9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Virkeområde

Bestemmelsen fastsetter lovens virkeområde i tråd med CBAM-forordningen artikkel 2, slik at både forordningen og underliggende rettsakter kan gjennomføres i norsk rett. Departementet viser til vurderingen i punkt 5.2.3.

Første ledd angir at loven får anvendelse ved import av CBAM-varer til Norges tollområde. Tollområdet omfatter fastlandet og territorialfarvannet, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller biland, jf. vareførselsloven § 1-2 andre ledd. Videre følger det av første ledd at loven får anvendelse når CBAM-varer føres til kontinentalsokkelen eller økonomisk sone, så langt disse er tilstøtende til tollområdet. Områder som ikke er tilstøtende, som kontinentalsokkelen ved Antarktis og bilandene, omfattes ikke.

Andre ledd slår fast at loven også gjelder når norske aktører importerer CBAM-varer til andre tollområder i EØS, med unntak av Liechtenstein, som ikke omfattes av CBAM-regelverket. I tillegg gjelder loven når norske aktører fører varer til installasjoner i økonomiske soner og kontinentalsokler tilstøtende til disse tollområdene. Loven vil dermed gjelde for CBAM-varer med opprinnelse i tredjeland som importeres til tollområdene til EU, Norge og Island, samt når disse varene føres til installasjoner i økonomiske soner og kontinentalsokler tilstøtende til disse tollområdene.

Begrepet «aktører» i andre ledd omfatter både fysiske og juridiske personer, og loven gjelder uavhengig av om det er en privatperson eller næringsaktør som importerer CBAM-varer.

Til § 2 Mekanisme for justering av karbonpris (CBAM)

Første ledd første punktum gjør CBAM-forordningen gjeldende som norsk lov. Forordningen gjennomføres «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Det vil si at det er CBAM-forordningen uten omskrivninger, men med de tilpasningene som følger av EØS-komitébeslutningen, protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig, som blir norsk lov. Det følger også av andre punktum at forordningen gjelder med de endringene som følger av endringsforordning om forenklinger (EU) 2025/2083. Departementet viser til punktene 2.2, 5.3 og 5.4, der det er nærmere redegjort for bestemmelsen og for innholdet i CBAM-forordningen med endringene som følger av endringsforordningen.

Andre ledd gir Kongen hjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter som er vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i CBAM-forordningen. Kommisjonen har fått kompetanse til å vedta underliggende rettsakter for å utfylle og supplere artiklene i CBAM-forordningen. Kompetansen som tildeles Kongen til å gjennomføre disse underliggende rettsaktene i forskrift, er begrenset til rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen.

Tredje ledd gir Kongen kompetanse til å gi regler i forskrift som det er nødvendig å vedta for å supplere CBAM-forordningen og underliggende rettsakter som gjennomføres i forskrift med hjemmel i andre ledd. Med supplerende bestemmelser siktes det til regler som utfyller CBAM-forordningen og underliggende rettsakter. Det ligger også en begrensing i at reglene må være nødvendige for forvaltningen av CBAM. En absolutt skranke for hjemmelen er dermed at det bare kan gis regler med hjemmel i denne bestemmelsen som ikke strider mot CBAM-forordningen og underliggende rettsakter slik de er tatt inn i vedlegg til EØS-avtalen.

Hjemmelen er særlig aktuell å bruke der tilpasninger til CBAM-forordningen, endringsforordninger eller underliggende rettsakter, viser til nasjonalt regelverk som skal tilsvare EU-regler det henvises til i disse rettsaktene. I noen tilfeller er det behov for å endre, eller foreslå nye regler i nasjonal rett for å sikre tilsvarende regler som i EU. Tilpasningene forutsetter i slike tilfeller at det vedtas nytt nasjonalt regelverk eller endringer i eksisterende regelverk for å sikre samsvarende regler som i EU.

Forskriftshjemmelen kan også benyttes dersom bestemmelsen i CBAM-forordningen eller i tilhørende rettsakter forutsetter eller åpner for at det kan gis supplerende regler som naturlig hører hjemme i forskrift. Departementet viser for øvrig til proposisjonens punkt 5.6.3 der det er nærmere redegjort for bakgrunnen og behovet for bestemmelsen.

Til § 3 Ansvarlig myndighet

Bestemmelsen i § 3 slår fast at Kongen har kompetanse til å bestemme hvem som skal være ansvarlig myndighet for ulike deler av CBAM-forordningen. Departementet viser til omtalen i punkt 5.7.

Til § 4 Tilsyn

Første ledd gir ansvarlig myndighet og tollmyndigheten hjemmel til å føre tilsyn. Ansvarlig myndighet gis hjemmel i første punktum til å føre tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Tilsyn vil typisk bli utført av ansvarlig myndighet overfor norske importører av CBAM-varer eller aktører som har påtatt seg CBAM-forpliktelsen på vegne av norske importører, men det kan også være aktuelt hos andre som midlertidig oppbevarer, eller har kjøpt CBAM-varer av en importør, se omtale av andre ledd.

