6 Behovet for et nytt straffebud

6.1 Rapport 13. mars 2025 om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet

I rapport 13. mars 2025 om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, omtalt i punkt 2.2 foran, drøfter ekspertgruppen mulige strafferettslige tiltak for å hindre at kriminelle nettverk direkte eller indirekte rekrutterer barn til kriminalitet, se rapporten punkt 3.6 side 82–83. Ekspertgruppen viser til at det etter gjeldende rett særlig skal tas i betraktning i skjerpende retning ved straffutmålingen at lovbruddet «er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer», jf. straffeloven § 77 bokstav g. Ekspertgruppen bemerker at domstolene ved aktiv bruk av denne bestemmelsen kan synliggjøre det klanderverdige ved å rekruttere barn til kriminalitet. Deretter drøfter ekspertgruppen om rekruttering av barn til kriminalitet i tillegg bør kriminaliseres gjennom et eget straffebud. Om dette uttaler ekspertgruppen (punkt 3.6 side 82–83):

«Et slikt straffebud kan markere det klanderverdige ved handlingen. Det kan likevel reises spørsmål ved om en selvstendig kriminalisering er nødvendig. En kriminalisering vil bidra til en utvidelse av straffesaken ved at påtalemyndigheten må ta med et nytt tiltalepunkt og etterforskningen må utvides til å klarlegge at vilkårene etter et slikt straffebud er oppfylt. Domstolene vil få merarbeid med at det må tas selvstendig stilling til om vilkårene for straff etter straffebudet er oppfylt.

Som følge av medvirkningsansvaret i strl. § 15, vil det ikke være noe tomrom i straffelovgivningen som en selvstendig kriminalisering vil fylle. Den som rekrutterer et barn til å begå en straffbar handling, for eksempel et ran, kroppskrenkelse, salg av narkotika mv., vil pådra seg et selvstendig strafferettslig medvirkningsansvar. En medvirker kan idømmes strengere straff enn den som utfører selve handlingen, for eksempel hvis det er tale om en ‘bakmann’ som har initiert den kriminelle virksomheten. Dette kan typisk være tilfeller hvor barn begår straffbare handlinger etter å ha blitt trukket inn i et kriminelt nettverk. Sammenholdt med strl. § 77 bokstav g, vil rekruttering av barn til kriminelle nettverk være enklere å håndtere under straffutmålingen enn som et selvstendig straffbart forhold.»

På bakgrunn av dette konkluderer ekspertgruppen med at det ikke foreligger tilstrekkelige grunner til å innføre et straffebud som særskilt rammer rekruttering av barn til kriminalitet. De hensynene som kan begrunne en slik lovendring, kan etter ekspertgruppens syn fullt ut ivaretas gjennom dagens regler. Ekspertgruppen mener at domstolene klart bør synliggjøre det skjerpende ved handlingen dersom den domfelte har rekruttert barn til å begå straffbare handlinger, både i domsgrunnene for straffutmålingen og ved at det idømmes strengere straff.

Ekspertgruppens mindretall, bestående av medlemmet Merete Havre, anbefaler på sin side å innføre et særskilt straffebud i straffeloven for personer over 18 år som bruker barn til å utføre kriminell aktivitet, se rapporten punkt 14.6 side 369. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for mindretallets anbefaling.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet 2. september 2025 uttalte departementet at involvering av mindreårige i kriminalitet er et alvorlig og økende samfunnsproblem. Departementet pekte på at barn og unge ofte mangler erfaring og forståelse for konsekvensene av å begå straffbare handlinger, og at dette gjør dem sårbare for påvirkning fra eldre kriminelle. Kriminelle nettverk kan bevisst forsøke å utnytte dette ved å tilby tilhørighet, brorskap, respekt og økonomiske midler mot at den mindreårige utfører kriminelle oppdrag. Departementet viste videre til at det har skjedd en utvikling de siste årene ved at mindreårige lokkes med pengebeløp på sosiale medier mot å begå grove voldshandlinger eller utføre hvitvaskingshandlinger som pengemuldyr. På denne måten reduserer de kriminelle nettverkene risikoen for egen del, samtidig som de oppnår fordeler gjennom kriminaliteten som begås. Dette bidrar til å styrke de kriminelle nettverkenes posisjon. Samtidig vil den unge kunne bli dratt inn i et kriminelt miljø som det kan være vanskelig å bryte ut av, og som kan medføre en rekke uheldige konsekvenser for den unge.

