlertidig godkjenning av et omsorgssenter i tolv måneder, og ikke seks måneder som ordinære regler åpner for. Slik midlertidig godkjenning kan gis når det, som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er nødvendig for å ivareta ansvaret for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere etter barnevernsloven § 11-1.

• Utvidet unntak i forskrift om fosterhjem til å redusere antallet årlige oppfølgingsbesøk fra fire til to, og til å redusere antallet årlige tilsynsbesøk i fosterhjem fra fire til to, jf. § 10 femte ledd og 18 fjerde ledd. Unntaket gjelder når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode.

Departementet la til grunn at det ikke var behov for ytterligere tilpasninger i barnevernslovgivningen.

6.4 Høringsinstansenes syn

Fire høringsinstanser har uttalt seg om videreføringen av de midlertidige bestemmelsene i barnevernsloven. Bergen kommune mener at kombinasjonen av de permanente og midlertidige unntaksreglene gir tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere perioder med høye ankomster, og at det ikke er behov for ytterligere unntaksbestemmelser på nåværende tidspunkt.

Advokatforeningen er kritisk til flere av forslagene om å videreføre de midlertidige endringene i barnevernsloven. Foreningen støtter ikke forslaget om å fjerne kravet om å fatte oppfølgningsvedtak, og viser til at unntaket skal «slå inn når det er nødvendig som følge av høye ankomsttall», uten at det er klargjort hva som ligger i dette. De mener at en slik skjønnsmessig vurdering innebærer risiko for at unntaksbestemmelsen anvendes i situasjoner som ikke fremstår som prekære. Videre er Advokatforeningen kritisk til forslaget om at omsorgssentre kan ta imot barn selv om ikke alle krav til kvalitet er oppfylt, særlig sett i lys av at departementet foreslår å fravike kravet om stedlig tilsyn. De viser til at barn i omsorgssentre er i en særlig sårbar posisjon, og at stedlig tilsyn kort tid etter åpning må anses som et minstekrav. Foreningen uttrykker også skepsis til forslaget om utsatt opplæring av fosterhjem kombinert med unntak fra krav til oppfølgingsbesøk og tilsyn, og fremhever at dersom opplæring skal utsettes, kreves det snarere strengere oppfølging og tilsyn. Advokatforeningen viser til at kommunene har svært ulik praksis. De er derfor kritiske til at kommunen skal vurdere sentrale rettssikkerhetsgarantier lokalt. Samlet er Advokatforeningen kritisk til at tilsyn og kontroll reduseres samtidig som unntakene utvides.

Livet vil Vinne og Ukrainsk Forening Øst-Norge er generelt kritiske til at samtlige midlertidige bestemmelser videreføres over lengre tid. Selv om uttalelsene ikke er direkte knyttet til barnevern, er flere av innspillene relevante for tiltak og tjenester i barnevernssektoren. Livet vil Vinne uttaler seg generelt om hvordan det påvirker mennesker negativt å leve under uavklarte forhold over lang tid, men omtaler ikke videreføringen av hjemlene i barnevernsloven eksplisitt. Ukrainsk Forening Øst-Norge mener at videreføringen av de midlertidige bestemmelsene må vurderes strengt opp mot Grunnloven og menneskerettslige krav til lovlige inngrep. De fremhever at inngrep som berører barn og familier skal ha legitimt formål, være nødvendige og forholdsmessige, og bygge på reelle konsekvensanalyser. Det vises særlig til likhetsprinsippet i Grunnloven § 98, retten til privat- og familieliv i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, samt barnekonvensjonen om barnets beste og barns rett til familieliv og kontakt med foreldre. Etter Ukrainsk Forening Øst-Norge sitt syn legger høringsnotatet i for liten grad opp til individuelle vurderinger av konsekvensene for barn og familier som allerede er integrert, noe de oppfatter som rettssikkerhetsmessig utfordrende når midlertidige ordninger kan få langvarig karakter. De viser også til at barnevernet kan bli styrt i et langvarig unntaksregime, der variasjonen mellom kommuner øker og stabiliteten reduseres.

6.5 Departementets vurderinger

Barnevernsloven skal bidra til å gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse, og inneholder en rekke rettigheter og plikter som skal beskytte barnet. Ekstraordinært høye ankomster av fordrevne fra Ukraina kan samtidig gi kapasitetsutfordringer i barnevernet. Som beskrevet under gjeldende rett, er det derfor fastsatt enkelte midlertidige endringer i barnevernsloven med forskrifter som varer til 1. juli 2026. Formålet med de midlertidige bestemmelsene er å gi barnevernsmyndighetene noe økt fleksibilitet til å løse sine oppgaver på en hensiktsmessig og forsvarlig måte, slik at samtlige barn med behov for hjelp kan få forsvarlige tiltak og tjenester i en ekstraordinær situasjon. Reglene kan bare benyttes dersom det er nødvendig på grunn av et høyt antall ankomster fra Ukraina, noe som innebærer at ordinære regler skal benyttes så langt det er mulig.

Departementet foreslår å videreføre de midlertidige reglene. Det har ikke kommet høringsinnspill i denne høringsrunden som endrer departementets syn på behovet for de midlertidige reglene. Departementet henviser til at situasjonen knyttet til antall ankomster fortsatt er uforutsigbar. Siden krigen startet i februar 2022, har det kommet et høyt antall fordrevne fra Ukraina. Disse tallene har vist seg å være lavere enn ventet de senere årene. Selv om de midlertidige reglene på barnevernsområdet nærmest ikke er brukt, er det fortsatt en risiko for at et stort antall flyktninger fra Ukraina kan medføre en ekstraordinær situasjon som kan utløse behov for særlige reguleringer etter 1. juli 2026. Departementet foreslår derfor at de midlertidige reglene på barnevernsområdet videreføres til 1. juli 2028, se også punkt 6.3.

To høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget om å videreføre de midlertidige reglene på barnevernsområdet, se punkt 6.4. Advokatforeningen er kritiske til videreføringen av de midlertidige bestemmelsene. Bergen kommune støtter uttrykkelig forslaget. Livet vil Vinne og Ukrainsk forening Øst-Norge har uttalt seg mer generelt om videreføringen av de midlertidige bestemmelsene og stilt seg kritiske til at disse videreføres. De peker på at en langvarig, uavklart livssituasjon kan medføre rettssikkerhetsmessige utfordringer, og viser blant annet til at også ukrainske borgere som er godt integrert i det norske samfunnet fortsatt kan omfattes av de midlertidige reglene. De har også vist til at barnevernet kan bli styrt i et langvarig unntaksregime, der variasjon mellom kommuner øker og stabilitet reduseres.

Informasjon som er innhentet fra Helsetilsynet og Bufdir i 2025, viser at de midlertidige bestemmelsene på barnevernsområdet i svært liten grad er tatt i bruk. Helsetilsynet opplyser at unntaksbestemmelsen i fosterhjemsforskriften § 10 femte ledd kun har vært benyttet én gang siden forrige informasjonsinnhenting. I det tilfellet vurderte Statsforvalteren i Møre og Romsdal at terskelen for bruk ikke var oppfylt, og den aktuelle kommunen ble veiledet. Helsetilsynet har samtidig understreket overfor embetene at terskelen for å anvende de midlertidige unntaksreglene skal være høy, og at et høyt antall fordrevne fra Ukraina i en kommune ikke alene gir tilstrekkelig grunnlag for bruk.

Bufdir opplyser at de midlertidige bestemmelsene i barnevernsloven § 3-3 tredje og fjerde ledd foreløpig ikke er benyttet. Det lave antallet enslige mindreårige fra Ukraina har ikke gjort det nødvendig å ta i bruk unntaksreglene om omsorgssentertilbud, og direktoratet har heller ikke mottatt henvendelser om veiledning. Bufdir vurderer derfor at behovet for videreføring av reglene avhenger av fremtidige ankomstprognoser.