Første ledd andre punktum gir hjemmel for tollmyndigheten til å føre tilsyn i tråd med bestemmelser gitt i medhold av loven når CBAM-varer føres til norsk kontinentalsokkel eller økonomisk sone. Tollmyndigheten skal føre tilsyn etter reglene i gjennomføringsforordningen om CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone. I artikkel 9 i gjennomføringsforordningen fremgår prosedyrer for tollmyndighetene når de skal kontrollere og føre tilsyn med CBAM-varer i disse områdene. Det vises til en nærmere beskrivelse av dette i punkt 5.8.3.

Andre ledd fastsetter at ansvarlig myndighet skal ha fri adgang til bygninger, transportmidler, lagre, innretninger eller områder hvor varer som er omfattet av denne loven befinner eller kan befinne seg, eller som benyttes i næringsvirksomheten til aktører som innfører eller oppbevarer slike varer. Bestemmelsen er generelt utformet slik at den ved behov kan benyttes for samtlige kontrolloppgaver under CBAM-regelverket. Alternativet «kan befinne seg» er ment å dekke situasjoner hvor det ikke er klart eller bekreftet at de aktuelle varene faller inn under CBAM-regelverket, men hvor det er grunn til å anta at de gjør det. Ordlyden «som benyttes i næringsvirksomheten» er ment å omfatte kontorer eller andre lokasjoner hvor ikke selve CBAM-varen befinner seg, men hvor det likevel befinner seg relevant informasjon for lovens virkeområde, så lenge disse stedene hører til aktører som «innfører eller oppbevarer slike varer». Ordlyden «innfører» skal forstås som alle former for innførsel innenfor virkeområdet til loven.

Tredje ledd gir ansvarlig myndighet hjemmel til å kreve å få lagt fram dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for forvaltningen av CBAM. Ordlyden «kan ha betydning» gir hjemmel til å kreve å få forelagt dokumenter og annet materiale uten at det på forhånd må være sannsynlig at dokumentene har betydning. CBAM-forordningen og de underliggende rettsaktene vil imidlertid sette rammene for hva som kan anses å være av betydning for ansvarlige myndigheter. Det må derfor være en saklig sammenheng med de konkrete reglene i CBAM som er gjenstand for kontroll for at ansvarlig myndighet kan kreve å få dokumenter og annet materiale forelagt. Øvrige forvaltningsrettslige prinsipper vil også sette rammer for hvilke dokumenter som kan kreves fremlagt.

Fjerde ledd gir hjemmel til å undersøke, ta prøver av og kontrollere varer «som er, eller kan være regulert i medhold av denne loven». Det er tilstrekkelig at det er en berettiget mistanke om at en vare er omfattet av CBAM. Som for tredje ledd må bestemmelsen tolkes i lys av reglene i CBAM-forordningen og underliggende rettsakter, og generelle forvaltningsrettslige prinsipper for forsvarlig saksbehandling.

Overvåkingen av omgåelse av den nedre importgrensen etter artikkel 25a er ett eksempel på en kontroll hvor det ikke kun er behov for å få forelagt dokumentasjon på, eller undersøke varer som allerede er konstatert å falle inn under CBAM-forordningen. I slike tilfeller er det også behov for å se på dokumentasjon av, eller undersøke andre varer for å potensielt avdekke omgåelsesmønstre.

Til § 5 Opplysningsplikt

Bestemmelsen gir hjemmel for ansvarlig myndighet til å kreve opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver knyttet til autorisasjon av CBAM-deklaranter, kontroll av CBAM-erklæringer og for å fatte vedtak om manglende CBAM-sertifikater.

Første ledd gir ansvarlig myndighet hjemmel til å pålegge søkeren eller den autoriserte CBAM-deklaranten å gi opplysninger og å fremlegge avgrenset uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1, når dette er nødvendig for å kontrollere om vilkårene i artikkel 17 nr. 2 er overholdt. Hvilke «opplysninger» ansvarlig myndighet kan pålegge søkeren eller CBAM-deklaranten følger av CBAM-forordningen artikkel 5 og 17, og autoriseringsforordningen artikkel 5 og 22, men selve plikten til å gi opplysninger er løftet opp til lovs nivå. Ved fremleggelse av avgrenset uttømmende politiattest skal ansvarlig myndighet kun vektlegge reaksjoner ilagt de siste fem årene. Hvilke straffebestemmelser som skal vises på attesten vil følge av forskrift.

Andre ledd gir ansvarlig myndighet hjemmel til å kreve opplysninger fra skattemyndighetene, tollmyndighetene og innkrevingsmyndighetene når dette er nødvendig for å vurdere om vilkårene i CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav a og b er overholdt.

