9 Den mindreåriges status i straffesaken

I høringsnotatet tok ikke departementet uttrykkelig stilling til om den mindreårige som har blitt involvert i en straffbar handling, vil få status som fornærmet i straffesaken.

I høringen har Barneombudet, Oslo statsadvokatembeter, Politihøgskolen, riksadvokaten, Troms politidistrikt og Stiftelsen Pilar omtalt spørsmålet om den mindreårige vil få status som fornærmet. Riksadvokaten antar at den mindreårige neppe vil få status som fornærmet. Riksadvokaten viser til den foreslåtte plasseringen i straffeloven kapittel 20, og at straffebudet ikke forutsetter at det har skjedd noen krenkelse av den mindreårige. Troms politidistrikt og Stiftelsen Pilar uttaler seg i samme retning. Politihøgskolen bemerker at den foreslåtte plasseringen i kapittel 20 kan tale mot at den mindreårige vil få status som fornærmet, men at dette likevel ikke er avgjørende. Politihøgskolen mener at det bør avklares i forarbeidene hvilken status den mindreårige vil få. Det samme gjelder Barneombudet.

Departementet legger til grunn at den mindreårige som har blitt involvert i en straffbar handling, normalt ikke vil få status som fornærmet i straffesaken. Som nevnt i punkt 6.4 er det først og fremst samfunnets interesse i å hindre at mindreårige involveres i kriminalitet som straffebudet er satt til å verne om. Straffeprosessloven definerer ikke hvem som er fornærmet i en straffesak, men oppfatningen i teori og praksis har tradisjonelt vært at fornærmede er den som er «innehaver av en slik interesse som vedkommende straffebud er ment å beskytte», se NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov punkt 10.2.1 side 225 med videre henvisninger. Dette innebærer at den som rammes av en straffbar handling, vanligvis bare vil bli ansett som fornærmet i prosessuell forstand dersom straffebudet først og fremst er satt til å verne om private interesser.