Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Innledning

CBAM-forordningen ble vedtatt i EU 10. mai 2023, publisert i EU-tidende 16. mai 2023 og fikk full anvendelse i EU fra 1. januar 2026. Høsten 2025 ble forordningen endret. Forordning (EU) 2025/2083, endringsforordningen om forenklinger inneholder blant annet tiltak for bedre etterlevelse og tiltak som skal effektivisere CBAM gjennom en forenklet rapportering. Blant endringene er et unntak for aktører som importerer 50 tonn eller mindre CBAM-varer per år. Unntaket gjelder likevel ikke import av elektrisitet eller hydrogen. Det er CBAM-forordningen med disse endringene som omtales i dette punktet i proposisjonen.

Høsten 2024 varslet Regjeringen at det arbeides med å innføre CBAM i Norge, og i mars 2025 ble det presisert at målsetningen er innføring fra 2027. Innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen krever vedtakelse av en ny lov og forutsetter Stortingets samtykke. Det fremmes derfor en kombinert lov- og samtykkeproposisjon.

17. desember 2025 publiserte EU-kommisjonen (heretter «Kommisjonen») et nytt forslag til endringer i CBAM-forordningen. Forslaget utvider virkeområdet til også å omfatte nedstrømsprodukter, gir nye tiltak mot omgåelse, og endrer reglene for beregning av klimagassutslipp fra produksjon av elektrisitet for å gi insentiver til avkarbonisering av importert elektrisitet. I tillegg til endringsforslaget har Kommisjonen lagt frem forslag til ny forordning om et midlertidig avkarboniseringsfond. Fondet skal støtte EU-produsenter som fortsatt er utsatt for karbonlekkasje, særlig de som eksporterer CBAM-varer ut av EØS. Forslagene er ikke vedtatt i EU og omtales derfor ikke nærmere i proposisjonen.

CBAM er et nytt virkemiddel i skjæringspunktet mellom klimapolitikk, nærings- og konkurransepolitikk og handelspolitikk, og er en del av en større pakke med klimaregelverk under EUs grønne giv (Klar for 55-pakken) som skal bidra til å oppfylle EUs mål om 55 pst. utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990. Når begrepet «CBAM» benyttes videre i proposisjonen skal det forstås som en henvisning til selve virkemiddelet og ikke til forordningen som sådan.

Formålet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje. CBAM skal samtidig motivere tredjeland til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs klimakvotesystemet. Mekanismen skal sikre at importerte varer ilegges en karbonkostnad tilsvarende kvoteprisen i klimakvotesystemet, justert for eventuell karbonpris betalt i produksjonslandet. På den måten konkurrerer europeiske og utenlandske produsenter på like vilkår i EØS. CBAM skal over tid erstatte dagens ordning med vederlagsfri tildeling av klimakvoter til karbonutsatte industrier som er omfattet av klimakvotesystemet. Se nærmere omtale av vederlagsfri tildeling av klimakvoter i proposisjonens punkt 3.2.

CBAM gjelder for import av utvalgte varer til EØS (heretter «CBAM-varer») med høyt karboninnhold fra sektorene sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. For at aktører skal kunne importere visse mengder av nevnte varer må de søke om autorisasjon som CBAM-deklarant hos «ansvarlig myndighet». Godkjente CBAM-deklaranter må deretter beregne og rapportere klimagassutslippene i varene som de importerer, og levere inn CBAM-sertifikater tilsvarende disse utslippene. For jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet skal de direkte utslippene beregnes, det vil si utslippene fra produksjonsprosessen på et anlegg i et tredjeland. For sement og gjødsel skal også indirekte utslipp inkluderes, det vil si utslipp fra produksjon av elektrisitet benyttet til produksjon av varen.

Kommisjonen og ansvarlig myndighet skal kontrollere om CBAM-deklarantene leverer tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater. Tollmyndigheten får også oppgaver i forordningen, og skal fortløpende rapportere importdata til Kommisjonen.

I punkt 2.2 følger en beskrivelse av CBAM-forordningen.

2.2 Forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordning)

2.2.1 Virkeområde

CBAM-forordningens virkeområde fremgår av artikkel 2, og gjelder når CBAM-varer med opprinnelse i tredjeland importeres til EUs tollområde. Import foreligger når en CBAM-vare underlegges tollprosedyren «release for free circulation» under forordning (EU) 952/2013 om EUs tollkodeks, heretter («UCC»), jf. artikkel 3 nr. 4. Når varen underlegges denne tollprosedyren betyr det at varen kan disponeres fritt i EUs tollområde, noe som betyr at varen tas i bruk eller omsettes i markedet.

CBAM-forordningen gjelder også for CBAM-varer med opprinnelse i tredjeland som blir bragt til kunstige øyer eller innretninger og anlegg i en medlemsstats eksklusive økonomiske sone eller kontinentalsokkel, når denne er tilstøtende til EUs tollområde. Kommisjonen vedtok i oktober 2025 gjennomføringsforordning (EU) 2025/2210 med særlige bestemmelser om hvordan CBAM-forordningen kommer til anvendelse i disse områdene. Se nærmere omtale av denne gjennomføringsforordningen i punkt 5.5.3.3.

CBAM-forordningen gjelder også ved import av bearbeidede produkter som er fremstilt av CBAM-varer som har vært underlagt tollprosedyren «inward processing» under UCC, jf. artikkel 2 nr. 1. Dette omfatter tilfeller hvor CBAM-varer (for eksempel aluminium) har blitt bearbeidet til et produkt som ikke omfattes av CBAM (for eksempel en bildør).

For å avgjøre om en vare har opprinnelse i et tredjeland brukes reglene om ikke-preferensiell opprinnelse i UCC. En vare får opprinnelse i et land eller territorium dersom den er fullt ut fremstilt der. Dersom bearbeidingen har involvert flere land, får en vare opprinnelse i det landet eller territoriet hvor den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen har skjedd. CBAM-forordningen gjelder ikke for varer med opprinnelse i tredjeland og territorier som er oppført i vedlegg III punkt 1. Dette inkluderer EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge og Sveits), samt enkelte europeiske territorier som ikke er en del av EUs tollunion (Büsingen, Helgoland, Livigno, Ceuta og Melilla).

