3 Trusselbildet – rekruttering av mindreårige til kriminalitet
I «Politiets trusselvurdering 2026» punkt 3.1 side 29 fremgår det at det er en økt bekymring for at kriminelle nettverk aktivt rekrutterer mindreårige til kriminell virksomhet. Utviklingen er også beskrevet i «Politiets trusselvurdering 2025» punkt 3.1 side 39–40:
«De siste årene har flere politidistrikt sett en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Ifølge Europol øker denne rekrutteringen i flere land i Europa, og de kriminelle utvikler stadig nye rekrutteringsmetoder. Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap. Samfunnsundersøkelser som omhandler ungdom og kriminalitet i Norge, indikerer at det ikke er uvanlig blant ungdom å kjenne til andre unge som blir utnyttet til å begå kriminelle handlinger. Rekruttering av barn og unge til organisert kriminalitet reduserer bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse.
De kriminelle nettverkene bruker ulike fremgangsmåter for å rekruttere og sosialisere ungdom inn i kriminalitet. Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte ‘jobbe av seg gjelden’ på ulike måter. Andre blir del av nettverket som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning. Sosiale medier og krypterte kommunikasjonsplattformer blir ofte brukt i kontakten med ungdommene. Kriminelle bruker ulike virkemidler for å ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil. Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle. Ungdommer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.
Manglende anerkjennelse, selvopplevd ekskludering og diskriminering kan være viktige motivasjonsfaktorer for å la seg rekruttere til gjengfellesskap. I Sverige har man sett at flere av de mindreårige gjerningspersonene som har tatt på seg voldsoppdrag mot betaling, har hatt bakgrunn fra barnevernsinstitusjoner. Ungdommen kan oppleve at det har vært en frivillig og ønsket vei inn, men at det er vanskelig å komme seg ut igjen. Det kan blant annet skyldes lojalitetskultur i de kriminelle miljøene, eller at de har blitt utsatt for vold eller trusler. Enkelte har også pådratt seg gjeld det er vanskelig å frigjøre seg fra. Unge som utnyttes til kriminalitet identifiserer seg ikke nødvendigvis selv som offer, men kan oppleve at de ved å utføre kriminelle handlinger får fordeler gjennom å tilhøre et fellesskap.»
Økokrim har i sine trusselvurderinger fremhevet at kriminelle nettverk rekrutterer flere unge og sårbare personer til å utføre hvitvaskingshandlinger som pengemuldyr, se «Trusselvurdering 2024 – Den kriminelle økonomien» side 25 og artikkelen «Unge og sårbare misbrukes som pengemuldyr av kriminelle», datert 8. mars 2023. Personer i roller som pengemuldyr bistår kriminelle ved at de mottar ulovlig ervervede penger på egne kontoer, for deretter å flytte disse videre. Ofte overføres pengene fra muldyrenes bankkontoer til norske og utenlandske bankkontoer som disponeres av kriminelle aktører, men det er også flere eksempler på at pengemuldyr kjøper gavekort eller dyre klokker for de ulovlig ervervede pengene. I noen tilfeller overføres pengene til ulike kryptovalutabørser for kjøp av kryptovaluta. Rekruttering av unge personer som pengemuldyr foregår ofte på sosiale medier, gjerne under dekke av tilbud om deltidsjobber. De som påtar seg slike jobber, kan være uvitende om at de bistår kriminelle med hvitvasking.
Kripos publiserte 21. oktober 2025 rapporten «Vold som handelsvare – en beskrivelse av fenomenet». Ifølge rapporten har politiet de siste årene registrert en økning i antallet hendelser der barn og unge rekrutteres til voldsoppdrag gjennom digitale plattformer. I «Politiets trusselvurdering 2026» punkt 3.1 side 32 er det opplyst at politiet i 2025 avverget flere titalls slike voldsoppdrag. I Kripos’ rapport fremgår det at rekrutteringen kan skje på flere måter, men at politiet den siste tiden har sett at oppdragene ofte følger en tydelig struktur med faste roller. De ulike rollene omtales som «bestiller», «rekrutterer», «tilrettelegger» og «utøver» og beskrives slik (rapporten punkt 2.1 side 3–4):
«Bestiller er den som finansierer og initierer voldshandlingen. Aktørene tilhører som regel etablerte kriminelle nettverk, har høy operasjonell sikkerhet og befinner seg fysisk langt unna åstedet – ofte i utlandet. Gjennom krypterte plattformer bestiller de oppdrag som kan omfatte alt fra skyting og bruk av eksplosiver til trusler og andre former for voldskriminalitet. Bestilleren kontakter en eller flere rekrutterere, som fungerer som mellomledd mellom bestiller og utøver.
