12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 200

Bestemmelsen er ny og rammer den som involverer en mindreårig i nærmere angitte straffbare handlinger eller straffbare handlinger som kan medføre fengsel i 3 år eller mer. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til de alminnelige merknadene punkt 6.4.

Straffebudet retter seg mot den som «involverer» en mindreårig i en straffbar handling. Med «involverer» menes at gjerningspersonen må ha handlet på en slik måte at den mindreårige blir trukket inn i en straffbar handling. I kjerneområdet for bestemmelsen er handlinger som bidrar til at den mindreårige begår eller medvirker til den straffbare handlingen. At den mindreårige selv begår eller medvirker til den straffbare handlingen, er imidlertid ikke et vilkår. Straffebudet vil for eksempel også kunne ramme tilfeller der gjerningspersonen tar med seg en mindreårig når en straffbar handling begås eller på annen måte får en mindreårig til å overvære en straffbar handling.

Formuleringen «involverer» innebærer at gjerningspersonen må ha gjort noe aktivt for å trekke den mindreårige inn i en straffbar handling. Ren passivitet omfattes derfor ikke av straffebudet. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der gjerningspersonen «involverer» den mindreårige gjennom en kombinasjon av aktive handlinger og passivitet. Et eksempel kan være at en person overleverer et våpen til en mindreårig og i ettertid blir kjent med at den mindreårige vil bruke våpenet til å begå en straffbar handling, men unnlater å gripe inn mot disse planene. Slike tilfeller vil kunne rammes av straffebudet.

Bestemmelsens første ledd annet punktum lister opp noen eksempler på hva involveringen kan gå ut på. Opplistingen er ikke uttømmende og kun ment som et pedagogisk grep for å synliggjøre hvilke handlinger som kan omfattes. Det avgjørende vil i alle tilfeller være om gjerningspersonen ved sin handlemåte «involverer» den mindreårige i en straffbar handling.

Bestemmelsen angir for det første at involveringen kan gå ut på å «gi oppdrag» til den mindreårige. Et eksempel kan være at den mindreårige begår en voldshandling eller et ran på oppdrag fra gjerningspersonen. Også andre handlinger som har likhetstrekk med å gi oppdrag, slik som å instruere, vil kunne rammes, for eksempel at den mindreårige instrueres til å holde vakt mens en straffbar handling pågår.

For det andre nevner bestemmelsen at involveringen kan gå ut på å «yte fordeler» til den mindreårige. Dette alternativet vil for eksempel kunne dekke tilfeller der gjerningspersonen gir den mindreårige penger, dyre klær eller klokker mot at den mindreårige utfører tjenester for et kriminelt nettverk, slik som å selge narkotika eller hvitvaske penger. Fordeler av både økonomisk og ikke-økonomisk art vil kunne omfattes. Involveringen kan også gå ut på å forespeile eller gi lovnad om fordeler, uten at fordelen faktisk ytes.

For det tredje angir bestemmelsen at involveringen kan gå ut på å «overlevere gjenstander» til den mindreårige. Eksempler kan være at gjerningspersonen overleverer et våpen til den mindreårige som brukes til å begå en voldshandling, eller at gjerningspersonen overleverer utbytte av en straffbar handling til den mindreårige, slik som inntektene fra et narkotikasalg. Også digital overføring av formuesgoder, slik som overføring av penger eller kryptovaluta, vil kunne rammes.

Endelig nevner bestemmelsen involvering som går ut på å «medbringe» den mindreårige. Dette alternativet vil blant annet kunne omfatte tilfeller der gjerningspersonen som ledd i en opplærings- eller rekrutteringsprosess tar med seg en mindreårig når en straffbar handling begås. Straffebudet vil også kunne ramme den som får en mindreårig til å overvære en straffbar handling digitalt.

Vilkåret «involverer» innebærer at straffebudet bare kommer til anvendelse når det er noen andre enn den mindreårige som i hovedsak står bak den straffbare handlingen. Hvis det er den mindreårige selv som i hovedsak står bak handlingen, er det ikke noen andre som «involverer» den mindreårige i lovbruddet. Det samme gjelder hvis en straffbar handling for eksempel begås etter et felles initiativ mellom jevnaldrende ungdommer. Det vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak om det er noen andre enn den mindreårige som i hovedsak står bak den straffbare handlingen. Sentrale momenter vil være hvem som har initiert, planlagt og iverksatt den straffbare handlingen, og hvem som i det vesentlige oppnår fordelene av den. Det må ikke påvises hvem som i hovedsak står bak den straffbare handlingen. Det er tilstrekkelig at det kan legges til grunn at det er noen andre enn den mindreårige.

Straffebudet rammer den som involverer en mindreårig i en straffbar handling som kan medføre fengsel i 3 år eller mer, eller som nevnt i straffeloven § 160 (bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning mv.), § 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted), § 190 (ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver), § 231 (narkotikaovertredelse), § 263 (trusler), § 271 (kroppskrenkelse), § 321 (tyveri), § 332 (heleri), § 336 (forbund om heleri), § 337 (hvitvasking) eller § 341 (forbund om hvitvasking). Det er ikke til hinder for straffansvar at den som begår den straffbare handlingen, ikke oppfyller skyldkravet eller mangler skyldevne, for eksempel fordi vedkommende er under den kriminelle lavalderen, eller at det foreligger en straffrihets- eller straffritaksgrunn. Det er tilstrekkelig at den objektive gjerningsbeskrivelsen er overtrådt.

At handlingen må være «straffbar», innebærer at involveringen ikke er fullbyrdet dersom handlingen fortsatt er på et straffritt forberedelsesstadium. Det vil derfor ikke foreligge en fullbyrdet overtredelse av bestemmelsen i tilfeller der en mindreårig for eksempel får et oppdrag om å begå en straffbar handling, men oppdraget av ulike grunner ikke blir gjennomført. I slike tilfeller kan det likevel være aktuelt med straff for forsøk på involvering, jf. straffeloven § 16. Når den straffbare handlingen er avsluttet, vil det i utgangspunktet ikke lenger foreligge en straffbar handling som den mindreårige kan involveres i. Etterfølgende handlinger kan imidlertid i seg selv være straffbare, for eksempel fjerning av bevis eller befatning med utbytte av en straffbar handling. Involvering i slike handlinger vil kunne omfattes av straffebudet.

Det er ikke et krav at den straffbare handlingen den mindreårige er involvert i, kan konkretiseres i tid eller omfang. Det må imidlertid kunne påvises at den mindreårige er involvert i en straffbar handling av en slik art at den omfattes av bestemmelsen.

Skyldkravet er forsett, jf. straffeloven §§ 21 og 22. Bestemmelsens annet ledd gjør imidlertid unntak fra forsettskravet når det gjelder den mindreåriges alder. Annet ledd fastsetter at uvitenhet om den mindreåriges alder ikke fører til straffrihet hvis gjerningspersonen «kan klandres for sin uvitenhet». Dette innebærer at det vil være tilstrekkelig at gjerningspersonen var uaktsom med hensyn til alderen, jf. straffeloven § 23.

Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år. Når det gjelder hvilke momenter som kan ha betydning i straffutmålingen, vises det til de alminnelige merknadene punkt 8.1.3. Straffebudet kan anvendes i konkurrens med medvirkning etter straffeloven § 15 og eventuelle øvrige straffebud gjerningspersonen har overtrådt. Det vises til de alminnelige merknadene punkt 8.3.

Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. straffeloven §§ 15 og 16.

Til § 200 a

Bestemmelsen er ny og regulerer når en overtredelse av straffeloven § 200 om involvering av mindreårige i kriminalitet er grov. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til de alminnelige merknadene punkt 8.2.3.

Strafferammen for grov overtredelse er fengsel inntil 6 år, jf. første ledd første punktum. Om en overtredelse skal anses som grov, vil bero på en helhetsvurdering. Første ledd annet punktum angir hvilke momenter som særlig skal vektlegges i vurderingen. Bestemmelsen fastsetter at det særlig skal legges vekt på om den mindreårige ble involvert i en alvorlig straffbar handling, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, og om den mindreårige var under 15 år. Listen over momenter er ikke uttømmende.

Utgangspunktet er at gjerningspersonen må ha utvist forsett om de momentene som inngår i vurderingen av om overtredelsen er grov, jf. straffeloven §§ 21 og 22. Annet ledd oppstiller et unntak fra dette utgangspunktet. Bestemmelsen slår fast at § 200 annet ledd gjelder tilsvarende. Dette innebærer at det vil være tilstrekkelig at gjerningspersonen var uaktsom med hensyn til at den mindreårige var under 15 år.

Til § 308

I § 308 foreslås det å fjerne formuleringen «eller settes under minstestraffen i § 300». Endringen er en konsekvens av at minstestraffen på fengsel i 3 år for voldtekt til samleie av barn under 14 år ble opphevet ved lov 20. juni 2025 nr. 86 om endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.), som trådte i kraft 1. juli 2025. Ved en inkurie ble ikke ordlyden i § 308 endret i den forbindelse.