For at et tredjeland eller territorium skal bli oppført i vedlegg III punkt 1, må to vilkår være oppfylt. Landet må enten være direkte tilknyttet EUs klimakvotesystem, eller ha et nasjonalt eller regionalt system som er koblet til dette klimakvotesystemet. I tillegg må karbonprisen i tredjelandet eller territoriet være innkrevd for utslippene som omfattes av CBAM-forordningen, uten rabatter eller fratrekk.

Det er også et særegent unntak fra CBAM-forordningen for import av elektrisitet fra andre tredjeland og territorier som fremgår av punkt 2 i vedlegg III. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at dette unntaket skal komme til anvendelse, jf. artikkel 2 nr. 7.

2.2.2 Vareomfang

CBAM-forordningen gjelder for import av utvalgte varer i sektorene sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. Forordningen gjelder for varer som er oppført i tabellen i vedlegg I og angitt ved bruk av EUs koder i den kombinerte nomenklaturen, CN-koder, jf. artikkel 2 nr. 1. CN-koder er EUs system for klassifisering av varer og brukes ved inn- og utførsel av varer.

Det gjelder et unntak for elektrisitet som er produsert på kontinentalsokkelen eller i den eksklusive økonomiske sonen til en medlemsstat eller til et land eller territorium oppført i vedlegg III punkt 1 og 2. Tilsvarende gjelder det et unntak for hydrogen med opprinnelse på kontinentalsokkelen eller i den eksklusive økonomiske sonen til en medlemsstat eller til et land eller territorium oppført i vedlegg III punkt 1.

2.2.3 Pliktsubjekt

En importør er i artikkel 3 nr. 15 definert som den som leverer en tolldeklarasjon for tollprosedyren «release for free circulation» i eget navn, og på egne vegne. Importører må godkjennes som CBAM-deklarant for å kunne innføre CBAM-varer, jf. artikkel 4. I endringsforordningen om forenklinger ble definisjonen av «importør» endret slik at den også dekker en som leverer inn en «bill of discharge» i samsvar med artikkel 175 nr. 5 i delegert forordning (EU) 2015/2446 om utfyllende regler til UCC.

En importør kan også utpeke en indirekte tollrepresentant i henhold til UCC artikkel 18 til å være CBAM-deklarant, jf. artikkel 5 nr. 1. I så fall er det den indirekte tollrepresentanten som må godkjennes som CBAM-deklarant. En importør som ikke er etablert i en medlemsstat må benytte en indirekte tollrepresentant som er godkjent som CBAM-deklarant, jf. artikkel 5 nr. 2.

En CBAM-deklarant skal godkjennes og følges opp administrativt av ansvarlig myndighet i det landet hvor deklaranten er etablert. For fysiske personer er dette landet hvor personen har fast bosted, mens det for juridiske personer er landet hvor den juridiske personen er etablert, har hovedsete eller fast forretningssted, jf. artikkel 3 nr. 19.

Endringsforordningen om forenklinger innfører en ny terskelverdi som fastsettes årlig av Kommisjonen slik at forordningen alltid omfatter minst 99 pst. av utslippene fra CBAM-varer som importeres, jf. artikkel 2a. Kommisjonen skal i april hvert år vurdere om terskelen skal justeres fra 1. januar påfølgende år. Vurderingen skal basere seg på importdata for de siste tolv månedene og beregningsreglene i vedlegg VII punkt 2. Den nåværende terskelverdien er satt til 50 tonn, jf. artikkel 2a og vedlegg VII punkt 1. Innføringen av denne terskelen vil redusere antall aktører som omfattes av CBAM-forordningen, samtidig som den administrative byrden for aktørene reduseres uten at miljøformålet svekkes.

Tidligere gjaldt et unntak for varer med egenverdi under 150 euro. Dette unntaket fjernes nå for alle CBAM-varer og erstattes av terskelverdien beskrevet over. Unntaket for varer som skal brukes til militære formål består.

2.2.4 Forpliktelser ved import av CBAM-varer

2.2.4.1 Autorisasjon som CBAM-deklarant

Søknad om autorisasjon som CBAM-deklarant, jf. artikkel 5 og 17, sendes elektronisk via CBAM-registeret. Den skal inneholde sentrale opplysninger om selskapet og dets virksomhet, og hvor mye av de ulike CBAM-varene søkeren har planlagt å importere i inneværende og påfølgende år. CBAM-deklaranten kan bes om å fremlegge ytterligere opplysninger for å vurdere om vilkårene for autorisasjon er oppfylte på søknadstidspunktet, og om autorisasjonen skal tilbaketrekkes, jf. artikkel 5 og 22 i gjennomføringsforordning (EU) 2025/486 om betingelser og prosesser relatert til autorisering av aktører som importerer CBAM-varer (autoriseringsforordningen).

For å få autorisasjon må virksomheten ha et EORI-nummer (Economic Operator Registration and Identification number), være etablert i søknadslandet, ha tilstrekkelig finansiell og operasjonell kapasitet til å overholde CBAM-forpliktelsene, ikke ha begått alvorlige overtredelser av toll-, skatte-, markedsmisbruksregelverk, CBAM-regelverk eller begått straffbare forhold knyttet til økonomisk aktivitet de siste fem årene, jf. artikkel 17 nr. 2. For å vurdere om det sistnevnte vilkåret er oppfylt kan søkeren bes om å fremlegge en politiattest, eller annen lignende dokumentasjon, jf. artikkel 9 nr. 3 i autoriseringsforordningen. EORI-nummer er et unikt identifikasjonsnummer som brukes av tollmyndighetene i EU for å identifisere økonomiske aktørers import og eksport til og fra EU. Selskaper som ikke har vært etablert de to siste regnskapsårene må stille en ubetinget påkravsgaranti fra finansiell institusjon eller annen garanti med tilsvarende sikkerhet for de to første årene som CBAM-deklarant. Garantibeløpet fastsettes av ansvarlig myndighet basert på verdien av forventede CBAM-sertifikater, jf. artikkel 17 og 22. Unntak fra autorisering gjelder for import av elektrisitet når kapasitet tildeles gjennom eksplisitt allokering, jf. artikkel 5 nr. 4. I slike tilfeller anses den som tildeler og nominerer kapasitet som autorisert CBAM-deklarant i den medlemsstaten der tolldeklarasjonen skjer.