Departementet pekte på at straffeloven i dag ikke inneholder noe eget straffebud som rammer involvering av mindreårige i kriminalitet. Departementet bemerket at den som på ulike måter involverer en mindreårig i kriminalitet, etter forholdene kan straffes etter det alminnelige medvirkningsansvaret, og at det også finnes straffebud som blant annet rammer det å involvere andre i forberedelser til lovbrudd gjennom avtale. Videre er det et skjerpende moment ved straffutmålingen at et lovbrudd er forøvet ved å utnytte eller forlede unge personer, eller at lovbruddet er begått i nærvær av personer under 15 år, jf. straffeloven § 77 bokstav g og l. Departementet reiste likevel spørsmål om det strafferettslige vernet mot at barn involveres i kriminalitet bør styrkes gjennom å innføre et eget straffebud rettet mot slike handlinger, se høringsnotatet punkt 6.1 side 9:

«Etter departementets syn kan det reises spørsmål ved om gjeldende rett gir et tilstrekkelig strafferettslig vern mot at barn involveres i straffbare handlinger eller straffbar virksomhet. Det kan argumenteres for at det straffverdige ved å involvere barn i kriminalitet bør markeres gjennom en egen straffebestemmelse. Det kan videre være behov for en egen bestemmelse for å kriminalisere involveringshandlinger som er straffverdige, men som i dag ikke er straffbare. Departementet viser blant annet til at det i dag ikke i seg selv er straffbart å involvere en mindreårig i lovbrudd som begås av andre, se nærmere i punkt 4. Videre kan det være behov for å kriminalisere involvering av mindreårige i straffbar virksomhet uten at involveringen kan knyttes til én konkret straffbar handling.»

I høringsnotatet trakk departementet også frem at Danmark og Sverige nylig har innført lovbestemmelser som kriminaliserer involvering av mindreårige i kriminalitet, noe som tilsier at en slik regulering også bør vurderes i Norge.

På bakgrunn av denne drøftelsen foreslo departementet et nytt straffebud rettet mot involvering av mindreårige i kriminalitet. Departementet foreslo å plassere straffebudet som ny § 200 i kapittel 20 om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet, der også blant annet straffeloven § 198 om forbund om alvorlig organisert kriminalitet og § 199 om straff for deltakelse mv. i en forbudt kriminell sammenslutning er plassert. Departementet viste til at straffebudet primært er ment å beskytte samfunnets interesse i å hindre at barn involveres i kriminalitet.

6.3 Høringsinstansenes syn

Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til å innføre et nytt straffebud rettet mot involvering av mindreårige i kriminalitet. Dette gjelder Agder tingrett, Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (felles høringsuttalelse), Bergen kommune, Det nasjonale statsadvokatembetet, Gjøvik kommune, Halden kommune, Helsedirektoratet, Horten kommune, Innlandet politidistrikt, Institutt for psykologi ved NTNU, Kripos, Kristiansand kommune, Møre og Romsdal statsadvokatembeter, Rogaland statsadvokatembeter og Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter (felles høringsuttalelse, heretter Møre og Romsdal statsadvokatembeter mfl.), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Oslo kommune, Oslo politidistrikt, Politidirektoratet, Rogaland fylkeskommune, Romerike og Glåmdal tingrett, Skien kommune, Sveio kommune, Søndre Østfold tingrett, Troms politidistrikt, Tromsø kommune, Trondheim kommune, Utlendingsdirektoratet, Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter, Økokrim, Øst politidistrikt, Fellesorganisasjonen, Kirkens Bymisjon, Kriminalitetsforebyggende forum – Norge, Sentralt ungdomsråd i Oslo og Wayback. Det er også flere privatpersoner som har uttalt at de støtter innføringen av et slikt straffebud. Redd Barna uttaler at de støtter et nytt straffebud «under tvil».

Flere av høringsinstansene som er positive til et nytt straffebud, trekker frem den negative samfunnsutviklingen der barn i økende grad rekrutteres til alvorlig kriminalitet. For eksempel uttaler Kripos:

«Vi er bekymret for at mindreårige i stadig økende grad rekrutteres til alvorlig kriminalitet. Politiet har flere ganger redegjort for den bekymringsfulle utviklingen, senest i politiets trusselvurdering av 2025 og i Kripos sin rapport om vold som handelsvare. Også den senere tids nyhetssaker har belyst utviklingen og samlet sett tegner det seg et bilde av et klart behov for å kunne straffeforfølge personer som rekrutterer barn og unge til kriminalitet.»

Søndre Østfold tingrett fremholder:

«Som hovedbegrunnelse for sitt syn viser Søndre Østfold tingrett til økningen i stadig mer alvorlig ungdomskriminalitet. Mulighetene til rekruttering er blitt verdensomspennende og metodene svært effektive på grunn av internett og sosiale medier hvor det tilbys penger, status og tilhørighet for barna. Fremgangsmåten er kynisk og det er snakk om rekruttering til svært alvorlig voldsutøvelse som narkotika, hvitvaskingshandlinger som pengemuldyr, vold og til og med drap. Når barna først er kommet inn i et kriminelt miljø, er det svært vanskelig å komme seg ut igjen. Resultatet blir fort en kriminell løpebane med ny rekruttering av barn og unge til stor ulempe for barna og samfunnet.»

En del av høringsinstansene som støtter forslaget, gir uttrykk for at gjeldende regler i stor utstrekning rammer den som på ulike måter involverer en mindreårig i kriminalitet, men påpeker at et eget straffebud vil ha en viktig signaleffekt. For eksempel skriver Troms politidistrikt:

«Dagens regelverk er langt på vei dekkende for behovet for straffehjemmel på området, jf. særlig straffeloven § 15 og straffskjerpingsbestemmelsene i § 77. Regelverket fremstår imidlertid fragmentert og lite tydelig. Det gir ikke noe klart signal fra lovgiver om at dette er en problematikk som må adresseres. Regelverket står ikke helt i forhold til utviklingen de siste årene, hvor det har blitt et betydelig samfunnsproblem at mindreårige rekrutteres til kriminalitet.»

Møre og Romsdal statsadvokatembeter mfl. uttaler seg i samme retning:

«Både hensynet til å verne sårbare barn mot å bli rekruttert til kriminell aktivitet og generelle samfunnsvernhensyn taler for å markere det svært klanderverdige ved benytte barn i straffbare handlinger gjennom å innføre et nytt straffebud som direkte retter seg mot slik aktivitet. Vi mener at de hensyn som kan begrunne en kriminalisering er så tungtveiende at et nytt straffebud vil ha en selvstendig berettigelse, selv om fleste involveringshandlinger allerede kan straffes som medvirkeransvar til de særskilte straffebud som rammer den type handling eller virksomhet som barnet benyttes til, f.eks. utføring av trussel- og voldsoppdrag ved bruk av skytevåpen (eller håndgranat).»

Andre høringsinstanser som støtter forslaget, mener at gjeldende regelverk ikke fullt ut dekker de handlingene som foreslås omfattet av straffebudet, og at det derfor vil fylle et tomrom i straffelovgivningen. For eksempel gir Politidirektoratet uttrykk for at medvirkningsansvaret ikke er tilstrekkelig til å ramme de ønskede tilfellene. Oslo politidistrikt påpeker at det er sentralt at det foreslåtte straffebudet ikke oppstiller noe vilkår om forledelse eller utnyttelse, ettersom det ofte er de mindreårige selv som tar initiativ.

Møre og Romsdal statsadvokatembeter mfl., Oslo politidistrikt, Skien kommune, Sveio kommune og Troms politidistrikt trekker frem hensynet til rettslikhet med de andre nordiske landene som argument for å innføre et nytt straffebud. Troms politidistrikt viser til at involvering av mindreårige i kriminalitet i mange tilfeller skjer som ledd i grenseoverskridende organisert kriminalitet, og at det derfor er et selvstendig poeng å ha noenlunde like regler på dette området som våre naboland. Troms politidistrikt fremholder at det vil være uheldig om et av landene peker seg ut som mindre risikabelt, og dermed også mer attraktivt, for å drive rekruttering av mindreårige til å begå straffbare handlinger.

Barneombudet og NIM uttaler at det foreslåtte straffebudet kan tette et gap i gjeldende rett ved å kriminalisere forstadiet til menneskehandel. De nevnte høringsinstansene viser til at dette kan bidra til å forebygge at mindreårige utnyttes til menneskehandel, og dermed styrke operasjonaliseringen av vernet mot menneskehandel som følger av blant annet menneskehandelkonvensjonen. Barneombudet og NIM understreker samtidig viktigheten av at det nye straffebudet ikke brukes i stedet for straffelovens bestemmelser om menneskehandel der disse er anvendelige. Det samme påpeker Det nasjonale statsadvokatembetet i sitt høringssvar.

Det er også flere høringsinstanser som etterlyser en nærmere beskrivelse av grensedragningen mellom det nye straffebudet og straffeloven § 257 om menneskehandel. Dette gjelder blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten, Innlandet politidistrikt, Kripos, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Øst politidistrikt mener på sin side at grensen er tilstrekkelig klar, og gir uttrykk for at det er behov for begge straffebudene. Øst politidistrikt viser blant annet til at straff for menneskehandel forutsetter at det har vært utøvd et visst press. I de sakene politidistriktet har arbeidet med den siste tiden, er ikke dette elementet åpenbart, fordi barn frivillig tar på seg oppdrag eller selv søker slike oppdrag. Øst politidistrikt påpeker samtidig at den frivillige involveringen kan utvikle seg til en pressituasjon, og at man da kan bevege seg over i anvendelsesområdet til straffeloven § 257.

Flere av høringsinstansene som uttrykker støtte til forslaget, understreker samtidig at et nytt straffebud ikke alene er tilstrekkelig til å forhindre at barn utnyttes av kriminelle til å begå straffbare handlinger. Barneombudet uttaler at den viktigste innsatsen handler om å forebygge at barn kommer i kontakt med kriminelle miljøer og er mottakelige for rekruttering til kriminalitet. Halden kommune, Horten kommune, Institutt for psykologi ved NTNU, Kristiansand kommune, Skien kommune, Fellesorganisasjonen, Kriminalitetsforebyggende forum – Norge og Redd Barna understreker også viktigheten av at strafferettslige virkemidler kombineres med forebyggende tiltak.

NIM mener at det i tillegg til det foreslåtte straffebudet er behov for et nytt straffebud rettet mot personer som har effektiv kontroll over eller lederskap i en organisert kriminell gruppe, og som lar være å treffe rimelige tiltak for å forhindre at mindreårige rekrutteres til gruppen. Dette begrunnes blant annet slik:

«Mange bakmenn opererer nettopp ved å unngå direkte tilknytning og kanskje også kunnskap om lovbrudd, men samtidig har de effektiv styring eller kontroll over strukturen. De kan straffes for medvirkning til overtredelse av departementets forslag til straffebud, men det forutsetter forsett gjennom konkret kunnskap om rekrutteringen eller hensikt om denne. Vi antar at forsett i en del tilfeller ikke foreligger eller i hvert fall er vanskelig å bevise.»

NIM har i sitt høringssvar utformet to alternative forslag til hvordan et straffebud rettet mot bakmenn kan utformes. I tillegg mener NIM at det bør utredes nærmere om ledere av kriminelle grupper i større grad bør kunne straffes for uaktsom medvirkning til alvorlige kriminelle handlinger begått av barn.

Vest politidistrikt uttaler at de støtter intensjonen bak forslaget i høringsnotatet, men mener departementet bør foreslå en generell straffskjerpelsesregel om involvering av mindreårige i kriminalitet fremfor et nytt straffebud rettet mot slike handlinger. Vest politidistrikt foreslår at en slik straffskjerpelsesregel kan inntas i straffeloven § 79 ny bokstav d, og at vilkårene langt på vei kan være de samme som i forslaget til nytt straffebud.

Oslo statsadvokatembeter, Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembeter og Nordland statsadvokatembeter (felles høringsuttalelse, heretter Troms og Finnmark statsadvokatembeter mfl.), Advokatforeningen, Norsk forening for kriminalreform og Stiftelsen Pilar støtter ikke innføringen av et nytt straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet. Riksadvokaten uttaler at «det fremstår tvilsomt om det er et reelt behov for et så vidtrekkende straffebud som foreslått i høringsnotatet». Også Politihøgskolen er i tvil om det er hensiktsmessig å innføre et slikt straffebud, men konkluderer ikke endelig på spørsmålet.

Flere av de nevnte høringsinstansene uttaler at de deler departementets bekymring knyttet til at barn og unge rekrutteres til kriminalitet, men at de hensynene som ligger bak forslaget, i stedet kan ivaretas innenfor rammen av gjeldende rett. For eksempel påpeker Advokatforeningen at medvirkningsansvaret fullt ut dekker de handlingene man ønsker å ramme, og at behovet for å markere det klanderverdige ved å involvere mindreårige i straffbare handlinger i de aller fleste tilfeller ivaretas av straffeloven § 77 bokstav g og l. Advokatforeningen advarer mot å innføre straffebestemmelser som ikke fyller noe juridisk tomrom:

«Advokatforeningen er på generelt grunnlag negativ til at det innføres straffebestemmelser som ikke fyller noe juridisk tomrom, men som utelukkende er ment å ‘markere klanderverdighet’. Advokatforeningens syn er at strafferettens legitimitet er avhengig av at lovgivningen er presis og nødvendig, og at innføring av straffebestemmelser som ikke har noe selvstendig formål utover å markere klanderverdighet bør unngås. Dette gjør seg med tyngde gjeldende i debatten om ungdomskriminalitet, som får stor politisk oppmerksomhet. I en slik situasjon bør straff bare benyttes som virkemiddel der den har et klart formål, og der den kan ha en effekt.»

Også riksadvokaten viser til at straffebudet i stor grad vil ramme handlinger som allerede er kriminalisert, og oppfordrer til varsomhet med å innføre et nytt straffebud for å markere straffverdighet. Norsk forening for kriminalreform gir uttrykk for lignende synspunkter i sin høringsuttalelse og fremhever blant annet at den forebyggende innsatsen bør styrkes fremfor å innføre et nytt straffebud.

Troms og Finnmark statsadvokatembeter mfl. uttaler også at det ikke foreligger noe tomrom i straffelovgivningen som det foreslåtte straffebudet vil fylle, og fremholder at ulempene med å innføre et slikt straffebud vil overstige fordelene:

«Den preventive effekten av en slik kriminalisering antas videre å være liten som tillegg til dagens regler. En potensiell utøver som vil utnytte mindreårige i kriminalitet vil ventelig ikke vurdere å avstå om det innføres en særskilt straffebestemmelse. Den eneste konkrete virkningen av en slik innføring vil ventelig være en vidløftiggjøring av etterforskningen, påtaleavgjørelsen, iretteføringen og domsskrivingen.»

Oslo statsadvokatembeter mener at det foreslåtte straffebudet kan skape uklarhet om rekkevidden av medvirkningsansvaret i straffeloven § 15. Embetet uttrykker også bekymring for at straffebudet vil bli anvendt på bekostning av straffeloven § 257 om menneskehandel i saker der det reelt sett foreligger en utnyttelses- og tvangssituasjon:

«Forslaget til ny § 200 vil i flere typetilfeller kunne overlappe med straffelovens bestemmelser om menneskehandel jf. §§ 257 og 258. Gitt de lavere inngangsvilkårene og færre bevistemaene i forslaget til ny § 200 vil innføring av en slik bestemmelse innebære en risiko for at § 200 anvendes på bekostning av menneskehandelsbestemmelsen i saker der de underliggende faktiske forhold reelt sett innebærer en utnyttelses- og tvangssituasjon, slik at mindreåriges vern etter menneskehandelsbestemmelsen uthules med de konsekvenser det har for Norges forpliktelser til å bekjempe menneskehandel og beskytte ofrene for menneskehandel.»

Oslo statsadvokatembeter er videre i tvil om det foreslåtte straffebudet er egnet til å oppnå formålet om å ramme kriminelle nettverk. Embetet påpeker at den relativt sett lave strafferammen innebærer at straffebudet kun vil ha en praktisk funksjon når det brukes i konkurrens med lovbrudd som ikke i seg selv gir grunnlag for streng straff, og ikke ved alvorlige lovbrudd begått som ledd i organisert kriminalitet.