Tredje ledd gir ansvarlig myndighet hjemmel til å kreve nødvendige opplysninger fra importører av CBAM-varer, deres tollrepresentanter, representanter som nevnt i CBAM-forordningen artikkel 5 nr. 7 bokstav a, samt deres kontraktsparter og medhjelpere. Ordlyden «kontraktsparter og kontraktsmedhjelpere» er ment å omfatte enhver om er involvert i en CBAM-deklarant eller en importørs innførsel av CBAM-varer, og som dermed kan ha opplysninger om varens egenskaper. Opplysningene skal være nødvendige for å utføre oppgaver etter CBAM-forordningen artikkel 19 nr. 2 og 5 og artikkel 25a, som gjelder henholdsvis kontroll av CBAM-erklæringen, vedtak om manglende innleverte CBAM-sertifikater og overvåking av den nedre importgrense.

Tredje ledd omfatter autoriserte CBAM-deklaranter, men også andre importører av CBAM-varer som ikke er autorisert, men hvor det er mistanke om at vedkommende skulle vært autorisert, f.eks. ved mistanke om at vedkommende har overskredet den nedre importgrensen.

Fjerde ledd presiserer at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt og at ansvarlig myndighet kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Departementet viser til omtalen i punkt 5.9.3 for en nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsen.

Til § 6 Tvangsmulkt

Loven § 6 gir ansvarlig myndighet hjemmel til å treffe enkeltvedtak om tvangsmulkt.

Første ledd er generelt utformet og fastsetter at tvangsmulkt kan ilegges når overtredelse av loven eller forskrift gitt med hjemmel i loven, er oppdaget. Tilsvarende gjelder for overtredelse av enkeltvedtak fattet i medhold av loven eller i forskrift gitt med hjemmel i loven. Formålet er å sikre oppfyllelse av forpliktelsene i CBAM-forordningen og underliggende rettsakter.

Andre ledd presiserer at tvangsmulkt kan fastsettes fra det tidspunkt overtredelsen oppdages.

Tredje ledd angir at tvangsmulkt skal ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Dersom overtredelsen er begått på vegne av et foretak, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges foretaket.

Bestemmelsen suppleres av forvaltningsloven § 51 som gir nærmere rammer for bruk av tvangsmulkt, blant annet at tvangsmulkt kan fastsettes som engangsbeløp eller som løpende mulkt, og at mulkten ikke påløper dersom etterlevelse blir umulig og årsaken ikke ligger hos den ansvarlige. Videre kan forvaltningsmyndigheten i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Det vises til merknadene til § 51 i Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d utgjør vedtak om tvangsmulkt tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 7 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr i tråd med reglene i CBAM-forordningen artikkel 26.

I første ledd fremgår det at ansvarlig myndighet kan ilegge slike gebyr til den «ansvarlige», herunder foretak, i samsvar med artikkel 26 i CBAM-forordningen. Gebyret skal ilegges uten hensyn til skyld. Det oppstilles dermed et annet skyldkrav enn det som følger av forvaltningsloven § 46. Dette objektive ansvaret er imidlertid ikke absolutt, da det etter EMK gjelder et unntak for force majeure. Bestemmelsen må derfor praktiseres i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Det vises for øvrig til departementets vurdering i punkt 5.11 av skyldkravet i CBAM-forordningen artikkel 26 og om forholdet til EMK.

Andre ledd fastsetter særskilte regler om foreldelse. For overtredelsesgebyr etter CBAM-forordningen artikkel 26 nr. 1 fastsettes en foreldelsesfrist på fem år fra overtredelsen opphører. Overtredelsen anses opphørt når fristen for levering av sertifikater utløper, jf. CBAM-forordningen artikkel 22 nr. 1. For overtredelsesgebyr etter artikkel 26 nr. 2 og 26 nr. 2a gjelder en foreldelsesfrist på to år fra overtredelsen opphører. Det vises for øvrig til proposisjonens punkt 5.11.3 og begrunnelsen omtalt der.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at ansvarlig myndighet gir forhåndsvarsel eller fatter enkeltvedtak om overtredelsesgebyr.

Til § 8 Innkreving

CBAM-loven § 8 fastsetter at krav som oppstår i forbindelse med CBAM skal innkreves av «innkrevingsmyndigheten», som er innkrevingsmyndigheten under Skatteetaten. Dette omfatter krav om betaling av påløpt tvangsmulkt etter § 6 og overtredelsesgebyr etter § 7. Innkrevingen skjer i samsvar med reglene i den nye innkrevingsloven (LOV-2025-04-25-12), som trådte i kraft 1. januar 2026, jf. innkrevingsloven § 2 første ledd. Videre følger det av § 8 at forsinkelsesrenter løper fra forfall.

Til § 9 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Ikrafttredelse er betinget av at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger.