1 Proposisjonens hovedinnhold
Klima- og miljødepartementet foreslår i denne proposisjonen en lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). Loven gjennomfører forordning (EU) 2023/956, endret ved forordning (EU) 2025/2083 (heretter samlet «CBAM-forordningen», og for endringene alene «endringsforordningen om forenklinger»), i norsk rett gjennom en inkorporasjonsbestemmelse. I tillegg inneholder lovforslaget hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører underliggende rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen og supplerende bestemmelser som er nødvendige for at regelverket skal fungere etter sin hensikt i Norge.
Den som importerer varer omfattet av CBAM til EØS, må søke om godkjenning som CBAM-deklarant og svare CBAM-sertifikater for utslipp fra produksjonen i tredjeland. Formålet med CBAM-forordningen er å motvirke karbonlekkasje og samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs klimakvotesystem. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til, eller erstattes av produkter fra bedrifter i, land som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp enn i EØS.
Departementet foreslår at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. CBAM-loven kan imidlertid ikke tre i kraft før CBAM-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen.
På det tidspunktet proposisjonen fremmes til Stortinget, foreligger det ikke et endelig utkast til EØS-komitébeslutning om CBAM-forordningen til behandling i EUs organer. Departementet vurderer likevel at utkastet er tilnærmet ferdigstilt, og at det kun gjenstår tekniske detaljer før det sendes til behandling i EUs organer. Utkastet inneholder tilpasninger for å hensynta særlige forhold ved EØS-avtalen, inkludert behovet for å legge kompetanse til EFTA-organer og for å sikre gode løsninger for tollrelaterte forhold.
Det er et mål at CBAM-forordningen skal gjelde fullt ut i Norge fra 1. januar 2027. For å sikre en helhetlig behandling av saken og gi aktørene mest mulig tid og forutsigbarhet med tanke på de kravene som vil gjelde ved ikrafttredelse, fremmes derfor en kombinert lov- og samtykkeproposisjon til Stortinget. Det arbeides for at aktører i EØS/EFTA-statene skal kunne autoriseres som CBAM-deklaranter så tidlig som mulig, før de øvrige forpliktelsene i forordningen trer i kraft. I tilpasningene i utkastet til EØS-komitébeslutningen fremgår det at reglene om autorisering kan tre i kraft fra 1. september 2026, forutsatt vedtak i EØS-komiteen og at EFTA-statene har løftet sine konstitusjonelle forbehold. For å unngå unødige forsinkelser bes det om Stortingets forhåndssamtykke til å innlemme CBAM-forordningen i EØS-avtalen.
Det er ikke forventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Utkastet er omtalt i proposisjonens punkt 6 og er vedlagt proposisjonen.
Vedlagt proposisjonen følger også et utkast til en EØS-komitébeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer nødvendig for forvaltningen av CBAM. Det legges opp til at utkastet skal sendes til behandling i EUs organer samtidig som EØS-komitébeslutningen om CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger. Det bes derfor om Stortingets forhåndsamtykke til deltakelse også for denne beslutningen. Departementet vurderer at utkastet gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for Stortinget slik det foreligger, selv om tekniske justeringer gjenstår. Dersom den endelige beslutningen skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Utkastet er omtalt i proposisjonens punkt 7.
Proposisjonen er inndelt i ni punkter. I punkt 2 redegjør departementet for bakgrunnen for lovforslaget og gir en oversikt over innholdet i CBAM-forordningen. Her omtales også høringsinnspill. Punkt 3 omtaler rettsområder som må ses i sammenheng med CBAM, mens punkt 4 beskriver hvordan CBAM gjennomføres i de nordiske landene. Punkt 5 presenterer de foreslåtte bestemmelsene i CBAM-loven. Punkt 6 gjelder anmodningen om Stortingets samtykke til deltakelse i en EØS-komitébeslutning om innlemmelse av CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger i EØS-avtalen, og inneholder en beskrivelse av utkastet til EØS-komitébeslutning. Punkt 7 gjelder anmodningen om Stortingets samtykke til deltakelse i en EØS-komitébeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer nødvendig til forvaltningen av CBAM. Punkt 8 drøfter de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget og EØS-komitébeslutningene, mens punkt 9 gir spesialmerkander til de enkelte lovbestemmelsene. I vedtaksdelen følger forslaget til CBAM-lov og forslaget til samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutninger.
Vedlagt proposisjonen følger en uoffisiell norsk oversettelse av CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger, samt utkast til EØS-komitébeslutningene om innlemmelse i EØS-avtalen.