I stedet for å innføre et nytt straffebud mener Oslo statsadvokatembeter at det er grunnlag for en mer systematisk anvendelse av straffeloven § 257 om menneskehandel i saker der barn involveres i kriminalitet. For å synliggjøre at rekruttering til og involvering av mindreårige i kriminalitet kan utgjøre menneskehandel, foreslår embetet at utnyttelse til kriminalitet inntas som en egen utnyttelsesform i straffeloven § 257. Etter embetets syn vil en slik innramming ha større preventiv effekt og mer målrettet kunne ramme de kriminelle nettverkene. Oslo statsadvokatembeter foreslår i tillegg å innføre en ny straffskjerpelsesregel om involvering av mindreårige i kriminalitet i straffeloven § 79 ny bokstav d, for å fange opp de tilfellene som etter en konkret vurdering ikke når opp til terskelen for menneskehandel.

Stiftelsen Pilar tar også til orde for at straffeloven § 257 om menneskehandel bør revideres fremfor å innføre et nytt straffebud, blant annet ved at utnyttelse til kriminelle handlinger nevnes uttrykkelig som en egen utnyttelsesform i bestemmelsen. Dersom departementet går videre med forslaget i høringsnotatet, understreker stiftelsen at det bør tas grep for å sikre at menneskehandelbestemmelsen vurderes i saker der mindreårige har blitt involvert i kriminalitet, og at det nye straffebudet kun bør brukes når denne bestemmelsen etter en grundig vurdering ikke anses anvendelig. Også Politihøgskolen reiser spørsmål om en styrking av menneskehandelbestemmelsen kunne vært et vel så viktig tiltak som innføring av et nytt straffebud.

Riksadvokaten peker på at det foreslåtte straffebudet er vidtrekkende. Det vises til at straffebudet ikke stiller krav til gjerningspersonens alder, den underliggende straffbare handlingens alvor, eller at handlingen må skje som ledd i aktivitetene til en kriminell gruppe, og at dette vil kunne medføre at straffebudet rammer forhold av en helt annen art og alvorlighetsgrad enn dem som er fremhevet i begrunnelsen for forslaget. Riksadvokaten er enig i at det kan være ønskelig med et styrket strafferettslig vern av samfunnets interesse i å unngå at kriminelle nettverk opparbeider seg en sterk posisjon i samfunnet ved å utnytte mindreårige til kriminalitet. Slik riksadvokaten ser det, kan imidlertid denne målsettingen oppnås ved å innføre et straffebud som mer presist knytter seg til dette interessevernet. Riksadvokaten har i sitt høringssvar utformet et alternativt forslag til straffebud, som bygger videre på eksisterende straffebestemmelser om forbund. Det foreslåtte straffebudet retter seg mot den som inngår forbund med en person under 18 år om å begå nærmere angitte lovbrudd, alternativt lovbrudd som kan straffes med fengsel i minst 1 år.

For øvrig kommenterer både Oslo statsadvokatembeter og riksadvokaten forholdet til det svenske straffebudet om involvering av mindreårige i kriminalitet. Oslo statsadvokatembeter viser til at det svenske straffebudet om menneskehandel har et snevrere anvendelsesområde enn det norske. I Sverige fyller derfor straffebudet om involvering av mindreårige i kriminalitet et konkret og reelt kriminaliseringsbehov. Riksadvokaten peker på at de svenske reglene om forsøk og medvirkning er innrettet annerledes enn de norske, og at dette kan medføre at behovet for en særskilt bestemmelse om involvering er større i svensk rett:

«Riksadvokaten vil […] bemerke at behovet for en slik bestemmelse i Sverige må sees i lys av at forsøksansvaret er snevrere i svensk straffelovgivning, og at deres medvirkningslære er noe annerledes innrettet. Forskjellen mellom svensk og norsk rett på dette punktet kommer på spissen i et tilfelle der en person har tilskyndet en annens lovbrudd, men hovedmannens forhold ikke kommer lenger enn et straffritt forberedelsesstadium. Etter norsk rett ville medvirkeren kunne straffes for forsøk på medvirkning, mens denne muligheten ikke er tilgjengelig i svensk rett.»