Rekrutterere administrerer gruppene eller kanalene der oppdrag annonseres. Rekrutterer ønsker ofte å nå ut til flest mulig potensielle voldsutøvere. Derfor legges oppdrag ut på åpne plattformer som for eksempel Instagram og Snapchat, før videre kommunikasjon og planlegging av voldsoppdraget flyttes til krypterte plattformer. Rekruttereren kan ha flere underrekrutterere, og mottar selv betaling for hvert oppdrag som bemannes. Rekrutterer kan også betale andre for å rekruttere barn og unge fra åpne sosiale medier og over på krypterte plattformer og inn i deres grupper.
Tilretteleggerne muliggjør selve gjennomføringen. Dette kan omfatte alt fra våpen, transport, klær, teknisk utstyr, mat eller midlertidige oppholdssteder. Et oppdrag kan involvere flere tilretteleggere, og disse har som regel kun innsikt i en begrenset del av helheten, noe som reduserer risikoen dersom en av dem blir tatt.
Utøverne er ofte unge personer, mange uten tidligere alvorlig straffehistorikk. Den unge utøveren har ofte ingen tilknytning til det kriminelle nettverket og kjenner ikke nødvendigvis hverken offeret eller området hvor voldsoppdraget skal finne sted. En vanlig modus er at utfører må identifisere seg selv ovenfor rekrutterer. Dette gjøres ved å sende bilde av seg selv og sine ID-papirer. Hele eller deler av oppdraget filmes ofte. Bilde- og videomateriale av voldshandlingene brukes videre i en ‘digital krig’ mellom rivaliserende nettverk som bevis på strategiske seiere. I de tilfeller hvor gjennomføringen av oppdraget ikke gikk som planlagt, eller utfører ønsker å trekke seg, kan ID-papirene og eventuelt filmmateriale brukes som pressmiddel ovenfor utøver eller utøvers familie.
Videre detaljstyres ofte utøveren via mobiltelefonen gjennom hele voldsoppdraget og brukes gjerne til flere oppdrag frem til de pågripes. Dette gjør at utøver ikke behøver å inneha annen egenkapasitet enn tilgang til kryptert kommunikasjon og evnen til å følge instrukser. I mange tilfeller er derfor utøverens viktigste egenskap at de er under kriminell lavalder og dermed ikke strafferettslig ansvarlige.»
I rapporten sammenlignes rekrutteringsprosessen med «grooming». Den som rekrutterer, opparbeider seg gjerne tillit hos den unge gjennom sosial kontakt og gradvis tilnærming, ofte ved å vise interesse for den unges livssituasjon og behov for tilhørighet. Over tid skapes et avhengighetsforhold der lojalitet, anerkjennelse og økonomiske insentiver brukes for å påvirke og styre den unges atferd, og der relasjonsbyggingen bidrar til å normalisere vold og kriminalitet. Dette gjør det vanskeligere å gjennomskue intensjonen til den som rekrutterer, ved at rekrutteringen innledningsvis gjerne ikke oppleves som tvang, men som muligheter formidlet av noen man stoler på.
I rapporten fremgår det at rekrutteringen ofte bærer preg av utnyttelse og brudd på lovnader. Den unge får gjerne løfter om rask betaling, status eller beskyttelse, som i realiteten ikke alltid innfris. I flere tilfeller uteblir deler av eller hele betalingen, og den unge sitter igjen med risiko for både strafferettslige konsekvenser og represalier fra de samme nettverkene som rekrutterte dem. Videre er de kriminelle nettverkene klar over at oppdagelsesrisikoen ofte er høy, men dette gjøres ikke den unge kjent med. Nettverkene presenterer i stedet «exit-planer» i forkant av oppdraget som i mange tilfeller er fiktive. Dersom den unge ikke blir tatt, kan den unge bli presset eller truet til å utføre flere oppdrag.
Den utviklingen som er beskrevet over, kan også ses i Europa for øvrig. I Europols trusselvurdering for alvorlig og organisert kriminalitet fra 2025, «The changing DNA of serious and organised crime», fremgår det at kriminelle nettverk i EU i økende grad rekrutterer mindreårige til kriminalitet gjennom internett og sosiale medier, også til å begå alvorlige voldshandlinger, se rapporten punkt 2 side 33. Rekrutteringen beskrives som en kynisk strategi for at bakmennene selv kan unngå risiko og straffeforfølgning.