Departementet merker seg at unntaksbestemmelsene samlet sett kun har vært brukt i to tilfeller. Det lave bruksomfanget viser etter departementets vurdering at regelverket fungerer etter hensikten: Bestemmelsene gir et nødvendig sikkerhetsnett som kan benyttes ved reelle behov, samtidig som de ikke uthuler de ordinære kravene. Selv om enkelte høringsinstanser uttrykker kritikk mot videreføringen av midlertidige bestemmelser, mener departementet at det fortsatt er behov for slike hjemler for å ivareta barnevernstjenestens handlingsrom i ekstraordinære situasjoner. Departementet er samtidig oppmerksom på at videreføring innebærer en viss risiko for at bestemmelsene kan tas i bruk i tilfeller der vilkårene ikke er oppfylt. Denne risikoen vurderes imidlertid som begrenset, blant annet fordi embetene praktiserer en høy terskel for bruk og aktivt veileder kommunene om regelverket.

Advokatforeningen peker på at barns rettssikkerhet må ivaretas når barn kommer til Norge, ettersom de ofte befinner seg i en særlig sårbar situasjon. De uttrykker bekymring for at flere foreslåtte unntak kan svekke sentrale rettssikkerhetsgarantier, særlig knyttet til tilsyn, kvalitetskrav og likebehandling. Foreningen viser til at tydelige rammer og kontrollmekanismer er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og hindre ulik praksis i en situasjon med høye ankomster. Departementet merker seg Advokatforeningens uttalelse, og understreker samtidig at kravet til at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlig, ligger fast. Det samme gjør kravet til barnets beste i barnevernsloven § 1-3 og barnekonvensjonen artikkel 3. Det er strenge vilkår for at unntaksbestemmelsene kan benyttes. Bestemmelsene kommer kun til anvendelse dersom et høyt antall ankomster fra Ukraina gjør det nødvendig å prioritere oppgaver annerledes enn i en normalsituasjon. Normal aktivitet og kvalitet skal opprettholdes så langt det er mulig. Departementet vil samtidig påpeke at det ikke er et bestemt antall fordrevne som tilsier at kravet til nødvendighet er oppfylt slik at unntaksbestemmelsene kan benyttes. Om unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse må avgjøres konkret i den enkelte virksomhet eller kommune ut fra antall ankomster og tjenestens ressurser. Som sikring har statsforvalteren gjennomgående en råd- og veiledningsfunksjon og en tilsynsfunksjon, både overfor Bufetat og kommunene. Statsforvalteren skal underrettes dersom unntaksbestemmelsene benyttes. Det gir statsforvalteren et grunnlag for å vurdere om det er behov for å føre tilsyn. Dette er vurdert som et viktig kompenserende tiltak ved at det åpnes for å fravike regelverket.

Enkelte av de midlertidige reglene bidrar også til å utfylle dagens regelverk og styrke rettssikkerheten for barn på flukt. Det omfatter presiseringen av at Bufetats ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder for enslige mindreårige under 15 år som har flyktningstatus eller som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og at Bufetat kan tilby et familiebasert botilbud (privat hjem) som alternativ til plass i et omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-1. Det samme gjelder de forenklede prosedyrene for at barnevernstjenesten kan samtykke til at barn under offentlig omsorg i Ukraina kan få barnevernstiltak i Norge, jf. barnevernsloven § 3-3.

De midlertidige bestemmelsene omfatter lov- og forskriftsbestemmelser knyttet til omsorgssentertilbudet, forenklede prosedyrer for at barn i Ukraina kan få vedtak om barnevernstiltak i Norge, samt hjemmel for departementet til å fastsette midlertidig forskrift med unntak fra fristkrav for melding og undersøkelser. Det er også innført enkelte midlertidige unntak fra forskriftsfestede krav til antall tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Nærmere omtale av de midlertidige reglene er gitt under omtalen av gjeldende rett, og det vises også til omtalen i Prop. 72 L (2023–2024), Prop. 90 L (2022–2023) og Prop. 107 L (2021–2022). Departementet mener vurderingene som følger av proposisjonene fortsatt er dekkende.

Departementet fastholder at det ikke foreslås ytterligere tilpasninger i barnevernsregelverket. Etter departementets oppfatning gir barnevernsloven med forskrifter ellers tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere et høyt antall ankomster fra Ukraina. De midlertidige reglene foreslås derfor videreført til 1. juli 2028, uten endringer.