Flere høringsinstanser, herunder Politidirektoratet, Søndre Østfold tingrett og Øst politidistrikt, uttaler at de støtter forslaget om å plassere straffebudet som ny § 200 i straffeloven kapittel 20 om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet. Søndre Østfold tingrett fremholder at plasseringen er naturlig i lys av den interessen straffebudet primært er ment å verne, og at straffebudet vil stå i sammenheng med samfunnets behov for beskyttelse mot blant annet organisert kriminalitet, jf. straffeloven §§ 198 og 199. Ingen høringsinstanser har innvendinger mot den foreslåtte plasseringen.

6.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre et nytt straffebud rettet mot involvering av mindreårige i kriminalitet. Det er et alvorlig og økende samfunnsproblem at kriminelle miljøer på ulike måter involverer barn og unge i straffbare handlinger, se beskrivelsen av trusselbildet i punkt 3. Involvering av mindreårige i kriminalitet kan medføre en rekke negative konsekvenser for den enkelte mindreårige og for samfunnet som helhet. Et styrket strafferettslig vern mot slike handlinger er et av flere virkemidler for å møte denne utviklingen. Departementet viser til at et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter innføringen av et slikt straffebud.

Som det fremgår av punkt 4.1, kan den som på ulike måter involverer en mindreårig i en straffbar handling, etter forholdene straffes for medvirkning til lovbrudd begått av den mindreårige. Involveringen kan i visse tilfeller også utgjøre overtredelser av egne straffebud, for eksempel straffelovens bestemmelser om inngåelse av forbund, se punkt 4.2. Disse bestemmelsene rammer imidlertid bare noen spesifikke involveringshandlinger, og de er ikke utformet spesielt med sikte på tilfeller der den involverte er mindreårig. Straffeloven § 257 om menneskehandel gir et mer generelt vern mot utnyttelse av mindreårige til kriminalitet, men bestemmelsen forutsetter blant annet at handlingen inneholder et tvangselement, se punkt 4.3. I andre tilfeller vil det at en mindreårig er involvert i en straffbar handling, i utgangspunktet først kunne synliggjøres som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen for lovbruddet gjerningspersonen har begått. Selv om gjeldende bestemmelser samlet sett rammer relativt mange situasjoner der barn blir involvert i kriminalitet, mener departementet at det er behov for et eget straffebud som direkte retter seg mot slike handlinger, og som gjelder uavhengig av om det foreligger en utnyttelses- eller tvangssituasjon. Etter departementets syn vil innføring av et slikt straffebud tydelig markere det straffverdige ved å involvere mindreårige i straffbare handlinger.

Departementet mener også at det er behov for et nytt straffebud for å kriminalisere visse involveringshandlinger som er straffverdige, men som i dag ikke er straffbare. Som påpekt i høringsnotatet er det ikke i seg selv straffbart å få en mindreårig til å medvirke til et lovbrudd som gjerningspersonen selv begår. I slike tilfeller straffes gjerningspersonen i utgangspunktet bare for å ha begått lovbruddet, selv om det å benytte seg av en mindreårig medvirker etter forholdene kan være like straffverdig. At gjerningspersonen har «utnyttet» eller «forledet» en mindreårig til å medvirke til lovbruddet, skal likevel tas i betraktning som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, jf. straffeloven § 77 bokstav g. Det kan også tenkes tilfeller der en mindreårig trekkes inn i en straffbar handling, men vilkårene for medvirkning i straffeloven § 15 ikke er oppfylt. For eksempel dekker ikke medvirkningsansvaret nødvendigvis tilfeller der gjerningspersonen får en mindreårig til å overvære en straffbar handling. Disse tilfellene vil kunne omfattes av forslaget til nytt straffebud, se nærmere om dette i punkt 7.1.3.

Departementet legger også vekt på at innføring av et eget straffebud med en passende strafferamme vil sikre at domstolene kan idømme straffer som gjenspeiler alvoret i å involvere mindreårige i kriminalitet. Når det gjelder medvirkningsansvaret, er strafferammen den samme som for hovedgjerningen. I tilfeller der hovedgjerningen isolert sett er mindre alvorlig, antar departementet at det ikke er gitt at strafferammen i alle tilfeller vil stå i et rimelig forhold til straffverdigheten av å ha involvert en mindreårig i handlingen, for eksempel dersom den mindreårige er under den kriminelle lavalderen. Departementet foreslår at strafferammen for å involvere mindreårige i kriminalitet settes til bot eller fengsel inntil 3 år, og til fengsel inntil 6 år for grove overtredelser, se punkt 8.1.3 og 8.2.3. Videre legger departementet til grunn at det foreslåtte straffebudet skal kunne anvendes i konkurrens med medvirkning og eventuelle andre straffebud gjerningspersonen har overtrådt, med den konsekvens at strafferammen forhøyes i medhold av straffeloven § 79 bokstav a, se punkt 8.3.

Flere høringsinstanser har etterlyst en nærmere beskrivelse av grensedragningen mellom det foreslåtte straffebudet og straffeloven § 257 om menneskehandel. Det er også enkelte høringsinstanser som er bekymret for at det nye straffebudet i praksis vil anvendes på bekostning av § 257 i saker der det reelt sett er tale om menneskehandel. Til forskjell fra § 257 vil det foreslåtte straffebudet ikke oppstille noe vilkår om at gjerningspersonen utnyttet eller forledet den mindreårige eller utviste en form for press, se punkt 7.1.3. Dette innebærer at straffebudet vil ha et videre anvendelsesområde enn straffeloven § 257. Straffebudet vil derfor kunne brukes i saker der det ikke er grunnlag for å idømme straff etter menneskehandelbestemmelsen. Hvis handlingen oppfyller gjerningsbeskrivelsen i begge straffebud, legger departementet til grunn at bestemmelsene skal kunne anvendes i konkurrens, ettersom de er ment å verne noe ulike interesser, se punkt 8.3.

I lys av høringen finner departementet grunn til å understreke at det foreslåtte straffebudet ikke er ment å tre i stedet for straffeloven § 257 om menneskehandel i saker der mindreårige begår lovbrudd på oppdrag fra kriminelle nettverk. Departementet legger til grunn at påtalemyndigheten på vanlig måte vurderer om menneskehandelbestemmelsen kan være aktuell i disse sakene. I brev 14. november 2025 ba departementet om informasjon fra Riksadvokatembetet og Politidirektoratet om hvordan straffeloven § 257 anvendes i saker der mindreårige er involvert i kriminalitet, og om det kan være grunnlag for en mer systematisk bruk av bestemmelsen i slike saker. Tilbakemeldingene tyder på at det kan være behov for en mer bevisst tilnærming til om menneskehandelbestemmelsen kan anvendes i saker der mindreårige er involvert i straffbare handlinger.

I høringen har Oslo statsadvokatembeter og Stiftelsen Pilar foreslått at utnyttelse til kriminalitet inntas som en egen utnyttelsesform i straffeloven § 257 fremfor å innføre et nytt straffebud. Departementet utelukker ikke at det kan være aktuelt med en slik endring i tillegg til straffebudet som foreslås i proposisjonen her, for å synliggjøre at også utnyttelse til kriminalitet kan utgjøre menneskehandel. Etter departementets syn vil det i så fall være naturlig at behovet for en slik endring vurderes som ledd i en helhetlig revisjon av menneskehandelbestemmelsen, slik regjeringen har varslet i «Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030)» side 59–60.

Departementet har merket seg innspillet fra NIM om å utrede og fremme forslag om et nytt straffebud rettet mot personer som har effektiv kontroll over eller lederskap i en organisert kriminell gruppe, og som lar være å treffe rimelige tiltak for å forhindre at mindreårige rekrutteres til gruppen. Et straffebud som skissert vil oppstille flere kompliserte bevistemaer som trolig vil være krevende å håndtere i praksis. Departementet viser til at straffebudet som foreslås i proposisjonen her, også rammer den som medvirker til at en mindreårig involveres i en straffbar handling, se punkt 7.5. Dette innebærer at bestemmelsen vil kunne ramme for eksempel en bakmann som gir andre i det kriminelle miljøet i oppdrag å rekruttere en mindreårig til å begå et lovbrudd. På bakgrunn av dette kan departementet i utgangspunktet ikke se at det er noe vesentlig behov for en straffebestemmelse som den NIM foreslår.

I tråd med forslaget i høringsnotatet går departementet inn for å plassere straffebudet som ny § 200 i straffeloven kapittel 20 om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet. Som påpekt i høringsnotatet tar straffebudet primært sikte på å beskytte samfunnets interesse i å hindre at barn involveres i kriminalitet. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot departementets forslag på dette punktet.