CBAM-registeret brukes også til å registrere vedtak om godkjenning som CBAM-deklarant og kommunikasjon med Kommisjonen og andre ansvarlige myndigheter. Autorisasjonen trer i kraft når avgjørelsen er registrert, og eventuelt når garanti er registrert. Ved godkjenning oppretter Kommisjonen automatisk en konto i CBAM-registeret med deklarantens opplysninger og informasjon om CBAM-sertifikater, jf. artikkel 14 og 16.

Ansvarlig myndighet kan konsultere Kommisjonen og andre ansvarlige myndigheter i medlemsstater ved søknadsbehandling, jf. artikkel 17, og skal regelmessig vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt. Ved endringer varsles deklaranten og gis 30 dager til uttalelse. Dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, iverksettes tilbakekallingsprosedyre i samsvar med artikkel 17 nr. 8.

2.2.4.2 Levere CBAM-erklæringer

CBAM-deklaranten skal hvert år levere en CBAM-erklæring i CBAM-registeret for foregående kalenderår, jf. artikkel 6. Fristen er 30. september. Erklæringen dokumenterer at CBAM-deklaranten har oppfylt plikten til å levere CBAM-sertifikater som svarer til utslippene fra importerte varer.

Erklæringen skal inneholde opplysninger om samlet mengde av importerte CBAM-varer og utslipp fra produksjonen av disse varene. Erklæringen skal også vise antall CBAM-sertifikater som aktøren plikter å levere inn, eventuelt beregnet fratrekk for dokumentert betalt karbonpris i tredjeland og beregnet fratrekk som følge av tildeling under EUs klimakvotesystem, jf. gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620 om beregning av justering for vederlagsfri tildeling i EUs klimakvotesystem, jf. punkt 5.5.3.10. Dersom utslipp fra produksjonen er basert på faktiske utslipp i anlegget i tredjeland og disse ikke er hentet fra CBAM-registeret, skal kopi av verifikasjonsrapport utstedt av en akkreditert verifikatør følge med CBAM-erklæringen, jf. artikkel 6 nr. 3.

CBAM-deklaranten kan kreve en reduksjon av antallet CBAM-sertifikater som skal leveres, dersom det er betalt en karbonpris i produksjonslandet, jf. artikkel 9. Dette må dokumenteres og attesteres av en person som er uavhengig av CBAM-deklaranten og av myndighetene i produksjonslandet. Dokumentasjonen skal oppbevares i fire år. Fra 2027 kan Kommisjonen publisere standard karbonpriser for produksjonsland, og reduksjon kan da baseres på disse dersom utslippene er beregnet med standardfaktorer.

2.2.4.3 Oppgjør av CBAM-forpliktelsen

Samtidig med innlevering av CBAM-erklæringen 30. september, skal CBAM-deklaranten levere tilstrekkelig antall sertifikater i CBAM-registeret. Innlevering skjer ved at et tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater er tilgjengelig på CBAM-deklarantens konto i CBAM-registeret.

Sertifikatene skal tilsvare utslippene fra produksjonen i tredjeland, fratrukket eventuell betalt karbonpris i tredjeland og fratrekk som følge av justering for vederlagsfri tildeling i EUs klimakvotesystem etter reglene i gjennomføringsforordning (EU) 2025/2620, jf. artikkel 22 og 31. Fratrekk som følge av tildeling i klimakvotesystemet fører til at CBAM-forpliktelsen fases gradvis inn fram til full oppgjørsforpliktelse under CBAM i 2034. Medlemsstater skal selge CBAM-sertifikater på salgsplattformen («Common Central Platform»). Kommisjonen fjerner innleverte sertifikater fra CBAM-registeret etter at de har blitt brukt i et oppgjør.

CBAM-deklaranten plikter også, innen utløpet av hvert kvartal, å ha CBAM-sertifikater tilsvarende minst 50 pst. av utslippene fra importen av CBAM-varer på sin konto i CBAM-registeret, jf artikkel 22.

CBAM-forordningen artikkel 6 nr. 3 til 5 angir hvilke utslipp fra produksjonen i tredjeland som skal rapporteres når varene har vært underlagt ulike tollprosedyrer. Gjennomføringsforordningen gir her særregler for å sikre at sertifikater kun leveres for utslipp i tredjeland.

Dersom bearbeidede produkter, som er resultat av prosedyren «inward processing» i EU, eksporteres og senere importeres til EU og er «returned goods» etter artikkel 205 i UCC, skal utslippene fra produksjonen av innsatsvaren i tredjeland, som brukes videre i EU, rapporteres i CBAM-erklæringen, jf. CBAM-forordningen artikkel 6 nr. 3. Artikkel 205 i UCC viser til artikkel 203 i UCC som definerer «returned goods» som varer som er eksportert fra EU og returneres til EU innen tre år og deretter underlegges tollprosedyren «release for free circulation».

Er de importerte varene bearbeidede produkter som er deklarert gjennom prosedyren «outward processing» etter artikkel 259 i UCC, skal utslippene fra selve bearbeidingsprosessen som ble gjort utenfor EU rapporteres, jf. CBAM-forordningen artikkel 6 nr. 4.

Hvis de importerte varene er «returned goods» etter artikkel 203 i UCC, skal det rapporteres «null» for utslippene, jf. CBAM-forordningen artikkel 6 nr. 5.

2.2.4.4 Beregning av utslipp

CBAM-forordningen artikkel 7 fastsetter hvordan utslipp fra CBAM-varer skal beregnes. Mer detaljerte regler følger av vedlegg IV. Utslippene oppgis i tonn CO2-ekvivalenter per megawattime for elektrisitet og tonn for andre varer. For hydrogen, jern og stål, aluminium og elektrisitet beregnes direkte utslipp fra produksjonsprosessen i tredjeland, mens gjødsel og sement inkluderer også indirekte utslipp fra elektrisitetsproduksjon.

Beregningsmetoden varierer mellom faktiske utslipp og standardfaktorer. Elektrisitet beregnes som hovedregel med standardfaktorer, med mindre visse kriterier for å beregne faktiske utslipp oppfylles. For andre varer brukes normalt faktiske utslipp, men standardfaktorer benyttes hvis beregning ikke er mulig. Endringsforordningen om forenklinger gir CBAM-deklaranter valgfrihet mellom faktiske utslipp og standardfaktorer for direkte utslipp fra andre varer enn elektrisitet. Indirekte utslipp skal som hovedregel beregnes basert på standardfaktorer.

CBAM-deklaranten skal ha nødvendig dokumentasjon i tråd med vedlegg V, og oppbevare den i fire år etter at CBAM-erklæringen ble levert eller skulle ha blitt levert.

Kommisjonen vedtok desember 2025 gjennomføringsforordninger om henholdsvis metode for utslippsberegning (EU) 2025/2547 og etablering av standardfaktorer (EU) 2025/6261. Se omtalen i punkt 5.5.3.

2.2.5 CBAM-sertifikater

2.2.5.1 Kjøp og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater

Medlemsstatene skal selge CBAM-sertifikater via en felles salgsplattform fra 1. februar 2027. Kommisjonen oppretter og administrerer plattformen, registrerer kjøp og fastsetter pris basert på det ukentlige gjennomsnittet av auksjoneringsprisen til klimakvoter i EUs klimakvotesystem. Medlemsstatene kan kjøpe tilbake sertifikatene etter det årlige oppgjøret etter artikkel 22, med frist for CBAM-deklarantene å søke om tilbakekjøp den 31. oktober (opprinnelig 30. juni). Tilbakekjøp kan kreves for inntil en tredjedel av det totale antallet sertifikater CBAM-deklaranten kjøpte forrige kalenderår, eller for alle sertifikatene dersom den nedre importgrensen ikke overstiges. Etableringen og forvaltningen av den sentrale salgsplattformen skal finansieres gjennom gebyrer som CBAM-deklarantene må betale, jf. artikkel 20 nr. 5a.

2.2.5.2 Automatisk annullering av sertifikater

Kommisjonen annullerer automatisk sertifikater som er eldre enn ett år etter foregående kalenderår, uten kompensasjon, jf. artikkel 24. Tidspunktet for annulleringen er 1. november. Dersom det pågår en tvist om hvor mange CBAM-sertifikater en CBAM-deklarant skal innlevere, skal Kommisjonen utsette å annullere det antall CBAM-sertifikater som tvisten gjelder. Ansvarlig myndighet skal uten ugrunnet opphold gi Kommisjonen all relevant informasjon, f.eks. om status i tvisten. I alle andre tilfeller skjer annulleringen automatisk.

2.2.6 Overtredelsesgebyr

Etter CBAM-forordningen artikkel 26 nr. 1 skal autoriserte CBAM-deklaranter som ikke innen fristen leverer nødvendig antall CBAM-sertifikater for utslipp knyttet til varer importert året før, ilegges en sanksjon – en såkalt «payment of a penalty». Dette tilsvarer det gebyret som skal ilegges ved brudd på oppgjørsplikten under klimakvotedirektivet og beregnes per manglende sertifikat.

Gebyret kan reduseres dersom mangelen skyldes feilinformasjon fra en tredjepart, for eksempel en operatør eller en verifikatør, jf. artikkel 26 nr 1a. Gebyrets størrelse skal likevel sikre at sanksjonen er effektiv, forholdsmessig og avskrekkende. Betaling av et gebyr etter artikkel 26 nr.1 og nr. 1a fritar ikke for plikten til å levere manglende sertifikater.

I artikkel 26 nr. 2 fremgår det at personer som ikke er autoriserte CBAM-deklaranter og som innfører CBAM-varer til EU uten å følge reglene i forordningen, skal ilegges en sanksjon på mellom tre og fem ganger gebyret som ilegges etter artikkel 26 nr. 1.

I artikkel 26 nr. 2a presiseres det at artikkel 26 nr. 2 også gjelder importører som overskrider terskelverdien. I slike tilfeller skal alle utslipp fra varene som importøren har importert i det aktuelle kalenderåret, tas med i beregningen. Når gebyret er betalt, fritas importøren fra plikten til å sende inn CBAM-erklæring og levere inn sertifikater for disse importene. Videre følger det av andre ledd i artikkel 26 nr. 2a at ansvarlig myndighet kan redusere gebyret fastsatt etter første ledd i artikkel 26 nr. 2a dersom importøren har overskredet terskelverdien med 10 pst. eller mindre, eller i tilfeller som nevnt i artikkel 17 nr. 7a.

Gebyrene skal vedtas av ansvarlig myndighet, jf. artikkel 26 nr. 4. Ansvarlig myndighet skal også varsle den berørte parten om konklusjonen, begrunnelsen, sanksjonens størrelse, betalingsfrist, hvordan betalingen skal gjennomføres og retten til å klage.

Dersom gebyret ikke betales innen fristen, skal ansvarlig myndighet i tråd med artikkel 26 nr. 5 sikre betaling med alle tilgjengelige midler etter nasjonal lovgivning.

2.2.7 Myndighetsfordeling ved forvaltning av CBAM

Forvaltningen av CBAM er fordelt mellom Kommisjonen og ansvarlig myndighet i hvert enkelt medlemsland. I tillegg får tollmyndighetene myndighetsoppgaver. Ansvarlig myndighet forvalter regelverket overfor CBAM-deklaranter som er etablert i det aktuelle medlemslandet, og skal ilegge overtredelsesgebyr ved manglende oppfyllelse av forpliktelsene og i tilfeller hvor import av CBAM-varer foretas av en importør som ikke er autorisert som CBAM-deklarant.

Kommisjonen og ansvarlig myndighet i det landet hvor en CBAM-deklarant er etablert fører kontroll med forpliktelsene. I en del sammenhenger vil ansvarlig myndighet være avhengig av informasjon fra Kommisjonen i sin saksbehandling. Særlig gjelder dette informasjon om utslipp fra anlegg i tredjeland, importdata i eget land og importdata fra øvrige medlemsstater.

Kommisjonen har en sentral rolle og er ansvarlig for CBAM-registeret, opprettelse og drift av salgsplattformen, etablering, salg og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater, samt tilsyn med at CBAM-deklaranter oppfyller sine forpliktelser. Kommisjonen skal overvåke den nedre importgrensen som innført ved endringsforordningen om forenklinger. Det kan ansvarlig myndighet også gjøre, men det er nærliggende at Kommisjonen gjør dette da den har tilgang til importdata fra alle medlemsstatene. Når ansvarlig myndighet får beskjed fra Kommisjonen om at den nedre importgrensen kan være overskredet, kan den kreve dokumentasjon fra importøren, Kommisjonen og tollmyndigheter til sin endelige vurdering av om grensen er overtrådt.

Ansvarlig myndighet skal videre vurdere søknader om autorisasjon som CBAM-deklarant. Ansvarlig myndighet skal også fatte vedtak om tilbakekall av en autorisasjon ved brudd på vilkårene. Kommisjonen skal stenge kontoen til en CBAM-deklarant dersom CBAM-deklaranten ikke har oppfylt sine forpliktelser etter forordningen og har stoppet sin økonomiske aktivitet eller fått tilbakekalt autorisasjonen. Kommisjonen stenger kontoen basert på vedtak fattet av ansvarlig myndighet.

Tollmyndighetene skal i utgangspunktet ikke tillate import av CBAM-varer fra ikke-autoriserte CBAM-deklaranter, jf. artikkel 25 nr. 1. Unntak gjelder når importerte varer er under den nedre terskelverdien, se omtalen i punkt 2.2.3. Ved innføring av CBAM i EØS/EFTA-statene, gjelder dette samlet import i EØS. Tollmyndighetene skal jevnlig rapportere importdata til Kommisjonen som Kommisjonen deler med ansvarlige myndigheter og kryssjekker mot CBAM-registeret, jf. artikkel 25.

2.2.8 Krav til verifikatører og akkrediteringsorgan

For å kunne verifisere utslipp som inngår i CBAM-erklæringer må verifikatører akkrediteres av et akkrediteringsorgan, jf. artikkel 18. Akkreditering gis dersom verifikatøren kan anvende prinsippene i vedlegg VI, som blant annet krever profesjonell skepsis, fysiske anleggsbesøk, og verifikasjon kun når beregningen anses fri for vesentlige feil.

Verifikatører akkreditert under forordning (EU) 2018/2067 skal ikke automatisk anses akkreditert under CBAM-forordningen, men dette skal tas i betraktning ved vurderingen av søknad som akkreditert verifikatør. Kommisjonen har i delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/2551 fastsatt regler om gjensidig anerkjennelse og fagfellevurdering av akkrediteringsorgan, se punkt 5.5.3.8.

I henhold til artikkel 10a skal akkrediterte verifikatører registreres i CBAM-registeret.

2.3 Høring

Klima- og miljødepartementet sendte høringsnotat med forslag til CBAM-lov på høring 24. oktober 2025. Høringsfristen var 2. januar 2026. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Direktoratet for byggkvalitet

  • Miljødirektoratet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Sokkeldirektoratet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Skattedirektoratet

  • Statens vegvesen, Vegdirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Tolletaten

  • Økokrim

  • Alle statsforvaltere

  • Norges forskningsråd

  • Regelrådet

  • Sametinget

  • Statsbygg

  • Norges handelshøyskole

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen

  • Alle fylkeskommuner

  • Alle kommuner

  • Enova SF

  • Posten/Bring

  • PostNord

  • Statkraft

  • Statnett SF

  • Stiftelsen Miljøfyrtårn

  • A/S Norske Shell

  • AF-gruppen

  • Aker BP ASA

  • Alcoa Lista

  • Alcoa Mosjøen

  • Benteler Automotive Raufoss AS

  • Byggfakta AS

  • ColliCare Logistics

  • COWI AS

  • Det norske veritas – DNV GL

  • DHL Supply Chain (Norway) AS

  • Elkem

  • Equinor

  • Esso Norge AS

  • Hafslund AS

  • Norsk byggtjeneste AS

  • Norsk Hydro ASA

  • Rambøll Norge AS

  • Schenker AS

  • Speira AS

  • Sumitomo Corporation Europe Limited

  • Technip Norge AS

  • Yara Norge AS

  • Akademikerne

  • Byggenæringens landsforening

  • Byggevareindustriens forening

  • Byggmesterforbundet

  • Drivkraft Norge

  • Energi Norge

  • Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg

  • Fellesforbundet

  • Finans Norge

  • Fornybar Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Industri Energi

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • NHO Logistikk og Transport

  • NHO Luftfart

  • NHO Mat og drikke

  • NHO Reiseliv

  • NHO Service og Handel

  • NHO Sjøfart

  • NHO Transport

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Norsk bioenergiforening

  • Norsk industri

  • Norsk olje og gass

  • Norske boligbyggelags landsforbund

  • Rådgivende ingeniørers forening

  • Samfunnsbedriftene

  • Småkraftforeninga

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Avfall Norge

  • Bygg og Bevar

  • Europabevegelsen

  • Forum for utvikling og miljø

  • Framtiden i våre hender

  • Greenpeace

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og ungdom

  • Naturvernforbundet

  • Norges miljøvernforbund

  • Regnskogfondet

  • Røde Kors

  • SABIMA

  • Spire

  • Styrke

  • ZERO

  • Bjerknessenteret for klimaforskning

  • CICERO Senter for klimaforskning

  • Fridtjof Nansens Institutt

  • SINTEF

  • Handelshøyskolen BI

  • Boligbyggelaget USBL

Departementet mottok realitetsuttalelser fra:

  • Forsvarsdepartementet

  • Tolletaten

  • Posten

  • Statkraft

  • Statnett SF

  • Heidelberg

  • Hydro

  • Sumitomo Corporation Europe

  • Yara

  • Abelia

  • Kirkens Nødhjelp

  • LO

  • Naturvernforbundet

  • NHO

  • Norsk Hydrogenforum

  • Norsk Industri

  • Offshore Norge

  • Unio

  • Virke

  • Zero

  • Privatperson Trond Åmås

Følgende instanser uttrykte at de ikke hadde merknader eller ikke ønsker å uttale seg:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Direktoratet for byggkvalitet

  • NVE

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • NHO Transport

Høringsinnspillene er omtalt i punkt 2.4 og i tilknytning til de enkelte forslagene til CBAM-loven i punkt 5. Alle høringsinnspillene er tilgjengelige på regjeringens nettsider.

2.4 Overordnede høringsinnspill

2.4.1 Innledning

Klima- og miljødepartementet har mottatt til sammen 28 høringsinnspill. De fleste høringsinstansene støtter at CBAM innlemmes i EØS-avtalen og forslaget til ny CBAM-lov. Det er kommet enkelte innspill til lovforslaget og gjennomføringen av CBAM-forordningen i norsk rett. Disse omtales i punkt 2.4.3.

Det er kommet en del innspill som har relevans for den fremtidige forvaltningen av CBAM i Norge, men som ikke har direkte betydning for lovforslaget og gjennomføringen av CBAM-forordningen i CBAM-loven. Disse høringsinnspillene oppsummeres i punkt 2.4.4. Departementet har ikke sett grunn til å inkludere vurderinger av disse innspillene, siden innspillene ikke har direkte relevans for bestemmelser i loven.

Flere av innspillene vil departementet komme tilbake til i det videre arbeidet med CBAM, herunder i forbindelse med gjennomføringen av underliggende rettsakter til CBAM-forordningen i forskrift. Dette gjelder for eksempel behovet for veiledning og nasjonale kontaktpunkter, hvor det i forordning (EU) 2024/3210 om CBAM-registeret (CBAM-registerforordningen) er bestemmelser som omhandler dette.

Til slutt har det kommet en del innspill som ikke er direkte knyttet til CBAM, men som omhandler andre virkemidler eller tilstøtende regelsett. Disse innspillene oppsummeres i punkt 2.4.5.

2.4.2 Overordnet støtte til forslaget om en ny CBAM-lov

Abelia, Heidelberg Materials Norway, Hovedorganisasjonen Virke, Kirkens Nødhjelp, LO Norge, Naturvernforbundet, Norsk Hydro ASA, Norsk Hydrogenforum, Norsk Industri, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Posten Bring ASA, Statkraft AS, Tolletaten, Unio og ZERO støtter at CBAM innlemmes i EØS-avtalen og forslaget til ny CBAM-lov.

Flere høringsinstanser, blant annet Heidelberg Materials Norway, Hovedorganisasjonen Virke, LO Norge, Norsk Hydrogenforum, Norsk Industri, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og ZERO, viser til betydningen av like rammebetingelser og konkurransevilkår for norsk industri. Norsk Hydrogenforum, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Unio og ZERO ønsker at CBAM trer i kraft i Norge så fort som mulig for å sikre like rammevilkår for norske og europeiske bedrifter.

Kirkens Nødhjelp, LO Norge, Naturvernforbundet, Norsk Hydrogenforum, Norsk Industri, Statkraft AS, Unio og ZERO fremhever også at forslaget kan bidra til å redusere risikoen for karbonlekkasje.

Nærings- og fiskeridepartementet mener at det bør gjøres enda tydeligere at Norge vil gjennomføre endringsrettsakten om forenklinger, slik at det ikke blir høyere regel- og rapporteringsbyrde for norsk næringsliv enn for øvrig næringsliv i EØS. Posten Bring AS mener innføringen av den nedre importgrensen på 50 tonn er fornuftig. De mener at ansvaret for overvåking og omgåelse av denne grensen bør legges til toll- og skattemyndighetene.

En privatperson er imot forslaget, blant annet fordi CBAM vil føre til mer administrasjon og byråkrati.

2.4.3 Innspill til gjennomføring av CBAM-forordningen

2.4.3.1 Innledning

Ingen av høringsinstansene har konkrete innspill til utformingen av CBAM-loven § 2, se nærmere omtale av bestemmelsen i proposisjonens punkt 5.3 til 5.6. Det er imidlertid høringsinnspill som knytter seg til behovet for å vedta nasjonale særregler som avviker fra CBAM-forordningen, behovet for å vedta regler som tilsvarer tollreglene i EU, behovet for å endre andre nasjonale regelverk, og behovet for en overgangsperiode.

2.4.3.2 Innspill knyttet til behovet for å vedta nasjonale særregler

Departementet forstår enkelte av høringsinnspillene slik at det bes om at det fastsettes nasjonale særregler som avviker fra reglene som følger av CBAM-forordningen. Posten Bring AS mener norske myndigheter bør fastsette nasjonale krav til dokumentasjon i CBAM, og foreslår videre en løsning med egenfastsettelse tilsvarende ordningen for import-MVA og særavgifter. Sumitomo Corporation Europe Limited Norway Branch NUF mener at stålrørprodukter burde unntas CBAM i Norge.

Departementet vil ikke fastsette nasjonale særregler som avviker fra CBAM-forordningen. Det følger av EØS-avtalen artikkel 7 at forordninger skal gjennomføres «som sådan,» og disse innspillene kan dermed ikke tas til følge. CBAM-forordningen skal være totalharmonisert når den innlemmes i EØS-avtalen, og det er ikke anledning til å stille særnorske krav som avviker fra de materielle reglene i forordningen.

2.4.3.3 Innspill om behovet for å vedta nasjonale tollrelaterte regler

Flere av høringsinstansene mener det er behov for å vedta nasjonale tollrelaterte regler som tilsvarer tollreglene i EU som det vises til i CBAM-forordningen. Tolletaten viser til at CBAM-forordningen i stor grad er integrert med EUs tollregelverk, UCC, og ettersom det ikke er aktuelt å innlemme dette regelverket i EØS-avtalen mener de at det må lages tilpasningstekst med referanser til norsk regelverk (spesielt vareførselsloven) før CBAM-forordningen kan gjøres til norsk rett. Tolletaten viser til at CBAM vil påvirke vareførselsregelverket ved at CBAM-forordningen blant annet forutsetter bruk av indirekte representasjon, EUs CN-koder, tollprosedyrer for innenlands og utenlands bearbeiding som avviker noe fra vareførselslovens vilkår, EUs preferensielle opprinnelsesregler og EORI-nummer. De mener det må finnes praktiske og formelle løsninger for disse forholdene i dialog med EU-kommisjonen.

LO Norge, Norsk Hydro ASA, Norsk Industri, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Yara International ASA mener det er viktig at det norske regelverket sikrer like rammevilkår for norske og europeiske bedrifter. Blant annet pekes det på at reglene om midlertidig import for bearbeidelse som gjelder i EU, også må lages i Norge.

Departementet er enig i viktigheten av at det lages tilsvarende regler som i EU for norske aktører etter CBAM-forordningen, og viser til Tolletatens høringsinnspill. I forbindelse med innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen, har norske myndigheter dialog med Kommisjonen om tilpasninger hvor CBAM-forordningen henviser til EU-regelverk som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, slik som EUs tollregelverk. Tilpasningene vil legge opp til at det skal lages materielt like regler som samsvarer med de EU-reglene CBAM-regelverket henviser til, se nærmere omtale av tilpasningene i proposisjonens punkt 6.2. Hvor det er behov vil det bli foreslått endringer i nasjonale regler eller lages nye regler i forskrift til CBAM-loven med hjemmel i lovforslagets § 2 tredje ledd, se proposisjonens punkt 5.6. For øvrig vil departementet ta med seg innspillene i det videre arbeidet.

2.4.3.4 Innspill om behov for å endre ytterligere nasjonale regelverk

Videre mener flere høringsinstanser at det er behov for å endre ytterligere nasjonale regelverk i forbindelse med vedtakelsen av CBAM-loven. Hovedorganisasjonen Virke understreker behovet for å etablere en helhetlig løsning for identifisering av norske virksomheter som må utveksle informasjon med EUs tollmyndigheter og andre instanser. Hovedorganisasjonen Virke mener også at implementeringen av eIDAS 2 må prioriteres, slik at eID-løsninger som er godkjent i EU, kommer på plass i Norge.

Statkraft AS viser til at Statnett har fått et oppdrag av Energidepartementet. Statkraft AS legger til grunn at oppdraget innebærer en vurdering av metoden Statnett skal bruke for videreføring av kostnader som følge av CBAM til øvrige aktører og sluttbrukere bør vektlegge på intensjonen bak CBAM. Statkraft AS legger til grunn at metoden sendes på høring til de aktører som blir berørt, og at metoden som velges har minst mulige negative effekter på effektiviteten i det norske kraftmarkedet.

Departementet tar med seg disse innspillene i det videre arbeidet.

2.4.3.5 Innspill knyttet til en overgangsperiode

Heidelberg Materials Norway mener det bør vedtas en overgangsperiode. De mener at tidsplanen for implementering av CBAM er svært optimistisk, og at det bør lages en overgangsperiode på seks måneder hvor det er unntak for autorisering som CBAM-deklarant, CBAM-sertifikater og sanksjoner. Hvis ikke det lages en overgangsperiode, bør myndighetene ha en robust plan for hvordan næringslivet skal håndtere de nye reglene uten å bære hele risikoen selv.

Departementet vurderer at CBAM bør gjelde fullt ut i Norge fra 1. januar 2027. Dette er viktig for å sikre like rammebetingelser for norske aktører og av hensyn til reduksjon av klimagassutslipp i og utenfor Europa. Departementet viser til at flere av høringsinstansene også ønsker en rask gjennomføring av CBAM i norsk rett. Departementet påpeker at det vil prioritere veiledning av berørte aktører, både gjennom offentlig tilgjengelig informasjon på etatenes nettsider og gjennom kontaktmøter med de mest berørte aktørene.

2.4.4 Innspill til den fremtidige forvaltningen av CBAM i Norge og til utviklingen av CBAM i EU

Hovedorganisasjonen Virke, LO Norge, Norsk Industri, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Offshore Norge, Posten Bring AS, Unio og ZERO sier det er behov for veiledning om hvordan reglene vil virke i Norge. Dette er særlig viktig fordi det i Norge ikke er lagt opp til en overgangsperiode, slik som det har vært i EU. Hovedorganisasjonen Virke mener god veiledning er avgjørende for å redusere de administrative byrdene knyttet til regelverket, og understreker betydningen av at myndighetene setter av nok ressurser til å veilede. LO Norge, Norsk Industri og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er opptatt av forutsigbarhet, og mener det bør opprettes et kontaktpunkt der bedrifter og organisasjoner kan få svar på spesifikke spørsmål om regelverket. Unio mener at forutsigbarhet og god veiledning blir viktig for berørte aktører, særlig små og mellomstore virksomheter.

Flere høringsinstanser har også innspill knyttet til tollrelaterte problemstillinger. Offshore Norge mener det må sikres godt samspill mellom eksisterende toll- og avgiftssregimer Posten Bring AS oppfordrer til enkle og digitale løsninger for rapportering og informasjonsutveksling som er integrerte med Tolletatens systemer. De ønsker også at det avklares tydelig hvilke dokumentasjonskrav som gjelder for opprinnelsesland. Posten Bring AS ønsker også at det utarbeides en HS-oversikt for alle varetyper som omfattes av CBAM, og at norske myndigheter skal håndtere kundehenvendelser om fritak og fradrag for innbetalt karbonpris i tredjeland.

Heidelberg Materials Norway er positive til muligheten for bruk av indirekte tollrepresentant i Norge.

Statkraft AS og Statnett SF har høringsinnspill som omhandler import av elektrisk kraft. Statkraft AS støtter at Statnett vil anses som CBAM-deklarant for import av elektrisk kraft til Norge, fordi de mener at systemansvarlig er den aktøren som er best egnet til å besitte informasjon om import av elektrisk kraft under CBAM. Statnett SF viser til at CBAM vil innebære økte kostnader for dem som følge av at de må kjøpe CBAM-sertifikater for import av elektrisitet. Statnett SF legger til grunn at disse kostnadene blir hensyntatt i den økonomiske reguleringen av Statnett.

Kirkens Nødhjelp og Naturvernforbundet mener at regjeringen bør vurdere om deler av inntektene fra CBAM kan brukes til å øke omfanget av klimafinansiering til utviklingsland og at norske myndigheter bør forsøke å påvirke EU til å innføre en regel som styrer inntektene i en slik retning. Kirkens Nødhjelp mener at inntektene fra CBAM burde øremerkes til tap- og skadefondet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) spesielt. Om det ikke er mulig å øremerke inntektene fra CBAM, mener Kirkens Nødhjelp at et beløp tilsvarende inntektene fra CBAM burde settes av til internasjonal klimafinansiering over statsbudsjettet.

Unio mener det er viktig at myndighetene ivaretar arbeidstakerperspektivet i den videre implementeringen av CBAM, og at CBAM må sees i sammenheng med øvrige norske og europeiske industristrategier, særlig innen grønn industri, forskning og utdanning.

LO Norge er opptatt av at CBAM ikke får utilsiktede negative konsekvenser ved at Norge havner i en skvis mellom WTO-regelverket og EU sin industripolitikk.

2.4.4.1 Innspill knyttet til videre utvikling av CBAM i EU

ZERO mener CBAM er en sentral del av europeisk klima-, handels- og industripolitikk, og har stort potensial til å drive frem betydelige utslippskutt både innenfor og utenfor det indre marked. ZERO mener at, i likhet med klimakvotesystemet, vil CBAM som virkemiddel kreve modning.

Norsk Industri, Offshore Norge og ZERO mener at det er avgjørende at Norge følger utviklingen i CBAM tett og bidrar til den løpende regelverksutviklingen i EU.

Flere høringsinstanser har innspill til hvilke varer og varegrupper som bør eller ikke bør omfattes av CBAM-regelverket. LO Norge, Norsk Hydro ASA, Norsk Industri og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener den nåværende utformingen av CBAM har svakheter som kan uthule klimaeffekten av regelverket og true konkurranseevnen til europeisk industri. Norsk Hydro ASA peker blant annet på at CBAM-forordningen også bør omfatte skrap som stammer fra aluminium og flere produktkategorier og materialer. De mener videre at utslippsstandarder og standardverdier bør utformes på en måte som ikke tillater enkel omgåelse av CBAM. ZERO mener også at CBAM-forordningens virkeområde bør gradvis utvides for å være et effektivt virkemiddel for å forhindre karbonlekkasje, og at eksisterende smutthull tettes.

Norsk Hydro ASA mener at indirekte utslipp fra aluminium ikke bør inkluderes i CBAM.

Norsk Hydro ASA, Norsk Industri og Yara International ASA mener at det må etableres en eksportløsning for CBAM-varer som eksporteres ut av Europa.

ZERO mener det er positivt at midlene fra Temporary Decarbonisation Fund (TCF) kun gjelder produksjonsårene 2026-2027, retter seg mot et mindretall av sektorer, utbetales etter produksjon og begrenses til tiltak med utslippskutt. De mener imidlertid at kriteriene fremstår som svake og lite virkningsfulle.

Offshore Norge mener det bør utvikles brukervennlige digitale løsninger for CBAM, og at det bør etableres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse knyttet til akkreditering og verifisering for å sikre at verifikasjonskravene i seg selv ikke blir en flaskehals for import eller skaper unødvendige forsinkelser.

Kirkens Nødhjelp mener at innføringen av CBAM må skje sammen med tydelige krav om global rettferdighet. Dette inkluderer at CBAM må suppleres av et rettferdig overgangsregime for lavinntektsland, blant annet ved at Norge tar til orde for unntak, støtteordninger og teknisk assistanse til utviklingsland.

Enkelte høringsinstanser har også innspill knyttet til tema som behandles i underliggende rettsakter til CBAM-forordningen. ZERO advarer mot å bruke artikkel 6-kvoter under Parisavtalen i beregningen av karbonpris betalt i tredjeland. Offshore Norge ber om at det utarbeides tydelige og praktiske retningslinjer for hvordan karbonpris betalt i tredjeland skal dokumenteres og godkjennes.

2.4.5 Innspill om andre virkemidler enn CBAM

Offshore Norge støtter målet om å redusere karbonlekkasje og styrke klimapolitikken, men understreker behovet for forutsigbarhet, praktiske løsninger og en balansert tilnærming som ivaretar konkurransekraften til norsk olje- og gassnæring. Offshore Norge ber om at myndighetene vurderer tiltak for å dempe eventuelle negative effekter på konkurransekraft og sysselsetting.

Abelia mener at innføringen av CBAM bør ses i sammenheng med CO2-kompensasjonsordningen, og at denne ordningen bør fases ut. Yara International ASA mener at de må innlemmes i den norske CO2-kompensasjonsordningen fra og med 2026.

ZERO anbefaler å innlemme de øvrige rettsaktene fra «Klar for 55»-pakken i EØS-avtalen, for å bidra til den overordnede målsetningen om 55 pst. utslippskutt i EU innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå.

Neste kapittel
Forrige kapittel